DYR kan ikke gjøre det du gjør akkurat nå. Hvert sjette menneske har ikke lært å lese — ofte på grunn av manglende skolegang — og av dem som har lært det, er det mange som ikke gjør det regelmessig. Evnen til å lese har likevel stor betydning, for ved hjelp av det trykte ord kan du lære om andre land, bli kjent med mennesker som kan berike ditt liv, og skaffe deg praktisk kunnskap som hjelper deg til å mestre livets bekymringer.

Evnen til å lese har innvirkning på hvor mye en ungdom får ut av skolegangen. Når han søker arbeid, kan hans leseevne avgjøre hvilken type arbeid han kan få, og hvor mange timer han må arbeide for å tjene til livets opphold. Husmødre som leser godt, kan dra bedre omsorg for familien ved å sørge for riktig kosthold og god hygiene og ved å forebygge sykdom. Mødre som er flinke til å lese, kan dessuten øve svært positiv innflytelse på barnas intellektuelle utvikling.

Det største utbyttet du har av å lese, er selvfølgelig at det hjelper deg til å ’finne kunnskap om Gud’. (Ordsp. 2: 5) Mye av det vi er opptatt med i tjenesten for Gud, har med evnen til å lese å gjøre. Bibelen og bibelske publikasjoner blir lest på menighetsmøtene. Dine resultater i felttjenesten har nøye sammenheng med hvordan du leser. Og når du skal forberede deg til slik virksomhet, er du nødt til å lese. Av den grunn avhenger din åndelige vekst for en stor del av dine lesevaner.

Gjør god bruk av de muligheter du har

Noen som er i ferd med å lære Guds veier å kjenne, har begrenset skolegang. De trenger kanskje å få opplæring i å lese for å kunne gjøre større åndelige framskritt. Eller det kan være at de trenger personlig hjelp til å forbedre sin leseferdighet. På steder med slike behov går menighetene inn for å arrangere lese- og skrivekurser basert på en spesiell publikasjon som er utarbeidet for det formålet. Mange tusen har hatt stor nytte av dette tiltaket. Fordi det er viktig å kunne lese godt, arrangerer noen menigheter kurser som hjelper deltakerne til å forbedre sin leseferdighet. De blir holdt i forbindelse med den teokratiske tjenesteskolen. Også på steder der det ikke blir arrangert slike kurser, kan en gjøre fine framskritt ved å bruke noe tid hver dag på å lese høyt og ved å være regelmessig til stede på skolen og delta i programmet.

Dessverre har blant annet tegneserier og fjernsynet fått mange til å forsømme det å lese. Hvis en ser mye på fjernsyn og leser lite, kan det hemme utviklingen av leseferdigheten og evnen til å tenke og resonnere klart og uttrykke seg godt.

«Den tro og kloke slave» skaffer til veie publikasjoner som hjelper oss til å forstå Bibelen. De inneholder et vell av opplysninger om viktige åndelige sannheter. (Matt. 24: 45; 1. Kor. 2: 12, 13) De holder oss også orientert om hvordan verdensforholdene utvikler seg, og hva dette betyr. De hjelper oss til å bli bedre kjent med naturens verden, og de lærer oss hvordan vi kan mestre forskjellige årsaker til bekymring. Framfor alt viser de hvordan vi kan tjene Gud på rette måte, slik at vi oppnår hans godkjennelse. Slikt oppbyggende lesestoff hjelper deg til å utvikle deg som et åndelig menneske.

Evnen til å lese godt er selvfølgelig ikke en dyd i seg selv. Denne ferdigheten må brukes på rette måte. Vi må være selektive med hensyn til hva vi leser, slik vi også må være med hensyn til hva vi spiser. Hvorfor skulle vi spise noe som ikke inneholder virkelig næring eller til og med kan forgifte oss? På samme måte kan vi spørre: Hvorfor skulle vi lese noe, om enn bare flyktig, som kan forderve vårt sinn og hjerte? Bibelens prinsipper bør være den norm vi bedømmer all slags lesestoff ut fra. Før du avgjør hva du vil lese, er det fint å ha i tankene slike skriftsteder som Forkynneren 12: 12, 13; Efeserne 4: 22—24; 5: 3, 4; Filipperne 4: 8; Kolosserne 2: 8; 1. Johannes 2: 15—17; 2. Johannes 10.

