ETTER hvert som julen nærmer seg, er sanger, filmer og TV-programmer med på å skape en hyggelig og forventningsfull stemning, den såkalte julestemningen, eller det som blir kalt julens ånd. Hva mener du bør være det viktigste elementet i julens ånd? Bør det være:

• Å tenke på Jesus Kristus?

• Å oppleve gleden ved å gi?

• Å hjelpe vanskeligstilte?

• Å være sammen med familien?

• Å fremme fred?

Som tidligere guvernør Henry kommenterte, finner mange det vanskelig å nå så mye som ett av disse målene i juletiden. Tiden rundt jul er ofte hektisk, stressfylt og framfor alt kommersiell. Er forsøkene på å få fram julens ånd – eller i det minste det man mener den skulle være – dømt til å mislykkes?

Bibelen oppfordrer oss alle til å tenke på Jesus Kristus, til å være gavmilde, til å hjelpe vanskeligstilte og til å ta oss tid til å være sammen med familien. Den lærer oss også å være fredsommelige. I lys av dette vil denne artikkelserien – framfor å drøfte hvorfor ikke alle feirer jula – ta opp de følgende spørsmålene:

• Hva mener noen bør være det viktigste ved julen?

• Hvorfor er det en utfordring å få til det de håper på i forbindelse med julen?

• Hvilke bibelske prinsipper har hjulpet millioner til å finne noe som er bedre enn jul?

Hva noen mener er det viktigste ved julen.

Noen sier: «Det blir ingen jul uten Jesus.» De feirer jul til minne om hans fødsel.

Hvorfor er det en utfordring?

En del av den populære julemusikken og mange av juleskikkene har lite med Jesus å gjøre. Millioner som feirer jul, tror ikke på ham; noen tror ikke engang at han har levd. I den kommersielle verden er julen snarere blitt en anledning til å reklamere for diverse produkter enn en anledning til å tenke på Jesus.

Hvilke bibelske prinsipper kan være til hjelp?

«Menneskesønnen er kommet for å . . . gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Markus 10:45) Det sier seg selv at Jesus ikke uttalte de ordene som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen, den dagen han ble født. Nei, han gjorde det kvelden før han døde. Den kvelden innstiftet han en enkel seremoni som skulle være til minne om hans død. Men hvorfor ville Jesus at hans etterfølgere skulle minnes hans død framfor hans fødsel? Fordi det at han gav sitt liv som et gjenløsningsoffer, gir mennesker mulighet til å oppnå evig liv. «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6:23) Hvert år, på årsdagen for Jesu død, minnes Jesu etterfølgere derfor Jesus, ikke som et hjelpeløst spedbarn, men som «verdens frelser». – Johannes 4:42.

«Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2:21) For å ære og minnes Jesus bør du studere det eksempel han foregikk med som et fullkomment, reflektert menneske. Ta deg også tid til å tenke over hvordan Jesus viste medfølelse, tålmodighet og mot til å gjøre det som er rett, og vær på utkikk etter muligheter til å etterligne ham i ditt eget liv.

«Kongedømmet over verden tilhører fra nå av vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» (Åpenbaringen 11:15) Når du tenker på Jesus Kristus, så tenk over det han gjør nå. Jesus hersker som Konge i himmelen. I Guds Ord er det profetert om Jesus: «Med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden.» (Jesaja 11:4) Disse tiltalende egenskapene tilhører ikke et nyfødt barn, men en mektig Hersker.

Hva noen mener er det viktigste ved julen.

Som Jesus sa, er det å gi noe som gleder både giveren og mottakeren. I jakten på denne gleden og lykken ser mange på det å gi gaver som et av de viktigste trekkene ved julen. Selv under fjorårets økonomiske krise viste for eksempel en undersøkelse i Irland at hver husstand regnet med å bruke over 500 euro (cirka 3700 kroner) på julegaver.

Hvorfor er det en utfordring?

Mange synes at det å gi julegaver fører til mer stress, ikke til mer glede og lykke. Hvordan det? Mange som er ute for å handle julegaver, føler seg presset til å kjøpe ting de ikke har råd til. Og siden alle handler gaver samtidig, blir det mye folk og lange køer i butikkene, noe som gjør shopping til en slitsom opplevelse for mange.

Hvilke bibelske prinsipper kan være til hjelp?

«Gjør det til en vane å gi», sa Jesus.a (Lukas 6:38) Han begrenset ikke det å gi til en bestemt tid på året da det ble ventet at folk skulle gi. Jesus oppfordret sine etterfølgere til å la det å gi spontane gaver bli «en vane», en del av livet.

