1. Hvordan bruker vi ofte den bønnen som står i Matteus 6:9–13, i forkynnelsen?

MANGE kan Fadervår utenat. I vår forkynnelse fra hus til hus hender det ofte at vi viser til denne bønnen når vi snakker med folk om at Guds rike er en virkelig regjering som skal gjøre jorden til et paradis. Eller vi siterer kanskje den første anmodningen i bønnen for å vise at Gud har et personlig navn, som må helliges, eller «bli behandlet som hellig». – Matt 6:9, fotn.

2. Hvordan vet vi at Jesus ikke mente at vi skal be mønsterbønnen ord for ord hver gang vi ber?

² Mente Jesus at vi skal framsi denne bønnen ord for ord hver gang vi ber, slik mange i kristenheten gjør? Nei. Like før Jesus gav dette mønsteret for hvordan vi skulle be, sa han: «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen.» (Matt 6:7) Ved en senere anledning gjentok han bønnen, men uttrykte seg på en litt annen måte. (Luk 11:1–4) Med denne bønnen hjalp Jesus oss til å forstå hvilke ting vi trenger å be om, og den rekkefølgen han sa dem i, viste hvilke av tingene som var viktigst. Det er derfor passende å kalle bønnen en mønsterbønn.

3. Hvilke spørsmål kan vi meditere over når vi analyserer mønsterbønnen?

³ I denne og den neste artikkelen skal vi analysere innholdet i mønsterbønnen. Når vi gjør det, så spør deg selv: «Hvordan kan denne bønnen hjelpe meg til å forbedre mine egne bønner?» Og viktigere: «Lever jeg i samsvar med denne bønnen?»

«VÅR FAR I HIMLENE»

4. Hva minner ordene «vår Far» oss om, og i hvilken forstand er Jehova «Far» til kristne med et jordisk håp?

⁴ Jesus begynte bønnen med å si «vår Far», ikke «min Far». Dette minner oss om at vi tilhører et ‘samfunn av brødre’ som virkelig elsker hverandre. (1. Pet 2:17) For et dyrebart privilegium dette er! Salvede kristne, som er blitt adoptert som Guds sønner med utsikter til himmelsk liv, tiltaler med rette Jehova som «Far» i ordets fulle betydning. (Rom 8:15–17) Kristne som håper å leve evig på jorden, kan også tiltale Jehova som «Far». Han er deres Livgiver, og han dekker alle sine tjeneres behov på en kjærlig måte. De som har et jordisk håp, vil bli Guds barn i full forstand etter at de har blitt fullkomne og har bevist sin lojalitet under den endelige prøven. – Rom 8:21; Åp 20:7, 8.

5, 6. Hvilken fin gave kan foreldre gi barna sine, og hva bør hvert barn gjøre med denne gaven? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁵ Foreldre gir barna sine en god gave når de lærer dem å be og hjelper dem til å se på Jehova som en kjærlig Far i himmelen. En bror som nå tjener som kretstilsynsmann i Sør-Afrika, sier: «Fra den dagen døtrene våre ble født, bad jeg sammen med dem hver kveld, med mindre jeg var borte. De sier ofte at selv om de ikke husker nøyaktig hvilke ord vi brukte når vi bad disse kveldsbønnene, husker de atmosfæren, at det var noe spesielt å kommunisere med vår hellige Far, Jehova. Og de husker den roen og tryggheten som de følte. Så snart de var i stand til å be egne bønner, oppmuntret jeg dem til å be høyt, slik at jeg kunne høre dem fortelle Jehova hva de tenkte og følte. På den måten fikk jeg en fin mulighet til å få et lite blikk inn i hjertet deres. Så kunne jeg forsiktig lære dem å ta med viktige elementer fra mønsterbønnen, slik at bønnene deres fikk et meningsfylt grunnlag.»

