Hvem var Theofilos fra Antiokia?

«DU KALLER meg kristen, som om dette var en fordømmende benevnelse å bære. Jeg for min del bekjenner at jeg er kristen, og bærer dette navn som en som er elsket av Gud, i håp om å være tjenlig for Gud.»

Dette skriver Theofilos i innledningen til sitt tredelte verk med tittelen «Theofilos til Autolykos». Det er begynnelsen til hans forsvar mot det frafallet som oppstod i det andre århundre. Theofilos sier modig at han er en Kristi etterfølger. Han virker fast besluttet på å ivareta sine oppgaver på en slik måte at han kan være en som er «elsket av Gud», i tråd med betydningen av navnet hans på gresk. Hvem var egentlig Theofilos? Når levde han? Hva utrettet han?

Biografiske opplysninger

Man vet ikke mye om Theofilos’ liv. Foreldrene hans var ikke kristne, så han fikk en ikke-kristen oppdragelse. Senere konverterte han til kristendommen, men ikke før han hadde studert Skriftene grundig. Han ble biskop i menigheten i Antiokia i Syria, i dagens Tyrkia.

I lydighet mot Jesu påbud forkynte de kristne i det første århundre for innbyggerne i Antiokia. Lukas forteller om den framgangen de hadde. Han skriver: «Jehovas hånd var med dem, og et stort antall som ble troende, vendte seg til Herren.» (Apostlenes gjerninger 11: 20, 21) I samsvar med Guds vilje ble Jesu Kristi etterfølgere kjent som kristne. Det var nettopp i Antiokia i Syria denne benevnelsen ble brukt for første gang. (Apostlenes gjerninger 11: 26) I det første århundre kom apostelen Paulus til Antiokia i Syria, og denne byen ble et fast tilholdssted for ham. Barnabas og Paulus la ut på sin første misjonsreise fra Antiokia, ledsaget av Johannes Markus.

Det må ha vært veldig oppmuntrende for de første kristne i Antiokia å få apostelbesøk. Det at de reagerte med slik begeistring på Guds Ords sannhet, kom utvilsomt blant annet av at de fikk trosstyrkende besøk av representanter for det styrende råd. (Apostlenes gjerninger 11: 22, 23) Det må virkelig ha vært oppmuntrende for disse å se at så mange av innbyggerne i Antiokia innviet seg til Jehova Gud. Theofilos levde i Antiokia over hundre år senere.

Historieskriveren Evsebios sier at Theofilos var den sjette biskopen i Antiokia, regnet fra Kristi apostlers tid. Theofilos skrev ned en god del taler hvor han imøtegikk vranglære. Han var én blant et titall kristne apologeter på den tiden.

Hans skrifter

Theofilos tar opp noe som hedningen Autolykos tidligere har sagt, og begynner med ordene: «Veltalenhet og en elegant stil fører til velbehag og til slikt bifall som forfengeligheten fryder seg ved, for ynkelige mennesker som har fått et fordervet sinn.» Theofilos forklarer nærmere hva han mener: «En som elsker sannhet, bryr seg ikke om tilgjorte talemåter, men gransker den virkelige betydningen av det som blir sagt . . . Du har angrepet meg med tomme ord, idet du har skrytt av dine guder av tre og stein, som er uthogd og støpt, utskåret og meislet, og som verken ser eller hører, fordi de er avguder og et verk av menneskehender.» — Jevnfør Salme 115: 4—8.

Theofilos avslører hvilket bedrag avgudsdyrkelsen er. I sin særegne stil prøver han på en utførlig, om enn noe overlesset, måte å gjøre rede for den sanne Guds natur. Han sier: «Guds utseende er ubeskrivelig og er usynlig for legemets øyne. For i herlighet er Han uforståelig, i storhet ubegripelig, i opphøydhet ufattelig, i makt enestående, i visdom uovertruffen, i godhet uforlignelig, i velvilje uutsigelig.»

Theofilos sier videre om Gud: «Men han er Herre, fordi Han hersker over universet; Far, fordi Han er før alle ting; Formgiver og Skaper, fordi Han er den som har skapt og formet universet; Den høyeste, fordi Han står over alt; Den allmektige, fordi Han er den som hersker over og omslutter alle ting.»

