Rammet av finanskrisen

«DEN verste økonomien på en generasjon.» Slik beskriver nettleksikonet Encyclopædia Britannica Online den konjunkturnedgangen som nylig rammet verden. Den økonomiske nedgangen som begynte i USA i 2007, har vært så alvorlig og berørt så mange land at noen har kalt den «den store resesjonen», som minner folk om «den store depresjonen» på 1930-tallet.

Hva var det som forårsaket finanskrisen? Bladet Newsweek svarer enkelt: «Ellevill uansvarlig låning.» Men hva var det som gjorde folk elleville etter å ta opp lån for å kjøpe ting de ikke er i stand til å betale?

Du er sikkert enig i at det som fikk folk til å ta opp lån i stor stil, var verdens økonomiske system, som fremmer grådighet. Budskapet var i realiteten: «Kjøp, kjøp, kjøp! Enten du kan betale eller ikke.» Økonomen Chris Farrell skriver i sin bok The New Frugality: «En generasjon har lært av bitter erfaring at det er farlig å låne for mye.»

Mange land som ble kraftig rammet av finanskrisen, begynte å vakle. Den sørafrikanske avisen Sunday Times hadde i fjor et forsideoppslag der det stod: «Til tross for tegn til bedre tider må forbrukere . . . fortsatt streve for å kunne sette mat på bordet.» Avisen melder at «nesten tre millioner forbrukere [i Sør-Afrika] er mer enn tre måneder på etterskudd med regningene sine, og omkring 250 000 med middels inntekt har mistet jobben i løpet av de to siste årene».

Tallet på arbeidsplasser som har gått tapt de siste årene, har kommet opp i titalls millioner. Når det gjelder rapporter om tegn til bedring i USA, skriver avisen Financial Times treffende: «Bedringen siden juni 2009 kan kalles ’den store skuffelsen’.» Avisen skriver videre: «Mange økonomer mener at behovet for å nedbetale gjeld vil hindre forbruksvekst i flere år framover.»

Hvis du er offer for finanskrisen, er du kanskje enig i dette som forfatteren David Beart skrev i et essay: «Det ser ut til å være mye diskusjon om verdens økonomiske problemer, men lite informasjon om hvordan man skal løse dem.»

De neste artiklene er skrevet for å hjelpe personer som sliter med gjeld. Disse spørsmålene vil bli drøftet: Hva er fordelene ved å spare? Hva kan du gjøre hvis du har gjeld? Hvordan kan du få bedre orden på økonomien?

Hvorfor heller spare enn bare bruke?

«Å SPARE er kjedelig», sier mange. «Å kjøpe klær, elektroniske dingser og sånne ting er gøy.»

Enten du er blitt berørt av nedgangen i verdensøkonomien eller ikke, kan du ha nytte av å tenke over måter du kan spare på, og også måter du kan bruke pengene dine fornuftig på. Merk deg rådene i en autoritativ kilde som har hjulpet millioner av mennesker opp gjennom århundrene til å takle sine økonomiske problemer.

Tre kloke uttalelser i en gammel visdomsbok

Jesus fra Nasaret fortalte en lignelse der han framhevet et viktig økonomisk prinsipp. I lignelsen sa en mann til sin tjener: «Du burde ha satt pengene mine i banken, og når jeg kom, ville jeg ha fått pengene mine tilbake med renter.» (Matteus 25:27, New American Standard Bible) Det Jesus sa den gangen, er avgjort relevant også i dag. La oss se på hvorfor.

I noen land var innskuddsrenten for ikke så mange år siden så høy at renteinntektene i løpet av en tiårsperiode oversteg det opprinnelige innskutte beløpet. Selv om det i dag ikke er mange banker som tilbyr slike attraktive innskuddsrenter, og avkastningen på investeringer ikke alltid er så høy som investorer har håpet at den skulle være, er det fornuftig å ha oppsparte penger i bakhånd med tanke på uforutsette utgifter.

Bibelen framhever dette faktum, for den sier: «Visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse.» (Forkynneren 7:12) Men penger kan ikke beskytte deg hvis du ikke har spart noen! Du gjør derfor klokt i å spare, slik at du har penger til å dekke framtidige utgifter, deriblant bidrag til verdige formål. Bibelen oppfordrer en til å ’legge til side så mye som en er i stand til’. – 1. Korinter 16:2, NO 1978/85.

Hvordan du kan spare

For det første: Før du kjøper noe dyrt, så tenk over om du virkelig trenger det.

