Ellevte kapittel

Bevar freden i hjemmet

1. Nevn noe av det som kan være årsak til splittelse i en familie.

DE SOM tilhører en familie hvor det hersker kjærlighet, forståelse og fred, kan være lykkelige. Du har forhåpentligvis en slik familie. Men det er dessverre utallige familier som denne beskrivelsen ikke passer på, og som av en eller annen grunn er splittet. Hva er det som skaper splittelse i en familie? I dette kapitlet skal vi drøfte tre ting. I noen familier har ikke alle medlemmene samme religion. I andre familier har ikke alle barna de samme biologiske foreldre. I andre familier igjen er det slitet for føden eller ønsket om flere materielle goder som driver partene fra hverandre. Likevel er det slik at forhold som skaper splittelse i ett hjem, ikke nødvendigvis har den virkningen i et annet hjem. Hva kommer det av?

2. Hvor vender noen seg for å få veiledning i familielivet, men hva er den beste kilde til slik veiledning?

² Innstillingen er én faktor. Hvis du oppriktig forsøker å se saken fra den andres side, er det mer sannsynlig at du skal kunne se hva du må gjøre for å bevare enheten i familien. Hvor du søker veiledning, er en annen faktor. Mange følger råd fra arbeidskamerater, naboer, journalister eller andre mennesker. Noen har imidlertid satt seg inn i hva Guds Ord sier om deres situasjon, og så har de fulgt det de har lært der. Hvordan kan det hjelpe en familie til å bevare freden i hjemmet? — 2. Timoteus 3: 16, 17.

HVIS DIN MANN HAR EN ANNEN TRO

3. a) Hva sier Bibelen om det å gifte seg med en som har en annen tro? b) Nevn noen grunnprinsipper som får sin anvendelse hvis den ene ektefellen er en troende og den andre ikke.

³ Bibelen fraråder oss på det sterkeste å gifte oss med en som har en annen tro. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Korinter 7: 39) Men det kan være at du lærte Bibelens sannhet å kjenne etter at du hadde giftet deg, og at mannen din ikke ville høre. Hva da? Ekteskapsløftet gjelder naturligvis like fullt. (1. Korinter 7: 10) Bibelen legger vekt på at ekteskapet skal være en varig ordning, og oppfordrer gifte mennesker til å løse sine uoverensstemmelser i stedet for å flykte fra dem. (Efeserne 5: 28—31; Titus 2: 4, 5) Men sett at din mann har sterke innvendinger mot at du utøver Bibelens religion. Han prøver kanskje å hindre deg i å gå på menighetens møter, eller han sier kanskje at han ikke vil at hans kone skal gå fra hus til hus og snakke om religion. Hva skal du gjøre?

4. På hvilken måte kan en gift kvinne vise empati hvis hennes mann ikke har samme tro som hun har?

⁴ Spør deg selv: «Hvorfor reagerer mannen min på den måten?» (Ordspråkene 16: 20, 23) Hvis han ikke riktig forstår hva det er du holder på med, er han kanskje bekymret for deg. Eller han blir kanskje utsatt for press fra sine slektninger fordi du ikke lenger følger visse skikker som er viktige for dem. «Alene tilbake i huset følte jeg meg forlatt,» sa en mann. Han følte at hans kone forlot ham til fordel for en religion. Men stoltheten hindret ham i å innrømme at han følte seg ensom. Din mann har kanskje behov for å bli forsikret om at din kjærlighet til Jehova ikke betyr at du nå elsker din mann mindre enn før. Pass på at du bruker tid sammen med ham.

5. Hvilket likevektig syn må en gift kvinne ha på det å underordne seg?

⁵ Men det er noe enda viktigere du må ta hensyn til hvis du skal gripe situasjonen klokt an. Guds Ord sier til gifte kvinner: «Fortsett å underordne dere under deres menn, som det sømmer seg i Herren.» (Kolosserne 3: 18) Bibelen advarer på denne måten mot en uavhengighetens ånd. Og når skriftstedet sier «som det sømmer seg i Herren», antyder det at når en kvinne underordner seg under sin mann, må hun også huske at hun skal underordne seg under Herren. Det må være likevekt.

6. Hvilke prinsipper bør en gift kristen kvinne huske?

⁶ For en kristen er det å være til stede på menighetens møter og å forkynne for andre om den tro en har fått ved å studere Bibelen, viktige trekk ved den sanne tilbedelse som ikke må forsømmes. (Romerne 10: 9, 10, 14; Hebreerne 10: 24, 25) Hva ville du så gjøre hvis et menneske gav deg direkte befaling om ikke å følge et bestemt krav fra Gud? Jesu Kristi apostler sa rett ut: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Deres eksempel skaper presedens for mange situasjoner i livet. Vil kjærligheten til Jehova få deg til å vise ham den udelte hengivenhet som med rette tilkommer ham? Vil din kjærlighet til mannen din og den respekt du har for ham, samtidig få deg til å forsøke å gjøre dette på en måte som han kan godta? — Matteus 4: 10; 1. Johannes 5: 3.

7. Hva må en gift kristen kvinne være fast besluttet på?

⁷ Jesus viste at dette ikke alltid ville la seg gjøre. Han sa at troende medlemmer av noen familier ville føle seg avskåret fra resten av familien, som om det hadde kommet et sverd mellom dem, som følge av motstand mot den sanne tilbedelse. (Matteus 10: 34—36) En kvinne i Japan opplevde det. Mannen hennes motarbeidet henne i elleve år. Han behandlet henne svært dårlig, og ofte låste han henne ute. Men hun stod fast i troen. Venner i den kristne menighet hjalp henne. Hun bad uopphørlig og fant stor oppmuntring i det som står i 1. Peter 2: 20. Denne kristne kvinnen var overbevist om at hvis hun holdt ut, ville mannen en vakker dag begynne å tjene Jehova sammen med henne. Og det gjorde han.

8, 9. Hvordan bør en gift kvinne opptre overfor sin mann for ikke å skape unødige vanskeligheter?

⁸ Det er mange praktiske ting du kan gjøre for å påvirke din ektefelles holdning. Hvis mannen din ikke liker den religionen du har, bør du ikke gi ham grunn til å klage over andre ting. Hold huset rent. Vær nøye med ditt utseende. Vær snar til å gi uttrykk for kjærlighet og verdsettelse. Gi ham din støtte i stedet for å kritisere ham. Vis at du venter at han skal ta ledelsen. Gi ikke igjen med samme mynt hvis du mener at du er blitt urettferdig behandlet. (1. Peter 2: 21, 23) Ta hensyn til at mannen din også er ufullkommen, og hvis det oppstår en krangel, så vær ydmyk og vær den første til å be om unnskyldning. — Efeserne 4: 26.

⁹ La ikke det at du går på møter, være en grunn til at måltidene blir forsinket. Når det gjelder den kristne tjeneste, kan du kanskje delta i den til tider da mannen din ikke er hjemme. Det vil være klokt av en kristen kvinne å la være å forkynne for sin mann når han ikke liker det. Hun bør heller følge apostelen Peters råd: «Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel, fordi de har vært øyenvitner til deres rene livsførsel forbundet med dyp respekt.» (1. Peter 3: 1, 2) Kristne hustruer bestreber seg på å legge Guds ånds frukter for dagen i stadig større grad. — Galaterne 5: 22, 23.

HVIS DIN KONE HAR EN ANNEN TRO

10. Hvordan bør en troende ektemann opptre overfor sin kone hvis hun har en annen overbevisning?

¹⁰ Men sett at det er mannen som er en aktiv kristen, og hans kone ikke er det. Bibelen gir rettledning for slike situasjoner. Den sier: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.» (1. Korinter 7: 12) Bibelen sier også til ektemenn: «Fortsett å elske deres hustruer.» — Kolosserne 3: 19.

11. Hvordan kan en gift mann utøve sin stilling som familiens overhode på en taktfull måte hvis hans kone ikke er en aktiv kristen?

¹¹ Hvis din kone har en annen tro enn du har, må du være særlig nøye med å vise henne respekt og ta hensyn til hennes følelser. Som et voksent menneske har hun krav på frihet til å utøve sin religion, selv om du ikke er enig i det hun tror på. Når du snakker med henne om din tro for første gang, må du ikke vente at hun skal ta avstand fra noe som hun har trodd på i lang tid, til fordel for noe nytt. I stedet for å si rett ut at det ikke er riktig å følge religiøse skikker som hun og familien hennes har satt pris på i mange år, bør du tålmodig prøve å hjelpe henne til å resonnere ut fra Skriftene. Hun føler seg kanskje forsømt hvis du bruker mye tid på virksomheten i menigheten. Hvis hun motarbeider deg når du bestreber deg på å tjene Jehova, kan det være at det hun egentlig prøver å si, er: «Jeg må få mer av tiden din!» Vær tålmodig. Når du er kjærlig og hensynsfull, kan det hende at hun med tiden kan bli hjulpet til å begynne å utøve den sanne tilbedelse. — Kolosserne 3: 12—14; 1. Peter 3: 8, 9.

OPPLÆRINGEN AV BARNA

12. Hvordan bør bibelske prinsipper anvendes i opplæringen av barna, selv om foreldrene ikke har samme tro?

¹² I et hjem hvor familien ikke er forent i tilbedelsen, kan det noen ganger bli strid om den religiøse opplæringen av barna. Hvordan bør de bibelske prinsipper anvendes? Bibelen pålegger faren hovedansvaret for opplæringen av barna, men moren har også en viktig rolle å spille. (Ordspråkene 1: 8; jevnfør 1. Mosebok 18: 19; 5. Mosebok 11: 18, 19.) Selv om faren ikke anerkjenner Kristi lederskap, er han like fullt familiens overhode.

13, 14. Hva kan en kvinne gjøre hvis mannen hennes nekter henne å ta barna med på kristne møter eller å studere med dem?

¹³ Noen ikke-troende fedre har ingen innvendinger mot at moren underviser barna i religion. Andre har det. Sett at mannen din nekter deg å ta barna med på menighetens møter eller til og med forbyr deg å studere Bibelen med dem hjemme. Da må du prøve å finne likevekten mellom flere forpliktelser — din forpliktelse overfor Jehova Gud, din forpliktelse overfor din mann, ditt overhode, og din forpliktelse overfor dine kjære barn. Hvordan kan du få det til?

¹⁴ Du vil naturligvis legge saken fram for Jehova i bønn. (Filipperne 4: 6, 7; 1. Johannes 5: 14) Men i siste instans blir det du som må treffe en avgjørelse. Hvis du opptrer med takt og gjør det helt klart for mannen din at du ikke utfordrer hans stilling som familiens overhode, kan det være at motstanden etter hvert avtar. Selv om mannen din forbyr deg å ta barna med på møtene eller å lede et formelt bibelstudium med dem, kan du likevel undervise dem. Prøv å innprente kjærlighet til Jehova i dem når du snakker med dem, og ved å være et godt eksempel. Andre ting som du kan innprente i dem på den måten, er tro på Guds Ord, respekt for foreldrene — også for faren — kjærlig omtanke for andre og gode arbeidsvaner. Kanskje faren med tiden legger merke til de gode resultatene og verdsetter de anstrengelsene du gjør deg. — Ordspråkene 23: 24.

15. Hvilket ansvar har en troende far med hensyn til opplæringen av barna?

¹⁵ Hvis du er en gift mann og det er du som er en troende, mens din kone ikke er det, må du påta deg det ansvar å oppdra barna dine «i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Mens du gjør det, må du naturligvis opptre vennlig, kjærlig og rimelig overfor din kone.

HVIS DU IKKE HAR SAMME RELIGION SOM DINE FORELDRE

16, 17. Hvilke bibelske prinsipper må barn huske hvis de antar en annen tro enn den foreldrene har?

¹⁶ Det er ikke lenger uvanlig at selv mindreårige antar religiøse synspunkter som avviker fra foreldrenes. Har du gjort det? I så fall har Bibelen noen gode råd til deg.

¹⁷ Guds Ord sier: «Vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’.» (Efeserne 6: 1, 2) Det innebærer å vise sunn respekt for foreldrene. Men selv om det er viktig å være lydig mot sine foreldre, må en ikke være det uten å ta hensyn til den sanne Gud. Når et barn blir gammelt nok til å begynne å treffe sine egne avgjørelser, har det stadig større ansvar for sine handlinger. Det gjelder ikke bare i forhold til verdslige lover, men særlig i forhold til Guds lov. «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud,» sier Bibelen. — Romerne 14: 12.

18, 19. Hvordan kan barn som har en annen religion enn sine foreldre, hjelpe foreldrene til å forstå deres tro bedre?

¹⁸ Hvis din tro får deg til å gjøre visse forandringer i ditt liv, må du forsøke å se saken fra dine foreldres side. De vil sannsynligvis være fornøyd hvis det at du blir kjent med Bibelens lære og lever etter den, fører til at du blir mer respektfull, lydigere og raskere til å gjøre det de ber deg om. Men hvis din nye tro også får deg til å forkaste trosoppfatninger og skikker som de personlig setter stor pris på, føler de kanskje at du kaster vrak på det de har prøvd å gi deg i arv. De er kanskje også redd for hvordan det skal gå med deg hvis det du gjør, ikke er særlig populært der dere bor, eller hvis det får deg til å la være å satse på noe som de mener vil hjelpe deg til å gjøre det godt materielt sett. Stolthet kan også være en hindring. De føler kanskje at du i virkeligheten sier at du har rett, og at de tar feil.