Videre henleder Theofilos oppmerksomheten på bestemte ting som Gud har utrettet. Han skriver på en måte som er typisk for hans grundige, noe repeterende stil. Han sier: «For himlene er Hans verk, jorden er Hans skapning, havet er Hans henders gjerning; mennesket er Hans konstruksjon og Hans avbildning; solen, månen og stjernene er Hans elementer, dannet til tegn og årstider og dager og år, så de kan tjene menneskene og være slaver for dem; og alle ting har Gud laget av ting som ikke var, og gjort til ting som er, for at Hans storhet kan bli kjent og forstått gjennom hans gjerninger.»

I de følgende ordene til Autolykos finner vi nok et angrep på datidens falske guder: «Navnene på dem som du sier at du tilber, er navnene på døde mennesker. . . . Og hva slags mennesker var de? Viser ikke Saturn seg å være kannibal, en som utsletter og fortærer sine egne barn? Og hvis du nevner hans sønn Jupiter, . . . hvordan han ble diet av en geit . . . Og det han ellers gjorde — hans incest, hans ekteskapsbrudd, hans begjær.»

Theofilos trekker inn enda flere momenter for å underbygge sitt standpunkt mot den hedenske avgudsdyrkelsen. Han skriver: «Skal jeg videre regne opp det mylder av dyr som blir tilbedt av egypterne, både krypdyr og kveg og ville dyr og fugler og elvefisker . . . Grekerne og de andre nasjonene, de tilber steiner og trestykker og også andre slags materialer.» «Men det er Gud, den levende og sanne Gud, jeg tilber,» erklærer Theofilos. — Jevnfør 2. Samuelsbok 22: 47; Apostlenes gjerninger 14: 15; Romerne 1: 22, 23.

Et verdifullt vitnesbyrd

De advarslene og formaningene Theofilos gir i det tredelte verket hvor han refser Autolykos, er omfattende og detaljerte. Andre av hans skrifter er stilt til Hermogenes og Markion. Han skrev også bøker til rettledning og oppbyggelse, og kommentarer til evangeliene. Men det er kun de tre bøkene til Autolykos, ett eneste håndskrift, som er bevart.

Den første boken er et forsvar av kristendommen. Den andre inneholder argumenter mot populære hedenske religioner, spekulasjoner, filosofier og poeter. I den tredje boken blir hedensk litteratur sammenlignet med Skriftene.

Da Theofilos begynte på sin tredje bok, var Autolykos tydeligvis fremdeles av den oppfatning at sannhetens Ord bare var myter. Theofilos refser Autolykos og sier: «Tåper tåler du gjerne. Ellers ville du ikke ha latt deg forlede av ufornuftige menn til å komme med tomme ord og til å tro på det utbredte ryktet.»

Hva gikk det «utbredte ryktet» ut på? Theofilos avslører hvem som hadde satt det ut. Baktalerske folk «med gudløse lepper kommer med falske anklager mot oss, som tilber Gud og kalles kristne, og de påstår at vi har konene våre felles og bruker dem på promiskuøst vis; og at vi til og med begår incest med våre egne søstre, og, mest ugudelig og barbarisk av alt, at vi eter menneskekjøtt». Theofilos prøvde å bekjempe denne høyst uriktige oppfatningen som hedninger hadde av dem som bekjente seg til kristendommen i det andre århundre. Han brukte sannhetens lys, som finnes i Guds inspirerte Ord. — Matteus 5: 11, 12.

Noe som vitner om at Theofilos var godt kjent med Guds Ord, er at han hyppig brukte og henviste til skriftsteder i både De hebraiske skrifter og De greske skrifter. Han var en av de første som kom med kommentarer til evangeliene. De mange henvisningene Theofilos gjør til Skriftene, gir oss god innsikt i den framherskende tankegangen på den tiden. Han brukte sin kjennskap til de inspirerte skrifter til å få fram hvor overlegne de var i sammenligning med hedensk filosofi.

Den måten Theofilos ordnet stoffet på, hans belærende tone og hans repeterende stil virker kanskje ikke tiltalende på alle. I hvilken grad det forutsagte frafallet kan ha påvirket Theofilos’ oppfatninger slik at det gikk ut over nøyaktigheten, er det umulig å si i dag. (2. Tessaloniker 2: 3—12) Men da Theofilos døde, omkring år 182, var han tydeligvis blitt en utrettelig apologet, og hans skrifter er av interesse for sanne kristne den dag i dag.

[Bilde på side 30]

Theofilos tilbakeviste modig Autolykos’ argumenter

[Bilderettigheter på side 28]

Illustrasjonene på sidene 28 og 30 er hentet fra Illustrierte Pracht - Bibel/Heilige Schrift des Alten und Neuen Testaments, nach der deutschen Uebersetzung D. Martin Luther’s