Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Hvordan vil din stilling være innfor dommersetet?
    Vakttårnet – 1995 | 15. oktober
    • Hvordan vil din stilling være innfor dommersetet?

      «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.» — MATTEUS 25: 31.

      1—3. Hvilken grunn har vi til å være optimistiske når det gjelder rettferdighet?

      «SKYLDIG ELLER IKKE SKYLDIG?» Mange stiller seg selv dette spørsmålet når de hører om en eller annen rettssak. Det kan nok være at dommerne og jurymedlemmene prøver å gå redelig fram, men er det alltid slik at rettferdigheten seirer? Har du ikke hørt om urettferdighet og forskjellsbehandling i rettssaker? En slik urettferdighet er ikke av ny dato. Det ser vi av Jesu illustrasjon i Lukas 18: 1—8.

      2 Uansett hvilke erfaringer du har gjort deg når det gjelder menneskers rettferdighet, bør du merke deg det Jesus konkluderte med: «Skulle . . . ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett, de som roper til ham dag og natt . . . ? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de hurtig får sin rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?»

      3 Ja, Jehova vil sørge for at hans tjenere til slutt får sin rett. Jesus er også inne i bildet, særlig nå som vi lever i «de siste dager» for den nåværende, onde ordning. Jehova vil om kort tid bruke sin mektige Sønn til å fjerne alt det onde fra jorden. (2. Timoteus 3: 1; 2. Tessaloniker 1: 7, 8; Åpenbaringen 19: 11—16) Vi kan få innsikt i Jesu rolle ved hjelp av en av de siste illustrasjonene han kom med, den som ofte blir kalt lignelsen om sauene og geitene.

      4. Hvilken forståelse har vi hatt med hensyn til når den profetiske lignelsen om sauene og geitene skulle få sin oppfyllelse, men hvorfor skal vi se nærmere på denne lignelsen nå? (Ordspråkene 4: 18)

      4 Vi har lenge forstått det slik at denne lignelsen forteller at Jesus satte seg på tronen som konge i 1914 og siden den gang har avsagt dommer — evig liv for dem som har vist seg å være som sauer, og evig død for geitene. Men en revurdering av lignelsen gir oss en justert forståelse av når den får sin anvendelse, og hva den illustrerer. Denne justeringen understreker hvor viktig vårt forkynnelsesarbeid er, og hvor mye folks reaksjon betyr. For å se grunnlaget for denne dypere forståelsen av lignelsen skal vi se på hva Bibelen sier om Jehova og Jesus, både som konger og som dommere.

      Jehova som den øverste Dommer

      5, 6. Hvorfor er det riktig å betrakte Jehova både som Konge og som Dommer?

      5 Jehova hersker over universet og har makt over alle. Ettersom han er uten begynnelse og uten ende, er han «evighetens Konge». (1. Timoteus 1: 17; Salme 90: 2, 4; Åpenbaringen 15: 3) Han har myndighet til å lage lover og til å håndheve dem. Men hans myndighet innbefatter også det å være Dommer. I Jesaja 33: 22 (EN) står det: «[Jehova] er vår dommer, [Jehova] er vår lovgiver, [Jehova] er vår konge, han skal frelse oss.»

      6 Jehovas tjenere har lenge anerkjent Jehova som Dommer i forskjellige saker. Etter at «hele jordens dommer» for eksempel hadde vurdert bevisene for Sodomas og Gomorras ondskap, felte han den dom at innbyggerne fortjente å bli tilintetgjort, og fullbyrdet også denne rettferdige dommen. (1. Mosebok 18: 20—33; Job 34: 10—12) Det bør være betryggende for oss å vite at Jehova er en rettferdig Dommer som alltid kan fullbyrde sine dommer.

      7. Hvordan handlet Jehova som Dommer i forholdet til Israel?

      7 I det gamle Israel hendte det at Jehova avsa dommer direkte. Hvis du hadde levd den gangen, ville du ikke da ha vært glad for å vite at det var en fullkommen Dommer som traff avgjørelser? (3. Mosebok 24: 10—16; 4. Mosebok 15: 32—36; 27: 1—11) Gud kom også med «rettslige avgjørelser» (NW) som var fullstendig gode som normer når det skulle dømmes. (3. Mosebok 25: 18, 19; Nehemja 9: 13; Salme 19: 9, 10; 119: 7, 75, 164; 147: 19, 20; se samtlige skriftsteder i NW.) Ettersom han er «hele jordens dommer», er dette noe som angår oss alle sammen. — Hebreerne 12: 23.

