Å ha kontakt!

● Se for deg denne tenkte situasjonen. Sam ble betraktet som en motstander av alt nytt. I årevis nektet han å ta i bruk ny teknologi for å holde kontakten med familie og venner. Alle sa at de hadde lyst til å bruke den nye teknologien, også tenåringsbarna til Sam. «Jeg savner den tiden da folk snakket sammen ansikt til ansikt!» sa han til sin 16 år gamle datter.

Så begynte Sam å revurdere sin holdning. Han begynte å tenke på noen som han verken hadde sett eller snakket med på mange år. Han tenkte på familiemedlemmer som tydeligvis hadde det så travelt at han følte at han hadde mistet kontakten med dem. «Hvis jeg vil fortsette å ha kontakt med alle disse», sa Sam til seg selv, «er jeg kanskje nødt til å begynne å gjøre det på den nye måten.» Dette var på 1950-tallet på landsbygda i USA. Sam, som alltid hadde holdt fast ved det gamle, tenkte endelig på å skaffe seg en telefon.

Spol raskt framover til 2012. Nathan, barnebarnet til Sam, har akkurat snakket i telefonen med Roberto og Angela, noen gode venner av seg som bor på den andre siden av kloden. «Det er ti år siden de flyttet!» sier Nathan til seg selv, overrasket over hvor fort tiden har gått.

I årenes løp har Nathan vært fornøyd med en og annen telefonsamtale fra familiemedlemmer og venner som bor langt unna. Men nå virker det som om alle – også tenåringsbarna til Nathan – bruker et sosialt nettsted for å holde kontakten.

Nathan blir betraktet som en motstander av alt nytt siden han nekter å henge seg på den teknologiske bølgen. «Jeg savner den tiden da folk snakket sammen i telefonen og kunne høre hverandres stemme», sier han. Men nå begynner Nathan å tenke i andre baner. «Hvis jeg vil fortsette å ha kontakt med alle disse», sier han til seg selv, «er jeg kanskje nødt til å begynne å gjøre det på den nye måten.»

Har du følt det på samme måte som Nathan? Vi mennesker har et naturlig ønske om å kommunisere. (1. Mosebok 2:18; Ordspråkene 17:17) Siden det er så mange som kommuniserer ved hjelp av sosiale nettsteder, hva bør du da vite om denne teknologien?

Hvorfor så populært?

HVILKE av disse måtene å kommunisere på har du brukt i løpet av den siste måneden?

Samtale ansikt til ansikt

Håndskrevet brev eller kort

Telefonsamtale

E-post

Tekstmelding

Direktemelding

Videosamtale

Sosialt nettsted

Det har aldri vært så mange muligheter for å holde kontakten med andre, og hvert alternativ har sine fordeler og ulemper. Tenk over noen eksempler:

SAMTALE ANSIKT TIL ANSIKT

Fordel: Omfatter alle de bittesmå nyansene i ansiktsuttrykket, tonen i stemmen og gestene.

Ulempe: Begge parter må være der for å kunne snakke sammen.

HÅNDSKREVET BREV ELLER KORT

Fordel: Varmt og personlig.

Ulempe: Tar tid å skrive og tar flere dager før det kommer fram til mottakeren.

E-POST

Fordel: Kan skrives raskt og kommer raskt fram.

Ulempe: Mangler ofte følelser – eller er lett å misforstå.

Og så er det sosiale nettsteder, som noen sier er den beste måten å holde kontakten på. Det finnes hundrevis av slike nettsteder, og det mest populære – Facebook – har cirka 800 millioner medlemmer! Bladet Time sier: «Hvis Facebook hadde vært et land, ville det ha vært det tredje største, bare forbigått av Kina og India.» Hva er sosiale nettsteder, og hvorfor er de blitt så populære?

Et sosialt nettsted er et nettsted som gjør det mulig for brukere å dele informasjon med en utvalgt gruppe venner. «Det er en kjempefin måte å holde kontakten på», sier Jean på 21 år. «Det å bruke sosiale nettsteder er også lettvint når man vil dele bilder fra turer eller fra andre ting som har skjedd.»

Hvorfor ikke bare skrive et brev? «Det tar altfor lang tid», vil noen si – og det er dyrt hvis du skal lage kopier av bilder. Hvorfor ikke bruke telefonen? Det tar også altfor lang tid – spesielt siden du må ringe én person om gangen, og noen er ikke hjemme eller kan ikke snakke når du ringer. Hva med e-post? «Det er ingen som svarer på e-poster lenger», klager Danielle, som er 20 år, «og selv om de gjør det, kan det ta flere uker før du får svar. På et sosialt nettsted poster jeg bare en kommentar om hva jeg holder på med, og vennene mine kan poste kommentarer om hvordan dagen deres har vært. Så snart vi logger oss på, blir alle oppdatert. Det er så enkelt!»

