Ifølge en ordbok er vitenskap «systematisk, kritisk studium drevet for å nå frem til større erkjennelse». (Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok) Dette kan være både vanskelig og frustrerende. En vitenskapsmann kan arbeide med et forsøk eller et forskningsprosjekt i uker, måneder eller til og med år. Noen ganger kommer det ingenting ut av alt strevet, men ofte leder det fram til noe menneskeheten kan ha nytte av. Tenk over noen eksempler.

Et europeisk firma har brukt solid plast og avanserte filtre til å lage et produkt som gjør at folk kan bruke forurenset vann som drikkevann uten å bli syke. Slike produkter har blitt brukt etter naturkatastrofer, for eksempel etter jordskjelvet i Haiti i 2010.

Høyt over jorden finnes det et nettverk av satellitter som utgjør det som blir kalt GPS (Global Positioning System). GPS ble opprinnelig designet for militær bruk, men i dag blir det brukt av både sjåfører, piloter, skipsførere, jegere og turgåere. Takket være vitenskapsmennene som fant opp GPS, er det nå lettere å finne fram når man skal et sted.

Bruker du mobiltelefon, datamaskin eller Internett? Har du opplevd at avansert medisinsk utstyr har hjulpet deg med et helseproblem? Reiser du med fly? I så fall drar du nytte av vitenskap som har vært til stor hjelp for menneskeheten. Vitenskapen har berørt deg på mange positive måter.

MODERNE VITENSKAPS BEGRENSNINGER

Moderne vitenskapsmenn leter grundig i naturens verden for å prøve å lære enda mer. Kjernefysikere fordyper seg i hvordan atomene virker, mens astrofysikere leter milliarder av år bakover i tid for å prøve å forstå universets opprinnelse. På grunn av denne grundige og omfattende letingen, til og med i sfærer som er usynlige og utilgjengelige for mennesker, mener noen forskere at hvis Bibelens Gud finnes, burde de kunne finne ham.

Noen kjente vitenskapsmenn og filosofer går enda lenger. De leter etter det som vitenskapsskribenten Amir D. Aczel kalte «et vitenskapelig argument mot Guds eksistens». En verdensberømt fysiker påstod for eksempel at «mangelen på vitnesbyrd om at det finnes en Gud som spiller en viktig rolle i universet, er et tilstrekkelig bevis for at en slik gud ikke eksisterer». Andre mener at det Gud ifølge Bibelen har gjort, er «magi» eller «uforklarlige triks».a

Men da må man spørre seg: Har vitenskapen funnet ut nok om naturens verden til å kunne trekke endelige konklusjoner? Svaret er enkelt sagt nei. Vitenskapen har gjort enorme framskritt, men mange vitenskapsmenn innrømmer at det fortsatt er mye man ikke vet og kanskje aldri får vite. «Vi kommer aldri til å komme til bunns i tingene», sa fysikeren og nobelprisvinneren Steven Weinberg om det å forstå naturen. Professor Martin Rees, en høyt ansett britisk astronom, skrev: «Det kan være ting vi mennesker aldri kommer til å forstå.» Sannheten er at mye i naturen, fra den minste celle til det enorme univers, fortsatt ligger utenfor den moderne vitenskaps fatteevne. Her er noen eksempler:

• 

  Biologene forstår ikke fullt ut de prosessene som skjer i levende celler. Vitenskapen har ennå ikke funnet det hele og fulle svar på hvordan cellene gjør bruk av energi, produserer proteiner eller deler seg.

• 

  Vi er berørt av tyngdekraften absolutt hele tiden. Men den er likevel litt av et mysterium for fysikerne. De forstår ikke fullt ut hvordan tyngdekraften drar deg ned mot bakken når du hopper, eller hvordan den holder månen i bane rundt jorden.

• 

  Kosmologer anslår at rundt 95 prosent av det som utgjør universet, er usynlig og umulig å påvise med vitenskapelige instrumenter. Denne ukjente delen av universet blir delt i to kategorier: mørk materie og mørk energi. Hva dette egentlig er, vet man fortsatt ikke.