Les med det rette motiv

Betydningen av å lese med det rette motiv kommer klart fram i evangelieberetningene. I Matteus’ evangelium ser vi for eksempel at Jesus stilte kunnskapsrike religiøse ledere slike spørsmål som: «Har dere ikke lest?», og: «Har dere aldri lest dette?» før han besvarte deres listige spørsmål ut fra Skriftene. (Matt. 12: 3, 5; 19: 4; 21: 16, 42; 22: 31) Én ting vi kan lære av det, er at hvis vi leser med et urett motiv, kan vi komme til å trekke feilaktige slutninger eller gå fullstendig glipp av poenget. Fariseerne leste i Skriftene fordi de trodde at de ville oppnå evig liv ved hjelp av dem. Men som Jesus påpekte, blir ikke en slik lønn gitt til dem som ikke elsker Gud og ikke godtar hans foranstaltning for frelse. (Joh. 5: 39—43) Fariseernes motiver var selviske, og derfor trakk de mange gale slutninger.

Kjærlighet til Jehova er det reneste motiv vi kan ha for å lese hans Ord. Slik kjærlighet ansporer oss til å lære Guds vilje å kjenne, for kjærligheten «gleder seg ved sannheten». (1. Kor. 13: 6) Selv om vi tidligere ikke har likt å lese, vil det at vi elsker Jehova ’av hele vårt sinn’, få oss til å bruke sinnet energisk for å tilegne oss kunnskap om ham. (Matt. 22: 37) Kjærlighet vekker interesse, og interesse stimulerer læring.

Vurder hvor fort du bør lese

Lesning går hånd i hånd med gjenkjennelse. Mens du leser akkurat nå, gjenkjenner du ord og husker hva de betyr. Du kan øke lesehastigheten hvis du lærer deg å gjenkjenne større enheter. I stedet for å stoppe opp for å se på hvert enkelt ord kan du prøve å se på flere ord om gangen. Etter hvert som du utvikler denne evnen, vil du oppdage at du lettere forstår det du leser.

Når du leser dypere stoff, kan det derimot være at du får mer ut av innholdet ved å bruke en annen metode. Da Jehova formante Josva til å lese i Skriftene, sa han: «Denne lovboken skal ikke vike fra din munn, og du skal . . . lese i den med dempet stemme.» (Jos. 1: 8) Å snakke med dempet stemme er noe en person ofte gjør når han sitter i dype tanker. Det hebraiske ordet som er gjengitt med ’lese med dempet stemme’, blir derfor også oversatt med «meditere». (Sal. 63: 6; 77: 12; 143: 5) Når vi mediterer, tenker vi grundig over noe; vi går ikke fort fram. Ved å lese på en ettertenksom måte lar vi Guds Ord virke sterkere på vårt sinn og hjerte. Bibelen inneholder profetier, veiledning, ordspråk, poesi, guddommelige domsbudskaper, detaljerte opplysninger om Jehovas hensikt og en lang rekke eksempler fra det virkelige liv — som alt sammen er verdifullt for dem som ønsker å vandre på Jehovas veier. Det er virkelig nyttig å lese Bibelen på en måte som gjør at innholdet blir innprentet i vårt sinn og hjerte.

Lær å konsentrere deg

Mens en leser, er det fint å se seg selv i de situasjonene som blir beskrevet. Prøv å se de forskjellige personene for ditt indre øye, og vær følelsesmessig engasjert i det de opplever. Dette er forholdsvis lett når en leser en slik beretning som den om David og Goliat, som er nedskrevet i 1. Samuelsbok, kapittel 17. Men selv detaljerte opplysninger i 2. Mosebok og 3. Mosebok om oppføringen av tabernaklet eller innsettelsen av presteskapet blir levende når du ser for deg dimensjonene og materialene eller forestiller deg duften av røkelsen, det ristede kornet og de dyrene som ble frambåret som brennofre. Tenk på hvor ærefryktinngytende det må ha vært å utføre prestetjeneste. (Luk. 1: 8—10) Det at sanser og følelser blir aktivisert på denne måten, gjør det lettere å oppfatte betydningen av det en leser, og å huske det.