⁶ Ikke overraskende fortsatte døtrene til denne broren å gjøre fine åndelige framskritt. De er nå gift, og de og mennene deres er glad for å gjøre Guds vilje i heltidstjenesten. Det er ikke noen større gave foreldre kan gi barna sine enn å hjelpe dem til å utvikle et varmt og nært forhold til Jehova. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å ta vare på dette dyrebare forholdet. Det innebærer å lære å elske Guds navn og behandle det med den dypeste respekt. – Sal 5:11, 12; 91:14.

«LA DITT NAVN BLI HELLIGET»

7. Hvilket privilegium har vi som tilhører Guds folk, men hva krever dette av oss?

⁷ For et privilegium vi har, som ikke bare kjenner Guds personlige navn, men også bærer det som ‘et folk for hans navn’! (Apg 15:14; Jes 43:10) Vi ber vår himmelske Far: «La ditt navn bli helliget.» Det at vi ber om dette, kan motivere oss til å be ham om hjelp til å unngå å gjøre eller si noe som kan føre skam over hans hellige navn. Vi ønsker ikke å være som dem i det første århundre som ikke selv levde etter det de lærte andre. Apostelen Paulus skrev til dem: «Guds navn blir spottet på grunn av dere blant nasjonene.» – Rom 2:21–24.

8, 9. Nevn et eksempel på hvordan Jehova velsigner dem som er opptatt av å hellige hans navn.

⁸ Vi ønsker å hellige Guds navn. En søster i Norge som mistet mannen sin og ble alene med sin to år gamle sønn, sier: «Det var en veldig vanskelig tid i livet mitt. Jeg bad hver dag, nesten hver time, om styrke til å beholde den følelsesmessige balansen, slik at jeg ikke gav Satan noen grunn til å håne Jehova som følge av at jeg tok en uklok avgjørelse eller ikke var trofast. Jeg ønsket å hellige Jehovas navn, og jeg ville at sønnen min skulle få treffe faren sin igjen i paradiset.» – Ordsp 27:11.

⁹ Besvarte Jehova slike uselviske bønner? Ja. Denne søsteren fikk støtte fra omtenksomme brødre og søstre, som hun regelmessig var sammen med. Fem år senere giftet hun seg med en eldste. Sønnen hennes, som nå er voksen, er en døpt bror. Hun sier: «Jeg er så lykkelig for at mannen min hjalp meg med å oppdra ham.»

10. Hva må til for at Guds navn skal bli fullstendig helliget?

¹⁰ Hva må til for at Guds navn skal bli fullstendig helliget og renvasket? For at det skal skje, må Jehova gå til handling for å fjerne alle som med overlegg forkaster hans overherredømme. (Les Esekiel 38:22, 23.) Menneskene vil gradvis bli gjort fullkomne. Som vi lengter etter den tiden da alle mennesker og engler behandler Jehovas navn som hellig! Da vil vår kjærlige himmelske Far endelig «være alt for alle». – 1. Kor 15:28.

«LA DITT RIKE KOMME»

11, 12. Hva hjalp Jehova sanne kristne til å forstå i 1876?

¹¹ Før Jesus steg opp til himmelen, spurte apostlene ham: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?» Det Jesus svarte, viste at tiden ikke var inne til at de skulle vite når Guds rike skulle begynne å herske. Han sa til disiplene at de skulle fokusere på det viktige forkynnelsesarbeidet de måtte utføre. (Les Apostlenes gjerninger 1:6–8.) Han lærte imidlertid sine etterfølgere å se fram til at Guds rike skulle komme. Så helt siden apostlenes tid har de kristne bedt om at det må komme.

¹² Da tiden nærmet seg for at Guds rike med Jesus som Konge skulle begynne å herske fra himmelen, hjalp Jehova sitt folk til å forstå hvilket år dette skulle skje. I 1876 skrev Charles Taze Russell en artikkel i bladet Bible Examiner (Bibelgranskeren) som het «Hedningenes tider – når ender de?» Denne artikkelen pekte på året 1914 som et viktig år. Den viste at de «sju tider» i Daniels profeti svarer til «nasjonenes fastsatte tider», som Jesus snakket om.a – Dan 4:16; Luk 21:24.

