Bibelen forandrer folks liv

HVORDAN fant en ung jente som hadde hatt en tragisk barndom, en virkelig mening med livet? Hva fikk en voldelig politisk opprører til å bli en fredelig kristen forkynner? Les disse beretningene, så får du vite svarene.

«Jeg ønsket desperat å oppleve kjærlighet og varme.» – INNA LEZJNINA

FØDT: 1981

HJEMLAND: RUSSLAND

BAKGRUNN: TRAGISK BARNDOM

MIN FORTID: Jeg er født døv, og foreldrene mine er også døve. Mine seks første år var gode år. Så ble foreldrene mine skilt. Selv om jeg var liten, forstod jeg hva en skilsmisse betydde, og jeg ble veldig lei meg. Etter skilsmissen fortsatte far og storebroren min å bo i Troitsk, mens mor flyttet til Tsjeljabinsk og tok meg med seg. Etter hvert giftet hun seg igjen. Stefaren min var alkoholiker, og han slo ofte mor og meg.

I 1993 druknet storebroren min, som jeg var så glad i. Ulykken kom som et stort sjokk på familien vår. Mor begynte å drikke og mishandle meg, slik stefaren min gjorde. Jeg ønsket desperat å oppleve kjærlighet og varme og begynte å søke et bedre liv. Jeg oppsøkte forskjellige kirkesamfunn i håp om å finne trøst, men forgjeves.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Da jeg var 13 år, hadde jeg en klassevenninne som var et av Jehovas vitner, og som fortalte meg noen historier fra Bibelen. Jeg likte å lære om slike bibelske personer som Noah og Job, som tjente Gud trass i vanskeligheter. Snart studerte jeg Bibelen sammen med Jehovas vitner og begynte å gå på møtene deres.

Det at jeg studerte Bibelen, åpnet mine øyne for mange enestående sannheter. Det gjorde inntrykk på meg å få vite at Gud har et navn. (Salme 83:18) Jeg syntes det var spennende å se hvor nøyaktig Bibelen har forutsagt hvordan forholdene skulle være i «de siste dager». (2. Timoteus 3:1–5) Og det var fantastisk å lære om oppstandelseshåpet. Tenk at jeg skulle få se broren min igjen! – Johannes 5:28, 29.

Men det var ikke alle som delte min glede over min nye tro. Mor og stefaren min var fiendtlig innstilt til Jehovas vitner. De prøvde å presse meg til å slutte å studere Bibelen. Men jeg likte veldig godt det jeg lærte, og hadde ingen planer om å slutte.

Det var ikke lett å takle motstanden fra familien. Noe annet jeg tok veldig tungt, var at lillebroren min, som hadde vært med meg på Jehovas vitners møter, også druknet. Men vitnene stilte alltid opp for meg. Blant dem fant jeg den kjærlighet og varme som jeg hadde lengtet etter hele livet. Jeg forstod at dette måtte være den sanne religion. I 1996 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: De siste seks årene har jeg vært gift med en fantastisk mann som heter Dmitrij. Vi tjener sammen på Jehovas vitners avdelingskontor i St. Petersburg. Etter hvert er foreldrene mine blitt mildere stemt til det jeg tror på.

Jeg er så takknemlig for at jeg kjenner Jehova Gud! Å tjene ham har gitt mitt liv virkelig mening.

«Det var mange spørsmål som plaget meg.» – RAUDEL RODRÍGUEZ RODRÍGUEZ

FØDT: 1959

HJEMLAND: CUBA

BAKGRUNN: POLITISK OPPRØRER

MIN FORTID: Jeg ble født i Havanna på Cuba og vokste opp i et fattig strøk hvor det ofte var gateslagsmål. Etter hvert ble jeg interessert i judo og andre former for kampsport.