Hvis du ikke passer på, kan det imidlertid fort skje at du mister konsentrasjonen. Du kan ha blikket festet på siden, men tankene kan være et annet sted. Blir det spilt musikk? Står TV-en på? Er det noen andre i familien som prater? Hvis det lar seg gjøre, er det best å lese på et rolig sted. Men det som distraherer, kan også komme innenfra. Kanskje du har hatt en hektisk dag. Hvor lett er det ikke å gjenoppleve dagens hendelser i tankene! Det er selvfølgelig bra å tenke tilbake på ting som har skjedd — men du bør ikke gjøre det mens du leser. Du er kanskje konsentrert til å begynne med, og det kan til og med være at du innleder lesningen med en bønn. Men etter hvert begynner tankene å flakke. Prøv igjen. Tving deg selv til å holde oppmerksomheten rettet mot det stoffet du leser. Gradvis vil du oppleve at du blir flinkere.

Hva gjør du når du støter på et ord du ikke forstår? Noen ukjente ord blir kanskje definert eller drøftet i teksten. Det kan også være at sammenhengen viser hva de betyr. Hvis ikke, bør du ta deg tid til å slå opp ordet i en ordbok, hvis du har en slik tilgjengelig, eller merke av ordet, så du kan spørre noen om betydningen senere. På den måten kan du utvide ordforrådet og øke leseforståelsen.

Opplesning

Apostelen Paulus sa til Timoteus at han skulle fortsette å legge vekt på opplesning, altså lesning til gagn for andre. (1. Tim. 4: 13) Virkningsfull opplesning innebærer mer enn bare å framsi ordene i en tekst. Oppleseren trenger å forstå ordenes betydning og oppfatte de tankene de uttrykker. Bare da kan han formidle stoffet korrekt og gjenskape de spesielle følelsene det rommer. Dette krever selvfølgelig grundig forberedelse og øving. Derfor formante Paulus: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning.» Du får verdifull opplæring i denne ferdigheten på den teokratiske tjenesteskolen.

Finn tid til å lese

«Den flittiges planer fører visselig til fordeler, men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» (Ordsp. 21: 5) Hvor sant er ikke det når det gjelder vårt ønske om å lese! For å oppnå fordelene må vi planlegge godt, så ikke andre gjøremål fortrenger lesningen.

Når pleier du å lese? Har du utbytte av å lese tidlig om morgenen? Eller er du mer opplagt senere på dagen? Hvis du kan sette av om så bare 15 til 20 minutter hver dag til å lese, vil du bli overrasket over hvor mye du kan komme igjennom. Nøkkelen er regelmessighet.

Hvorfor har Jehova valgt å la sine storslåtte hensikter bli nedskrevet i en bok? For at folk skal kunne rådføre seg med hans skrevne Ord. Det gjør at de kan tenke over Jehovas underfulle gjerninger, fortelle om dem til barna sine og legge seg dem på sinne. (Sal. 78: 5—7) Det beste vi kan gjøre for å vise verdsettelse av Jehovas gavmildhet på dette området, er å være flittige til å lese hans livgivende Ord.

HAR du noen gang stått og betraktet folk som kjøper frukt? De fleste ser på fargen og størrelsen for å finne ut hvor moden frukten er. Noen lukter på den. Andre tar på den og til og med klemmer på den. Atter andre veier den; de tar en frukt i hver hånd for å finne ut hvilken som er tyngst og dermed mest saftig. Hva er disse menneskene opptatt av? De analyserer detaljer, vurderer forskjeller, tenker tilbake på tidligere kjøp og sammenligner det de ser nå, med det de vet fra før. Fordi de vurderer saken nøye, er utbyttet en deilig smaksopplevelse.