Det betyr ikke at alt som blir lagt inn på sosiale nettsteder, er mer eller mindre uvesentlig. Når det for eksempel skjer katastrofer – som da deler av Japan ble ødelagt av jordskjelvet og tsunamien den 11. mars 2011 – er det mange som bruker sosiale nettsteder for å finne ut hvordan det går med familie og venner.

Tenk på det Benjamin, som bor i USA, opplevde. «Telefonlinjene var nede etter tsunamien i Japan», sier han. «En jeg kjenner, sa at han hadde sendt en e-post til en av våre felles venner i Tokyo, men at han ikke hadde hørt noe fra henne. Jeg tok med én gang opp mobilen og gikk inn på nettet og så på siden hennes på det sosiale nettstedet. Der fant jeg en kort beskjed fra henne om at hun var ok, og at hun ville komme med flere detaljer senere.»

Benjamin fortsetter: «For å få kontaktet de av vennene mine som kjente henne, men som ikke hadde noen profil på et sosialt nettsted, måtte jeg sende en e-post til hver enkelt. Det tok tid å finne adressene deres og skrive til alle sammen. I løpet av noen dager fikk jeg svar fra flere. Men en av dem fikk jeg ikke svar fra før det var gått cirka to uker! Disse personene fikk så mange e-poster at det var vanskelig for dem å svare på alle. Mye tid kunne ha vært spart hvis man hadde brukt sosiale nettsteder. I løpet av noen minutter kunne alle ha blitt oppdatert!»

Det er tydelig at det er visse fordeler ved å bruke sosiale nettsteder. Men er det noen farer? I så fall hvilke, og hvordan kan du unngå dem?

[Ramme/bilder på side 5]

HVORDAN DET FUNGERER

1. Legg inn en melding (statusoppdatering) på siden din.

2. Alle som er på vennelisten din, får meldingen fra deg når de logger seg inn på siden sin – og du får meldinger fra dem når du logger deg inn på siden din.

Fire spørsmål du bør stille om sosiale nettsteder

Det å være på sosiale nettsteder er i likhet med praktisk talt all bruk av Internett forbundet med visse farer.a Tenk derfor over de følgende spørsmålene.

1 Hvordan blir privatlivet mitt berørt av sosiale nettsteder?

«Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse, men den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.» – Ordspråkene 10:19.

Hva du bør vite. Hvis du ikke er forsiktig, kan profilinformasjon, bilder, statusoppdateringer (korte meldinger til alle på vennelisten din) og kommentarer (det du skriver som svar på andres statusoppdateringer) røpe for mye. Slike ting kan for eksempel røpe hvor du bor, når du er (og ikke er) hjemme, hvor du jobber, eller hvilken skole du går på. Adressen din sammen med en kort kommentar som: «Vi reiser på ferie i morgen!» er nok til å fortelle en tyv hvor og når han eller hun skal slå til.

Andre opplysninger – for eksempel e-postadresse, fødselsdato eller telefonnummer – kan føre til at du blir utsatt for trakassering, mobbing eller identitetstyveri. Det er likevel mange som uten å tenke seg om oppgir slik informasjon om seg selv på et sosialt nettsted.

Folk har lett for å glemme at så snart de har lagt ut noe på nettet, er det i det offentlige rom. Selv om de spesifiserer at statusoppdateringene deres bare skal deles med dem som står på vennelisten, har de ingen kontroll over hva disse vennene kan komme til å gjøre med informasjonen. Alt som legges ut på et sosialt nettsted, bør i virkeligheten betraktes som offentlig, eller som noe som lett kan bli offentlig.

Hva du kan gjøre. Gjør deg godt kjent med personverninnstillingene på det sosiale nettstedet og bruk dem. Sørg for at det bare er personer du kjenner og stoler på, som får tilgang til statusoppdateringene og bildene dine.

Men selv om du gjør dette, må du være klar over at det du legger inn, kan bli gjort mer offentlig enn det som var meningen. Se regelmessig over siden din og spør deg selv om noe av det som er der, kan bli brukt av skruppelløse personer for å finne ut hvor du er, eller for å stjele identiteten din. Selv til vennene dine bør du ikke legge inn informasjon som kan krenke ditt eller andres privatliv. (Ordspråkene 11:13) Hvis du skal fortelle noe som er litt sensitivt, bør du bruke en annen kommunikasjonsform. «Det å snakke i telefonen er mye mer personlig og mye mer privat», sier en ung kvinne som heter Cameron.