«La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9:7) En bibelkommentar sier at essensen i denne veiledningen er: «Ingenting skal noen gang gis ‘av tvang’, fordi en føler seg presset til å gi.» Det å være «en glad giver» utelukker følelsen av å være forpliktet til å gi en bestemt ting til en bestemt person på et bestemt tidspunkt, slik tilfellet ofte er i forbindelse med julegaver.

«Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» (2. Korinter 8:12) Gud krever ikke at kristne setter seg i gjeld for å kunne kjøpe dyre gaver. Når en person derimot gir ‘etter det han har’, er gavene hans ikke bare så vidt akseptable, nei, de er ‘særlig antagelige’ i Guds øyne. For en forfriskende kontrast til budskapet «kjøp nå, betal senere», som det reklameres så mye med i førjulstiden!

Hva noen mener er det viktigste ved julen.

Jesus hjalp folk som var fattige, syke og nødstilte, og noen ønsker å følge hans eksempel. De mener at den beste tiden å gjøre det på kan være rundt jul, da mange veldedige organisasjoner gjør en ekstra innsats for å samle inn penger og andre gaver.

Hvorfor er det en utfordring?

I tiden rundt jul har mange det travelt med å handle, ha gjester og besøke venner og familie. Alt dette gjør at de har lite tid, krefter eller penger igjen til å gjøre noe for fattige og vanskeligstilte, kanskje bortsett fra det å gi en pengegave til en veldedig organisasjon.

Hvilke bibelske prinsipper kan være til hjelp?

«Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det.» (Ordspråkene 3:27) Det er ikke bare i julen de fattige, sultne og nødlidende har det vanskelig. Hvis du skjønner at noen trenger hjelp og det «står i din hånds makt» å hjelpe dem, hvorfor da vente til en høytid med å gjøre det? Din vennlighet og dine omtenksomme handlinger vil bli satt pris på.

«Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side og oppbevare det, alt etter hvor godt det måtte gå ham.» (1. Korinter 16:2) Apostelen Paulus gav dette rådet til noen av de første kristne som ønsket å hjelpe de fattige. Kan du «legge noe til side» – eller sette av penger – som du regelmessig kan gi til enkeltpersoner eller til en organisasjon som bruker sine midler på en forstandig måte? Da kan du være sikker på at du får hjulpet noen som har det vanskelig, samtidig som du holder deg innenfor de økonomiske rammene du har.

«Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for i slike ofre finner Gud velbehag.» (Hebreerne 13:16) Legg merke til at vi i tillegg til å «dele med andre» også må huske å «gjøre godt», det vil si gjøre handlinger som er til hjelp for andre. Kloke foreldre lærer for eksempel barna sine å hjelpe eldre med dagligdagse oppgaver, å oppmuntre syke ved hjelp av et kort, et besøk eller en telefonoppringning og å vise personlig interesse for barn som er fattige eller funksjonshemmede. Det fører til at barna lærer å vise vennlighet og gavmildhet hele året.

Hva noen mener er det viktigste ved julen.

Siden israelittene alle var etterkommere av én mann, Jakob, eller Israel, var de «brødre», medlemmer av én familie. Når de kom sammen til høytider i Jerusalem, var det «godt» og «velbehagelig». På lignende måte ser mange familier i vår tid fram til å samles og ha noen hyggelige dager sammen i julen.

Hvorfor er det en utfordring?

Som det sies i oppslagsverket Encyclopedia of Christmas and New Year’s Celebrations: «Familiekonflikter som har ligget og ulmet under overflaten hele året, koker veldig ofte over når familien samles i helligdagene.»

Hvilke bibelske prinsipper kan være til hjelp?

«[Fortsett] å betale et passende vederlag til [deres] foreldre og besteforeldre.» (1. Timoteus 5:4) Sørg for å besøke familien din med jevne mellomrom, så sant det er mulig. Hvis slektningene dine bor langt unna, kan du likevel ha god kontakt med dem. Hvorfor ikke skrive et brev, ringe, sende en e-post eller prate sammen på nettet? Regelmessig kommunikasjon kan bidra til å holde misforståelser på et minimum.

«Dere har trangt om plass når det gjelder deres egen inderlige hengivenhet. . . . dere [må] gjøre større plass.» (2. Korinter 6:12, 13) Slektninger som man ser bare én gang i året, kan raskt bli fremmede – særlig for barn. Noen barn synes de har lite til felles med besteforeldrene sine eller med fjerne slektninger. Du bør derfor oppmuntre barna dine til å «gjøre større plass», ved at du inviterer eldre slektninger til å være sammen med dere.a Barn som ofte er sammen med noen som er oppe i årene, utvikler gjerne mer empati for slike som er eldre enn dem selv, og lærer å sette pris på dem.