      8. Hvilket viktig syn fikk Daniel?

      8 Vi har «øyenvitneutsagn» som har betydning i denne forbindelse. Profeten Daniel fikk et syn av noen ville dyr som var bilder på regjeringer eller riker. (Daniel 7: 1—8, 17) Han tilføyde: «Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø.» (Daniel 7: 9) Legg merke til at Daniel så troner, og at «en som var gammel av dager [Jehova], tok sete». Spør deg selv: Var Daniel her vitne til at Gud ble Konge?

      9. Hva kan det å «sette seg» på en trone blant annet bety? Nevn noen eksempler.

      9 Når vi leser at noen setter seg på en trone, har vi kanskje lett for å tenke at det betyr at vedkommende blir konge, for Bibelen har noen ganger en slik språkbruk. For eksempel: «Så snart [Simri] var blitt konge og hadde satt seg på tronen . . .» (1. Kongebok 16: 11; 2. Kongebok 10: 30; 15: 12; Jeremia 33: 17) I en profeti om Messias het det: «Han skal sette seg og herske på sin trone.» «Å sette seg på en trone» kan altså bety å bli konge. (Sakarja 6: 12, 13, NW) Jehova blir omtalt som en konge som sitter på en trone. (1. Kongebok 22: 19; Jesaja 6: 1; Åpenbaringen 4: 1—3) Han er «evighetens Konge». Det kan imidlertid sies at han ble Konge, at han på en måte satte seg på sin trone på nytt, når han hevdet et nytt trekk ved sitt overherredømme. — 1. Krønikebok 16: 1, 31, NW, EN; Jesaja 52: 7, NW, EN; Åpenbaringen 11: 15—17; 15: 3; 19: 1, 2, 6.

      10. Hva var en av de viktigste oppgavene til en israelittisk konge? Nevn et eksempel.

      10 Men her er et viktig punkt: En av de fremste oppgavene som kongene hadde i gammel tid, var at de skulle behandle saker og avsi dommer. (Ordspråkene 29: 14) Du husker sikkert den kloke dommen som Salomo avsa da to kvinner gjorde krav på ett og samme spedbarn. (1. Kongebok 3: 16—28; 2. Krønikebok 9: 8) En av administrasjonsbygningene til Salomo var «tronhallen, hvor han holdt rettergang», også kalt «Domshallen». (1. Kongebok 7: 7) Jerusalem ble beskrevet som det stedet hvor «dommerseter [er] reist, troner for Davids hus». (Salme 122: 5) Det er tydelig at det å ’sitte på en trone’ også kan bety å utøve myndighet som dommer. — 2. Mosebok 18: 13; Ordspråkene 20: 8.

      11, 12. a) Hva betydde det som står i Daniel, kapittel 7, om at Jehova tok sete? b) Hvordan bekrefter andre skriftsteder at Jehova setter seg for å dømme?

      11 La oss nå vende tilbake til det Daniel sa om at han så ’en som var gammel av dager, ta sete’. I Daniel 7: 10 står det videre: «Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» Ja, Den Gamle av Dager satte seg for å avsi dom angående verdensherredømmet og for å treffe den domsavgjørelse at Menneskesønnen var verdig til å herske. (Daniel 7: 13, 14) Deretter leser vi at «Den Gamle av Dager kom og dommen ble avsagt til fordel for Den Aller Høyestes hellige», de som ble dømt verdige til å herske sammen med Menneskesønnen. (Daniel 7: 22, NW) Til slutt ’ble retten satt’ for at det skulle felles en ugunstig dom over den siste verdensmakten. — Daniel 7: 26.a

      12 Det at Daniel så Gud ’ta sete på en tronstol’, betydde følgelig at Gud kom for å dømme. Tidligere hadde David sunget: «Du [Jehova] har ført min sak og min strid, har satt deg på tronen, du rettvise dommer.» (Salme 9: 5, 8) Og Joel skrev: «Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg [Jehova] sitte til doms over folk fra alle kanter.» (Joel 3: 17; jevnfør Jesaja 16: 5.) Både Jesus og Paulus kom opp i situasjoner hvor et menneske satt for å behandle en sak som angikk dem, og avsi dom.b — Johannes 19: 12—16; Apostlenes gjerninger 23: 3; 25: 6.

      Jesu stilling

      13, 14. a) Hvordan kunne Guds folk være sikker på at Jesus skulle bli konge? b) Når satte Jesus seg på sin trone, og i hvilken forstand begynte han å herske i år 33?