Det er også mye annet som vitenskapsfolk ikke kan svare på. Hvorfor er det viktig å være klar over det? En populær vitenskapsskribent sa: «Vår uvitenhet overgår langt vår viten. Jeg ser det slik at et liv i vitenskapens tjeneste fremmer ærefrykt og et ønske om å lære mer framfor dogmatisme.»

Så hvis du lurer på om vitenskapen er i ferd med å erstatte Bibelen og avkrefte at det finnes en Gud, kan du tenke over dette: Når begavede vitenskapsmenn med alle slags tekniske hjelpemidler bare har klart å få en begrenset innsikt i naturens verden, er det da logisk å forkaste det som ligger utenfor vitenskapens rekkevidde? Leksikonet Encyclopedia Britannica sier noe treffende i slutten av en lang artikkel om astronomiens historie og utvikling: «Etter nesten 4000 år med astronomi er universet ikke mindre ukjent enn det må ha virket for babylonerne.»

Jehovas vitner respekterer den enkeltes rett til å velge hva han vil mene om dette spørsmålet. Vi prøver å følge dette bibelske rådet: «La deres rimelighet bli kjent for alle.» (Filipperne 4:5) I denne ånd oppfordrer vi deg til å undersøke hvordan vitenskapen og Bibelen stemmer overens og utfyller hverandre.

I den senere tid er det blitt skrevet flere bøker som fremmer synet til såkalte nyateister. Disse bøkene har fått stor oppmerksomhet, og de har vært årsak til temmelig mange diskusjoner og debatter. Nevroforskeren David Eagleman skrev om dette: «Noen lesere ender opp ... med det inntrykk at forskerne mener at de har funnet svaret på de store spørsmålene.» Så la han til: «Men god vitenskap er alltid åpen for nye ideer, og vitenskapens historie har vært full av overraskelser.»

Opp gjennom tidene har dyktige vitenskapsfolk virkelig gjort overraskende gjennombrudd i sin søken etter svar på naturens gåter. Men noen har også gjort grove feil underveis. Isaac Newton er en av tidenes største vitenskapsmenn. Han viste hvordan gravitasjonskraften holder planetene, stjernene og galaksene på plass i universet. Han fant opp matematisk analyse, en gren innenfor matematikken som blir brukt innen datateknikk, romfart og kjernefysikk. Men Newton drev også med alkymi, en kvasivitenskap der man prøvde å gjøre bly og andre metaller om til gull ved hjelp av astrologi og trylleformler.

Mer enn 1500 år før Newtons tid utforsket den greske astronomen Ptolemaios himmelen med bare øynene. Han fulgte stjernene over nattehimmelen og var en dyktig karttegner. Men han trodde at jorden var universets sentrum. Astrofysikeren Carl Sagan skrev i sin bok Kosmos om Ptolemaios: «[Hans] univers med Jorden i sentrum holdt stillingen i 1500 år. Dette kan være en påminnelse om at intellektuell kapasitet ikke er en garanti for at man ikke tar totalt feil.»

Vitenskapsmenn i dag møter også utfordringer. Kommer de noen gang til å finne ut alt om universet? Selv om vi erkjenner at vitenskapen har gått framover og har vært til nytte for oss, er det også viktig å huske at den har sine begrensninger. Fysikeren Paul Davies sa: «Menneskenes søken etter en absolutt og logisk forklaring som gir et fullstendig og konsekvent svar på alt, er dømt til å mislykkes.» Disse ordene slår fast en ubestridelig sannhet: Mennesker kan ikke forstå naturens verden fullt ut. Så når noen påstår at vitenskapen vil kunne gi en forklaring på alt, er det bare rimelig at man tar det med en klype salt.

Bibelen sier dette om naturens undere: «Se, dette er utkantene av [Guds] veier, og hva annet enn en hvisking av noe høres om ham!» (Job 26:14) Det er et enormt forråd av viten der ute som det fortsatt er umulig for menneskene å fatte og forstå. Det er fremdeles sant, det apostelen Paulus sa for nesten 2000 år siden: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» – Romerne 11:33.