¹⁹ Du bør derfor så snart som mulig prøve å ordne det slik at foreldrene dine får hilse på noen av de eldste eller andre modne medlemmer av menigheten. Prøv å oppmuntre dem til å bli med til Rikets sal for å høre hva som blir sagt, og se med egne øyne hva slags mennesker Jehovas vitner er. Etter hvert blir de kanskje mildere stemt. Selv om foreldre skulle være ubøyelige i sin motstand, ødelegge bibelsk litteratur og forby barna å overvære kristne møter, behøver ikke situasjonen å være håpløs. Som oftest har barna muligheter til å lese andre steder, til å snakke med andre kristne og til å forkynne for og hjelpe andre på en uformell måte. Du kan også be til Jehova. Noen unge må vente til de blir gamle nok til å flytte hjemmefra, med å gjøre noe mer. Men uansett hvordan situasjonen er hjemme hos deg, må du ikke glemme å ’ære din far og din mor’. Gjør ditt for å skape fred i hjemmet. (Romerne 12: 17, 18) Jag framfor alt etter fred med Gud.

Å VÆRE STEFORELDER — EN UTFORDRING

20. Hvilke følelser kan barn ha hvis de har en stefar eller stemor?

²⁰ I mange hjem er det slik at den situasjonen som utgjør den største utfordringen, ikke er av religiøs, men av biologisk art. Mange familier i vår tid omfatter barn som den ene av foreldrene eller begge har fra tidligere ekteskap. Barna i en slik familie kan bli sjalu, eller de kan bære nag til hverandre eller til steforelderen. De kan føle at de kommer i en lojalitetskonflikt. Det kan føre til at de avviser alle forsøk fra steforelderens side på å være en god far eller mor. Hva kan hjelpe dem som tilhører en stefamilie, til å komme godt ut av det med hverandre?

21. Hvorfor bør steforeldre vende seg til bibelske prinsipper for å få hjelp, selv om deres situasjon er spesiell?

²¹ Vær klar over at de bibelske prinsippene som gjør andre familier lykkelige, gjelder i deres familie også, selv om forholdene er litt spesielle. Det kan kanskje virke som om situasjonen i øyeblikket blir lettere når disse prinsippene blir ignorert, men det vil sannsynligvis føre til hjertesorg senere. (Salme 127: 1; Ordspråkene 29: 17) Framelsk visdom og skjelneevne — visdom for å anvende guddommelige prinsipper med tanke på langsiktige fordeler, og skjelneevne for å forstå hvorfor de andre i familien sier og gjør bestemte ting. Det er også nødvendig å vise empati. — Ordspråkene 16: 21; 24: 3; 1. Peter 3: 8.

22. Hvorfor kan det være vanskelig for barn å godta en stefar eller en stemor?

²² Hvis du er en steforelder, ble du kanskje godt mottatt av barna i den tiden du bare var en venn av familien. Men nå da du er blitt deres stefar eller stemor, har de kanskje forandret holdning. Det kan være at barna husker den biologiske faren eller moren som ikke lenger bor sammen med dem, og plages av en lojalitetskonflikt; de føler kanskje at du ønsker å overta den hengivenheten de føler for den forelderen som ikke er der. Noen ganger vil de kanskje uten omsvøp minne deg om at du ikke er deres far eller deres mor. Slike uttalelser er sårende. Likevel er det viktig at du følger dette rådet: «Vær ikke hastig i din ånd til å føle deg krenket.» (Forkynneren 7: 9) Skjelneevne og empati er nødvendig for at du skal forstå barnas følelser.

23. Hvordan bør en gå fram når det gjelder tukt, i en familie med stebarn?

²³ Disse egenskapene er av største betydning når en skal gi tukt. Konsekvent tukt er nødvendig. (Ordspråkene 6: 20; 13: 1) Og ettersom ingen barn er helt like, kan tukten variere fra gang til gang. Noen steforeldre har kommet til at det i hvert fall i begynnelsen er best at den biologiske forelderen tar seg av tuktingen. Men det er viktig at begge er enige om at det er behov for tukt, og støtter hverandre, og at ingen av dem favoriserer sitt eget barn framfor et stebarn. (Ordspråkene 24: 23) Lydighet er viktig, men man må også ta hensyn til ufullkommenheten. Ikke overreager. Tukt i kjærlighet. — Kolosserne 3: 21.

24. Hva kan bidra til å avverge moralske problemer mellom personer av motsatt kjønn i en stefamilie?

²⁴ Det at familien samles for å snakke sammen, kan bidra mye til å avverge problemer. Slike samtaler kan hjelpe familien til å konsentrere oppmerksomheten om det som er det viktigste i livet. (Jevnfør Filipperne 1: 9—11.) De kan hjelpe den enkelte til å forstå hvordan han eller hun kan bidra til at familien når de målene den har satt seg. Åpenhjertige samtaler i familien kan også avverge moralske problemer. Jenter trenger å forstå hvordan de må kle seg og te seg når de er sammen med stefaren og eventuelle stebrødre, og gutter må forstå hva som er passende oppførsel overfor stemoren og eventuelle stesøstre. — 1. Tessaloniker 4: 3—8.

25. Hvilke egenskaper kan bidra til at en bevarer freden i en stefamilie?

²⁵ Vær tålmodig når du står overfor den spesielle utfordring det er å være en steforelder. Det tar tid å bygge opp nye forhold. Det kan være en formidabel oppgave å skulle gjøre seg fortjent til kjærlighet og respekt fra barn som en ikke er knyttet til med blodets bånd. Men det går an. Et vist og forstandig hjerte og et sterkt ønske om å behage Jehova er nøkkelen til fred i en stefamilie. (Ordspråkene 16: 20) Det er egenskaper som også kan hjelpe deg til å mestre andre situasjoner.

ER DITT HJEM SPLITTET PÅ GRUNN AV MATERIELLE INTERESSER?

26. På hvilke måter kan en familie bli splittet som følge av problemer og holdninger som gjelder materielle ting?

²⁶ Holdningen til materielle ting og problemer i den forbindelse kan splitte en familie på mange måter. Noen familier blir dessverre oppløst på grunn av uenighet i pengespørsmål og ønsket om å bli rik — eller i hvert fall litt rikere. Når begge ektefellene arbeider utenfor hjemmet og utvikler en «mine penger, dine penger»-holdning, kan de drive fra hverandre. Selv om de ikke tretter, kan de få liten tid til hverandre når begge arbeider. Noe som blir stadig vanligere i verden, er at fedre bor borte fra sin familie i lange perioder — i måneder eller til og med år — for å tjene mer enn de noen gang kunne tjene hjemme. Det kan føre til svært alvorlige problemer.

27. Nevn noen prinsipper som kan hjelpe en familie under økonomisk press.

²⁷ Det går ikke an å fastsette bestemte regler for slike situasjoner, for de forskjellige familier har ulike problemer og ulike behov. Bibelens veiledning kan ikke desto mindre være til hjelp. Ordspråkene 13: 10 antyder for eksempel at en noen ganger kan unngå unødig slit og strev ved å ’rådføre seg med hverandre’. Det betyr at en ikke bare gir uttrykk for sine egne synspunkter, men at en også søker råd og finner ut hva den andre mener. Det at en setter opp et realistisk budsjett, kan gjøre det lettere å samarbeide. Noen ganger blir det nødvendig at begge ektefellene tar seg arbeid utenfor hjemmet — kanskje midlertidig — for å dekke økte utgifter, særlig når de har barn eller andre som de skal forsørge. I slike tilfeller kan mannen forsikre sin kone om at han fremdeles har tid til henne. Han og barna kan hjelpe til med noe av det arbeidet som hun normalt kanskje ville ta seg av alene. — Filipperne 2: 1—4.

28. Hvilke påminnelser vil kunne hjelpe en familie til å være forent?

²⁸ Det er imidlertid viktig å huske at selv om vi må ha penger i denne tingenes ordning, gjør ikke penger noen lykkelige. Og penger kan ikke gi noen liv. (Forkynneren 7: 12) Å legge for stor vekt på materielle ting kan føre til ødeleggelse både åndelig og moralsk sett. (1. Timoteus 6: 9—12) Hvor mye bedre er det ikke å søke Guds rike og hans rettferdighet først og vite at Gud velsigner de anstrengelser vi gjør oss for å skaffe oss de nødvendige ting til livets opphold! (Matteus 6: 25—33; Hebreerne 13: 5) Når du setter de åndelige interesser på førsteplassen og først og fremst søker fred med Gud, kan det hende at din familie virkelig blir forent på de måtene som betyr mest, selv om den skulle være splittet i visse henseender.

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FAMILIEMEDLEMMER TIL Å BEVARE FREDEN I HJEMMET?

De kristne framelsker skjelneevne. — Ordspråkene 16: 21; 24: 3.

Et ektepar behøver ikke å ha samme religion for å kunne vise hverandre kjærlighet og respekt. — Efeserne 5: 23, 25.

En kristen vil aldri med overlegg bryte Guds lov. — Apostlenes gjerninger 5: 29.

De kristne er fredsstiftere. — Romerne 12: 18.

Vær ikke snar til å føle deg krenket. — Forkynneren 7: 9.

[Ramme på side 139]

LOVFORMELIGE EKTESKAP — EN ÆRBAR ORDNING SOM BRINGER FRED

I dag er det mange menn og kvinner som lever sammen som mann og kone uten å ha inngått noen juridisk bindende avtale. Det er en situasjon som en ny troende kanskje må forholde seg til. Noen steder kan en slik samlivsform være alminnelig anerkjent eller i samsvar med de lokale stammeskikker, men den er ikke lovfestet. Bibelens norm krever at to som lever sammen, skal ha inngått et lovformelig ekteskap. (Titus 3: 1; Hebreerne 13: 4) Ifølge Bibelen kan dessuten de som tilhører den kristne menighet, bare ha én ektefelle. (1. Korinter 7: 2; 1. Timoteus 3: 2, 12) At denne normen blir fulgt, er første betingelse for at det skal være fred i hjemmet. (Salme 119: 165) Jehovas krav er ikke urealistiske eller byrdefulle. Hensikten med det han lærer oss, er at det skal være til gagn for oss. — Jesaja 48: 17, 18.

[Bilde på side 130]

Prøv å se saken fra den andres side

[Bilde på side 138]

Følg Bibelens veiledning, enten du er en biologisk forelder eller en steforelder

Tolvte kapittel

Du kan overvinne problemer som skader en familie

1. Hvilke skjulte problemer finnes i noen familier?

DEN gamle bilen er nettopp blitt vasket og polert. Skinnende blank står den der, og for de forbipasserende ser den nesten ny ut. Men det de ikke ser, er at rust tærer på karosseriet. Det er på lignende måte i noen familier. I det ytre ser det ut til at alt er i den skjønneste orden, men de smilende ansiktene dekker over frykt og smerte. Bak lukkede dører skjer det ting som gjør at freden i familien tæres bort. To problemer som kan ha denne virkningen, er alkoholisme og vold.

DE SKADELIGE VIRKNINGENE AV ALKOHOLISME

2. a) Hvordan ser Bibelen på bruk av alkohol? b) Hva er alkoholisme?

² Bibelen fordømmer ikke moderat bruk av alkohol, men den fordømmer drukkenskap. (Ordspråkene 23: 20, 21; 1. Korinter 6: 9, 10; 1. Timoteus 5: 23; Titus 2: 2, 3) Alkoholisme er imidlertid mer enn drukkenskap; det er en kronisk tilstand som gir seg utslag i at en stadig er opptatt av alkohol og ikke har kontroll over sitt alkoholforbruk. Alkoholikere kan være voksne mennesker. Dessverre finnes det også mange ungdommer blant alkoholikerne.

3, 4. Beskriv hvordan alkoholisme virker på alkoholikerens ektefelle og barn.

³ Bibelen viste for lang tid siden at misbruk av alkohol kan forstyrre freden i en familie. (5. Mosebok 21: 18—21) Hele familien merker de ødeleggende virkningene av at én i familien er alkoholiker. Ektefellen strever kanskje for å få alkoholikeren til å slutte å drikke og har sin fulle hyre med å takle hans uforutsigbare oppførsel.a Hun prøver å gjemme flaskene, tømme dem, gjemme pengene hans og appellere til hans kjærlighet til familien, til livet, til Gud — men alkoholikeren drikker like fullt. Og når hennes forsøk på å sette en stopper for drikkingen hans stadig mislykkes, blir hun frustrert og føler at hun ikke strekker til. Hun kan begynne å bli plaget av frykt, sinne, skyldfølelse, nervøsitet, engstelse og manglende selvrespekt.

⁴ Barn unngår ikke å bli berørt av farens eller morens alkoholisme. Noen blir fysisk mishandlet. Andre blir utsatt for seksuelle overgrep. Noen tror at det er deres skyld at faren eller moren er alkoholiker. Det hender at deres evne til å stole på andre blir ødelagt på grunn av alkoholikerens inkonsekvente oppførsel. Fordi de ikke føler at de kan snakke med noen om hvordan de har det hjemme, lærer de seg kanskje å undertrykke sine følelser, og det går ofte ut over deres fysiske helse. (Ordspråkene 17: 22) Denne mangelen på selvtillit og selvrespekt kan barna ta med seg inn i voksen alder.

HVA KAN FAMILIEN GJØRE?

5. Hva må en alkoholiker gjøre for å få kontroll over sitt problem, og hvorfor er det så vanskelig?

⁵ Selv om mange autoriteter sier at alkoholisme er uhelbredelig, er de fleste enige om at man kan oppnå en viss bedring ved å være totalavholdende. (Jevnfør Matteus 5: 29.) Men det er lettere sagt enn gjort å få en alkoholiker til å ta imot hjelp, for som oftest vil han nekte for at han har et problem. Likevel kan det være at han begynner å innse at han har det, når de andre i familien tar visse skritt for å gjøre noe med den virkningen hans alkoholisme har hatt på dem. En lege som har erfaring i å hjelpe alkoholikere og deres familier, sa: «Jeg tror at det viktigste familien kan gjøre, ganske enkelt er å fortsette med sine daglige gjøremål og leve så normalt som mulig. Alkoholikeren blir i stadig større grad konfrontert med hvor stor forskjellen er mellom ham selv og resten av familien.»