Det utbyttet en har av å studere Guds Ord, er selvfølgelig langt større. Når slikt studium får en sentral plass i vårt liv, blir vår tro sterkere, vår kjærlighet dypere og vår tjeneste mer produktiv, og de avgjørelser vi treffer, vitner i høyere grad om skjelneevne og gudgitt visdom. Om en slik vinning sier Ordspråkene 3: 15: «Av alle andre ting som du gleder deg over, kan ingen sidestilles med den.» Erfarer du en slik vinning? Den måten du studerer på, kan ha sitt å si. — Kol. 1: 9, 10.

Hva er studium? Det er noe mer enn overfladisk lesning. Det innebærer at en bruker sine mentale evner for å undersøke et emne inngående. Det betyr at en analyserer det en leser, sammenligner det med det en vet fra før, og merker seg begrunnelsene for det som blir framholdt. Når du studerer, bør du tenke grundig igjennom de punktene som er nye for deg. Tenk også over hvordan du personlig kan bli flinkere til å anvende bibelsk veiledning. Som et vitne for Jehova bør du i tillegg tenke over de mulighetene du har til å bruke stoffet for å hjelpe andre. Studium innbefatter avgjort meditasjon.

Kom i den rette sinnsstemning

Når du gjør deg klar til å studere, finner du fram slike ting som bibelen din, den publikasjonen du har tenkt å bruke, en blyant eller en penn og kanskje en notisbok. Men gjør du deg også klar i ditt hjerte? Bibelen forteller at Esra ’beredte sitt hjerte til å rådføre seg med Jehovas lov og gjøre etter den og til å undervise i forordninger og i rett i Israel’. (Esra 7: 10) Hva innebærer det å berede sitt hjerte?

Bønn hjelper oss til å nærme oss studiet av Guds Ord med den rette innstilling. Vi ønsker at vårt hjerte, vårt innerste jeg, skal være mottagelig for den veiledningen Jehova gir oss. Ved begynnelsen av hver studieøkt bør du anmode Jehova om å få hjelp av hans ånd. (Luk. 11: 13) Be ham om å hjelpe deg til å forstå betydningen av det du skal studere, hvordan det er knyttet til hans hensikt, hvordan det kan hjelpe deg til å skjelne mellom godt og ondt, hvordan du bør anvende hans prinsipper i ditt liv, og hvordan stoffet berører ditt forhold til ham. (Ordsp. 9: 10) Mens du studerer, bør du «fortsette å be Gud» om visdom. (Jak. 1: 5) Når du oppriktig gransker deg selv i lys av det du lærer, bør du søke Jehovas hjelp til å bli kvitt urette tanker eller skadelige begjær. Vend deg alltid til Jehova «med takksigelse» for de ting han åpenbarer. (Sal. 147: 7) Det at vi benytter oss av bønn i forbindelse med vårt studium, fører til fortrolig vennskap med Jehova, for det hjelper oss til å reagere positivt på det han sier til oss gjennom sitt Ord. — Sal. 145: 18.

En slik lærevillighet skiller Jehovas folk ut fra andre som studerer. Blant dem som mangler gudhengivenhet, er det populært å betvile og bestride det som står skrevet. Men vi har en annen innstilling. Vi stoler på Jehova. (Ordsp. 3: 5—7) Hvis det er noe vi ikke forstår, drar vi ikke arrogant den slutning at det må være feil. Samtidig som vi leter og graver etter svarene, venter vi på Jehova. (Mi. 7: 7) I likhet med Esra har vi som mål å anvende det vi lærer, og å bringe det videre til andre. Med en slik hjertetilstand har vi alle forutsetninger for å få rikt utbytte av vårt studium.

Hvordan en bør studere

I stedet for at du går rett løs på det første avsnittet og arbeider deg igjennom stoffet fra begynnelse til slutt, kan det være nyttig at du først tar deg tid til å se over hele den artikkelen eller det kapitlet du skal studere. Start med å analysere ordlyden i tittelen. Dette er det temaet du skal studere. Legg så nøye merke til hvordan underoverskriftene er knyttet til temaet. Undersøk eventuelle illustrasjoner, oversikter eller rammer som står sammen med teksten. Spør deg selv: «Hva viser denne korte gjennomgangen at jeg kan regne med å få lære? På hvilken måte har dette verdi for meg?» Med en slik framgangsmåte blir studiet målrettet.