13. Hva skjedde i himmelen i 1914, og hvordan blir dette bekreftet av det som har skjedd på jorden siden den gang?

¹³ I 1914 brøt det ut krig i Europa – en krig som spredte seg og kom til å berøre hele verden. Da krigen endte i 1918, var det stor matmangel mange steder, og en influensaepidemi krevde flere menneskeliv enn det krigen hadde gjort. Slik begynte det «tegnet» som Jesus hadde gitt, og som skulle vise at han var usynlig nærværende som jordens nye Konge, å bli oppfylt. (Matt 24:3–8; Luk 21:10, 11) Det er tydelig at det var i 1914 ‘det ble gitt en krone’ til Herren Jesus Kristus. Han «drog ut seirende og for å fullføre sin seier». (Åp 6:2) Han renset himmelen i en krig mot Satan og demonene, som ble kastet ned til jordens nærhet. Helt siden den gang har menneskene erfart at disse inspirerte ordene er sanne: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» – Åp 12:7–12.

14. (a) Hvorfor er det fremdeles viktig å be om at Guds rike må komme? (b) Hvilket privilegium har vi?

¹⁴ Profetien i Åpenbaringen 12:7–12 hjelper oss til å forstå hvorfor det begynte å skje forferdelige ting på jorden omtrent samtidig med at Guds rike ble opprettet. Jesus, Kongen i Guds rike, begynte å herske midt iblant sine fiender. Helt til han fullfører sin seier og fjerner det onde fullstendig fra jorden, vil vi fortsette å be om at Guds rike må komme. Samtidig må vi leve i samsvar med slike bønner ved å ta del i forkynnelsesarbeidet, som er et helt spesielt trekk ved «tegnet». Jesus forutsa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» – Matt 24:14.

«LA DIN VILJE SKJE ... PÅ JORDEN»

15, 16. Hvordan kan vi leve i samsvar med bønnen om at Guds vilje må skje på jorden?

¹⁵ For cirka 6000 år siden skjedde Guds vilje fullt ut på jorden. Det er grunnen til at Jehova kunne se på det han hadde skapt på jorden, og si at det var «meget godt». (1. Mos 1:31) Han gav menneskene en god start, men så gjorde Satan opprør, og helt siden den gang har relativt få mennesker gjort Guds vilje på jorden. Men i dag har vi det privilegium å leve i en tid da omkring åtte millioner Jehovas vitner ikke bare ber om at Guds vilje må skje på jorden, men også anstrenger seg for å leve i samsvar med den bønnen. De lever på en måte som gleder Gud, og deltar ivrig i arbeidet med å gjøre disipler.

¹⁶ En søster som ble døpt i 1948, og som tjente som misjonær i Afrika, sier for eksempel: «I tråd med denne delen av mønsterbønnen ber jeg ofte om at alle sauelignende mennesker må bli kontaktet og hjulpet til å bli kjent med Jehova før det er for sent. Når jeg skal til å forkynne for noen, ber jeg Jehova om visdom til å nå den personens hjerte. Og når det gjelder sauelignende mennesker som allerede er funnet, ber jeg om at Jehova må velsigne de anstrengelsene vi gjør oss for å ta oss av dem.» Det er ikke noe rart at denne 80 år gamle søsteren har lyktes i tjenesten, og at hun i samarbeid med andre har hjulpet mange til å bli Jehovas vitner. Du kan helt sikkert komme på noen andre som er gode eksempler og er ivrige etter å gjøre Guds vilje til tross for de begrensningene de har på grunn av høy alder. – Les Filipperne 2:17.

