På dommens dag vil milliarder av mennesker for første gang få mulighet til å lære om Guds vilje og rette seg etter den. Det betyr at det vil finne sted et omfattende undervisningsarbeid. Ja, «det fruktbare lands innbyggere [vil] i sannhet lære rettferdighet». (Jesaja 26: 9) Men ikke alle vil være villig til å innrette seg etter Guds vilje. I Jesaja 26: 10 står det: «Selv om den onde skulle bli vist gunst, lærer han simpelthen ikke rettferdighet. I redelighetens land kommer han til å handle urett, og han får ikke se Jehovas høyhet.» Disse onde kommer til å bli tilintetgjort for evig i løpet av dommens dag. — Jesaja 65: 20.

Ved slutten av dommens dag er de som fortsatt lever, ’blitt levende’ i full forstand i og med at de er blitt fullkomne mennesker. (Åpenbaringen 20: 5) På dommens dag vil menneskeheten altså bli brakt tilbake til den fullkomne tilstand den opprinnelig var i. (1. Korinter 15: 24—28) Så kommer den endelige prøven. Satan blir løslatt fra sitt fangenskap og får lov til å prøve å villede menneskene en siste gang. (Åpenbaringen 20: 3, 7—10) De som står ham imot, vil få erfare den fullstendige oppfyllelsen av Bibelens løfte: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) Ja, dommens dag vil bli til velsignelse for alle trofaste mennesker!

FLERE tiår før 1914 framholdt noen som studerte Bibelen, at det kom til å skje spesielle ting i det året. Hvilke ting? Og hva i Bibelen er det som viser at 1914 skulle bli et viktig år?

Ifølge Lukas 21: 24 sa Jesus: «Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider [«hedningenes tider», King James Version] er utløpt.» Jerusalem hadde vært hovedstaden for den jødiske nasjon — regjeringssetet til kongene i Davids slektslinje. (Salme 48: 1, 2) Sammenlignet med overhodene for andre nasjoner var det noe helt spesielt med disse kongene. De satt på «Jehovas trone» som representanter for Gud selv. (1. Krønikebok 29: 23) Jerusalem var derfor et symbol på Jehovas herredømme.

Men når og hvordan begynte Guds herredømme å bli ’tråkket ned av nasjonene’? Det skjedde i år 607 fvt., da Jerusalem ble erobret av babylonerne. Det var ikke lenger noen som satt på «Jehovas trone», og det ble et brudd i den rekken av konger som stammet fra David. (2. Kongebok 25: 1—26) Skulle denne ’nedtråkkingen’ fortsette i det uendelige? Nei, for Esekiel forutsa angående Jerusalems siste konge, Sidkia: «Ta turbanen bort, og løft kronen av. . . . det [skal] i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten, og jeg skal gi ham det.» (Esekiel 21: 26, 27) Den som har «den juridiske retten» til Davids krone, eller kongedømme, er Jesus Kristus. (Lukas 1: 32, 33) ’Nedtråkkingen’ skulle altså slutte når Jesus ble Konge.

Når skulle denne betydningsfulle begivenheten finne sted? Jesus sa at hedningene skulle herske i en ’fastsatt’ tidsperiode. Beretningen i Daniel, kapittel 4, gir oss nøkkelen til å forstå hvor lang denne perioden skulle være. Der fortelles det om en profetisk drøm som kong Nebukadnesar av Babylon fikk. Han fikk se et kolossalt tre som ble felt. Rotstubben kunne ikke vokse, for den ble lagt i bånd av jern og kobber. En engel sa: «La sju tider fare fram over den.» — Daniel 4: 10—16.

I Bibelen er trær noen ganger et bilde på herredømme. (Esekiel 17: 22—24; 31: 2—5) Det at det symbolske treet blir felt, er derfor et bilde på at Guds herredømme, slik det kom til uttrykk gjennom kongene i Jerusalem, skulle bli avbrutt. Men synet viste at denne ’nedtråkkingen av Jerusalem’ skulle være midlertidig — den skulle vare i «sju tider». Hvor lang tidsperiode er det?

I Åpenbaringen 12: 6, 14 blir det vist at tre og en halv tid svarer til «ett tusen to hundre og seksti dager». «Sju tider» vil derfor være en dobbelt så lang tidsperiode og svare til 2520 dager. Men hedningnasjonene sluttet ikke å ’tråkke ned’ Guds herredømme da det hadde gått bare 2520 dager etter Jerusalems fall. Denne profetien må derfor omfatte en mye lengre tidsperiode. På grunnlag av 4. Mosebok 14: 34 og Esekiel 4: 6, hvor det står om «en dag for et år», kan vi trekke den konklusjon at «sju tider» er 2520 år.

De 2520 årene begynte i oktober 607 fvt., da Jerusalem falt for babylonerne og kongen i Davids slektslinje ble avsatt. Perioden endte i oktober 1914. Da utløp «nasjonenes fastsatte tider», og Jesus Kristus ble innsatt som Guds Konge i himmelen.a — Salme 2: 1—6; Daniel 7: 13, 14.

Akkurat som Jesus forutsa, har hans «nærvær» som en himmelsk Konge vært kjennetegnet av en dramatisk utvikling i verden — både når det gjelder krig, hungersnød, jordskjelv og pest. (Matteus 24: 3—8; Lukas 21: 11) En slik utvikling viser tydelig at 1914 var det året da Guds himmelske rike ble opprettet og «de siste dager» begynte for den nåværende, onde verdensordning. — 2. Timoteus 3: 1—5.

DEN åndeskapningen som kalles Mikael, blir ikke nevnt ofte i Bibelen. Men når han blir det, beskrives han som en aktiv person. I Daniels bok står det at Mikael slåss mot onde engler, ifølge Judas’ brev diskuterer han med Satan Djevelen, og i Åpenbaringen fortelles det at han fører krig mot Djevelen og hans demoner. Ved å forsvare Jehovas herredømme og bekjempe hans fiender lever Mikael opp til det som navnet hans betyr: «Hvem er lik Gud?» Men hvem er Mikael?

Det er ikke helt uvanlig at noen er kjent under mer enn ett navn. Patriarken Jakob, for eksempel, er også kjent som Israel, og apostelen Peter er også kjent som Simon. (1. Mosebok 49: 1, 2; Matteus 10: 2) På samme måte er Mikael tydeligvis et annet navn på Jesus Kristus, før og etter hans liv på jorden. Her kommer noen bibelske grunner til at vi kan trekke den konklusjonen.

Erkeengel. Guds Ord omtaler Mikael som «erkeengelen», det vil si «overengelen». (Judas 9) Legg merke til at Mikael blir kalt erkeengelen, i bestemt form. Det tyder på at det bare finnes én slik engel. Noe annet som tyder på det, er at Bibelen bruker betegnelsen «erkeengel» bare i entall, aldri i flertall. I 1. Tessaloniker 4: 16 blir Jesus dessuten forbundet med stillingen som erkeengel. Der står det om den oppstandne Herren Jesus Kristus: «Herren selv skal stige ned fra