Nå er tiden inne til å tilegne seg selve stoffet. Studieartikler i Vakttårnet og enkelte bøker har trykte spørsmål. Etter hvert som du leser avsnittene, er det nyttig å merke av svarene. Selv om det ikke er noen studiespørsmål, kan du likevel merke av viktige punkter som du har lyst til å huske. Hvis en tanke er ny for deg, bør du bruke litt ekstra tid for å være sikker på at du forstår den godt. Vær på utkikk etter illustrasjoner eller argumenter som kan være nyttige for deg i felttjenesten, eller som du kan tenke deg å bruke i en tale du snart skal holde. Tenk etter om du vet om noen som kan få styrket sin tro hvis du gjør dem kjent med det stoffet du studerer. Merk av de punktene som du kan tenke deg å bruke, og repeter dem når du har studert stoffet ferdig.

Under studiet bør du slå opp de skriftstedene det er henvist til. Prøv å finne ut hvilken tilknytning hvert enkelt skriftsted har til hovedtanken i avsnittet.

Det kan være at du støter på punkter som du ikke så lett forstår, eller som du kan tenke deg å undersøke grundigere. I stedet for å la deg avspore av dem kan du notere at du vil se nærmere på dem siden. Slike punkter blir ofte klarere for deg etter hvert som du arbeider deg igjennom stoffet. Hvis ikke, kan du foreta ytterligere undersøkelser. Hvilke ting kan det være aktuelt å notere med tanke på et slikt nærmere studium? Kanskje det blir sitert et skriftsted som du ikke helt forstår. Eller det kan være at du ikke ser hvilken sammenheng skriftstedet har med det emnet som blir drøftet. Kanskje du føler at du forstår en bestemt tanke i stoffet, men ikke godt nok til å forklare den for andre. I stedet for bare å forbigå slike punkter kan det være fornuftig å undersøke dem etter at du er ferdig med det du har begynt å studere.

Da apostelen Paulus skrev sitt detaljerte brev til de kristne hebreerne, gjorde han en pause midtveis for å si: «Dette er hovedpunktet.» (Hebr. 8: 1) Gir du deg selv en slik påminnelse fra tid til annen? Tenk over hvorfor Paulus gjorde det. I de foregående kapitlene i sitt inspirerte brev hadde han allerede vist at Kristus som Guds store Øversteprest hadde gått inn i selve himmelen. (Hebr. 4: 14 til 5: 10; 6: 20) Men ved å skille ut og understreke dette hovedpunktet i begynnelsen av kapittel 8 fikk Paulus leserne til å tenke grundig igjennom hvilken betydning det hadde for dem personlig. Han påpekte at Kristus hadde trådt fram for Guds person til beste for dem og hadde gjort det mulig for dem å få adgang til dette himmelske «hellige sted». (Hebr. 9: 24; 10: 19—22) Det at deres håp var så sikkert, ville motivere dem til å anvende den videre veiledningen som brevet inneholdt når det gjaldt tro, utholdenhet og kristen livsførsel. Når vi på samme måte holder oppmerksomheten rettet mot hovedpunktene i vårt studium, kan vi lettere få med oss hvordan temaet blir utdypet, og innprente i vårt sinn de gode grunnene vi har til å handle i harmoni med det.

Vil ditt personlige studium tilskynde deg til handling? Det er et viktig spørsmål. Når du lærer noe, kan du spørre deg selv: «Hvilken betydning bør dette ha for min innstilling og mine mål i livet? Hvordan kan jeg anvende disse opplysningene for å løse et problem, treffe en avgjørelse eller nå et mål? Hvordan kan jeg bruke dem i familielivet, i felttjenesten, i menigheten?» Tenk over disse spørsmålene under bønn, og mediter over virkelige situasjoner der du kan sette kunnskapen ut i livet.

Etter at du har meditert over et kapittel eller en artikkel, bør du ta deg tid til en kort repetisjon. Se om du kan huske hovedpunktene og argumentene til støtte for dem. Det får stoffet til å feste seg i sinnet, så du kan bruke det senere.