      13 Jehova er både Konge og Dommer. Hva med Jesus? Den engelen som kunngjorde hans fødsel, sa: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone . . . og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Jesus skulle være den evige arving til Davids kongedømme. (2. Samuelsbok 7: 12—16) Han skulle herske fra himmelen, for David sa: «[Jehova] sier til min herre [Jesus]: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» — Salme 110: 1—4.

      14 Når skulle dette skje? Jesus hersket ikke som konge mens han var et menneske. (Johannes 18: 33—37) I år 33 døde han, ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen. I Hebreerne 10: 12 står det: «Denne frambar ett offer for synder for bestandig og satte seg ved Guds høyre hånd.» Hva slags myndighet fikk Jesus? «[Gud] satte ham ved sin høyre hånd i de himmelske regioner, høyt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme . . . og gjorde ham til hode over alle ting for menigheten.» (Efeserne 1: 20—22) Fordi Jesus da hadde kongemakt over de kristne, kunne Paulus skrive at Jehova «har utfridd oss av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike». — Kolosserne 1: 13; 3: 1.

      15, 16. a) Hvorfor sier vi at Jesus ikke ble konge i Guds rike i år 33? b) Når begynte Jesus å herske i Guds rike?

      15 På den tiden opptrådte Jesus imidlertid ikke som konge og dommer over nasjonene. Han satt ved Guds side og ventet på at tiden skulle bli inne til at han skulle gå til handling som Guds rikes konge. Paulus skrev om ham: «Om hvem av englene har han noen gang sagt: ’Sitt ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter’?» — Hebreerne 1: 13.

      16 Jehovas vitner har gjort kjent mange kjensgjerninger som viser at Jesu ventetid utløp i 1914, da han ble hersker i Guds rike i de usynlige himler. I Åpenbaringen 11: 15, 18 står det: «Kongedømmet over verden er nå blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» «Men nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom.» Ja, nasjonene gav uttrykk for vrede overfor hverandre i den første verdenskrig. (Lukas 21: 24) De krigene, jordskjelvene, sykdommene, hungerkatastrofene og så videre som vi har vært vitne til siden 1914, bekrefter at Jesus nå hersker i Guds rike, og at verdens definitive ende er nær. — Matteus 24: 3—14.

      17. Hvilke nøkkelpunkter har vi slått fast hittil?

      17 Som en repetisjon kan vi nå si at Gud sitter på en trone som Konge, men at han i en annen forstand kan sette seg på sin trone for å dømme. I år 33 satte Jesus seg ved Guds høyre hånd, og han er nå Rikets konge. Men tjener Jesus også som dommer nå som han hersker som konge? Og hvorfor bør vi være opptatt av dette, særlig nå i denne tiden?

      18. Hva er det som viser at Jesus også skulle være dommer?

      18 Jehova, som har rett til å utnevne dommere, valgte Jesus som en dommer som retter seg etter hans normer. Jesus viste det da han sa om mennesker som blir levende åndelig sett: «Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen.» (Johannes 5: 22) Men Jesu rolle som dommer omfatter mer enn den slags dømming, for han er dommer over de levende og de døde. (Apostlenes gjerninger 10: 42; 2. Timoteus 4: 1) Paulus sa en gang: «[Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann [Jesus] som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 31; Salme 72: 2—7.

      19. Hvorfor er det riktig å si at Jesus setter seg som dommer?

      19 Betyr dette at vi kan trekke den slutning at Jesus setter seg på en herlig trone i rollen som dommer? Ja. Jesus sa til apostlene: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28) Selv om Jesus nå er Rikets konge, vil hans ytterligere virksomhet som er omtalt i Matteus 19: 28, innbefatte det at han sitter på en trone for å dømme i tusenårsriket. Da skal han dømme hele menneskeheten, de rettferdige og de urettferdige. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Det er nyttig å ha dette i tankene når vi retter oppmerksomheten mot en av Jesu lignelser som har med vår tid og vårt liv å gjøre.

      Hva sies det i lignelsen?

      20, 21. Hva spurte Jesu apostler om som har med vår tid å gjøre, og hvilket spørsmål oppstår derfor?

      20 Kort tid før Jesus døde, spurte apostlene ham: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Jesus forutsa bemerkelsesverdige ting som skulle skje på jorden før ’enden skulle komme’. Like før denne enden skal nasjonene «se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet». — Matteus 24: 14, 29, 30.