6. Hvor kan de som har en alkoholiker i familien, finne den beste veiledning?

⁶ Hvis du har en alkoholiker i familien, kan Bibelens inspirerte veiledning hjelpe deg til å leve så normalt som mulig. (Jesaja 48: 17; 2. Timoteus 3: 16, 17) Tenk over noen av de prinsippene som har hjulpet familier som er i en slik situasjon.

7. Hvem er ansvarlig hvis en i familien er alkoholiker?

⁷ Slutt med å påta deg all skylden. Bibelen sier: «Hver enkelt skal bære sin egen bør», og: «Hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» (Galaterne 6: 5; Romerne 14: 12) Alkoholikeren antyder kanskje at det er de andres skyld at han drikker. Han kan for eksempel si: «Hvis dere hadde vært hyggeligere mot meg, hadde jeg ikke drukket.» Hvis de andre gir inntrykk av at de er enige med ham, oppmuntrer de ham til å fortsette å drikke. Men selv om vi føler at visse forhold eller det andre gjør, går ut over oss, må vi alle — også alkoholikere — ta ansvaret for våre egne handlinger. — Jevnfør Filipperne 2: 12.

8. Nevn noe av det som kan gjøres for å hjelpe alkoholikeren til å ta konsekvensene av sitt problem.

⁸ Føl ikke at du alltid må skjerme alkoholikeren mot konsekvensene av at han drikker. Et bibelsk ordtak om en som «er tilbøyelig til stort raseri», kan også anvendes på alkoholikeren: «Hvis du skulle utfri ham, da kommer du til å fortsette å gjøre det om og om igjen.» (Ordspråkene 19: 19) La alkoholikeren ta følgene av drikkingen. La ham gjøre rent etter seg og selv ringe til arbeidsgiveren sin morgenen etter at han har drukket.

9, 10. Hvorfor bør alkoholikeres familie ta imot hjelp, og spesielt hvem bør de søke hjelp hos?

⁹ Ta imot hjelp fra andre. Ordspråkene 17: 17 sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Når det er en alkoholiker i familien, er det en tid med trengsel. Du trenger hjelp. Nøl ikke med å stole på ’sanne venner’ for å få støtte. (Ordspråkene 18: 24) Hvis du snakker med noen som forstår problemet, eller som har vært i en lignende situasjon selv, kan du kanskje få noen praktiske forslag til hva du skal og hva du ikke skal gjøre. Men tenk nøye over hvem du snakker med. Betro deg til noen du stoler på, noen som vil holde det du har «sagt i fortrolighet», for seg selv. — Ordspråkene 11: 13.

¹⁰ Lær deg å stole på de kristne eldste. De eldste i den kristne menighet kan være til stor hjelp. Disse modne mennene er opplært i Guds Ord og har erfaring i å anvende dets prinsipper. De kan vise seg å være «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». (Jesaja 32: 2) De kristne eldste beskytter ikke bare menigheten som et hele mot skadelig innflytelse, men de er også rede til å vie enkeltpersoner som har problemer, personlig interesse og trøste og oppmuntre dem. Dra full nytte av den hjelp de kan gi.

11, 12. Hvem gir den beste hjelp til alkoholikeres familier, og hvordan blir denne støtten gitt?

¹¹ Hent framfor alt styrke hos Jehova. Bibelen kommer med denne oppmuntrende forsikringen: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» (Salme 34: 18) Hvis du har et sønderbrutt hjerte eller en knust ånd på grunn av det presset som følger med å bo sammen med en alkoholiker, så vit at «Jehova er nær». Han forstår hvor vanskelig din familiesituasjon er. — 1. Peter 5: 6, 7.

¹² Troen på det Jehova sier i sitt Ord, kan hjelpe deg til å mestre bekymring og engstelse. (Salme 130: 3, 4; Matteus 6: 25—34; 1. Johannes 3: 19, 20) Når du studerer Guds Ord og lever i samsvar med dets prinsipper, vil du få hjelp av Guds hellige ånd, som kan gi deg «kraft som er over det normale», til å klare én dag om gangen. — 2. Korinter 4: 7.b

13. Hva er et annet problem som mange familier lider under?

¹³ Misbruk av alkohol kan føre til et annet problem som mange familier lider under — vold i hjemmet.

DE SKADELIGE FØLGENE AV VOLD I HJEMMET

14. Hvem var den første som tydde til vold i familien, og hvordan er situasjonen i dag?

¹⁴ Den første voldshandling i menneskenes historie var et brodermord. Kain drepte sin bror Abel. (1. Mosebok 4: 8) I hele den tiden som har gått siden det skjedde, har menneskene lidd under alle former for vold i familien. Det finnes menn som mishandler sin kone, kvinner som angriper sin mann, foreldre som slår barna sine, og voksne barn som mishandler sine aldrende foreldre.

15. Hvordan blir man berørt følelsesmessig sett av vold i hjemmet?

¹⁵ Voldshandlinger i hjemmet forårsaker ikke bare fysiske arr. En kvinne som ble mishandlet av mannen sin, sa: «Det er så mye skyldfølelse og skam du må forholde deg til. De fleste morgener har du mest lyst til å bli liggende og håpe på at det hele bare var en vond drøm.» Barn som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, kan komme til å ty til vold når de selv er blitt voksne og har stiftet familie.

16, 17. Hva er psykisk vold, og hvordan blir de som blir utsatt for det i hjemmet, berørt av det?

¹⁶ Vold i hjemmet begrenser seg ikke til fysisk mishandling. Ofte er overgrepene av verbal art. Ordspråkene 12: 18 sier: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk.» De ’stikkene’ som kjennetegner vold i hjemmet, kan bestå i utskjelling, skriking, stadig kritikk, fornærmelser og trusler om fysisk vold. De sårene som oppstår som følge av psykisk vold, er usynlige og blir som oftest ikke sett av andre.

¹⁷ Det er spesielt trist når det er barn som blir utsatt for følelsesmessig mishandling — når barn stadig blir nedvurdert og kritisert for sine evner, sitt intelligensnivå eller sitt menneskeverd. Slike verbale overgrep kan ta livsmotet fra et barn. Alle barn trenger naturligvis tukt. Men Bibelen sier til fedre: «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» — Kolosserne 3: 21.

HVORDAN VOLD I HJEMMET KAN UNNGÅS

18. Hvor begynner vold i hjemmet, og hva sier Bibelen er den beste måten å få stanset det på?

¹⁸ Vold i hjemmet begynner i hjertet og sinnet; den måten vi oppfører oss på, er et resultat av hvordan vi tenker. (Jakob 1: 14, 15) For å slutte med voldshandlingene må overgriperen forandre sin måte å tenke på. (Romerne 12: 2) Lar det seg gjøre? Ja. Guds Ord har kraft til å forandre folk. Det kan rykke selv «sterkt befestede» destruktive holdninger opp med roten. (2. Korinter 10: 4; Hebreerne 4: 12) Nøyaktig kunnskap fra Bibelen kan forandre folk så fullstendig at det kan sies at de har fått en ny personlighet. — Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 3: 8—10.

19. Hvordan bør en kristen se på og behandle sin ektefelle?

¹⁹ Synet på ektefellen. Guds Ord sier: «Mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.» (Efeserne 5: 28) Bibelen sier også at en mann skal vise sin kone «ære som et svakere kar». (1. Peter 3: 7) Gifte kvinner får den formaning at de skal ’elske sin mann’ og «ha dyp respekt» for ham. (Titus 2: 4; Efeserne 5: 33) Ingen gudfryktig ektemann kan med rette påstå at han viser sin kone ære, hvis han begår fysiske eller verbale overgrep mot henne. Og ingen kvinne som skriker til mannen sin, eller som snakker til ham på en spydig måte eller stadig skjeller ham ut, kan si at hun virkelig elsker ham og viser ham respekt.

20. Hvem må foreldre stå til ansvar overfor når det gjelder barna, og hvorfor må ikke foreldre ha urealistiske forventninger til sine barn?

²⁰ Synet på barn. Barn har krav på og behov for kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrenes side. Guds Ord sier at barn er «en arv fra Jehova» og «en lønn». (Salme 127: 3) Foreldrene står til ansvar overfor Jehova for hvordan de forvalter denne arven. Bibelen taler om «de trekk som hører barnet til», og sier at «dårskap er bundet til en gutts hjerte». (1. Korinter 13: 11; Ordspråkene 22: 15) Foreldre må ikke bli overrasket over at barna deres gjør dumme ting. Barn er ikke voksne. Foreldre må ikke vente mer enn det som er rimelig i forhold til barnets alder, familiebakgrunn og evner. — Se 1. Mosebok 33: 12—14.

21. Hvordan vil Gud at vi skal betrakte og behandle våre aldrende foreldre?

²¹ Synet på aldrende foreldre. I 3. Mosebok 19: 32 står det: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» Ifølge Guds lov skulle man altså ha respekt for de eldre og akte dem høyt. Det kan være en utfordring når en gammel far eller mor kanskje er urimelig krevende eller er syk og ikke har så lett for å bevege seg eller ikke tenker så raskt. Men barn blir ikke desto mindre minnet om at de må «fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre». (1. Timoteus 5: 4) Det betyr at de må behandle foreldrene med verdighet og respekt og kanskje sørge for dem økonomisk. Å mishandle sine gamle foreldre fysisk eller på andre måter er stikk i strid med det Bibelen sier at vi skal gjøre.

22. Hvordan kan man lære seg å vise selvkontroll hvis man er tilbøyelig til å ty til vold?

²² Framelsk selvkontroll. Ordspråkene 29: 11 sier: «Tåpen lar all sin ånd slippe løs, men den som er vis, holder den i ro til det siste.» Hvordan kan du holde din ånd under kontroll? I stedet for å la frustrasjonen bygge seg opp bør du handle raskt for å ordne opp i problemer som oppstår. (Efeserne 4: 26, 27) Gå din vei hvis du føler at du ikke klarer å beherske deg. Be om at Guds hellige ånd må hjelpe deg til å framelske selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) En spasertur eller en annen form for fysisk aktivitet kan hjelpe deg til å få følelsene under kontroll. (Ordspråkene 17: 14, 27) Bestreb deg på å være «sen til vrede». — Ordspråkene 14: 29.

SEPARASJON ELLER FORTSETTELSE AV SAMLIVET?

23. Hva kan skje hvis en som tilhører den kristne menighet, gjentatte ganger og uten å angre gir etter for voldelige vredesutbrudd og kanskje mishandler familien fysisk?

²³ Blant de gjerninger Gud fordømmer, nevner Bibelen «fiendskap, strid, . . . vredesutbrudd» og sier at ’de som praktiserer slike ting, ikke skal arve Guds rike’. (Galaterne 5: 19—21) Enhver som hevder at han er en kristen, og som gjentatte ganger og uten å angre kommer med voldelige vredesutbrudd som kanskje omfatter fysisk mishandling av ektefellen og barna, kan bli utstøtt av den kristne menighet. (Jevnfør 2. Johannes 9, 10.) På den måten blir menigheten holdt ren for overgripere. — 1. Korinter 5: 6, 7; Galaterne 5: 9.

24. a) Hva kan mishandlede ektefeller velge å gjøre? b) Hvordan kan venner og de eldste støtte en som blir mishandlet av sin ektefelle, men hva må de ikke gjøre?

²⁴ Hva med kristne som blir mishandlet av en ektefelle som ikke viser noe tegn til å ville forandre seg? Noen har valgt å bli hos overgriperen av ulike grunner. Andre har valgt å forlate sin ektefelle, fordi de har følt at deres fysiske, mentale og åndelige helse — kanskje til og med deres liv — har vært i fare. Hva en som er offer for vold i hjemmet, velger å gjøre under slike forhold, er en personlig avgjørelse som vedkommende må stå til ansvar for overfor Jehova. (1. Korinter 7: 10, 11) Velmenende venner, slektninger og kristne eldste kan tilby seg å hjelpe og gi råd, men de må ikke øve press på et offer for å få vedkommende til å følge en bestemt handlemåte. Han eller hun må selv treffe avgjørelsen. — Romerne 14: 4; Galaterne 6: 5.

SLUTT PÅ PROBLEMENE

25. Hva er Jehovas hensikt med familien?

²⁵ Da Jehova førte Adam og Eva sammen i ekteskap, var det ikke hans hensikt at familier noen gang skulle bli oppløst som følge av problemer, for eksempel alkoholisme og vold. (Efeserne 3: 14, 15) Familien skulle være et sted hvor kjærlighet og fred skulle blomstre, og hvor alle fullt ut ville få dekket sine mentale, følelsesmessige og åndelige behov. Men da synden kom inn i verden, gikk det raskt tilbake med familielivet. — Jevnfør Forkynneren 8: 9.

26. Hvilken framtid ligger foran dem som prøver å leve i samsvar med Jehovas krav?

²⁶ Heldigvis har Jehova ikke gått bort fra det som var hans hensikt med familien. Han har lovt å innføre en fredelig, ny verden, og der skal menneskene «virkelig bo trygt, uten at noen får dem til å skjelve». (Esekiel 34: 28) Da vil alkoholisme, vold i hjemmet og alle de andre problemene som skader familier i vår tid, høre fortiden til. Menneskene skal smile, ikke for å dekke over frykt og smerte, men fordi de finner «sin dypeste glede i den store fred». — Salme 37: 11.