17. Hva synes du om det Jehova skal gjøre i framtiden som et svar på vår bønn om at hans vilje må skje på jorden?

¹⁷ Vi vil fortsette å be om at Guds vilje må skje, helt til fiendene av Guds rike er fjernet fra jorden. Deretter kommer vi til å få se at Guds vilje skjer på en enda mer fullstendig måte, i og med at milliarder blir oppreist til liv på en paradisisk jord. «Undre dere ikke over dette», sa Jesus, «for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [min] røst og komme ut.» (Joh 5:28, 29) For en fantastisk tid det vil bli når vi ønsker våre døde kjære velkommen tilbake til livet! Gud «skal tørke bort hver tåre fra [våre] øyne». (Åp 21:4) «De urettferdige» – de som levde og døde uten å ha lært sannheten om Jehova Gud og hans Sønn – kommer til å utgjøre størstedelen av dem som får en oppstandelse. Det vil være et privilegium å lære dem om Guds vilje og hensikt og dermed hjelpe dem til å bli kvalifisert til å få «evig liv». – Apg 24:15; Joh 17:3.

18. Hva er menneskehetens største behov?

¹⁸ For at det skal bli fred og harmoni i universet, må Jehovas navn bli helliget ved hjelp av Guds rike. Når Jehova besvarer de tre første anmodningene i mønsterbønnen fullt ut, gir han menneskene det de trenger aller mest. Men vi har også andre viktige behov, som er nevnt i de fire siste anmodningene i Jesu mønsterbønn. De vil bli drøftet i den neste artikkelen.

1–3. Hvorfor er en søster som heter Lana, sikker på at Jehova vet hva vi trenger?

LANA kommer aldri til å glemme hva som skjedde en sommerdag i 2012, da hun var på besøk i Tyskland. Hun føler at to konkrete bønner hun bad, ble besvart. Den første bad hun da hun satt på toget på vei til flyplassen. Hun bad Jehova om at det måtte åpne seg en mulighet for henne til å forkynne. Den andre bønnen bad hun da hun kom fram til flyplassen og oppdaget at flyavgangen hennes var utsatt til dagen etter. Bønnen dreide seg om at hun ikke hadde så mye penger igjen, og at hun ikke hadde noe sted å overnatte.

² Lana var så vidt blitt ferdig med å be den andre bønnen da hun hørte noen si: «Hei, Lana, hva gjør du her?» Den unge mannen som snakket til henne, var en tidligere skolekamerat. Han var der sammen med moren og bestemoren sin, som skulle ta farvel med ham før han reiste til Sør-Afrika. Da moren hans, Elke, fikk vite hvilken situasjon Lana var havnet i, inviterte hun henne til å overnatte hos dem. Elke og moren viste stor gjestfrihet, og de stilte Lana mange spørsmål om troen hennes og om hennes arbeid som heltidsforkynner.

³ Neste morgen, etter en god frokost, besvarte Lana flere bibelske spørsmål, og hun fikk kontaktinformasjonen til Elke og moren, slik at noen kunne følge opp interessen. Lana kom seg trygt hjem, og hun tjener fortsatt som pioner. Hun føler at Jehova, «som hører bønner», hjalp henne. – Sal 65:2.

4. Hvilke behov skal vi se nærmere på?

⁴ Når vi plutselig får et problem, er det kanskje ikke så vanskelig for oss å be til Jehova om hjelp, og han er glad for å høre slike bønner fra sine lojale tjenere. (Sal 34:15; Ordsp 15:8) Men hvis vi mediterer over mønsterbønnen, kan det være at vi oppdager andre, større behov, som vi noen ganger overser. Tenk for eksempel på hvordan de tre siste anmodningene i mønsterbønnen har med våre åndelige behov å gjøre. Og er det mer vi kan gjøre for å leve i samsvar med den fjerde anmodningen i mønsterbønnen, den som gjelder vårt daglige brød? – Les Matteus 6:11–13.