For det andre: Hvis det er noe du trenger, så let etter nye ting som er på salg, eller etter pent brukte ting. Et norsk foreldrepar, Espen og Janne, som trengte en barnevogn til den lille gutten sin, Daniel, kjøpte en nesten ny vogn til under halv pris. Espen sier: «Jeg er sikker på at når Daniel vokser ut av den, vil vi kunne få en god pris for den.» Men han sier også: «Det kan ta mye tid å se etter et godt kjøp.»a

For det tredje: Ikke vær impulsiv. Sov på saken. Hvis du fortsatt mener at den tingen du har lyst til å kjøpe, er noe du må ha, kan du vurdere å se etter noe lignende i en lavprisbutikk eller bruktbutikk. Ofte kan du også spare penger hvis du ikke føler at du er nødt til å kjøpe varer med populære merkenavn. Og i stedet for å kjøpe siste skrik i barneklær i dyre butikker, hvorfor ikke la barna bruke klær som er arvet?

En nybakt mor kan også vurdere å la barnet bruke tøybleier, som kan vaskes. I en bok om fornuftig pengebruk forteller forfatteren, Denise Chambers, hva foreldre i USA kan spare på å bruke tøybleier til barna: «To års forbruk av papirbleier vil koste deg omkring 2000 dollar eller mer. To års bruk av tøybleier . . . vil koste omkring 300–500 dollar.» Hun legger til: «Moderne tøybleier er så mye lettere å bruke [enn bleiene før], og dessuten er det miljøvennlig!» – Budgeting–Personal Spending and Money Management a Key to Weathering the Storm.

For det fjerde: Husk at det som oftest koster mindre å kjøpe ingredienser og lage mat selv enn å spise ute. Som regel er det nok også billigere å la barna ha med matpakke på skolen enn å la dem kjøpe mat. Og i stedet for å kjøpe dyrt drikke kan man drikke vann. Det er sunt og er bedre for lommeboken.

Før var det vanlig at familier hadde sin egen grønnsakhage. Har du vurdert å dyrke noe av din egen mat? Mange, deriblant noen som bor i leiligheter eller små hus, har et lite område der de kan dyrke noe. Du vil kanskje bli overrasket over hvor mye du kan dyrke på begrenset plass!

Tenk også over dette: Hvis du må ha mobiltelefon, kan du da nøye deg med å bruke den i nødstilfeller og ha kontantabonnement, der ringetiden er forhåndsbetalt? Og hvis du har tørketrommel, har du da tenkt på å bruke den mindre? Kanskje du kan henge noe av klesvasken – eller i perioder alt vasketøyet – på en klessnor. Tenk også over hvor mye du bruker elektronisk eller elektrisk utstyr som trekker mye strøm, og om du kan begrense bruken. Kanskje du kan høre med andre om hva de gjør for å spare strøm.

Det er også nyttig å opprette en sparekonto. Og merk deg hva Hilton, en mann som utfører frivillig arbeid i Sør-Afrika, sier: «Det er fornuftig å ikke ’legge alle eggene i én kurv’, men heller spre risikoen. Det hender at banker og finansinstitusjoner går konkurs. Det har vi opplevd.» Det er derfor fornuftig å bruke banker der staten garanterer for kundenes innskudd i tilfelle bankkonkurs.

Hvordan kvitte seg med gjeld

For det første: Forsøk å betale mer enn det månedlige minstebeløpet som kreves for hvert kredittkort eller for annen gjeld.

For det andre: Konsentrer deg i første omgang om å betale den gjelden som har høyest rente.

For det tredje: Få kontroll over kjøpevanene dine. Dette er spesielt viktig.

Har du latt deg friste av lokkende reklame? Danny, en familiefar i Sverige, innrømmer at han har det. Han hadde en forretning som gikk godt, men måtte selge den for å betale sin kredittkortgjeld. Han har lært av det og har nå kontroll over pengene sine. Han kommer med dette rådet: «Pass på at du ikke blir grådig. Vær fornøyd med å leve innenfor rammene av det du har råd til.»

Legitim gjeld

Det er få som med egne midler er i stand til å betale hele kjøpesummen for et hus eller en leilighet. Mange tar derfor opp lån i en bank. Det månedlige beløpet de betaler til banken for dette lånet, kan betraktes som husleie. Men når de har nedbetalt lånet etter en del år, eier de boligen sin!