«Et ord i rette tid – hvor godt er ikke det!» (Ordspråkene 15:23) Hva kan du gjøre for at misforståelser og stridsspørsmål ikke skal slite på familieforholdet? Du kan for eksempel velge den «rette tid» når du vil drøfte noe som gir grunn til bekymring. Hvis du vanligvis har god kommunikasjon med de andre i familien, vil det være lettere for deg å ta initiativet til å snakke med dem på tomannshånd for å løse problemer dere måtte ha. Da vil det bli lettere å ha det hyggelig når familien samles.

Hva noen mener er det viktigste ved julen.

vert år i julen forkynner paven og andre religiøse ledere et fredsbudskap i håp om at det englene kunngjorde om ‘fred på jorden blant mennesker som har Guds velvilje’, skal bli til virkelighet. Og noen mennesker reiser på spesielle pilegrimsferder i forbindelse med julen.

Hvorfor er det en utfordring?

Den fred noen måtte føle at de opplever i julen, er i beste fall midlertidig. I desember 1914, mens den første verdenskrig raste, forlot britiske og tyske soldater skyttergravene og feiret jul sammen. De delte mat, drikke og sigaretter med hverandre. De spilte til og med fotball sammen. Men våpenhvilen ble ikke lang. I et brev fra fronten fortalte en britisk soldat at en tysk soldat hadde sagt til ham: «I dag har vi fred. I morgen kjemper du for ditt land, og jeg kjemper for mitt.»

Hvilke bibelske prinsipper kan være til hjelp?

«Et barn er oss født . . . Og hans navn skal være . . . Fredsfyrste. Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden.» (Jesaja 9:6, 7) Er ikke denne profetien om Jesus Kristus en flott forsikring? Jesus ble ikke født her på jorden for å skape fred én dag i året. Som Hersker i himmelen kommer han til å innføre sann fred, som vil være uten ende.

«Dere skal ha fred ved meg [Jesus]. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16:33) Allerede i dag hjelper Jesus sine etterfølgere til å ha innbyrdes fred. De kristne opplever riktignok ‘trengsler’, eller prøvelser. Men takket være Bibelen forstår de hvorfor mennesker lider, og hvordan Jesus skal innføre varig fred. Derfor har de fred i sinnet.

Ved å følge Jesu ord erfarer Jehovas vitner fred – uavhengig av nasjonalitet, hudfarge, språk og etnisk bakgrunn. Dette kan du selv oppleve ved å gå på et møte i Jehovas vitners Rikets sal. Kanskje vil du, som så mange andre, være enig i at denne freden er bedre enn en hvilken som helst form for julefred.

MILLIONER av kristne har bestemt seg for ikke å feire jul. Hvordan ser de på det valget de har truffet? Synes de at de går glipp av noe? Føler barna deres at de går glipp av noe? Tenk over det Jehovas vitner verden over sier om saken.

Å tenke på Jesus Kristus: «Før jeg ble et av Jehovas vitner, gikk jeg sjelden i kirken. Hvis jeg gjorde det, var det bare i julen eller i påsken. Men selv da tenkte jeg egentlig ikke på Jesus Kristus. Jeg feirer ikke lenger jul, men jeg går på kristne møter to ganger i uken, og jeg lærer til og med andre hva Bibelen sier om Jesus!» – EVE, AUSTRALIA.

Gleden ved å gi: «Jeg blir veldig glad når noen gir meg en gave når jeg ikke venter det. Jeg elsker overraskelser! Jeg liker også å lage kort og tegninger til andre fordi det gjør dem litt gladere, og det gjør meg glad også.» – REUBEN, NORD-IRLAND.

Å hjelpe vanskeligstilte: «Vi synes det er hyggelig å lage mat til noen som er syke. Noen ganger gir vi dem blomster, en kake eller en liten gave for å muntre dem opp. Vi liker å gjøre dette, og vi kan besøke disse menneskene når som helst på året.» – EMILY, AUSTRALIA.

Å være sammen med familien: «Når familien vår kommer sammen, blir barna våre kjent med sine onkler, tanter, besteforeldre, fettere og kusiner i en avslappet atmosfære. Siden vi ikke er bundet av bestemte høytider, føler vi ikke noe press, og slektningene våre vet at når vi besøker dem, er det fordi vi er glad i dem.» – WENDY, CAYMANØYENE.

Fred: «I tiden rundt jul ser det ut til at folk har så mye å gjøre at mange ikke får tid til å tenke noe særlig på fred. Nå som jeg har lært om de løftene Bibelen gir oss mennesker, føler jeg meg rolig. Nå vet jeg at barna mine kan få en lykkelig framtid.» – SANDRA, SPANIA.