«GI OSS I DAG VÅRT BRØD FOR DENNE DAGEN»

5, 6. Hvorfor er det viktig at vi ber om vårt brød for denne dagen, selv om vi har det vi trenger materielt sett?

⁵ Legg merke til at dette er en personlig anmodning ikke bare om «mitt» brød for denne dagen, men om «vårt» brød for denne dagen. Victor, en kretstilsynsmann i Afrika, sier: «Jeg takker ofte Jehova inderlig for at min kone og jeg ikke trenger å være så bekymret for hvor vårt neste måltid skal komme fra, eller å bekymre oss for hvordan vi skal betale husleie. Våre brødre og søstre sørger kjærlig for oss hver dag. Men jeg ber om at de som hjelper oss, må klare å takle de økonomiske utfordringene de møter.»

⁶ Hvis vi har nok mat for mange dager, kan vi tenke på brødre og søstre som lever i fattigdom eller er rammet av katastrofer. Vi bør ikke bare be for dem, men også handle i samsvar med våre bønner. Vi kan for eksempel dele det vi har, med trosfeller som er i nød. Vi kan også regelmessig gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet og være trygge på at slike bidrag blir brukt på en forstandig måte. – 1. Joh 3:17.

7. Hvordan illustrerte Jesus at vi aldri bør være «bekymret for morgendagen»?

⁷ Da Jesus nevnte vårt daglige brød, mente han sannsynligvis våre umiddelbare behov. Han ville lære oss å ikke fokusere på materielle ting. Så etter at han hadde lært disiplene mønsterbønnen, pekte han på hvordan Gud tar seg av markblomstene, og spurte: «Når nå Gud ... kler plantene på marken, ... skal han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? Vær derfor aldri bekymret og si: ... ‘Hva skal vi kle oss med?’» Han avsluttet med å komme med dette viktige rådet: «Vær derfor aldri bekymret for morgendagen.» (Matt 6:30–34) Dette viser at vi ikke må være materialistiske, men være fornøyde hvis vi får dekket våre grunnleggende daglige behov. Slike behov kan innbefatte et passende sted å bo, en jobb som gjør at vi kan forsørge familien, og visdom til å takle helseproblemer. Men hvis vi bare bad om å få dekket fysiske behov, ville vi ikke være likevektige. Vi har jo også åndelige behov, som er mye viktigere.

8. Hva bør det Jesus sa om vårt daglige brød, minne oss om? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Det Jesus sa om vårt daglige brød, bør minne oss om at vi trenger åndelig mat. Han sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» (Matt 4:4) Så vi bør be om at Jehova må fortsette å gi oss åndelig mat i rette tid.

«TILGI OSS VÅR SKYLD»

9. Hvordan kan vi si at våre synder er som «skyld»?

⁹ Hvorfor sa Jesus: «Tilgi oss vår skyld», men ved en senere anledning: «Tilgi oss våre synder»? (Matt 6:12; Luk 11:4) Det er fordi våre synder er som skyld, eller gjeld. For over 60 år siden kom Vakttårnet med denne forklaringen: «En synd, som består i brudd på Guds lov, gjør oss skyldig overfor ham. ... For vår synds skyld kunne Gud kreve og inndrive vårt liv. ... Han kunne trekke sin fred tilbake fra oss og bryte alle fredelige forbindelser med oss. ... Vi skylder ham kjærlighet, som blir lagt for dagen ved lydighet; og når vi synder, kommer vi til kort med å betale vår kjærlighetsgjeld til ham, for synd er ukjærlighet mot Gud.» – 1. Joh 5:3.

