Våre lesere spør

Var vannflommen på Noahs tid virkelig verdensomfattende?

Vannflommen fant sted for over 4000 år siden. I dag finnes det derfor ingen øyenvitner på jorden som kan fortelle oss om den. Men det finnes en skriftlig beretning om denne katastrofen, der det står at flomvannet dekket datidens høyeste fjell.

I det historiske dokumentet sies det: «Vannflommen varte i førti dager på jorden . . . Og vannmassene flommet over jorden i den grad at alle de høye fjellene som var under hele himmelen, etter hvert ble dekket. Opptil femten alen [omkring 6,5 meter] flommet vannmassene over dem, og fjellene ble dekket.» — 1. Mosebok 7: 17—20.

Noen lurer kanskje på om historien om at hele jorden har vært dekket av vann, er en myte eller iallfall en overdrivelse. Men det er den langt ifra! Til en viss grad er jorden jo fortsatt dekket av vann. Over 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Så flomvannet er faktisk her fremdeles. Og hvis isen i breer og ved polene skulle smelte, ville vannstanden i havet stige så mye at byer som New York og Tokyo ville forsvinne.

Geologer som studerer landskapet i den nordvestlige delen av USA, mener at det i tidens løp har vært så mange som 100 katastrofale oversvømmelser i dette området. I ett tilfelle skal en 600 meter høy mur av vann ha rast gjennom området i en fart av 105 kilometer i timen. Andre forskere som har foretatt lignende studier, har kommet til at det er en reell mulighet for at det har funnet sted en verdensomfattende flom.

For dem som tror at Bibelen er Guds Ord, er vannflommen imidlertid ikke bare en mulighet. Den er et historisk faktum. Jesus sa i en bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Apostelen Paulus skrev at det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 3, 4) Hvordan kunne Paulus lære Jesu etterfølgere sannheten om Gud og hans hensikter hvis Guds Ord inneholdt myter?

Jesus trodde ikke bare at vannflommen hadde funnet sted, men også at den hadde vært verdensomfattende. I sin store profeti om sitt nærvær og enden for den nåværende verdensordning sammenlignet han tiden for disse hendelsene med Noahs tid. (Matteus 24: 37—39) Og apostelen Peter skrev om vannmassene på Noahs tid: «Ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann.» — 2. Peter 3: 6.

Hvis Noah var en sagnfigur, og hvis beretningen om en verdensomfattende flom var en myte, ville Peters og Jesu advarsler til dem som levde i «de siste dager», være uten mening. I stedet for å tjene som en advarsel ville slike oppfatninger forvirre folk og bringe i fare deres mulighet til å overleve en større trengsel enn den som fant sted på Noahs tid, da vannflommen kom. — 2. Peter 3: 1—7.

Gud sa om sin usvikelige barmhjertighet mot sitt folk: «Liksom jeg har sverget at Noahs vannmasser ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke vil bli harm på deg eller refse deg.» Like sikkert som at flommen på Noahs tid satte hele jorden under vann, vil Guds kjærlige godhet være med dem som tror på ham. — Jesaja 54: 9.