      21 Hvordan vil det så gå med menneskene i disse nasjonene når Menneskesønnen kommer i sin herlighet? Det får vi svaret på i lignelsen om sauene og geitene, som begynner med disse ordene: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham.» — Matteus 25: 31, 32.

      22, 23. Hvilke punkter er det som tyder på at den profetiske lignelsen om sauene og geitene ikke begynte å gå i oppfyllelse i 1914?

      22 Fikk denne lignelsen sin anvendelse da Jesus satte seg på tronen som konge i 1914, slik vi lenge har ment? Matteus 25: 34 omtaler ham som konge, så det er rimelig å trekke den slutning at lignelsen får sin anvendelse etter at Jesus ble konge i 1914. Men hva slags domsarbeid var det han utførte kort tid senere? Han dømte ikke «alle nasjonene». Han vendte sin oppmerksomhet mot dem som hevdet at de utgjorde «Guds hus». (1. Peter 4: 17) I tråd med Malaki 3: 1—3 (NW) kom Jesus som Jehovas sendebud for å inspisere og dømme de salvede kristne som var igjen på jorden. Det var også tid for å dømme kristenheten, som med urette hevdet å være «Guds hus».c (Åpenbaringen 17: 1, 2; 18: 4—8) Men det er ingenting som tyder på at Jesus på den tiden satte seg for å dømme mennesker av alle nasjonene i endelig forstand som sauer eller geiter, og det er for den saks skyld heller ikke noe som tyder på at han har gjort det siden.

      23 Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene. Lignelsen viser ikke at dette domsarbeidet skulle strekke seg over en periode på mange år, som om hvert menneske som har dødd i løpet av de tiårene som er gått, skulle ha blitt dømt som en som fortjente evig død eller evig liv. Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13) Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom.

      24. Når vil den profetiske lignelsen om sauene og geitene bli oppfylt?

      24 Lignelsen peker med andre ord fram mot det tidspunkt i framtiden da Menneskesønnen kommer i sin herlighet. Han skal sette seg for å dømme dem som da lever. Hans dom vil være basert på hva slags mennesker de har vist at de er. På den tiden vil det være lett å «se forskjell på rettferdige og ugudelige». (Malaki 3: 18) Selve domsavsigelsen og fullbyrdelsen av dommen vil foregå i løpet av en begrenset tidsperiode. Jesus vil avsi rettferdige dommer på grunnlag av det som er blitt tydelig med hensyn til den enkelte. — Se også 2. Korinter 5: 10.

      25. Hva sikter Matteus 25: 31 til når det står at Menneskesønnen skal sette seg på en herlig trone?

      25 Det at Jesus ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme, som Matteus 25: 31 forteller om, er altså noe som hører framtiden til; det gjelder den tiden da denne mektige kongen setter seg for å avsi dommen over nasjonene og fullbyrde den. Ja, det som Matteus 25: 31—33, 46 forteller om Jesus som dommer, kan sammenlignes med det som fortelles i Daniel, kapittel 7, om den regjerende Konge, Den Gamle av Dager, som satte seg for å handle som Dommer.

      26. Hva går den nye forklaringen av lignelsen ut på?

      26 Denne forståelsen av lignelsen om sauene og geitene betyr at dommen over sauene og geitene vil bli avsagt i framtiden. Det vil skje etter at den «trengsel» som er omtalt i Matteus 24: 29, 30, har begynt og Menneskesønnen har ’kommet i sin herlighet’. (Jevnfør Markus 13: 24—26.) Deretter, ved enden for hele den onde ordning, skal Jesus holde dom og fullbyrde dommen. — Johannes 5: 30; 2. Tessaloniker 1: 7—10.

      27. Hva bør vi være interessert i å vite om Jesu siste lignelse?

      27 Dette gir oss en klar forståelse av når sauene og geitene i Jesu lignelse skal bli dømt. Men hvordan angår lignelsen oss, som ivrig forkynner det gode budskap om Riket? (Matteus 24: 14) Betyr dette at vårt arbeid er mindre viktig, eller medfører det et større ansvar? La oss i den neste artikkelen se hvordan dette angår oss.

  • Hva slags framtid for sauene og geitene?
    Vakttårnet – 1995 | 15. oktober
    • Hva slags framtid for sauene og geitene?

      «Han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.» — MATTEUS 25: 32.

      1, 2. Hvorfor bør lignelsen om sauene og geitene interessere oss?

      JESUS KRISTUS er så avgjort den største Lærer som noen gang har levd på jorden. (Johannes 7: 46) En av de undervisningsmetodene han brukte, var å fortelle lignelser, eller illustrasjoner. (Matteus 13: 34, 35) De kunne på en enkel, men virkningsfull måte overbringe dype åndelige og profetiske sannheter.