10. På hvilket grunnlag kan Jehova tilgi våre synder, og hva bør hans barmhjertighet få oss til å føle?

¹⁰ Vi trenger tilgivelse for våre synder hver dag, og Gud har et juridisk grunnlag for å kunne slette våre synder – Jesu gjenløsningsoffer. Selv om denne løsepengen ble betalt for nesten 2000 år siden, bør vi verdsette den som om den var en gave som ble gitt i dag. «Løskjøpelsesprisen» for vårt liv «er så høy» at ingenting et ufullkomment menneske kan gjøre for oss, vil komme i nærheten av å betale den. (Les Salme 49:7–9; 1. Peter 1:18, 19.) Vi bør aldri slutte å takke Jehova for denne store gaven. Og det at Jesus i mønsterbønnen brukte ordene «våre synder» og ikke «mine synder», bør minne oss om at også alle våre brødre og søstre trenger gjenløsningen. Jehova vil ikke at vi bare skal være opptatt av vårt eget åndelige ve og vel, men også tenke på andre, også dem som kan ha syndet mot oss, og deres åndelige ve og vel. Synder som andre begår mot oss, er vanligvis små og gir oss mulighet til å vise at vi virkelig elsker våre trosfeller, og at vi er villige til å tilgi, akkurat som Gud barmhjertig har tilgitt oss. – Kol 3:13.

11. Hvorfor er det viktig at vi er villige til å tilgi?

¹¹ Som ufullkomne mennesker bærer vi kanskje noen ganger nag til en annen. (3. Mos 19:18) Hvis vi begynner å snakke med andre om hva en person har gjort mot oss, kan noen komme til å ta parti for oss, og det kan føre til splittelse i menigheten. Dersom vi lar en slik situasjon få fortsette, viser vi at vi mangler verdsettelse av Guds barmhjertighet og gjenløsningen. Hvis vi ikke er innstilt på å tilgi andre, vil vår Far slutte å anvende verdien av sin Sønns offer til gagn for oss. (Matt 18:35) Jesus framhevet dette rett etter at han gav disiplene mønsterbønnen. (Les Matteus 6:14, 15.) For at Gud skal tilgi oss, må vi også anstrenge oss for ikke å praktisere alvorlig synd. Vårt ønske om ikke å praktisere synd gjør at vi vil be i harmoni med den neste anmodningen i mønsterbønnen. – 1. Joh 3:4, 6.

«FØR OSS IKKE INN I FRISTELSE»

12, 13. (a) Hva opplevde Jesus rett etter at han ble døpt? (b) Hvorfor må vi selv ta ansvaret hvis vi gir etter for en fristelse? (c) Hva beviste Jesus ved å være trofast til døden?

¹² Å tenke over det Jesus opplevde rett etter at han ble døpt, kan hjelpe oss til å forstå hvor viktig det er å be «før oss ikke inn i fristelse». Guds ånd førte Jesus ut i ødemarken. Hvorfor? For at han skulle «bli fristet av Djevelen». (Matt 4:1; 6:13) Overrasker dette oss? Ikke hvis vi forstår hva som var hovedgrunnen til at Gud sendte sin Sønn til jorden. Det var for å få avgjort det stridsspørsmålet som oppstod da Adam og Eva forkastet Guds overherredømme. Det måtte gå tid for at visse spørsmål kunne bli besvart. For eksempel: Var det noe galt med den måten Gud hadde skapt menneskene på? Var det mulig for et fullkomment menneske å forsvare Guds overherredømme, også under press fra «den onde»? Og ville menneskene få det bedre uten Guds styre, som Satan antydet? (1. Mos 3:4, 5) Det ville ta tid før slike spørsmål kunne bli besvart, men når de ble det, ville det vise alle intelligente skapninger at Jehova utøver sitt overherredømme på en god måte.