Jeg gjorde det bra på skolen, og foreldrene mine ville at jeg skulle gå på universitetet. I studietiden begynte jeg å føle at det politiske systemet i landet måtte forandres. Jeg bestemte meg for å gjøre opprør. En medstudent og jeg gikk løs på en politibetjent i håp om å få tak i våpenet hans. Slåsskampen førte til at betjenten fikk alvorlige hodeskader. Studiekameraten min og jeg havnet i fengsel på grunn av det vi hadde gjort, og vi ble dømt til døden ved skyting. Jeg var bare 20 år gammel, og nå skulle jeg dø!

I min ensomhet i fengselscellen øvde jeg på hvordan jeg skulle oppføre meg når jeg stod framfor eksekusjonspelotongen for å bli skutt. Jeg ville ikke vise tegn til frykt. Men det var mange spørsmål som plaget meg. Jeg spurte meg selv: Hvorfor er det så mye urettferdighet i verden? Er det livet vi lever nå, alt vi kan vente oss?

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Dødsstraffen ble etter hvert omgjort til 30 års fengsel. Det var på dette tidspunktet jeg kom i kontakt med noen Jehovas vitner, som satt fengslet for sin tro. Vitnenes modige, men fredelige oppførsel gjorde inntrykk på meg. Selv om de satt i fengsel med urette, var de verken sinte eller bitre.

Vitnene lærte meg at Gud har en hensikt med menneskene. De viste meg ut fra Bibelen at han skal gjøre jorden til et paradis, der det ikke finnes kriminalitet og urettferdighet. De lærte meg at jorden skal bli fylt av gode mennesker, som vil få mulighet til å leve evig under fullkomne forhold. – Salme 37:29.

Jeg likte det jeg lærte av vitnene, men jeg hadde en helt annen personlighet enn dem. Jeg tenkte at jeg aldri ville klare å være politisk nøytral eller vende det andre kinnet til. Så jeg bestemte meg for å lese Bibelen på egen hånd. Da jeg hadde gjort det, forstod jeg at Jehovas vitner er de eneste som oppfører seg som de første kristne.

Ut fra mitt studium av Bibelen forstod jeg at jeg trengte å gjøre noen drastiske forandringer i livet. Jeg måtte for eksempel få et renere språk, for jeg bannet mye. Jeg måtte også slutte å røyke. Og jeg måtte slutte å ta parti i politiske spørsmål. Det var ikke så lett å gjøre disse forandringene, men med Jehovas hjelp klarte jeg det litt etter litt.

En av de vanskeligste forandringene jeg måtte gjøre, var å lære å styre temperamentet mitt. Jeg ber fortsatt Jehova om hjelp til å beherske meg. Et av de bibelversene som har vært til stor hjelp for meg, er Ordspråkene 16:32, der det står: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en veldig mann, og den som behersker sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.»

I 1991 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner. Dåpen foregikk i en tønne med vann i fengselet. Året etter ble noen av oss fanger løslatt og sendt til Spania fordi vi hadde slektninger der. Da jeg kom til Spania, begynte jeg straks å gå på møtene til Jehovas vitner. Vitnene tok imot meg som om jeg hadde vært blant dem i årevis, og de hjalp meg til å få en ny start i livet.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg er en lykkelig mann, og jeg tjener Gud sammen med min kone og døtrene våre. Jeg er privilegert som kan bruke det meste av tiden til å hjelpe andre til å lære om Bibelen. Av og til tenker jeg tilbake på den gangen jeg som ung mann var dødsdømt, og jeg skjønner hvor mye jeg har fått siden da. Jeg er ikke bare i live; jeg har også fått et håp. Jeg ser fram til det lovte paradiset – til den tid da det vil være rettferdige forhold overalt og ’døden ikke skal være mer’. – Åpenbaringen 21:3, 4.

[Uthevet tekst på side 19]

«Det gjorde inntrykk på meg å få vite at Gud har et navn»

[Bilde på side 20]

Mannen min og jeg liker å gjøre døve kjent med publikasjoner på tegnspråk