[Fotnoter]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FAMILIER TIL Å UNNGÅ PROBLEMER SOM KAN GJØRE STOR SKADE?

Jehova fordømmer misbruk av alkohol. — Ordspråkene 23: 20, 21.

Hver enkelt er ansvarlig for sine egne handlinger. — Romerne 14: 12.

Uten selvkontroll kan vi ikke tjene Gud på en måte som han godkjenner. — Ordspråkene 29: 11.

Sanne kristne ærer sine aldrende foreldre. — 3. Mosebok 19: 32.

[Bilde på side 146]

Kristne eldste kan være til stor hjelp når det gjelder å løse familieproblemer

[Bilde på side 151]

Kristne ektefeller som elsker og respekterer hverandre, vil være snare til å få uoverensstemmelser ut av verden

Trettende kapittel

Hvis ekteskapet holder på å rakne

1, 2. Hvilket spørsmål bør en stille når en har problemer i ekteskapet?

EN ITALIENSK kvinne som het Lucia, var svært nedtrykt.a Dette var i 1988, og ekteskapet hennes, som hadde vart i ti år, var i ferd med å gå i oppløsning. Hun hadde mange ganger forsøkt å få i stand en forsoning med mannen, men det gikk bare ikke. Så hun tok ut separasjon på grunn av uoverensstemmelser, og nå skulle hun oppdra to døtre alene. Når Lucia ser tilbake på den tiden, sier hun: «Jeg var helt sikker på at det ikke var noe som kunne redde ekteskapet vårt.»

² Hvis du har problemer i ekteskapet, kan du kanskje forstå Lucias følelser. Ekteskapet er ulykkelig, og du lurer på om det fremdeles er mulig å redde det. Hvis det er det som er situasjonen, vil du ha nytte av å tenke over dette spørsmålet: Har jeg fulgt all den gode veiledningen som Gud har gitt i Bibelen for å hjelpe dem som gifter seg, til å bli lykkelige? — Salme 119: 105.

3. Hvordan reagerer mange skilte og deres familier, selv om skilsmisse er utbredt?

³ Når det er et spent forhold mellom ektefeller, kan det se ut til at den enkleste løsningen er å oppløse ekteskapet. Men selv om det er en sjokkerende stigning i tallet på oppløste ekteskap i mange land, viser undersøkelser som har vært foretatt i den senere tid, at mange skilte menn og kvinner angrer på bruddet. Det er flere som har problemer med helsen, både fysisk og mentalt, blant dem som er skilt, enn blant dem som fortsetter samlivet med ektefellen. Barna er ofte urolige og ulykkelige i flere år etter at foreldrene har gått fra hverandre. Også parets foreldre og venner lider på grunn av skilsmissen. Og hvordan ser Gud, han som har innstiftet ekteskapet, på situasjonen?

4. Hvordan bør problemer i ekteskapet angripes?

⁴ Som vi har sett i tidligere kapitler, var det Guds hensikt at ekteskapet skulle vare hele livet. (1. Mosebok 2: 24) Hva er så grunnen til at mange ekteskap blir oppløst? Det er ikke noe som skjer over natten. Som oftest kan man se visse faresignaler. Små problemer i et ekteskap kan vokse og bli større og større, helt til de ser ut til å være uoverstigelige. Men mange ekteskap kan reddes hvis man er snar til å følge Bibelens veiledning når slike problemer oppstår.

VÆR REALISTISK

5. Hva kan urealistiske forventninger føre til?

⁵ Noe som av og til fører til problemer, er at den ene eller begge ektefellene har urealistiske forventninger. Kjærlighetsromaner, ukeblad, fjernsynsprogrammer og spillefilmer kan skape forhåpninger og drømmer som har lite med det virkelige liv å gjøre. Når slike drømmer ikke blir oppfylt, kan en føle seg snytt og utilfreds og bli bitter. Men hvordan kan to ufullkomne mennesker klare å oppnå et lykkelig ekteskap? Det er noe som krever innsats.

6. a) Hvilket likevektig syn på ekteskapet framholder Bibelen? b) Nevn noen grunner til at det oppstår uoverensstemmelser mellom ektefeller.

⁶ Bibelen er realistisk. Den taler om ekteskapets gleder, men den sier også at de som gifter seg, «vil få trengsel i sitt kjød». (1. Korinter 7: 28) Som vi allerede har vært inne på, er begge parter ufullkomne og tilbøyelige til å synde. De er forskjellige mentalt og følelsesmessig og har hatt forskjellig oppvekst. Noen ganger er ektefeller uenige angående penger, barneoppdragelse og forholdet til svigerfamilien. Andre faktorer som kan føre til at det blir en konflikt, er at de ikke har nok tid til å gjøre ting sammen, og seksuelle problemer.b Det tar tid å ta seg av slike problemer, men fatt mot! De fleste ektepar klarer å finne fram til løsninger som begge kan godta.

SNAKK SAMMEN OM DET DERE ER UENIGE OM

7, 8. Hvordan bør ektefellene gå fram ifølge Bibelen når det er sårede følelser eller misforståelser mellom dem?

⁷ Mange synes det er vanskelig å bevare fatningen når de snakker om sårede følelser, misforståelser eller egne feil. I stedet for å si rett ut: «Jeg føler meg misforstått» kan det hende at ektefellen hisser seg opp og gjør problemet større enn det egentlig er. Mange sier: «Du tenker bare på deg selv», eller: «Du er ikke glad i meg.» Og ektefellen, som ikke har lyst til at det skal bli en krangel ut av det, nekter å svare.

⁸ Det er mye bedre å følge Bibelens veiledning: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» (Efeserne 4: 26) Et lykkelig ektepar som feiret sin 60 års bryllupsdag, ble spurt om hva som var hemmeligheten ved at de hadde holdt sammen i så mange år. Mannen svarte: «Vi har aldri lagt oss til å sove uten å ha skværet opp, uansett hvor bagatellmessige uoverensstemmelsene har vært.»

9. a) Hva er ifølge Bibelen en viktig del av kommunikasjon? b) Hva trenger to som er gift med hverandre, ofte å gjøre, selv om det krever mot og ydmykhet?

⁹ Når ektefeller er uenige, trenger begge å være ’snare til å høre, sene til å tale, sene til vrede’. (Jakob 1: 19) Etter at begge har hørt nøye på hva den andre har å si, kan det være at begge ser at de har grunn til å be om unnskyldning. (Jakob 5: 16) Det skal både ydmykhet og mot til for å si oppriktig: «Jeg er lei for at jeg såret deg.» Men når ektefeller går fram på denne måten når det oppstår uoverensstemmelser dem imellom, vil de ha kommet langt, ikke bare med hensyn til å løse sine problemer, men også når det gjelder å utvikle et nært og varmt forhold som gjør at de setter større pris på hverandres selskap.

’DET SOM TILKOMMER EKTEFELLEN’

10. Hvilket råd gav Paulus til de kristne i Korint som også kan være til beskyttelse i dag?

¹⁰ Da apostelen Paulus skrev til korinterne, anbefalte han ekteskapet «på grunn av den utbredte utukt». (1. Korinter 7: 2) Verden i dag er like umoralsk som det gamle Korint var, om ikke enda verre. De umoralske emnene som folk i verden snakker åpent om, den usømmelige måten de kler seg på, og de sex-pregede historiene som blir skildret i bøker og blad, på TV og i spillefilmer, bidrar alt sammen til å vekke ulovlig seksuelt begjær. Paulus sa til korinterne, som levde i et lignende miljø: «Det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» — 1. Korinter 7: 9.

11, 12. a) Hva må ektefeller gi hverandre, og i hvilken ånd bør de gi det? b) Hva bør de gjøre hvis de i en periode ikke kan gi den annen part det som tilkommer ham eller henne?

¹¹ Bibelen kommer derfor med denne befalingen til gifte kristne: «Mannen skal gi sin hustru det som tilkommer henne; men hustruen skal også gjøre det samme mot sin mann.» (1. Korinter 7: 3) Legg merke til at det blir lagt vekt på det å gi — ikke på å kreve. Det intime samliv i ekteskapet er bare virkelig tilfredsstillende hvis hver av partene er opptatt av den andres beste. Bibelen sier for eksempel til gifte menn at de skal leve sammen med sin hustru «i samsvar med kunnskap». (1. Peter 3: 7) Dette gjelder i særlig grad i forbindelse med det å gi og få i det seksuelle samliv. Hvis mannen ikke opptrer hensynsfullt overfor sin kone, kan det være vanskelig for henne å sette pris på denne siden ved ekteskapet.

¹² Det hender at ektefeller ikke får gitt den annen part det som tilkommer ham eller henne. Det kan være tilfellet med en kvinne visse tider i måneden eller når hun føler seg svært trett og uopplagt. (Jevnfør 3. Mosebok 18: 19.) Det kan være tilfellet med en mann når han har et alvorlig problem på jobben og er følelsesmessig utkjørt. I slike tilfeller vil det være best at de snakker åpent med hverandre om det, slik at det midlertidige avbruddet skjer «etter innbyrdes samtykke». (1. Korinter 7: 5) Det vil forhindre at noen av dem trekker forhastede og feilaktige slutninger. Hvis en kvinne med overlegg berøver sin mann det som tilkommer ham, eller hvis en mann med overlegg unnlater å gi sin kone på en kjærlig måte det som tilkommer henne, kan ektefellen lett bli utsatt for fristelse. I en slik situasjon kan det oppstå problemer i et ekteskap.

13. Hvordan kan de kristne sørge for å holde sine tanker rene?

¹³ I likhet med alle andre kristne må gifte tjenere for Gud sky pornografi, for det er noe som kan skape urene og unaturlige lyster. (Kolosserne 3: 5) De må også vokte sine tanker og handlinger når de har med noen av det annet kjønn å gjøre. Jesus advarte: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5: 28) Når gifte mennesker følger den veiledning Bibelen gir i forbindelse med kjønnslivet, burde de kunne unngå å falle i fristelse og begå ekteskapsbrudd. De kan fortsette å glede seg over det intime samliv i et ekteskap hvor sex blir sett på som en god gave fra ham som har innstiftet ekteskapet, Jehova. — Ordspråkene 5: 15—19.

DET BIBELSKE GRUNNLAG FOR SKILSMISSE

14. Hvilken sørgelig situasjon oppstår av og til? Hvorfor?

¹⁴ I de fleste kristne ekteskap er det heldigvis slik at det går an å gjøre noe med ethvert problem som måtte oppstå. Men i noen tilfeller er det ikke slik. Fordi vi mennesker er ufullkomne og lever i en syndig verden som er underlagt Satans kontroll, er det noen ekteskap som rakner. (1. Johannes 5: 19) Hva bør de kristne gjøre når de kommer opp i en slik vanskelig situasjon?

15. a) Hva er den eneste bibelske skilsmissegrunn som gir mulighet for gjengifte? b) Hvorfor har noen valgt å la være å skille seg fra en utro ektefelle?

¹⁵ Som vi var inne på i det andre kapitlet i denne boken, er utukt den eneste bibelske skilsmissegrunn som gir en mulighet til å gifte seg igjen.c (Matteus 19: 9) Hvis du har sikre beviser for at din ektefelle har vært utro, står du overfor en vanskelig avgjørelse. Skal du fortsette samlivet, eller skal du søke skilsmisse? Det finnes ingen regel å gå etter. Noen kristne har tilgitt sin oppriktig angrende ektefelle fullstendig og har fortsatt samlivet, og det er blitt et godt ekteskap. Andre har bestemt seg for ikke å gå til skilsmisse av hensyn til barna.

16. a) Nevn noen faktorer som har fått noen til å skille seg fra sin ektefelle. b) Hvorfor må ingen kritisere den avgjørelsen som den uskyldige ektefellen treffer med hensyn til skilsmisse eller ikke skilsmisse?

¹⁶ På den annen side kan det hende at den syndige handlingen har resultert i svangerskap eller en seksuelt overført sykdom. Eller det kan være at det er nødvendig å beskytte barna mot en forelder som gjør seg skyldig i seksuelle overgrep. Det er innlysende at det er mye å ta hensyn til før en treffer en avgjørelse. Men hvis du har fått vite at din ektefelle har vært utro, og etterpå gjenopptar det seksuelle samliv med vedkommende, viser du dermed at du har tilgitt din ektefelle og ønsker å bevare ekteskapet. Da eksisterer det ikke lenger noen skilsmissegrunn som ifølge Bibelen gir deg mulighet til å inngå et nytt ekteskap. Ingen bør blande seg opp i dette og prøve å påvirke deg, og ingen bør heller kritisere den avgjørelsen du treffer. Det er du som vil måtte leve med avgjørelsen. «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» — Galaterne 6: 5.

GRUNNER TIL SEPARASJON

17. Hvilke restriksjoner legger Bibelen på en kristen som går til separasjon eller søker skilsmisse av en annen grunn enn utukt?

¹⁷ Finnes det situasjoner som kan forsvare at en går til separasjon eller til og med søker skilsmisse selv om ektefellen ikke har gjort seg skyldig i utukt? Ja, men i et slikt tilfelle er en kristen ikke fri til å gjøre tilnærmelser til en tredje part med tanke på et nytt ekteskap. (Matteus 5: 32) Selv om Bibelen gir rom for en slik separasjon, sier den at den som går sin vei, skal «forbli ugift eller også forlike seg» med sin ektefelle igjen. (1. Korinter 7: 11) Hva slags ekstreme situasjoner er det som kan gjøre at det ser ut til å være tilrådelig at en kristen forlater sin ektefelle?