Konklusjon. Kim sammenfatter det godt. Hun sier: «Hvis du er oppmerksom på hva du gjør, kan du opprettholde en viss grad av privatliv på et sosialt nettsted. Du får ikke problemer hvis du ikke selv legger opp til det.»

2 Hvordan blir tiden min berørt av sosiale nettsteder?

«[Forviss] dere om de viktigere ting.» – Filipperne 1:10.

Hva du bør vite. Et sosialt nettsted kan være en tidstyv og kan distrahere deg slik at du ikke får gjort viktigere ting. En kvinne som heter Kay, sier det slik: «Jo flere kontakter du har, jo mer tid vil du bruke på sosiale nettsteder, og jo mer avhengig kan du bli av det.» Tenk over kommentarene til noen som sier at de ble fanget i fellen.

«Det er vanskelig å slutte å bruke et sosialt nettsted, selv om du egentlig ikke liker det så godt. Det er som en besettelse.» – Elise.

«Det er så mange ting å gjøre – spill, tester, fansider, for ikke å snakke om det å sjekke profilsidene til alle vennene dine.» – Blaine.

«Det er en strømvirvel som du blir sugd inn i, og du skjønner ikke at du er fanget før moren din kommer hjem og spør hvorfor du ikke har tatt oppvasken.» – Analise.

«Jeg merket at jeg hadde lyst til å dra hjem fra skolen så fort som mulig bare for å se hvem som hadde svart på det jeg hadde postet. Og så måtte jeg svare alle sammen og se på alle de nye bildene de hadde lastet opp. Jeg pleide å være i skikkelig dårlig humør når jeg var på nettet, og jeg hatet å bli forstyrret. Noen jeg kjenner, er på nettstedet nesten hele tiden – til og med når de er på besøk hos andre, og på helt sprø tidspunkter om natta!» – Megan.

Hva du kan gjøre. Tid er noe du ikke har råd til å sløse med. Så hvorfor ikke sette opp et budsjett for tiden din, akkurat som du gjør når det gjelder penger? Skriv først ned hvor mye tid du føler det vil være rimelig å bruke på sosiale nettsteder. Følg så med på den tiden du bruker på dette i løpet av en måned, og se hvor flink du har vært til å holde deg til det du har bestemt deg for. Gjør justeringer der det måtte være behov for det.

Hvis du er en forelder, og sønnen eller datteren din bruker urimelig mye tid på sosiale nettsteder, så prøv å finne ut om det er noen underliggende problemer. I boken Cyber-Safe Kids, Cyber-Savvy Teens peker Nancy E. Willard for eksempel på at overdreven bruk av sosiale nettsteder kan knyttes til angst, stress og dårlig selvtillit. Hun skriver: «Mange tenåringer er svært opptatt av sin sosiale status. Hvis tenåringene måler sin sosiale verdi ut fra hvor mye de kommuniserer elektronisk med vennene sine, kan det være med på å skape avhengighet.»

La aldri sosiale nettsteder – eller noe annet på nettet, for den saks skyld – komme foran de vennskapene du bør utvikle i din egen familie. Don Tapscott skriver i sin bok Grown Up Digital: «Noe av det ironiske ved Internett er at det gjør det lettere for familiemedlemmer å holde kontakten når de er fysisk atskilt, samtidig som det kan virke splittende på dem når de er hjemme.»

Konklusjon. En jente som heter Emily, sier: «Jeg synes sosiale nettsteder er en flott måte å holde kontakten med andre på. Men som med alt annet er du bare nødt til å vite når du skal gi deg.»

3 Hvordan blir ryktet mitt berørt av sosiale nettsteder?

«Et godt rykte og respekt er mye mer verdt enn sølv og gull.» – Ordspråkene 22:1, «Contemporary English Version».

Hva du bør vite. Det du legger inn på et sosialt nettsted, gir deg et rykte som det kan være vanskelig å rette opp igjen. (Ordspråkene 20:11; Matteus 7:17) Mange er tydeligvis ikke klar over denne mulige faren. «Det ser ut til at folk mister all fornuft når de er på et sosialt nettsted», sier en ung kvinne som heter Raquel. «De sier ting de vanligvis ikke ville ha sagt. Noen skjønner ikke at én upassende kommentar er nok til å ødelegge det gode ryktet deres.»

Hvis du ødelegger ryktet ditt på et sosialt nettsted, kan det få omfattende konsekvenser. Grown Up Digital sier: «Det finnes utallige historier om brukere av sosiale nettsteder som mister jobben eller ikke får en jobb på grunn av det de har lagt ut på nettet.»