      2 I lignelsen om sauene og geitene pekte Jesus fram mot en tid da han skulle gå til handling i en spesiell stilling: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og . . .» (Matteus 25: 31) Dette bør være av interesse for oss, for det er med denne illustrasjonen Jesus avslutter sitt svar på spørsmålet: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Men hva betyr dette for oss?

      3. Hva sa Jesus tidligere i sin tale skulle skje like etter at den store trengsel hadde begynt?

      3 Jesus forutsa en helt spesiell rekke av begivenheter som skulle finne sted «straks etter» at den store trengsel hadde begynt, en utvikling vi venter på. Han sa at da skulle «Menneskesønnens tegn» vise seg. Dette vil få stor betydning for «alle stammene på jorden», som skal få «se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet». Menneskesønnen får følge av «sine engler». (Matteus 24: 21, 29—31)a Hva med lignelsen om sauene og geitene? Moderne bibeloversettelser har plassert den i kapittel 25, men den hører med til Jesu svar. Den kommer med ytterligere detaljer angående hans komme i herlighet og fokuserer på at han dømmer «alle nasjonene». — Matteus 25: 32.

      Symboler i lignelsen

      4. Hva blir det sagt om Jesus i begynnelsen av lignelsen om sauene og geitene, og hvem andre kommer inn i bildet?

      4 Jesus begynner lignelsen med å si: «Når Menneskesønnen kommer.» Du vet sikkert hvem «Menneskesønnen» er. Evangelieskribentene brukte ofte det uttrykket om Jesus. Det gjorde også Jesus selv. Han tenkte sikkert på Daniels syn av «en som var lik en menneskesønn», som gikk bort til Den Gamle av Dager for å få «herredømme, ære og rike». (Daniel 7: 13, 14; Matteus 26: 63, 64; Markus 14: 61, 62) Jesus er hovedpersonen i denne lignelsen, men det er også andre som blir nevnt. Tidligere i denne talen som Jesus holdt, hadde han, ifølge Matteus 24: 30, 31, sagt at når Menneskesønnen ’kommer med makt og stor herlighet’, skal hans engler spille en viktig rolle. I lignelsen om sauene og geitene blir det også sagt at Jesus skal ha engler med seg når han ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme. (Jevnfør Matteus 16: 27.) Men dommeren og hans engler befinner seg i himmelen. Blir det da omtalt mennesker i lignelsen?

      5. Hvordan kan vi slå fast hvem Jesu «brødre» er?

      5 Et blikk på lignelsen viser at det er snakk om tre grupper som vi trenger å slå fast hvem er. I tillegg til sauene og geitene nevner Menneskesønnen en tredje gruppe som vi må vite hvem er, for at vi skal kunne finne ut hvem sauene og geitene er et bilde på. Jesus kaller denne tredje gruppen sine åndelige brødre. (Matteus 25: 40, 45) De må være sanne tilbedere, for Jesus sa: «Enhver som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.» (Matteus 12: 50; Johannes 20: 17) Enda tydeligere blir det når vi ser hva Paulus skrev om kristne som tilhører «Abrahams ætt», og som er Guds sønner. Han kalte disse Jesu «brødre» og de «som har del i det himmelske kall». — Hebreerne 2: 9 til 3: 1; Galaterne 3: 26, 29.

      6. Hvem er Jesu «minste» brødre?

      6 Hvorfor nevnte Jesus «de minste» av sine brødre? Disse ordene får oss til å tenke på det han tidligere hadde sagt til apostlene. Da han nevnte kontrasten mellom døperen Johannes, som døde før Jesus og derfor hadde et jordisk håp, og dem som skulle få et himmelsk liv, sa han: «Det [er] ikke blitt oppreist noen større enn døperen Johannes; men en som er en av de mindre i himlenes rike, er større enn han.» (Matteus 11: 11) Noen av dem som kommer til himmelen, har kanskje vært framstående i menigheten, slik apostlene var, og andre har vært mindre framstående, men de er alle Jesu åndelige brødre. (Lukas 16: 10; 1. Korinter 15: 9; Efeserne 3: 8; Hebreerne 8: 11) Selv om noen kunne virke ubetydelige på jorden, var de hans brødre og skulle ha vært behandlet deretter.

      Hvem er sauene og geitene?

      7, 8. Hva sa Jesus om sauene, og hvilken konklusjon kan vi derfor trekke?