Mange må også ta opp lån for å kunne kjøpe bil, gjerne en med lavt drivstofforbruk. Ved å nedbetale lånet så raskt som mulig kan de gjøre bilen til et verdifullt aktivum, en form for oppspart kapital.b Noen har funnet det fornuftig å kjøpe en bruktbil som er i god stand og er forholdsvis lite kjørt. Andre sparer penger ved å bruke offentlig transport eller sykle.

Uansett hvordan din situasjon er, bør du ta realistiske og gjennomtenkte avgjørelser med hensyn til hva du skal bruke penger på. Å være en uansvarlig pengebruker kan føre til kjøpeavhengighet og mange sorger. Gå derfor inn for å bruke pengene dine på en forsiktig og fornuftig måte, som gjør det mulig for deg å ha et godt liv både nå og på lang sikt.

For å være en glad sparer må du vite hvordan du skal holde styr på økonomien. Den neste artikkelen gir noen råd om dette.

[Fotnoter]

[Bilder på side 5]

MÅTER Å SPARE PENGER PÅ

Vær på utkikk etter varer som er på salg

Kjøp klær i lavprisbutikker eller bruktbutikker

Lær barna dine å lage mat

[Bilde på side 6]

Reduser matutgiftene ved å dyrke grønnsaker selv. Spar penger ved å tørke tøy utendørs

Hvordan ha orden på økonomien

VI HAR sett på to måter å håndtere penger på: (1) å bruke og (2) å spare. En tredje måte er: å gi bort. Uansett er det fornuftig å ha et budsjett, noe vi skal se litt nærmere på.

Finanskrisen har vist, om ikke annet, at det lønner seg å følge et godt planlagt budsjett. Hva er et budsjett? Kort sagt er det et overslag over inntekter og utgifter i en kommende periode. Både enkeltpersoner, familier, bedrifter og regjeringer setter opp budsjetter.

Et familieprosjekt

Hvordan kan du planlegge et budsjett? Den boken av Denise Chambers som er sitert i forrige artikkel, sier: «Alle i familien bør være med på å utarbeide planen, slik at alle føler seg forpliktet til å følge familiebudsjettet.» Med jevne mellomrom bør alle samles for å se hvordan familiens forbruk er i forhold til budsjettet. Å sette opp og følge et godt budsjett kan bli et nyttig og vellykket familieprosjekt når alle går inn for å avpasse forbruket etter familiens inntekt.

Noen bruker et dataprogram for å sette opp et budsjett. Andre bruker rett og slett en blyant og et papirark, som de deler inn i to kolonner. Den ene kolonnen er til inntekter og den andre til utgifter. Det kan lønne seg å ta med i budsjettet et månedlig beløp til dekning av kvartalsvise, halvårlige og årlige utgifter.

En gammel budsjetteringsmetode går ut på å bruke konvolutter eller mapper som er merket «Mat», «Bolig», «Reiseutgifter», «Strøm», «Helseutgifter» og så videre, og å legge kontanter til disse utgiftene i konvoluttene hver måned. Før var dette vanlig, men nå føler mange at det er tryggere og enklere å ha pengene på en bankkonto og å ta dem ut derfra etter hvert som det er behov for det.

Jonathan og Anne, som har to døtre og bor i Sør-Afrika, bruker ofte konvoluttmetoden. «Hvis lønnen din går inn på en bankkonto», sier Jonathan, «er det like viktig at du er streng med hvordan pengene skal fordeles. Hvis du for eksempel har brukt opp det månedlige beløpet som du har satt av til kjøtt, burde du ikke ta av sparepengene for å kjøpe mer kjøtt.»

Jonathan drev tidligere en forretning, men nå har han og familien valgt å være frivillige arbeidere og er med på å bygge kristne forsamlingshus. Fordi de er glad for å kunne gi av seg selv på denne måten, trenger de mer enn noen gang å følge et budsjett. Familien snakker jevnlig sammen om hvordan budsjettet deres fungerer, og om de trenger å gjøre noen justeringer.

Det som gir større lykke

Undersøkelser viser at noe som gir stor lykke, er å gi av sine ressurser til andre, for eksempel gi av sin tid og sine krefter og også noe penger. I den grad ens ressurser tillater det, kan dette være det beste av de tre alternativene som er nevnt i begynnelsen av artikkelen.

Chris Farrell skriver i sin bok The New Frugality at sparepenger gir en mulighet til å ha noe å dele med andre. Han anbefaler: «Noe av det mest verdifulle og fornuftige du kan gjøre med pengene dine, er å gi dem bort.»a Så tilføyer han: «Når du tenker på hva som betyr mest, så er det vanligvis forholdet til andre mennesker, opplevelser og følelsen av å gjøre noe som spiller en rolle, ikke penger og eiendeler.»