18, 19. Nevn noen ekstreme situasjoner som kan få en kristen til å vurdere å kreve rettslig separasjon eller skilsmisse, selv om vedkommende ikke blir fri til å gifte seg igjen.

¹⁸ Det kan være at familien blir uten eksistensmidler fordi mannen er tvers igjennom lat eller har visse dårlige vaner.d Kanskje han spiller bort hele familiens inntekt eller bruker pengene til narkotika eller alkohol. Bibelen sier: «Hvis noen ikke sørger for . . . dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) Hvis en slik mann nekter å forandre seg, og hvis han kanskje til og med finansierer sine laster med penger som hans kone tjener, kan det være at hun velger å beskytte seg og barna ved å kreve rettslig separasjon.

¹⁹ Rettslig separasjon kan også være aktuelt hvis ektefellen er ekstremt voldsom og kanskje slår den andre gjentatte ganger, slik at vedkommendes helse og til og med liv er i fare. Og hvis den ene part hele tiden forsøker å tvinge den andre til å bryte Guds bud på en eller annen måte, kan den truede part vurdere separasjon, særlig hvis det går så langt at vedkommendes åndelige liv er i fare. Den ektefellen som føler seg truet, trekker kanskje den slutning at separasjon er den eneste utveien hvis han eller hun skal kunne «adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker». — Apostlenes gjerninger 5: 29.

20. a) Hva kan modne venner og eldste tilby seg å gjøre hvis et ekteskap blir oppløst, og hva må de ikke gjøre? b) Hva må det Bibelen sier angående separasjon og skilsmisse, ikke brukes som en unnskyldning for?

²⁰ Ingen må noen gang øve press på den uskyldige part for å få vedkommende til å forlate sin ektefelle eller til å bli hos sin ektefelle. Modne venner og eldste kan naturligvis tilby sin støtte og gi råd basert på Bibelen, men de har ingen mulighet til å kjenne alle detaljene omkring det som foregår mellom en mann og hans kone. Det er bare Jehova som kan se det. Det er klart at en kristen kvinne ikke ærer ekteskapsordningen, som Gud har innstiftet, hvis hun kommer seg ut av et ekteskap på spinkelt grunnlag. Men hvis en ekstremt farlig situasjon vedvarer, må ingen kritisere henne hvis hun velger å gå. Og nøyaktig det samme kan sies hvis det er en kristen mann som ønsker å forlate sin kone. «Vi skal jo alle stå for Guds dommersete.» — Romerne 14: 10.

HVORDAN ET RAKNET EKTESKAP BLE REDDET

21. Hvilket eksempel viser at den veiledning Bibelen gir med hensyn til ekteskapet, virker?

²¹ Tre måneder etter at Lucia, som vi omtalte tidligere i kapitlet, var blitt separert fra sin mann, traff hun Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Hun forteller: «Til min store overraskelse inneholdt Bibelen praktiske løsninger på problemet mitt. Etter at jeg hadde studert i bare en uke, fikk jeg lyst til å forlike meg med mannen min. I dag kan jeg si at Jehova vet hvordan et ekteskap i krise kan reddes, for hans lære hjelper partene til å føle aktelse for hverandre. Det er ikke sant, som noen sier, at Jehovas vitner splitter familier. I mitt tilfelle var det akkurat det stikk motsatte som skjedde.» Lucia lærte å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv.

22. Hva bør alle gifte mennesker ha full tillit til?

²² Lucia er ikke noe enkeltstående tilfelle. Ekteskapet skulle være en velsignelse, ikke en byrde. Med det for øye har Jehova skaffet til veie den beste kilde til ekteskapsrådgivning som noen gang har vært skrevet — hans dyrebare Ord. Bibelen kan gjøre «den uerfarne vis». (Salme 19: 7—11) Den har reddet mange ekteskap som har holdt på å gå over styr, og den har bedret mange andre ekteskap hvor det har vært alvorlige problemer. Måtte alle som er gift, ha full tillit til den veiledning Jehova Gud gir. Den virker!

[Fotnoter]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . EKTEFELLER TIL Å HOLDE SAMMEN?

Ekteskapet kan bringe både glede og trengsel. — Ordspråkene 5: 18, 19; 1. Korinter 7: 28.

Uoverensstemmelser bør straks tas opp. — Efeserne 4: 26.

I en samtale er det like viktig å lytte som å snakke. — Jakob 1: 19.

Ektefellene må vise uselviskhet og omtanke i det seksuelle samliv. — 1. Korinter 7: 3—5.

[Bilde på side 154]

Vær snar til å snakke ut om problemene. La ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand

Fjortende kapittel

Å bli eldre sammen

1, 2. a) Hvilke forandringer inntreffer når vi kommer opp i årene? b) Hvordan oppnådde gudfryktige mennesker i bibelsk tid tilfredshet i alderdommen?

DET er mange forandringer som inntreffer når vi blir eldre. Vi har ikke de samme kreftene som før. Når vi ser oss i speilet, ser vi stadig nye rynker, og vi merker at håret etter hvert mister fargen — eller kanskje vi mister håret. Vi husker ikke like godt som før. Nye slektskapsforhold oppstår når barna gifter seg, og etter hvert som barnebarna melder sin ankomst. Og når vi blir pensjonister, får vi gjerne andre rutiner enn dem vi hadde da vi var i arbeid.

² Det kan være en prøvelse å komme opp i årene. (Forkynneren 12: 1—8) Men tenk på Guds tjenere i bibelsk tid. De tilegnet seg både visdom og forstand, og det gav dem stor tilfredshet i alderdommen, selv om alle til slutt døde. (1. Mosebok 25: 8; 35: 29; Job 12: 12; 42: 17) Hva var det som gjorde at de var lykkelige selv i høy alder? Det var uten tvil at de levde i harmoni med de prinsippene som vi i dag finner nedskrevet i Bibelen. — Salme 119: 105; 2. Timoteus 3: 16, 17.

3. Hvilket råd gav Paulus eldre menn og kvinner?

³ I brevet til Titus kom apostelen Paulus med noen gode råd til dem som er i ferd med å bli eldre. Han skrev: «De eldre mennene skal være måteholdne i sine vaner, alvorlige, sunne i sinnet, sunne i troen, i kjærligheten, i utholdenheten. Likeså skal de eldre kvinnene være ærbødige i sin oppførsel, ikke baktalende, heller ikke slaver av mye vin, lærere i det som er godt.» (Titus 2: 2, 3) Hvis du gir akt på disse ordene, kan det hjelpe deg til å mestre de utfordringene du møter når du blir eldre.

NÅR BARNA BLIR UAVHENGIGE

4, 5. Hvordan reagerer mange foreldre når barna flytter hjemmefra, og hva gjør noen for å tilpasse seg den nye situasjonen?

⁴ Nye roller krever at en tilpasser seg. Hvor sant er ikke det når voksne barn flytter hjemmefra og gifter seg! For mange foreldre er det den første påminnelsen om at de selv blir eldre. De er naturligvis glad for at barna er blitt voksne, men ofte bekymrer de seg og lurer på om de virkelig har gjort alt de kunne for å forberede barna på å klare seg selv. Og de savner dem.

⁵ Det er forståelig at foreldrene fortsetter å tenke på barnas ve og vel, også etter at barna har flyttet hjemmefra. «Hvis bare jeg kunne høre fra dem ofte, så jeg kunne være sikker på at de har det bra — da ville jeg være tilfreds,» sa en mor. En far forteller: «Det var en vanskelig tid da datteren vår flyttet hjemmefra. Det oppstod et stort tomrom i familien, for vi hadde bestandig gjort alt mulig sammen.» Hva har mange foreldre gjort for å oppveie det at barna har flyttet? I mange tilfeller har de tatt initiativet til å hjelpe andre.

6. Hva vil hjelpe foreldre til å se situasjonen i det rette perspektiv?

⁶ Når barna gifter seg, blir foreldrenes rolle en annen enn før. I 1. Mosebok 2: 24 står det: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» Når foreldrene anerkjenner de gudgitte prinsippene for lederskap og god orden, vil det hjelpe dem til å se situasjonen i det rette perspektiv. — 1. Korinter 11: 3; 14: 33, 40.

7. Hvilken fin holdning fikk en far etter hvert etter at døtrene hans hadde giftet seg?

⁷ Et ektepar syntes at livet var blitt så tomt etter at de to døtrene deres hadde giftet seg og flyttet hjemmefra. I begynnelsen så mannen skjevt til svigersønnene. Men da han tenkte nærmere over prinsippet om lederskap, innså han at det nå var døtrenes ektemenn som hadde ansvaret for sine respektive familier. Når døtrene spurte ham til råds, spurte han dem derfor om hva mennene syntes, og så passet han på å støtte svigersønnene så godt det lot seg gjøre. Nå betrakter svigersønnene ham som en venn og tar gjerne imot råd fra ham.

8, 9. Hvordan har noen foreldre lært seg å akseptere sine voksne barns uavhengighet?

⁸ Sett at de nygifte ikke gjør det som foreldrene mener er best, selv om det de gjør, ikke er ubibelsk på noen måte. «Vi prøver alltid å få dem til å se saken fra Jehovas synsvinkel,» sier et ektepar som har gifte barn, «men hvis de treffer en avgjørelse som vi ikke er enige i, aksepterer vi den og støtter og oppmuntrer dem.»

⁹ I visse asiatiske land har noen mødre vondt for å akseptere sønnenes uavhengighet. Men hvis de respekterer kristen orden og kristent lederskap, kommer de bedre ut av det med svigerdøtrene. Én kristen kvinne sier at hun har lært seg å være stadig mer fornøyd med at sønnene har flyttet hjemmefra. Hun gleder seg over å se at de styrer sitt hus på en god måte. Og det har bidratt til å lette den fysiske og mentale byrden som hun og mannen hennes må bære etter hvert som de blir eldre.

STYRK DE EKTESKAPELIGE BÅND

10, 11. Hvilke bibelske råd vil hjelpe en til å unngå noen av de snarene en kan komme ut for når en blir middelaldrende?

¹⁰ Folk reagerer forskjellig på at de blir middelaldrende. Noen menn begynner å kle seg annerledes for å se yngre ut. Mange kvinner bekymrer seg for de forandringene som følger med overgangsalderen. Dessverre er det noen middelaldrende menn og kvinner som sårer sin ektefelle eller gjør ektefellen sjalu ved å flørte med yngre personer av det annet kjønn. Gudfryktige eldre menn er imidlertid «sunne i sinnet» og holder urette ønsker under kontroll. (1. Peter 4: 7) Modne kvinner går på lignende måte inn for å bevare ekteskapet, av kjærlighet til sin mann og fordi de ønsker å behage Jehova.

¹¹ Kong Lemuel lovpriste under inspirasjon den ’dyktige hustru’, som lønner sin mann «med godt, og ikke med ondt, alle sine levedager». En kristen ektemann vil ikke unnlate å sette pris på at hans kone strever med å få kontroll over de skiftende sinnsstemningene hun kanskje plages med i overgangsalderen. Kjærligheten vil få ham til å ’lovprise henne’. — Ordspråkene 31: 10, 12, 28.

12. Hvordan kan et ektepar bli nærere knyttet til hverandre etter hvert som årene går?

¹² I de travle årene da dere hadde småbarn og tenåringer i huset, skjøv dere med glede deres egne ønsker til side for å ta dere av barna. Nå da de har forlatt redet, er tiden inne til at dere kan konsentrere dere mer om hverandre igjen. «Da jentene våre hadde flyttet, begynte jeg å gjøre kur til min kone på ny,» forteller en mann. En annen sier: «Vi holder øye med hverandres helse og minner hverandre om at vi må se å få oss litt mosjon.» Av og til inviterer de noen andre i menigheten hjem til seg, så de føler seg ikke ensomme. Ja, det bringer velsignelser å vise andre interesse. Det er dessuten noe som behager Jehova. — Filipperne 2: 4; Hebreerne 13: 2, 16.

13. Hvorfor er det viktig at ektefellene er åpne og ærlige mot hverandre etter hvert som de blir eldre?

¹³ La det ikke utvikle seg en svikt i kommunikasjonen mellom deg og din ektefelle. Snakk åpent sammen. (Ordspråkene 17: 27) «Vi lærer å forstå hverandre bedre ved å ha omsorg for hverandre og være hensynsfulle,» sier en mann. Hans kone sier seg enig og tilføyer: «Etter hvert som vi er blitt eldre, har vi lært å sette pris på at vi kan ta en kopp te sammen, prate sammen og samarbeide.» Det at dere er åpne og ærlige mot hverandre, kan bidra til å styrke ekteskapet, så det kan holde stand mot angrepene fra Satan, som er ute etter å ødelegge ekteskapene.

GLED DERE OVER BARNEBARNA

14. Hvordan bidrog tydeligvis Timoteus’ bestemor til at Timoteus fikk en kristen oppvekst?

¹⁴ Barnebarn er de eldres «krone». (Ordspråkene 17: 6) Det følger mye liv og glede med barnebarn. Bibelen taler rosende om Lois, en bestemor som sammen med sin datter Eunike fortalte sin dattersønn Timoteus om sin tro helt fra han var i spedbarnsalderen. Timoteus vokste opp i forvissning om at både hans mor og hans mormor verdsatte Bibelens sannhet. — 2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15.