      7 Vi leser om den dommen sauene får: «[Jesus] skal . . . si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse. For jeg ble sulten, og dere gav meg noe å spise; jeg ble tørst, og dere gav meg noe å drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok gjestfritt imot meg, naken, og dere kledde meg. Jeg ble syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.’ Da skal de rettferdige svare ham med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg noe å drikke? Når så vi deg som en fremmed og tok gjestfritt imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare ved å si til dem: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.’» — Matteus 25: 34—40.

      8 Det er tydelig at sauene, de som blir dømt verdige til å være ved Jesu høyre side som et tegn på heder og velvilje, er et bilde på en klasse mennesker. (Efeserne 1: 20; Hebreerne 1: 3) Hva har de gjort, og når? Jesus sier at de på en vennlig, respektfull og gavmild måte har gitt ham mat og drikke og klær og har hjulpet ham når han har vært syk eller vært i fengsel. Når sauene sier at de ikke har gjort dette mot Jesus personlig, påpeker han at de har støttet hans åndelige brødre, de som er igjen av de salvede kristne, og i den forstand har de gjort det mot ham.

      9. Hvorfor får ikke lignelsen sin anvendelse i tusenårsriket?

      9 Lignelsen får ikke sin anvendelse i tusenårsriket, for de salvede vil ikke da være mennesker som kan bli sultne og tørste og syke og komme i fengsel. Men mange av dem har erfart dette nå i avslutningen på denne tingenes ordning. Helt siden Satan ble kastet ned til jorden, er det særlig den salvede rest som har vært gjenstand for hans raseri. Det har medført hån og spott og tortur og har kostet mange av dem livet. — Åpenbaringen 12: 17.

      10, 11. a) Hvorfor er det ikke rimelig å tro at sauene innbefatter alle som gjør en god gjerning mot Jesu brødre? b) Hvem er sauene et passende bilde på?

      10 Sier Jesus at alle som gjør en liten god gjerning mot en av hans brødre, for eksempel de som gir dem et stykke brød eller et glass vann, kan regnes som en av disse sauene? Slike gode gjerninger kan nok vitne om medmenneskelighet, men det ser virkelig ut til at sauene i denne lignelsen gjør noe langt mer. Jesus siktet for eksempel så visst ikke til ateister eller prester som tilfeldigvis gjør noe godt mot en av hans brødre. Tvert imot omtalte Jesus sauene to ganger som «de rettferdige». (Matteus 25: 37, 46) Sauene må følgelig være mennesker som over tid har hjulpet Kristi brødre — støttet dem aktivt — og har vist tro i den grad at de har kommet i en rettferdig stilling innfor Gud.

      11 I århundrenes løp er det mange som har stått i en rettferdig stilling innfor Gud, for eksempel Abraham. (Jakob 2: 21—23) Noah, Abraham og andre trofaste regnes med blant de «andre sauer» som vil få arve liv i paradiset under Guds rike. I den senere tid har millioner av andre begynt å utøve den sanne tilbedelse som andre sauer og er blitt «én hjord» sammen med de salvede. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9) Disse som har et jordisk håp, anerkjenner Jesu brødre som ambassadører for Riket og har derfor hjulpet dem — både i bokstavelig og i åndelig forstand. Jesus regner det som de andre sauer gjør mot hans brødre på jorden, som noe som blir gjort mot ham. Slike mennesker som lever når han kommer for å dømme nasjonene, vil bli dømt som sauer.

      12. Hva kan være grunnen til at sauene spør om hvordan de har gjort godt mot Jesus?

      12 Når de andre sauer nå forkynner det gode budskap i samarbeid med de salvede og hjelper dem, hvorfor spør de da: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg noe å drikke?» (Matteus 25: 37) Det kan være forskjellige grunner til det. Dette er en lignelse. Ved hjelp av den viser Jesus hvor dyp omtanke han har for sine åndelige brødre; han føler med dem, lider med dem. Jesus hadde tidligere sagt: «Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg.» (Matteus 10: 40) I denne illustrasjonen strekker Jesus dette prinsippet lenger og viser at det som er gjort (godt eller ondt) mot hans brødre, når helt opp til himmelen; det er som om det blir gjort mot ham i himmelen. Dessuten understreker Jesus her Jehovas norm for domsavsigelse, idet han gjør det klart at Jehovas dom er gyldig og rettferdig, enten den er gunstig eller ugunstig. Geitene kan ikke unnskylde seg med å si: «Om vi bare hadde sett deg med egne øyne!»

