usedvanlige betydningen av dette navnet. Hva betyr så Guds navn?

Gud selv forklarte hva hans navn betyr, for sin trofaste tjener Moses. Han sa: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mosebok 3: 14) Rotherhams oversettelse gjengir dette på denne måten: «Jeg Skal Bli hva som helst jeg ønsker.» Jehova kan altså bli hva som helst som er nødvendig for at han skal gjennomføre sine hensikter.

Tenk deg at du kunne bli hva som helst du hadde lyst til å bli. Hva ville du gjøre for vennene dine? Hvis en av dem ble alvorlig syk, kunne du bli en dyktig lege og gjøre den syke frisk igjen. Hvis en annen led et økonomisk tap, kunne du bli en rik velgjører og løse problemet. Men i virkeligheten er det jo grenser for hva du kan bli. Slik er det med oss alle. Jehova, derimot, kan bli hva som helst som er nødvendig for at han skal kunne oppfylle sine løfter, noe du vil bli forundret over å se etter hvert som du studerer Bibelen. Og han er glad for å kunne bruke sin makt til å hjelpe dem som elsker ham. (2. Krønikebok 16: 9) Disse enestående sidene ved Jehovas personlighet ser man ikke når man ikke kjenner hans navn.

Det er tydelig at Jehovas navn hører hjemme i Bibelen. Det at vi vet hva navnet betyr, og bruker det fritt i vår tilbedelse, vil i høy grad bidra til at vi kommer i et nærere forhold til vår himmelske Far, Jehova.a

PROFETEN DANIEL levde over 500 år før Jesus ble født. Likevel gav Jehova Daniel opplysninger som skulle gjøre det mulig å vite nøyaktig når Jesus skulle bli salvet med hellig ånd og derved bli Messias (Kristus). Det ble sagt til Daniel: «Du skal vite og ha den innsikt at fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår, inntil Messias, Lederen, skal det være sju uker og sekstito uker.» — Daniel 9: 25.

For å finne ut når Messias skulle komme, må vi først fastslå startpunktet for denne tidsperioden som er nevnt, og som skulle gå fram til Messias stod fram. Profetien sier at tidsperioden skulle begynne da ’ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgikk’. Når var det? Bibelskribenten Nehemja sier at ordet om å gjenoppbygge murene rundt Jerusalem gikk ut «i kong Artaxerxes’ tjuende år». (Nehemja 2: 1, 5—8) Forskjellige historiske kilder viser at Artaxerxes’ første hele regjeringsår var år 474 fvt. Hans 20. regjeringsår var derfor 455 fvt. Nå har vi startpunktet for Daniels profeti om Messias, altså 455 fvt.

Når det gjelder hvor lang denne tidsperioden skulle være, den som skulle gå fram til «Messias, Lederen», kom, sier Daniels profeti at den skulle være på «sju uker og sekstito uker» — til sammen 69 uker. Er dette 69 bokstavelige uker? En rekke bibeloversettelser nevner at det her ikke er snakk om uker på sju dager, men at én uke står for sju år. Jødene i gammel tid var kjent med årsuker, eller sjuårsperioder. De hadde for eksempel et sabbatsår hvert sjuende år. (2. Mosebok 23: 10, 11) De profetiske 69 ukene er altså 69 perioder på 7 år hver, til sammen 483 år.

Det eneste vi trenger å gjøre nå, er å regne. Hvis vi regner 483 år fra 455 fvt., kommer vi til år 29 evt. Det var akkurat det året da Jesus ble døpt og ble salvet som Messias!a (Lukas 3: 1, 2, 21, 22) Er ikke dette en bemerkelsesverdig oppfyllelse av en profeti i Bibelen?

FOR å hjelpe oss til å forstå hvem som er Messias, inspirerte Jehova Gud mange av Bibelens profeter til å komme med detaljerte opplysninger om denne lovte Befrierens fødsel, tjeneste og død. Alle disse profetiene ble oppfylt på Jesus Kristus. De er forbausende nøyaktige og detaljerte. Tenk for eksempel på de profetiene som er nevnt nedenfor, og som forutsa begivenheter i forbindelse med Messias’ fødsel og barndom.

Profeten Jesaja forutsa at Messias skulle være en etterkommer av kong David. (Jesaja 9: 7) Jesus ble født i Davids slektslinje. — Matteus 1: 1, 6—17.

Mika, en annen av Guds profeter, forutsa at dette barnet som med tiden skulle bli hersker, skulle bli født i «Betlehem Efrata». (Mika 5: 2) På den tiden da Jesus ble født, var det to byer i Israel som het Betlehem. Den ene lå i nærheten av Nasaret, nord i landet, mens den andre lå i nærheten av Jerusalem i Juda. Betlehem i nærheten av Jerusalem ble tidligere kalt Efrata. Jesus ble født i den byen, akkurat som profetien hadde forutsagt! — Matteus 2: 1.

En annen bibelsk profeti forutsa at Guds Sønn skulle bli ’kalt fra Egypt’. Da Jesus var barn, ble han tatt med til Egypt. Da Herodes var død, ble han tatt med tilbake til Israels land, og dermed gikk profetien i oppfyllelse. — Hosea 11: 1; Matteus 2: 15.

I oversikten som heter «Profetier om Messias» er det under overskriften «Profeti» oppført flere skriftsteder som inneholder detaljerte forutsigelser om Messias. Sammenlign dem med det som står i skriftstedene under overskriften «Oppfyllelse». Det vil styrke din tro på at det som står i Guds Ord, er sant.

Når du leser disse skriftstedene, så husk at de som inneholder profetier, ble skrevet mange hundre år før Jesus ble født. Jesus sa: «Alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.» (Lukas 24: 44) Som du selv kan se i Bibelen, ble det oppfylt — til minste detalj!

DE SOM tror på treenighetslæren, sier at Gud består av tre personer — Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det sies at disse tre personene er jevnbyrdige, og at alle tre er allmektige og uten noen begynnelse. Ifølge treenighetslæren er derfor Faderen Gud, Sønnen Gud og Den Hellige Ånd Gud, men likevel er det bare én Gud.