15. Hvilket verdifullt bidrag kan besteforeldre yte når det gjelder barnebarna, men hva må de ikke gjøre?

¹⁵ Dette er følgelig et spesielt område hvor besteforeldre kan yte et verdifullt bidrag. Dere besteforeldre har allerede fortalt deres egne barn om Jehovas hensikter. Nå kan dere fortelle den neste generasjon om det! Mange små barn elsker å høre besteforeldrene fortelle fra Bibelen. Det er naturligvis ikke meningen at dere skal overta det ansvaret faren har med hensyn til å innprente Bibelens sannheter i barna. (5. Mosebok 6: 7) Men dere kan supplere det foreldrene lærer dem. Måtte dere be som salmisten: «Forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret, før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon, til alle dem som skal komme, om din velde.» — Salme 71: 18; 78: 5, 6.

16. Hvordan kan besteforeldre passe på at de ikke skaper et dårlig forhold mellom seg og sine voksne barn?

¹⁶ Noen besteforeldre skjemmer dessverre bort barnebarna i den grad at det blir et spent forhold mellom besteforeldrene og deres voksne barn. Men den oppriktige vennlighet dere besteforeldre viser, kan kanskje gjøre det lettere for barnebarna å betro seg til dere når det er noe de ikke synes det er så lett å snakke med foreldrene om. Noen ganger håper barnebarna at dere skal være mer ettergivende og ta parti for dem mot foreldrene. Hva da? Det som det vil være klokt å gjøre, er å oppfordre dem til å være åpne mot foreldrene. Dere kan forklare at det behager Jehova. (Efeserne 6: 1—3) Hvis det er nødvendig, kan dere kanskje tilby dere å forberede foreldrene ved å snakke med dem først. Fortell barnebarna åpent og ærlig om det dere har lært i årenes løp. Det kan være til stort gagn for dem.

TILPASNING SOM ÅRENE GÅR

17. Hvilken beslutning som salmisten traff, bør også eldre kristne treffe?

¹⁷ Etter hvert som årene går, vil du merke at du ikke kan gjøre alt du har pleid å gjøre, eller alt du kunne ha lyst til å gjøre. Hvordan kan en avfinne seg med aldringsprosessen? I ditt sinn føler du deg kanskje som en 30-åring, men et blikk i speilet sier deg at virkeligheten er en helt annen. Men mist ikke motet. Salmisten bad denne inntrengende bønnen til Jehova: «Kast meg ikke bort i alderdommens tid; når min kraft svikter — forlat meg ikke.» Måtte du være fast besluttet på å gjøre som salmisten. Han sa: «Jeg skal alltid vente, og jeg vil føye mer til all din lovprisning.» — Salme 71: 9, 14.

18. Hvordan kan en moden kristen gjøre god bruk av tiden etter at han har gått av med pensjon?

¹⁸ Mange har gjort forberedelser med tanke på at de skal kunne øke sin lovprisning av Jehova når de slutter i sitt verdslige arbeid. «Jeg planla hva jeg skulle gjøre når datteren vår ble ferdig med skolen,» forteller en far som nå er pensjonist. «Jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne som heltidsforkynner, og jeg solgte forretningen for å kunne tjene Jehova i større utstrekning. Jeg bad Gud om å lede meg.» Hvis du nærmer deg pensjonsalderen, kan du finne trøst i disse ordene fra vår store Skaper: «Like til deres alderdom er jeg den samme; og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe.» — Jesaja 46: 4.

19. Hvilket råd blir gitt til de eldre?

¹⁹ Når en slutter å gå på arbeid, er det ikke alltid så lett å tilpasse seg den nye situasjonen. Apostelen Paulus rådet eldre menn til å være «måteholdne i sine vaner». Det gjør det nødvendig å vise selvbeherskelse og ikke gi etter for trangen til å leve et makelig liv. Behovet for å ha en rutine og vise selvdisiplin er kanskje enda større etter at en har sluttet å arbeide, enn det var før. Hold dere derfor travelt opptatt, «idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren». (1. Korinter 15: 58) ’Gjør større plass’; øk deres virksomhet for å hjelpe andre. (2. Korinter 6: 13) Mange kristne gjør det ved nidkjært å forkynne det gode budskap i et tempo som passer for deres alder. Vær «sunne i troen, i kjærligheten, i utholdenheten» etter hvert som dere blir eldre. — Titus 2: 2.

NÅR EKTEFELLEN DØR

20, 21. a) Hva er det som før eller senere skiller ektefeller i denne tingenes ordning? b) Hvordan er Anna et godt eksempel for dem som har mistet sin ektefelle?

²⁰ I denne tingenes ordning er det en sørgelig kjensgjerning at døden til slutt skiller ektefeller. De som har mistet sine kjære, vet at de nå sover, og de er overbevist om at de kommer til å få treffe dem igjen. (Johannes 11: 11, 25) Men tapet er likevel tungt å bære. Hvordan kan de etterlatte mestre det?a

²¹ Det vil hjelpe å tenke på hva en kvinne som er omtalt i Bibelen, gjorde. Denne kvinnen, Anna, ble enke etter å ha vært gift i bare sju år, og når vi leser om henne, var hun blitt 84 år. Vi kan være sikker på at hun sørget dypt da hun mistet mannen sin. Hvordan taklet hun situasjonen? Hun ytet Jehova Gud hellig tjeneste i templet dag og natt. (Lukas 2: 36—38) Det at hun kunne fylle livet med bønn og tjeneste, var uten tvil noe som var til stor hjelp for henne i den sorg og ensomhet hun følte som enke.

22. Hvordan har noen enker og enkemenn taklet ensomheten?

²² «Den største utfordringen for meg har vært at jeg ikke har mannen min å snakke med,» sier en 72 år gammel kvinne som ble enke for ti år siden. «Mannen min var en god tilhører. Vi snakket sammen om menigheten og om det vi gjorde i den kristne tjeneste.» En annen enke sier: «Selv om tiden leger alle sår, har jeg kommet til at det er riktigere å si at det er det en gjør ut av tiden, som gjør at sårene blir leget. En har bedre anledning til å hjelpe andre.» En 67 år gammel enke sier noe lignende: «Noe av det beste en kan gjøre når en har mistet en av sine nærmeste, er å gi av seg selv ved å trøste andre.»

VERDSATT AV GUD I ALDERDOMMEN

23, 24. Hvilken trøst inneholder Bibelen for de eldre, særlig for dem som er blitt alene?

²³ Selv om døden skiller ektefeller, er Jehova alltid trofast; vi kan alltid stole på ham. «Én ting har jeg bedt Jehova om,» sa kong David i gammel tid, «det er det jeg skal søke: at jeg må få bo i Jehovas hus alle mine levedager, for å betrakte Jehovas liflighet og for å se med verdsettelse på hans tempel.» — Salme 27: 4.

²⁴ «Ær enker som virkelig er enker,» sier apostelen Paulus. (1. Timoteus 5: 3) Den veiledningen han kommer med etter disse ordene, viser at enker som ikke hadde nære slektninger, kan ha hatt behov for materiell støtte fra menigheten. Men uansett innebærer det at de skulle æres, også at de skulle verdsettes. For en trøst det er for gudfryktige enker og enkemenn å vite at Jehova verdsetter dem og vil holde dem oppe! — Jakob 1: 27.

25. Hva kan de eldre se fram til?

²⁵ «Gamle menns prakt er deres grå hår,» sier Guds inspirerte Ord. «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» (Ordspråkene 16: 31; 20: 29) Enten du er gift eller er blitt alene, så fortsett å sette tjenesten for Jehova på førsteplassen. Dermed vil du ha et godt navn hos Gud nå og ha utsikt til å oppnå evig liv i en verden hvor alderdommens plager vil være borte for bestandig. — Salme 37: 3—5; Jesaja 65: 20.

[Fotnote]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . EKTEPAR NÅR DE BLIR ELDRE?

Barnebarn er en «krone» for besteforeldrene. — Ordspråkene 17: 6.

Alderdommen kan by på nye muligheter til å tjene Jehova. — Salme 71: 9, 14.

De eldre blir oppfordret til å være «måteholdne i sine vaner». — Titus 2: 2.

De som har mistet sin ektefelle, kan finne trøst i Bibelen, selv om de sørger dypt. — Johannes 11: 11, 25.

Jehova setter trofaste eldre høyt. — Ordspråkene 16: 31.

[Bilde på side 166]

Glem ikke å gi uttrykk for at dere er glad i hverandre, når dere blir eldre

Femtende kapittel

Vi må ære våre aldrende foreldre

1. Hvilken gjeld står vi i til våre foreldre, og hvordan bør vi derfor behandle dem?

«HØR på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel,» sa vismannen for lang tid siden. (Ordspråkene 23: 22) «Jeg ville aldri forakte verken min mor eller min far!» sier du kanskje. De fleste av oss er inderlig glad i våre foreldre og ønsker ikke å forakte dem på noen måte. Vi erkjenner at vi står i stor gjeld til dem. Våre foreldre har for det første gitt oss livet. Selv om det er Jehova som er livets Kilde, ville vi ikke ha eksistert hvis det ikke hadde vært for våre foreldre. Ikke noe av det vi kan gi våre foreldre, er like dyrebart som livet. Tenk også på all den selvoppofrelse og kjærlige omsorg foreldre viser for å hjelpe barna fram til voksen alder, og på alle de bekymringene og utgiftene de har underveis. Hvor rimelig er det ikke derfor at Guds Ord gir dette rådet: «Ær din far og din mor . . . For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden»! — Efeserne 6: 2, 3.

FØLELSESMESSIGE BEHOV

2. Hvordan kan voksne barn betale «et passende vederlag» til sine foreldre?

² Apostelen Paulus skrev til de kristne: «La [barn eller barnebarn] først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne.» (1. Timoteus 5: 4) Voksne barn betaler dette «passende vederlag» ved å vise at de setter pris på den kjærlighet og omsorg foreldrene og besteforeldrene har vist dem i en årrekke, og på alt det de har gjort for dem. Én måte barna kan vise det på, er å erkjenne at eldre mennesker i likhet med alle andre har behov — ofte et enormt behov — for kjærlighet. De trenger å bli forsikret om at noen er glad i dem. De trenger, slik vi alle gjør, å føle at de blir verdsatt. De trenger å føle at livet er verdt å leve.

3. Hvordan kan vi ære våre foreldre og våre besteforeldre?

³ Vi kan følgelig ære våre foreldre og våre besteforeldre ved å la dem få vite at vi er glad i dem. (1. Korinter 16: 14) Hvis foreldrene våre ikke bor sammen med oss, må vi huske at det kan bety mye for dem å høre fra oss. Et hyggelig brev, en telefonoppringning eller et besøk kan være svært oppmuntrende. Miyo, som bor i Japan, skrev da hun var 82 år gammel: «Datteren min [som er gift med en reisende tilsynsmann] sier til meg: ’Mor, vi vil at du skal «reise» sammen med oss.’ Hun sender meg reiseruten og telefonnummeret for hver uke. Jeg kan se på kartet og si: ’Nå er det her de er!’ Jeg takker alltid Jehova for den velsignelse det er å ha en slik datter.»

HJELP TIL MED Å DEKKE MATERIELLE BEHOV

4. Hvordan oppmuntret jødenes religiøse tradisjon folk til å opptre ubarmhjertig overfor sine aldrende foreldre?

⁴ Kan det at vi skal ære våre foreldre, også innebære å sørge for at de får dekket sine materielle behov? Ja. Det innebærer ofte det. På Jesu tid fulgte de jødiske religiøse lederne en tradisjon som gikk ut på at hvis en person erklærte at pengene hans eller noe han eide, var «en gave viet til Gud», var han fritatt for forpliktelsen til å bruke dette til å sørge for sine foreldre med. (Matteus 15: 3—6) Noe så ubarmhjertig! Disse religiøse lederne oppfordret i virkeligheten folk til ikke å hedre sine foreldre, men snarere til å være selviske og behandle foreldrene med forakt ved ikke å sørge for at de fikk det de trengte. Måtte vi aldri opptre slik! — 5. Mosebok 27: 16.

5. Hvorfor vil det å ære sine foreldre noen ganger innbefatte å yte dem økonomisk støtte, selv om det finnes trygdeordninger?

⁵ I mange land i vår tid finnes det trygdeordninger som skal sikre de eldre mat, klær og et sted å bo. Noen eldre har dessuten spart penger med tanke på alderdommen. Men hvis disse midlene tar slutt eller ikke strekker til, ærer barna sine foreldre ved å gjøre sitt beste for å dekke deres behov. Det at en har omsorg for sine aldrende foreldre, er i virkeligheten et tegn på gudhengivenhet, det vil si hengivenhet for Jehova Gud, han som har innstiftet familieordningen.

KJÆRLIGHET OG SELVOPPOFRELSE

6. Hva har noen gjort for å kunne ta seg bedre av sine foreldre?

⁶ Mange voksne barn har på en kjærlig og selvoppofrende måte tatt seg av sine hjelpetrengende foreldre. Noen har tatt foreldrene hjem til seg eller har flyttet for å være i nærheten av dem. Andre har flyttet hjem til foreldrene for å bo der. En slik ordning har i mange tilfeller vist seg å være til velsignelse for både foreldrene og barna.

7. Hvorfor er det ikke klokt å forhaste seg når en skal treffe avgjørelser som gjelder aldrende foreldre?

⁷ Men det er ikke alltid en slik ordning blir så vellykket. Hvorfor ikke? Grunnen kan være at man treffer forhastede avgjørelser, eller at avgjørelsene bare er basert på følelser. «Den kloke gir akt på sine skritt,» sier Bibelen. (Ordspråkene 14: 15) Sett for eksempel at det begynner å bli problematisk for din mor å bo alene, og at du tenker at det vil være fint for henne å flytte hjem til deg. For å være ’klok og akte på dine skritt’ bør du tenke over følgende: Hvilke behov har hun? Finnes det velferdstiltak i privat eller offentlig regi som kan tilby en akseptabel alternativ løsning? Har hun lyst til å flytte? På hvilke måter vil livet hennes bli berørt hvis hun flytter? Vil det innebære at hun blir boende langt borte fra gode venner? Hvordan vil det i så fall virke på henne følelsesmessig sett? Har du snakket med henne om disse tingene? Hvordan kan det at hun flytter hjem til dere, komme til å berøre deg, din ektefelle og barna deres? Hvis din mor er pleietrengende, hvem skal da pleie henne? Er det flere som kan dele på ansvaret? Har du drøftet saken med alle som er direkte berørt av den?