      13. Hva kan være grunnen til at geitlignende personer tiltaler Jesus med «Herre»?

      13 Nå som vi forstår når dommen i denne lignelsen blir avsagt, ser vi klarere hvem geitene er. Oppfyllelsen finner sted når «Menneskesønnens tegn [viser] seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme . . . med makt og stor herlighet». (Matteus 24: 29, 30) Overlevende etter trengselen over Babylon den store som har behandlet kongens brødre med forakt, vil kanskje nå desperat tiltale dommeren med «Herre» i håp om å redde livet. — Matteus 7: 22, 23; jevnfør Åpenbaringen 6: 15—17.

      14. På hvilket grunnlag vil Jesus dømme sauene og geitene?

      14 Jesu dom vil imidlertid ikke være basert på desperate påstander fra tidligere kirkegjengere, ateister eller andre. (2. Tessaloniker 1: 8) Dommeren vil isteden vurdere folks hjertetilstand og de gjerninger de tidligere har gjort mot kanskje bare én «av disse minste [av hans brødre]». Antall salvede kristne som er igjen på jorden, er riktignok synkende. Men så lenge de salvede, som utgjør «den tro og kloke slave», fortsetter å skaffe til veie åndelig føde og rettledning, har potensielle sauer anledning til å gjøre godt mot slaveklassen, akkurat som ’den store skare av alle nasjoner og stammer og folk’ har gjort. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

      15. a) Hvordan har mange vist at de er som geiter? b) Hvorfor bør vi ikke si noe om hvorvidt en person er en sau eller en geit?

      15 Hvordan er Kristi brødre og de millioner av andre sauer som er blitt forent med dem som én hjord, blitt behandlet? Det kan nok være at mange mennesker ikke personlig har angrepet Kristi representanter, men de har heller ikke behandlet hans folk på en kjærlig måte. De geitlignende foretrekker den onde verden og forkaster budskapet om Riket, enten de hører det direkte eller indirekte. (1. Johannes 2: 15—17) Det er selvfølgelig Jesus som er utnevnt til å være den som til sist feller dommen. Det er ikke opp til oss å avgjøre hvem som er sauer, og hvem som er geiter. — Markus 2: 8; Lukas 5: 22; Johannes 2: 24, 25; Romerne 14: 10—12; 1. Korinter 4: 5.

      Hva slags framtid for den enkelte gruppe?

      16, 17. Hva slags framtid vil sauene få?

      16 Jesus dømte sauene på denne måten: «Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» For en hjertelig innbydelse — «Kom»! Til hva? Til evig liv, som han sa til slutt: «De rettferdige [skal komme] til evig liv.» — Matteus 25: 34, 46.

      17 I lignelsen om talentene viste Jesus hva som kreves av dem som skal herske sammen med ham i himmelen, men i denne lignelsen viser han hva som ventes av Rikets undersåtter. (Matteus 25: 14—23) Fordi sauene helhjertet støtter Jesu brødre, arver de en plass i hans rikes jordiske område. De vil få evig liv på en paradisisk jord — utsikter som Gud beredte for dem «fra verdens grunnleggelse», det vil si, fra den tiden da den verden av mennesker som kunne gjenløses, ble grunnlagt. — Lukas 11: 50, 51.

      18, 19. a) Hvilken dom vil Jesus felle over geitene? b) Hvordan kan vi være sikker på at geitene ikke vil bli pint i all evighet?

      18 For en kontrast dette er til dommen over geitene! «Så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler. For jeg ble sulten, men dere gav meg ikke noe å spise, og jeg ble tørst, men dere gav meg ikke noe å drikke. Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg, naken, men dere kledde meg ikke, syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ Da skal også de svare med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?’ Da skal han svare dem med ordene: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere ikke har gjort det mot en av disse minste, har dere ikke gjort det mot meg.’» — Matteus 25: 41⁠—45.

      19 De som har studert Bibelen, vet at dette ikke kan bety at geitlignende mennesker har en udødelig sjel som vil lide evig pine i et brennende helvete. Nei, for menneskene er sjeler; de har ikke en udødelig sjel. (Forkynneren 9: 5, 10; 1. Korinter 15: 45; Jakob 5: 20) Ved at dommeren dømmer geitene til «den evige ild», mener han at de vil bli tilintetgjort og ikke vil ha noe framtidshåp. De vil få samme endelikt som Djevelen og hans demoner. (Åpenbaringen 20: 10, 14) Jehovas Dommer avsier altså to stikk motsatte dommer. Han sier til sauene: «Kom»; til geitene: «Gå bort fra meg.» Sauene vil få arve «evig liv». Geitene vil lide «evig avskjærelse». — Matteus 25: 46.b

      Hva betyr det for oss?