¹³ Jehova er hellig og frister derfor aldri noen til å gjøre onde ting. Det er Djevelen som er «Fristeren». (Matt 4:3) Djevelen kan skape situasjoner der vi kan bli fristet til å gjøre noe galt. Men det er opp til oss selv om vi skal gi etter for en fristelse eller ikke. (Les Jakob 1:13–15.) Når det gjelder Jesus, så avviste han med en gang hver fristelse ved å sitere en relevant uttalelse i Guds Ord. På den måten forsvarte han Guds rettmessige overherredømme. Men Satan gav ikke opp. Han ventet til «en annen beleilig tid». (Luk 4:13) Jesus fortsatte å motstå alle Satans forsøk på å få ham til å bryte sin ulastelighet. Kristus forsvarte Jehovas rettferdige overherredømme og beviste at et fullkomment menneske kan være trofast, selv under den mest ekstreme prøve. Men Satan forsøker å forlede Jesu etterfølgere, også deg.

14. Hva må vi gjøre for ikke å gi etter for en fristelse?

¹⁴ Fordi stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme ikke er avgjort, tillater han at Fristeren bruker verden til å friste oss. Gud fører oss ikke inn i fristelse. Tvert imot, han har tillit til oss og ønsker å hjelpe oss. Men fordi han respekterer vår frie vilje, hindrer han oss ikke automatisk i å falle for en fristelse. Vi må gjøre to ting – holde oss åndelig våkne og fortsette å be. Hvordan besvarer Jehova bønnene våre?

15, 16. (a) Nevn noen fristelser vi må motstå. (b) Hvem har skylden hvis en person gir etter for en fristelse?

¹⁵ Jehova gir oss av sin mektige hellige ånd, som kan styrke oss og hjelpe oss til å motstå fristelser. Og gjennom sitt Ord og menigheten advarer han oss mot situasjoner vi må unngå, for eksempel å bruke for mye tid, penger og energi på uviktige materielle ting. Espen og Janne bor i et velstående europeisk land. I mange år var de alminnelige pionerer i en del av landet hvor det var stort behov. Da de fikk sitt første barn, måtte de slutte som pionerer, og nå har de to barn. Espen sier: «Vi ber ofte til Jehova om at vi ikke må falle i fristelse nå som vi ikke har mulighet til å bruke like mye tid som før på teokratiske aktiviteter. Vi ber om at Jehova må hjelpe oss til å ta vare på vår åndelighet og beholde iveren i tjenesten.»

¹⁶ En fristelse som er blitt veldig vanlig i nyere tid, er å se på pornografi. Hvis vi gir etter for denne fristelsen, kan vi ikke skylde på Satan. Hvorfor ikke? Fordi Satan og hans verden ikke kan tvinge oss til å gjøre noe galt. Noen har gitt etter for denne fristelsen fordi de ikke har avvist gale tanker. Men vi kan motstå fristelsen, akkurat som tusenvis av våre brødre og søstre har gjort. – 1. Kor 10:12, 13.

«FRI OSS FRA DEN ONDE»

17. (a) Hvordan kan vi leve i samsvar med bønnen om å bli fridd fra den onde? (b) Hva kan vi se fram til?

¹⁷ For å kunne leve i samsvar med bønnen «fri oss fra den onde» må vi gå inn for ikke å være «en del av [Satans] verden». Vi må ‘ikke elske [Satans] verden, heller ikke de ting som er i verden’. (Joh 15:19; 1. Joh 2:15–17) Dette er en vedvarende kamp. For en lettelse det blir når Jehova besvarer denne bønnen ved å fjerne Satan og hans onde verden! Men fram til det skjer, må vi huske at da Satan ble kastet ut av himmelen, var han rasende, for han visste at han hadde kort tid igjen. Han gjør derfor alt han kan for å få oss til å bryte vår ulastelighet. Så vi må fortsette å be om å bli fridd fra ham. – Åp 12:12, 17.

18. Hva må vi fortsette å gjøre for å overleve når Satans verden blir ødelagt?

¹⁸ Ønsker du å leve i en verden uten Satan? Fortsett da å be om at Guds rike må hellige Guds navn og sørge for at hans vilje skjer på jorden. Stol på at Jehova skal dekke dine åndelige og fysiske behov. Ja, vær fast bestemt på å leve i samsvar med mønsterbønnen.