8. Hvem kan du rådføre deg med når du skal avgjøre hvordan du skal hjelpe dine foreldre?

⁸ Ettersom omsorgen for gamle foreldre er et ansvar som påhviler alle barna i familien, kan det være klokt å holde familieråd, så alle får anledning til å være med på avgjørelsene. Det kan også være nyttig å snakke med de eldste i den kristne menighet eller med venner som har vært oppe i lignende situasjoner. «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale,» sier Bibelen, «men når det er mange rådgivere, blir det resultater.» — Ordspråkene 15: 22.

VÆR FORSTÅELSESFULL OG VIS EMPATI

9, 10. a) Hvordan bør vi vise at vi tar hensyn til våre aldrende foreldre? b) Hva må voksne barn alltid vise sine foreldre, uansett hvilke beslutninger de må treffe på deres vegne?

⁹ Det at vi skal ære våre aldrende foreldre, krever at vi er forståelsesfulle og viser empati, at vi forsøker å sette oss i deres sted. Etter hvert som de trekker på årene, blir det kanskje stadig vanskeligere for dem å gå og å spise, og hukommelsen svikter. De trenger hjelp. Barna kan ha lett for å bli overdrevent bekymret for foreldrenes ve og vel og for å prøve å si hva de skal gjøre. Men de eldre er voksne mennesker som sitter inne med et langt livs visdom og erfaring. De har gjennom mange år tatt vare på seg selv og truffet egne avgjørelser. Deres identitet og selvrespekt dreier seg kanskje om deres rolle som foreldre og voksne. Foreldre som føler at de blir nødt til å overgi kontrollen over livet sitt til barna, kan bli deprimerte eller sinte. Noen føler seg krenket og motsetter seg det som de oppfatter som forsøk på å frata dem deres uavhengighet.

¹⁰ Det finnes ikke noen enkel løsning på slike problemer, men det vil være et uttrykk for godhet å la aldrende foreldre få stelle seg selv og treffe egne avgjørelser så langt det er mulig. Det er ikke forstandig av deg å treffe avgjørelser med hensyn til hva som er det beste for dine foreldre, uten å snakke med dem først. De har kanskje mistet mye. La dem få beholde det de fremdeles har. Det kan være at du oppdager at i jo mindre grad du prøver å overta kontrollen over dine foreldres liv, jo bedre vil forholdet mellom deg og dem være. De vil være mer fornøyd, og det vil du også. Selv om det skulle være nødvendig å insistere på visse ting til dine foreldres eget beste, krever det at du ærer dem, at du viser dem den respekt de har krav på, og at du lar dem få beholde sin verdighet. Guds Ord sier: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» — 3. Mosebok 19: 32.

BEVAR DEN RETTE HOLDNING

11-13. Hvordan kan et voksent barn ta seg av sine aldrende foreldre selv om forholdet mellom dem ikke har vært så godt?

¹¹ Noen ganger synes voksne barn at det er vanskelig å ære sine aldrende foreldre på grunn av ting som har skjedd mellom dem tidligere. Din far var kanskje kald og ukjærlig. Din mor var kanskje dominerende og streng. Du er fortsatt frustrert, sint eller såret fordi de ikke var slike foreldre som du skulle ønske at de hadde vært. Kan du overvinne slike følelser?a

¹² Basse, som vokste opp i Finland, forteller: «Stefaren min hadde vært SS-offiser i Nazi-Tyskland. Han ble fort sint, og da var han farlig. Mange ganger dengte han mor mens jeg så på. En gang da han var sint på meg, svingte han med beltet og traff meg i ansiktet med beltespennen. Den traff meg så hardt at jeg tumlet over ende på sengen.»

¹³ Men saken hadde også en annen side. Basse forteller videre: «Han arbeidet hardt og sparte seg ikke når det gjaldt å forsørge familien. Han viste meg aldri faderlig hengivenhet, men jeg visste at han hadde arr i sinnet. Moren hans hadde kastet ham ut da han var ganske ung. Han lærte seg å bruke knyttnevene og gikk ut i krigen som ung mann. Jeg kunne til en viss grad forstå ham, og jeg bebreidet ham ikke. Da jeg ble eldre, ønsket jeg å hjelpe ham så mye jeg kunne, før han døde. Det var ikke så lett, men jeg gjorde det jeg kunne. Jeg forsøkte å være en god sønn så lenge han levde, og jeg tror at han betraktet meg som det.»

14. Hvilket skriftsted får sin anvendelse i alle forhold, også i situasjoner som oppstår når en skal ta seg av sine gamle foreldre?

¹⁴ Både i forholdet til familien og i andre sammenhenger gjelder følgende råd fra Bibelen: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» — Kolosserne 3: 12, 13.

OMSORGSPERSONENE TRENGER OGSÅ OMSORG

15. Hvorfor er det noen ganger nedslående å ta seg av sine foreldre?

¹⁵ Å skulle ta seg av en pleietrengende far eller mor er et hardt og tidkrevende arbeid og et stort ansvar. Men det vanskeligste er ofte den følelsesmessige siden av saken. Det er nedslående å se sine foreldre bli gamle og skrøpelige, glemsomme og hjelpeløse. Sandy, som kommer fra Puerto Rico, forteller: «Mor var den viktigste personen i vår familie. Det var leit å måtte stelle henne. Først begynte hun å halte; så måtte hun gå med stokk, deretter med gåstol, og til slutt havnet hun i rullestol. Deretter gikk det bare nedover med henne. Hun fikk benkreft og måtte ha konstant tilsyn — dag og natt. Vi badet henne og matet henne og leste for henne. Det var veldig vanskelig — særlig følelsesmessig. Da det gikk opp for meg at mor kom til å dø, gråt jeg, for jeg var så glad i henne.»

16, 17. Hvilke råd kan hjelpe en til å ha et likevektig syn på tingene?

¹⁶ Hva kan du gjøre hvis du befinner deg i en lignende situasjon? Det vil være til stor hjelp for deg å lytte til Jehova ved å lese i Bibelen og vende deg til ham i bønn. (Filipperne 4: 6, 7) Når det gjelder det rent praktiske, må du passe på at du spiser ordentlig, og prøve å få nok søvn. Dermed vil du være bedre rustet både fysisk og psykisk til å ta deg av den som trenger pleie. Kanskje du av og til kan få et avbrekk fra den daglige rutinen. Selv om det skulle være umulig for deg å ta ferie, vil det være klokt å sette av litt tid til avkobling. Kanskje du kan ordne det slik at en annen er hos din far eller mor mens du får kommet deg litt vekk.

¹⁷ Det er ikke uvanlig at voksne omsorgspersoner stiller urimelig strenge krav til seg selv. Men ikke plag deg selv med skyldfølelse på grunn av det du ikke kan gjøre. I visse situasjoner kan det bli nødvendig å betro omsorgen for den pleietrengende til et sykehjem. Hvis du tar deg av foreldrene dine, må du stille rimelige krav til deg selv. Du må finne likevekten mellom hensynet til dem og hensynet til barna dine, ektefellen din og deg selv.

KRAFT OVER DET NORMALE

18, 19. Hvilket løfte om støtte har Jehova gitt, og hvilket eksempel viser at han holder sitt løfte?

¹⁸ Gjennom sitt Ord, Bibelen, gir Jehova kjærlig veiledning som kan være til stor nytte for en som tar seg av sine aldrende foreldre, men det er ikke den eneste hjelpen han gir. «Jehova er nær hos alle som påkaller ham,» skrev salmisten under inspirasjon. «Deres rop om hjelp skal han høre, og han skal frelse dem.» Jehova vil frelse, bevare, sine trofaste tjenere gjennom selv de vanskeligste situasjoner. — Salme 145: 18, 19.

¹⁹ Myrna, som bor på Filippinene, erfarte det da hun tok seg av sin mor, som var blitt helt hjelpeløs etter et slag. «Det er ikke noe som er mer deprimerende enn å se at en du er glad i, lider og ikke kan fortelle deg hvor det gjør vondt,» skriver Myrna. «Det var som å se henne lide en langsom drukningsdød uten at jeg kunne gjøre noe. Mange ganger falt jeg på kne og fortalte Jehova hvor sliten jeg var. Jeg ropte høyt i likhet med David, som bønnfalt Jehova om å samle tårene hans i en flaske og huske ham. [Salme 56: 8] Og som Jehova har lovt, gav han meg den kraft og styrke jeg trengte. ’Jehova ble som en støtte for meg.’» — Salme 18: 18.

20. Hvilke bibelske løfter gir dem som tar seg av aldrende foreldre, grunn til å være optimistiske, selv om foreldrene skulle dø?

²⁰ Det er blitt sagt at det å ta seg av sine aldrende foreldre er som en «historie uten en lykkelig slutt». Uansett hvor godt stell de gamle får, ender det ofte med at de dør. Det gjorde Myrnas mor. Men de som stoler på Jehova, vet at døden ikke betyr slutten på alt. Apostelen Paulus sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) De som har mistet sine gamle foreldre, finner trøst i oppstandelseshåpet og i løftet om en herlig, ny verden som Gud skal skape, og hvor ’døden ikke skal være mer’. — Åpenbaringen 21: 4.

21. Hva vil en oppnå ved å ære sine aldrende foreldre?

²¹ De som tjener Gud, har stor aktelse for sine foreldre, selv om de kanskje er blitt gamle. (Ordspråkene 23: 22—24) De ærer dem. Når de gjør det, erfarer de det som et inspirert ordspråk sier: «Din far og din mor skal fryde seg, og hun som fødte deg, skal glede seg.» (Ordspråkene 23: 25) Og de som ærer sine aldrende foreldre, gleder framfor alt Jehova Gud og bringer ære til ham.

[Fotnote]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . OSS TIL Å ÆRE VÅRE ALDRENDE FORELDRE?

Vi bør gi våre foreldre og våre besteforeldre et passende vederlag. — 1. Timoteus 5: 4.

Alt hos oss må skje med kjærlighet. — 1. Korinter 16: 14.

Vi må aldri forhaste oss når vi skal treffe viktige avgjørelser. — Ordspråkene 14: 15.

Vi må vise respekt for våre aldrende foreldre, selv om de er syke og skrøpelige. — 3. Mosebok 19: 32.

Vi vil ikke alltid måtte regne med aldring og død. — Åpenbaringen 21: 4.

[Bilde på side 179]

Det er uklokt å treffe avgjørelser for en forelder uten å snakke med ham eller henne først

Sekstende kapittel

Din familie kan oppnå en varig framtid

1. Hva var Jehovas hensikt med familieordningen?

DA JEHOVA førte Adam og Eva sammen i ekteskap, gav Adam uttrykk for sin glede ved å komme med en uttalelse som er det første nedskrevne eksempel på hebraisk poesi. (1. Mosebok 2: 22, 23) Skaperen hadde imidlertid noe mer i tankene enn bare å glede sine jordiske barn. Han ville at ektepar og familier skulle gjøre hans vilje. Han sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) For en storslått og givende oppgave det var! Så lykkelige Adam og Eva og deres framtidige barn ville ha vært hvis disse to første menneskene hadde vært fullkomment lydige og gjort Jehovas vilje!

2, 3. Hvordan kan familier i vår tid oppnå størst lykke og tilfredshet?

² Også i vår tid oppnår familier størst lykke og tilfredshet når de gjør Guds vilje sammen. Apostelen Paulus skrev: «Gudhengivenheten er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme.» (1. Timoteus 4: 8) En familie som lever et liv i gudhengivenhet og følger Jehovas veiledning, som vi finner i Bibelen, vil oppnå lykke og tilfredshet i «livet nå». (Salme 1: 1—3; 119: 105; 2. Timoteus 3: 16) Selv om det bare er én i en familie som følger Bibelens prinsipper, vil det føre til at situasjonen blir bedre enn den ville ha vært hvis ingen hadde gjort det.

³ Her i denne boken har vi drøftet mange bibelske prinsipper som kan hjelpe folk til å oppnå et lykkelig familieliv. Du har sannsynligvis lagt merke til at noen av dem blir gjentatt flere ganger i boken. Hvorfor? Fordi de representerer vektige sannheter som virker til alles beste på mange forskjellige områder i familielivet. En familie som bestreber seg på å følge disse bibelske prinsippene, vil merke at gudhengivenheten virkelig «har i seg løfte for livet nå». La oss se enda en gang på fire av disse viktige prinsippene.

VERDIEN AV SELVKONTROLL

4. Hvorfor er det viktig å vise selvkontroll i ekteskapet?

⁴ Kong Salomo sa: «Som en gjennombrutt by uten mur er den mann som ikke kan legge bånd på sin ånd.» (Ordspråkene 25: 28; 29: 11) Å «legge bånd på sin ånd», å vise selvkontroll, er av største betydning for dem som ønsker å oppnå et lykkelig ekteskap. Hvis man gir etter for destruktive følelser, for eksempel raseri eller umoralsk begjær, kan man forårsake skade som det kan ta år å rette opp — om skaden i det hele tatt lar seg rette opp.