      20, 21. a) Hvilket viktig arbeid har de kristne å utføre? b) Hva slags skille viser seg allerede nå? c) Hvordan kommer menneskenes situasjon til å være når den profetiske lignelsen om sauene og geitene begynner å gå i oppfyllelse?

      20 De fire apostlene som hørte Jesu svar om tegnet på hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning, fikk mye å tenke på. De måtte holde seg våkne. (Matteus 24: 42) De måtte også utføre det forkynnelsesarbeidet som er omtalt i Markus 13: 10. Jehovas vitner tar iherdig del i dette arbeidet i dag.

      21 Hva betyr så denne nye forståelsen av lignelsen om sauene og geitene for oss? Folk viser allerede nå hvilken side de står på. Noen går på ’den brede vei som fører til tilintetgjørelsen’, mens andre prøver å holde seg på ’den smale vei som fører til livet’. (Matteus 7: 13, 14) Men den tiden da Jesus skal uttale den endelige dommen over de sauene og geitene som er omtalt i lignelsen, ligger fortsatt foran oss. Når Menneskesønnen kommer i rollen som dommer, vil han konstatere at det finnes mange sanne kristne — i virkeligheten «en stor skare» av innviede sauer — og de vil være kvalifisert til å komme gjennom den siste delen av «den store trengsel» og inn i den nye verden. Disse framtidsutsiktene burde nå være en kilde til glede. (Åpenbaringen 7: 9, 14) På den annen side vil et stort antall mennesker fra «alle nasjonene» ha vist seg å være som sta geiter. De «skal gå bort til evig avskjærelse». For en lettelse for jorden!

      22, 23. Hvorfor er det forkynnelsesarbeidet vi utfører i dag, viktig, når det som lignelsen forteller om, fortsatt hører framtiden til?

      22 Selv om den dommen som er beskrevet i lignelsen, hører den nære framtid til, skjer det noe viktig allerede nå. Vi kristne er engasjert i et livreddende arbeid som går ut på å forkynne et budskap som skiller mennesker. (Matteus 10: 32—39) Paulus skrev: «For ’enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst’. Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Romerne 10: 13, 14) Gjennom vår offentlige tjeneste får vi forkynt Guds navn og hans frelsesbudskap for mennesker i over 230 land. Kristi salvede brødre går fremdeles i spissen for dette arbeidet. Omkring fem millioner andre sauer har nå sluttet seg til dem. Og folk verden over reagerer positivt på det budskapet som Jesu brødre forkynner.

      23 Mange får anledning til å høre budskapet når vi forkynner fra hus til hus eller uformelt. Andre får kanskje høre om Jehovas vitner og det vi står for, på måter som er ukjent for oss. Når tiden for dommen kommer, i hvilken grad vil Jesus da ta hensyn til prinsippene om samfunnsansvarlighet og familiefortjenstfullhet? Det vet vi ikke, og det er nytteløst å spekulere. (Jevnfør 1. Korinter 7: 14.) Mange vender nå det døve øret til, håner Guds folk eller forfølger dem. Dette er følgelig en avgjørende tid; slike mennesker kan utvikle seg til å bli dem som Jesus kommer til å dømme som geiter. — Matteus 10: 22; Johannes 15: 20; 16: 2, 3; Romerne 2: 5, 6.

      24. a) Hvorfor er det viktig for den enkelte å reagere positivt på vår forkynnelse? b) Hva slags syn har dette studiet hjulpet deg til å få på din forkynnergjerning?

      24 Heldigvis er det mange som reagerer positivt, studerer Guds Ord og blir vitner for Jehova. Noen som for tiden ser ut til å være som geiter, kan forandre seg og bli som sauer. Poenget er at de som reagerer positivt og aktivt støtter dem som er igjen av Jesu brødre, på den måten nå viser at det er grunnlag for at de kan bli stilt ved Jesu høyre hånd når han i nær framtid setter seg på tronen for å dømme. Disse blir velsignet og vil fortsette å bli det. Denne lignelsen bør derfor stimulere oss til enda større nidkjærhet i den kristne tjeneste. Før det er for sent, ønsker vi å gjøre alt vi kan for å forkynne det gode budskap om Riket og på den måten gi andre anledning til å reagere positivt. Så er det opp til Jesus å avsi en gunstig eller en ugunstig dom. — Matteus 25: 46.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del