Hva du kan gjøre. Se på nettsiden din og prøv å se den slik andre vil se den. Still deg selv disse spørsmålene: Er det egentlig slik jeg vil bli oppfattet? Hvis noen ser på de bildene jeg har lagt ut, og så skulle beskrive hvordan de oppfattet meg, hvilke ord ville de da bruke? «Flørtende?» «Sexy?» «Partymenneske?» Er det i så fall slik jeg ønsker å bli betraktet når jeg søker på en jobb og en eventuell arbeidsgiver kikker på siden min? Representerer disse bildene virkelig de verdiene jeg står for?

Hvis du er ung, så spør deg selv: Hva om foreldrene mine, en lærer eller en voksen som jeg ser opp til, hadde sett på siden min? Ville jeg da ha blitt flau over det de kunne se og lese?

Konklusjon. Når det gjelder ryktet ditt, så husk ordene til apostelen Paulus: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» – Galaterne 6:7.

4 Hvordan blir vennskapene mine berørt av sosiale nettsteder?

«Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» – Ordspråkene 13:20.

Hva du bør vite. Vennskapene dine påvirker den måten du tenker og handler på. (1. Korinter 15:33) Det er derfor fornuftig å være selektiv når du velger hvem du vil ha som venner på et sosialt nettsted. Noen godtar flere titall eller til og med flere hundre venneforespørsler fra folk de nesten ikke kjenner – eller faktisk ikke kjenner i det hele tatt. Andre oppdager at ikke alle på vennelisten deres er god omgang. Tenk over hva noen har sagt.

«Hvis en person godtar venneforespørsler fra hvem som helst, er han eller hun nødt til å få problemer.» – Analise.

«Mange jeg kjenner, legger til venner som de egentlig ikke vil ha, men de sier at de ikke vil såre den personens følelser ved å ignorere forespørselen.» – Lianne.

«Det er akkurat som å være sammen med disse personene i virkeligheten. Du må være forsiktig med hvem du har som venner.» – Alexis.

Hva du kan gjøre. Bestem deg for en «vennepolitikk». Noen har for eksempel satt grenser for seg selv når det gjelder vennskap.

«Jeg godtar bare personer som venner hvis jeg kjenner dem – ikke bare vet hvem de er, men faktisk kjenner dem.» – Jean.

«Jeg har bare folk jeg har kjent lenge, som venner. Jeg legger aldri til noen jeg ikke kjenner.» – Monique.

«Jeg liker bare å legge til dem som jeg kjenner ganske godt, og som jeg vet har de samme normene som meg.» – Rae.

«Hvis jeg får en venneforespørsel fra en jeg ikke kjenner, ignorerer jeg den bare. Så enkelt er det. Alle vennene mine er folk jeg kjenner og allerede er venner med utenfor nettet.» – Marie.

«Hvis en venn begynner å legge inn bilder eller statusoppdateringer som jeg ikke synes er bra, gjør det meg ingenting å slette den personen. Selv om du bare ser på det de legger inn, er det dårlig omgang.» – Kim.

«Da jeg hadde en konto på et sosialt nettsted, hadde jeg veldig strenge personverninnstillinger. Jeg lot ikke venners venner se kommentarer eller bilder – det var bare vennene mine som fikk det. Grunnen var at jeg ikke var sikker på om vennene til vennene mine var god omgang for meg. Jeg kjente dem ikke – og visste heller ikke hva slags rykte de hadde.» – Heather.

Konklusjon. Lege Gwenn Schurgin O’Keeffe skriver i sin bok CyberSafe: «Det beste rådet du kan følge, er å være venner bare med folk du kjenner og allerede har kontakt med utenfor Internett.»b

[Fotnoter]

[Ramme på side 8]

LOGG UT!

Hvis du ikke logger ut fra kontoen din når du ikke bruker den, er det en risiko for at andre skal legge inn materiale på siden din. Ifølge Robert Wilson, som er advokat, ville det være «det samme som å legge igjen lommeboken eller mobilen på et offentlig sted. Hvem som helst kan gå i gang med å poste ting på veggen din». Hvilket råd gir han? «Ikke glem å logge ut.»

[Ramme på side 8]

BER DU OM PROBLEMER?

En undersøkelse som ble foretatt av Consumer Reports, viste at mange brukere av sosiale nettsteder «utsetter seg for risikoer som kan føre til innbrudd, identitetstyveri og overvåking. Femten prosent hadde postet opplysninger om hvor de befant seg, eller om hvilke reiseplaner de hadde, 34 prosent hadde postet fødselsdatoen sin, og 21 prosent av dem som hadde barn hjemme, hadde postet bilder av dem og oppgitt navnene deres».