Rapport fra Rikets forkynnere
Opplevelser fra Tuvalu
DET gode budskap om Riket blir forkynt på den vakre øygruppen Tuvalu, som ligger i den sørvestlige del av Stillehavet, og det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd også for menn i høye stillinger. En australsk bror som tjener som reisende tilsynsmann der sammen med sin kone, forteller denne opplevelsen:
«Min kone og jeg ble invitert til middag hos statsministeren i Tuvalu. Det var i anledning den australske utenriksministerens besøk. Under måltidet fikk min kone og jeg god anledning til å avlegge et vitnesbyrd både for den australske ministeren og for hans kone. Da statsministeren presenterte oss for dem, sa han at Jehovas vitner utfører et fantastisk arbeid i Tuvalu, spesielt med hensyn til å oversette litteraturen vår til tuvalu. ’Jeg har et eksemplar av alle publikasjonene deres i biblioteket mitt, og de er utmerket!’ sa han. Både utenriksministeren og hans kone ville gjerne høre om vårt arbeid i Tuvalu.
Senere på kvelden var vi til stede ved en lokal tilstelning med folkedans. Etterpå kom generalguvernøren i Tuvalu bort til oss og sa at han hadde hatt besøk av Jehovas vitner uken før, og at han hadde fått noen numre av bladene Vakttårnet og Våkn opp! Han hadde lagt merke til en annonse bak på et av bladene som gjaldt bibeloversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures, og ville vite hvordan han kunne få tak i et eksemplar av den. Vi sa at vi med glede skulle skaffe ham et eksemplar. Søndagen etter gikk jeg opp til huset hans med denne bibeloversettelsen, og vi hadde en fin samtale som varte i omkring en time. Han sa at han satte stor pris på arbeidet vårt og publikasjonene våre. Da vi kom inn i huset, satt hans kone faktisk og leste i boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord på tuvalu. Vi er glad for at vi har kunnet avlegge et vitnesbyrd for noen ’som har en høy stilling’.» — 1. Timoteus 2: 1—4.
Ved en annen anledning besøkte den tuvalske statsministeren Salomonøyene. De tuvalere som bor der, arrangerte en fest til ære for ham. En av dem som ble innbudt til festen, var en søster, og hun forteller denne opplevelsen:
«Mot slutten av festen gav statsministeren gjestene anledning til å stille spørsmål om den senere tids utvikling i Tuvalu. Et av de spørsmålene som ble stilt, var: ’Er det noen nye religioner i Tuvalu?’ Statsministeren svarte at ’det er noen nye religioner som er blitt tillatt i Tuvalu, men bare én av dem er god’. Som svar på spørsmålet om hvilken det var, svarte han: ’Jehovas vitner.’
Alle ble overrasket over hans svar, og det var naturlig å spørre om hvorfor Jehovas vitner er den ’eneste gode religion’. Han sa: ’Fordi våre prester sitter hjemme hele dagen og bare ringer med kirkeklokken om søndagen for at vi skal komme og høre på dem. Men Jehovas vitner kommer faktisk hjem til deg, og selv om du ikke går i kirken, er de villig til å undervise deg i Bibelen i ditt eget hjem.’»
Selv om noen kritiserer den tjeneste vi utfører fra dør til dør, er det tydeligvis andre som er takknemlig for at vi kommer hjem til dem med budskapet. — Apostlenes gjerninger 5: 42.