5. Hvordan kan ufullkomne mennesker framelske selvkontroll, og hvilke goder vil det føre til?

⁵ Det er naturligvis ingen etterkommer av Adam som kan ha fullt herredømme over sitt ufullkomne kjød. (Romerne 7: 21, 22) Men selvkontroll er en frukt av Guds ånd. (Galaterne 5: 22, 23) Guds ånd vil følgelig frambringe selvkontroll hos oss hvis vi ber om å få denne egenskapen, hvis vi anvender den fine veiledningen vi finner i Bibelen, og hvis vi kommer sammen med andre som viser selvkontroll, og unngår dem som ikke gjør det. (Salme 119: 100, 101, 130; Ordspråkene 13: 20; 1. Peter 4: 7) En slik handlemåte vil hjelpe oss til å ’flykte fra utukt’, selv når vi blir fristet. (1. Korinter 6: 18) Vi vil ta avstand fra vold, og vi vil sky alkoholisme eller sørge for å få herredømme over et eventuelt alkoholproblem. Og vi vil gå inn for å bevare fatningen når vi blir provosert eller kommer opp i andre vanskelige situasjoner. Måtte alle — også barna — lære å framelske denne viktige åndens frukt. — Salme 119: 1, 2.

DET RETTE SYN PÅ LEDERSKAP

6. a) Hvilken norm har Gud fastsatt angående lederskap? b) Hva må en mann huske for at den måten han tar ledelsen på, skal gjøre familien lykkelig?

⁶ Et annet viktig prinsipp er å anerkjenne lederskap. Paulus sa om hvem som er overhode for hvem: «Jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1. Korinter 11: 3) Det betyr at mannen tar ledelsen i familien, at hans kone lojalt støtter ham, og at barna er lydige mot foreldrene. (Efeserne 5: 22—25, 28—33; 6: 1—4) Men legg merke til at lederskap må utøves på rette måte for at familien skal være lykkelig. Menn som har gudhengivenhet, vet at det å ta ledelsen ikke er ensbetydende med å være diktator. De etterligner Jesus, som er deres Hode. Jesus skulle være «hode over alle ting», men likevel sies det om ham at han «ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene». (Efeserne 1: 22; Matteus 20: 28) På lignende måte er det ikke av hensyn til seg selv at en kristen mann utøver lederskap, men han gjør det for å ivareta sin kones og sine barns interesser. — 1. Korinter 13: 4, 5.

7. Hvilke bibelske prinsipper vil hjelpe en hustru til å fylle sin gudgitte rolle i familien?

⁷ En gift kvinne som viser gudhengivenhet, konkurrerer ikke med sin mann og gjør ikke noe forsøk på å dominere ham. Hun er tilfreds med å kunne støtte ham og samarbeide med ham. Bibelen taler noen ganger om at hustruen «eies» av sin mann, og viser dermed tydelig at han er hennes hode. (1. Mosebok 20: 3) Når en kvinne gifter seg, blir hun underlagt «sin manns lov». (Romerne 7: 2) Samtidig kaller Bibelen henne en «hjelper» og et «motstykke». (1. Mosebok 2: 20) Hun bidrar til fellesskapet med evner og egenskaper som hennes mann ikke har, og hun gir ham den støtte han trenger. (Ordspråkene 31: 10—31) Bibelen sier også at hustruen er sin manns «partner», en som arbeider side om side med ham. (Malaki 2: 14) Disse bibelske prinsippene hjelper ektefeller til å forstå hverandres rolle og behandle hverandre med den rette respekt.

«SNAR TIL Å HØRE»

8, 9. Forklar noen av de prinsippene som vil hjelpe alle i en familie til å bli flinkere til å kommunisere.

⁸ Behovet for kommunikasjon er ofte blitt understreket i denne boken. Hvorfor? Fordi alt går så mye bedre når folk snakker sammen og virkelig hører på hverandre. Det er blitt framhevet flere ganger at det er viktig med toveiskommunikasjon. Disippelen Jakob sa det på denne måten: «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale.» — Jakob 1: 19.

⁹ Det er også viktig at vi passer på hvordan vi taler. Uoverveide, provoserende og svært kritiske ord bidrar ikke til vellykket kommunikasjon. (Ordspråkene 15: 1; 21: 9; 29: 11, 20) Selv om det vi sier, er riktig nok, vil det trolig gjøre mer skade enn gagn hvis vi sier det på en hard, stolt eller taktløs måte. Vår tale bør være tiltalende, «krydret med salt». (Kolosserne 4: 6) Våre ord bør være som «epler av gull på graverte arbeider av sølv». (Ordspråkene 25: 11) Familier som lærer seg å kommunisere godt, har kommet langt når det gjelder å oppnå et lykkelig familieliv.

DEN VIKTIGE ROLLE KJÆRLIGHET SPILLER

10. Hvilken form for kjærlighet er av største betydning i ekteskapet?

¹⁰ Ordet «kjærlighet» forekommer mange ganger i denne boken. Husker du hva slags kjærlighet det i første rekke er snakk om? Det er riktig at romantisk kjærlighet (gresk: eʹros) spiller en viktig rolle i et ekteskap, og i lykkelige ekteskap er dyp hengivenhet og vennskap (gresk: fi·liʹa) mellom mann og kone noe som vokser seg stadig sterkere. Men den kjærlighet som på gresk kalles a·gaʹpe, er enda viktigere. Det er den kjærlighet vi framelsker til Jehova, til Jesus og til vår neste. (Matteus 22: 37—39) Det er den form for kjærlighet som Jehova har til menneskene. (Johannes 3: 16) Er det ikke fantastisk at vi kan vise vår ektefelle og barna våre den samme slags kjærlighet? — 1. Johannes 4: 19.

11. Hvilken virkning har kjærligheten i et ekteskap?

¹¹ I et ekteskap er denne opphøyde form for kjærlighet virkelig «et fullkomment enhetens bånd». (Kolosserne 3: 14) Den knytter ektefellene sammen og får dem til å ønske å gjøre det som er best for hverandre og for barna. Når familier kommer opp i vanskelige situasjoner, hjelper kjærligheten dem til å løse problemene i fellesskap. Etter hvert som et ektepar blir eldre, hjelper kjærligheten dem til å støtte hverandre og fortsette å sette pris på hverandre. «Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser . . . Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Korinter 13: 4—8.

12. Hvorfor vil det at et ektepar har kjærlighet til Gud, styrke ekteskapet?

¹² Et ekteskap blir spesielt sterkt når ektefellene ikke bare har kjærlighet til hverandre, men også til Jehova og først og fremst til ham. (Forkynneren 4: 9—12) Hvorfor? Apostelen Johannes skrev: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» (1. Johannes 5: 3) Foreldre må derfor lære barna sine gudhengivenhet, ikke bare fordi de er inderlig glad i barna, men fordi Jehova sier at de skal gjøre det. (5. Mosebok 6: 6, 7) De må sky umoral, ikke bare fordi de er glad i hverandre, men først og fremst fordi de elsker Jehova, som «skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere». (Hebreerne 13: 4) Selv om den ene part skulle skape alvorlige problemer i et ekteskap, vil kjærligheten til Jehova få den andre til å fortsette å følge Bibelens prinsipper. Ja, når den gjensidige kjærligheten i familien blir styrket av kjærligheten til Jehova, blir familien virkelig lykkelig!

EN FAMILIE SOM GJØR GUDS VILJE

13. Hvordan vil det at en er fast bestemt på å gjøre Guds vilje, hjelpe en til å fokusere på de viktigere ting?

¹³ Hele en kristens liv dreier seg om å gjøre Guds vilje. (Salme 143: 10) Det er det gudhengivenhet vil si. Å gjøre Guds vilje hjelper familier til å holde blikket festet på de ting som virkelig er viktige. (Filipperne 1: 9, 10) Jesus sa for eksempel: «Jeg er kommet for å skape splittelse — en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor. Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand.» (Matteus 10: 35, 36) I samsvar med Jesu advarende ord er mange av hans etterfølgere blitt forfulgt av medlemmer av sin egen familie. For en sørgelig situasjon! Men familiebåndene bør ikke telle mer enn vår kjærlighet til Jehova Gud og til Jesus Kristus. (Matteus 10: 37—39) Hvis en holder ut trass i motstand fra familien, vil motstanderne kanskje forandre seg når de ser de gode virkningene gudhengivenheten har. (1. Korinter 7: 12—16; 1. Peter 3: 1, 2) Og selv om det ikke skulle gå slik, oppnår en i hvert fall ingen varige goder ved å slutte å tjene Gud på grunn av motstand.

14. Hvordan vil et ønske om å gjøre Guds vilje hjelpe foreldre til å gjøre det som er best for barna?

¹⁴ Når foreldre gjør Guds vilje, vil det hjelpe dem til å treffe rette avgjørelser. I noen samfunn er det for eksempel vanlig at foreldre ser på barn som en investering, og de regner med at barna skal forsørge dem når de blir gamle. Selv om det er rett og riktig at voksne barn tar seg av sine aldrende foreldre, bør ikke slike hensyn få foreldrene til å lede barna inn på en materialistisk livsstil. Foreldre gjør ikke sine barn noen tjeneste ved å oppdra dem til å sette materielle eiendeler høyere enn åndelige verdier. — 1. Timoteus 6: 9.

15. Hvordan var Timoteus’ mor, Eunike, et godt eksempel på en forelder som gjorde Guds vilje?

¹⁵ Et godt eksempel i denne forbindelse er Eunike, moren til Paulus’ unge venn Timoteus. (2. Timoteus 1: 5) Selv om Eunike var gift med en ikke-troende, ledet hun og hennes mor, Lois, Timoteus inn på gudhengivenhetens vei. (2. Timoteus 3: 14, 15) Da Timoteus var blitt gammel nok, lot Eunike ham reise hjemmefra og dra ut for å forkynne om Riket som misjonær sammen med Paulus. (Apostlenes gjerninger 16: 1—5) Så glad hun må ha blitt da sønnen hennes ble en fremtredende misjonær! Den gudhengivenhet han viste som voksen, vitnet om at han hadde fått god opplæring som barn. Eunike hadde sikkert stor glede av å høre rapporter om Timoteus’ trofaste tjeneste, selv om hun sannsynligvis savnet ham også. — Filipperne 2: 19, 20.

FAMILIEN OG DIN FRAMTID

16. Hvordan viste Jesus at han hadde omsorg for sin mor, men hva var hans viktigste oppgave?

¹⁶ Jesus vokste opp i en gudfryktig familie, og som voksen hadde han den rette omsorg for sin mor. (Lukas 2: 51, 52; Johannes 19: 26) Men det som Jesus i første rekke var opptatt av, var å fullføre Guds vilje, og for ham innbefattet det å åpne veien til evig liv for menneskene. Han gjorde det da han gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge for den syndige menneskehet. — Markus 10: 45; Johannes 5: 28, 29.

17. Hvilke strålende framtidsutsikter har de som gjør Guds vilje, som følge av Jesu trofaste ferd?

¹⁷ Etter Jesu død oppreiste Jehova ham til liv i himmelen og gav ham stor myndighet, og med tiden innsatte han ham som konge i det himmelske rike. (Matteus 28: 18; Romerne 14: 9; Åpenbaringen 11: 15) Jesu offer gjorde det mulig for noen mennesker å bli utvalgt til å regjere sammen med ham i dette riket. Det gjorde det også mulig for alle andre rettsindige mennesker å oppnå fullkomment liv på en jord hvor paradiset er gjenopprettet. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1, 4; 21: 3—5; 22: 1—4) Et av de største privilegier vi kan ha i vår tid, er å gjøre våre medmennesker kjent med dette herlige gode budskap. — Matteus 24: 14.

18. Hva blir både familier og enkeltpersoner minnet om og oppmuntret til?

¹⁸ Som apostelen Paulus viste, har et liv i gudhengivenhet i seg et løfte om at man kan arve disse velsignelsene i det liv «som skal komme». Det er avgjort den beste måten å bli lykkelig på! Husk at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig». (1. Johannes 2: 17) Enten du er barn eller forelder, ektemann eller hustru eller en enslig voksen med eller uten barn, bør du derfor bestrebe deg på å gjøre Guds vilje. Selv når du lever under press eller møter store vanskeligheter, må du aldri glemme at du er en tjener for den levende Gud. Måtte det du gjør, alltid være til glede for Jehova. (Ordspråkene 27: 11) Og måtte det føre til at du blir lykkelig nå, og til at du oppnår evig liv i den kommende, nye verden!

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . DIN FAMILIE TIL Å VÆRE LYKKELIG?

Selvkontroll kan oppøves. — Galaterne 5: 22, 23.

Når begge ektefellene har det rette syn på lederskap, vil de gjøre det som tjener til familiens beste. — Efeserne 5: 22—25, 28—33; 6: 4.

Kommunikasjon innbefatter å lytte. — Jakob 1: 19.

Kjærlighet til Jehova vil styrke et ekteskap. — 1. Johannes 5: 3.

Å gjøre Guds vilje er det viktigste målet for en familie. — Salme 143: 10; 1. Timoteus 4: 8.

[Ramme på side 188]

DEN ENSLIGE STAND — EN GAVE

Ikke alle gifter seg. Og ikke alle ektepar velger å sette barn til verden. Jesus var ugift, og han omtalte den enslige stand som en gave når man er enslig «for himlenes rikes skyld». (Matteus 19: 11, 12) Apostelen Paulus valgte også å la være å gifte seg. Han omtalte både den enslige stand og ekteskapet som ’gaver’. (1. Korinter 7: 7, 8, 25—28) Så selv om denne boken stort sett har drøftet spørsmål som gjelder ekteskap og barneoppdragelse, må vi ikke glemme at både ugifte personer og barnløse ektepar kan leve et rikt liv med mange velsignelser.