Økonomen Michael Wagner sier noe lignende. I sin bok Your Money, Day One, som tar sikte på å motivere unge mennesker til å spare, skriver han: «Når du går inn for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt, vil du få igjen for denne godheten og gavmildheten på en rekke positive måter, men det mest givende er den følelsen du får i hjertet fordi du hjelper din neste.»

Bibelen viser også at det gir oss lykke å være gavmilde. Vi har allerede sett på noen uttalelser i Bibelen som kan hjelpe oss til å bruke pengene våre fornuftig. Vi skal nå ta for oss sju til av dens kloke uttalelser.

[Fotnote]

Sju kloke uttalelser

UTTALELSENE nedenfor står i en gammel bok som er full av leveregler som har vist seg å ha praktisk verdi den dag i dag. Tenk over hvilken nytte du kan ha av dem når det gjelder å styre økonomien.

1. «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt.» (Forkynneren 5:10) Den som sa dette, var ikke en misunnelig person som hadde lite å rutte med. En av de rikeste som noen gang har levd, kong Salomo, skrev disse ordene ut fra egen erfaring og egne iakttagelser. Velstående mennesker i nyere tid har sagt noe lignende.

2. «Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting. Men de som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse.» (1. Timoteus 6:8, 9) Disse ordene ble skrevet av apostelen Paulus, som gav avkall på en prestisjefylt karriere og begynte å følge Jesus Kristus. I motsetning til noen religiøse ledere i vår tid motstod Paulus enhver fristelse til å utnytte økonomisk dem han underviste, eller dem som var hans trosfeller. I stedet kunne han ærlig si: «Jeg har ikke begjært noe menneskes sølv eller gull eller kledning. Dere vet selv at disse hendene har sørget for de ting jeg og de som var med meg, trengte.» – Apostlenes gjerninger 20:33, 34.

3. «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» (Lukas 14:28) Jesus stilte dette spørsmålet i en av sine illustrasjoner, og poenget kan overføres på en situasjon du kan komme opp i: Når du skal til å kjøpe noe, spesielt med kredittkort, vil du da gjøre et impulskjøp, eller vil du være tålmodig og beregne hva det du har lyst til å kjøpe, vil koste deg? Trenger du egentlig denne varen, og har du råd til den?

4. «De som låner, er slaver av pengeutlånere.» (Ordspråkene 22:7, Contemporary English Version) Den finanskrisen som nylig rammet verden, har vist at det ikke lønner seg å ha kredittkortgjeld og andre typer gjeld. Michael Wagner skriver i sin bok Your Money, Day One, som kom ut i 2009, at det i noen land likevel er «vanlig at en person i dag i gjennomsnitt har en kredittkortgjeld på over 9000 dollar [cirka 50 000 kroner] fordelt på fire eller flere kredittkort».

5. «Den onde låner og betaler ikke tilbake, men den rettferdige viser gunst og gir gaver.» (Salme 37:21) Å bli slått konkurs blir av noen betraktet som en lettvint vei ut av et gjeldsuføre. De som på den annen side synes det er viktig å ha et godt forhold til Gud, er ikke bare nøye med å betale tilbake det de skylder, hvis de overhodet kan det, men er også gavmilde med det de har.

6. «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Salme 37:25) Disse ordene ble skrevet av en mann i gammel tid som ble urettferdig behandlet og var flyktning i mange år. Noen ganger bodde han i huler, og noen ganger søkte han tilflukt i et fremmed land. Med tiden ble denne flyktningen, David, Israels konge. I løpet av sitt liv hadde han personlig erfart at det virkelig forholdt seg slik han sa i det verset som er gjengitt ovenfor.

7. «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20:35) Den som sa dette, var det største menneske som noen gang har levd – Jesus. Han brukte sitt liv på jorden til å tjene andre, og så fram til «den glede som var holdt fram for ham». Nå gleder han seg over å ha udødelig liv i himmelen og å være ved «den lykkelige Guds», Jehovas, høyre hånd. – Hebreerne 12:2; 1. Timoteus 1:11.

Ingenting kan gi livet større mening enn å følge Jesu eksempel ved å gjøre alt som står i vår makt for å kunne tjene andres interesser. Du er sikkert enig i at det er bedre å være en forsiktig sparer, slik at en kan være en gavmild giver, enn å være en egoistisk bruker.