Hva en bør studere

Vi som tilhører Jehovas folk, har rikelig å studere. Men hvor skal vi begynne? Det er fint at vi hver dag studerer skriftstedet og kommentaren i heftet Gransk Skriftene daglig. Hver uke er vi til stede på menighetsmøter, og når vi forbereder oss til dem, får vi større utbytte av dem. I tillegg til dette har noen fornuftig nok satt av tid til å studere en del av våre kristne publikasjoner som ble utgitt før de lærte sannheten å kjenne. Andre ser seg ut en del av den ukentlige bibellesningen og foretar et dypere studium av disse versene.

Hva om du ikke har anledning til å studere grundig alt det stoffet som skal drøftes på de ukentlige menighetsmøtene? Unngå den fallgruven det er å fare raskt igjennom stoffet bare for å bli ferdig med det, eller enda verre, ikke studere noen ting fordi du ikke kan rekke over alt sammen. Finn i stedet ut hvor mye du kan studere, og gjør dette grundig. Gjør det hver uke. Prøv med tiden å utvide studieprogrammet, slik at det omfatter alle møtene.

’Bygg opp din husstand’

Jehova vet at familieoverhoder må arbeide hardt for å forsørge familien. «Ta hånd om ditt arbeid utendørs, og gjør deg ferdig med det ute på marken,» sier Ordspråkene 24: 27. De kan likevel ikke ignorere familiens åndelige behov. Derfor fortsetter verset: «Deretter må du også bygge opp din husstand.» Hvordan kan familieoverhoder gjøre dette? Ordspråkene 24: 3 sier: «Ved skjelneevne vil [en husstand] vise seg å være grunnfestet.»

Hvordan kan skjelneevne gagne din husstand? Skjelneevne er den mentale evne å kunne se bak det som ligger åpent i dagen. En kan godt si at et virkningsfullt familiestudium begynner med et studium av familien selv. Gjør familiens medlemmer åndelige framskritt? Hør godt etter når du prater med dem. Har de en klagende eller bitter ånd? Er det materielle goder som blir satt i høysetet? Når du samarbeider med barna i felttjenesten, føler de seg da vel når de står fram som Jehovas vitner overfor sine jevnaldrende? Liker de å delta i familiens program for bibellesning og bibelstudium? Gjør de virkelig Jehovas vei til sin måte å leve på? Ved å følge godt med kan du se hva du som familieoverhode trenger å gjøre for å innplante og bygge opp åndelige egenskaper hos hvert familiemedlem.

Finn fram artikler i Vakttårnet og Våkn opp! som kan dekke konkrete behov. Fortell så familien på forhånd hva dere skal studere, så alle kan tenke over stoffet. Bevar en kjærlig atmosfære under studiet. Uten å refse noen eller gjøre noen forlegen bør du framheve verdien av det stoffet dere drøfter, og anvende det på familiens behov. Engasjer hvert enkelt familiemedlem. Hjelp alle til å se hvordan Jehovas Ord er ’fullkomment’ i den forstand at det inneholder nettopp det vi trenger i livet. — Sal. 19: 7.

Det utbyttet en har

Observante personer uten åndelig fatteevne kan studere universet, verdensbegivenhetene og til og med seg selv, men ikke få med seg den egentlige betydningen av det de ser. På den annen side kan mennesker som regelmessig studerer Guds Ord og får hjelp av hans ånd, se hvordan disse tingene vitner om Guds henders verk, oppfyller bibelske profetier og åpenbarer Guds hensikt, som går ut på at lydige mennesker skal bli velsignet. — Mark. 13: 4—29; Rom. 1: 20; Åp. 12: 12.

Hvor enestående dette enn er, har vi ingen grunn til å bli stolte. Nei, det at vi daglig gransker Guds Ord, hjelper oss i stedet til å forbli ydmyke. (5. Mos. 17: 18—20) Det beskytter oss også mot «syndens bedragerske makt», for når Guds Ord er levende i vårt hjerte, er det mindre sannsynlig at synden skal virke så tiltrekkende at vi ikke greier å motstå den. (Hebr. 2: 1; 3: 13; Kol. 3: 5—10) Derved kan vi «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens [vi] fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning». (Kol. 1: 10) Å gjøre det er målet med å studere Guds Ord, og å nå dette målet er den største vinning du kan få.