Fra de tidligste tider har mennesker drømt om å kunne være unge og friske for bestandig, uten å måtte dø. Så fantastisk det hadde vært! Men dessverre er den brutale virkeligheten en annen: Vi dør. Ja, de tankene som Job kom med for over 3000 år siden, og som er sitert ovenfor, er like sanne i dag.

Ønsket om å leve evig er både sterkt og universelt. Bibelen sier at Gud har nedlagt i hjertet vårt en lengsel etter å leve evig og også et ønske om å forstå evigheten. (Forkynneren 3:11) Synes du det høres logisk ut at en kjærlig Gud skulle skape oss med et ønske som det er umulig å få oppfylt? Nei, Guds Ord kaller faktisk døden en fiende og lover at den skal «bli gjort til intet». – 1. Korinter 15:26.

Det er ingen tvil om at døden er en fiende. Ingen som er friske, ønsker å dø. Når vi står overfor farer, prøver vi å vike unna, gjemme oss eller flykte. Når vi blir syke, prøver vi å finne ut hvordan vi kan bli friske igjen. Vi gjør alt vi kan for å unngå døden.

Er det noen grunn til å tro at denne gamle fienden, døden, vil bli fjernet? Ja, det er det. Jehova Gud, Skaperen, skapte ikke menneskene for at de skulle leve bare noen få år og så dø. Det at menneskene dør, var ikke en del av hans opprinnelige hensikt. Hensikten var at menneskene skulle leve evig på jorden, og det Gud bestemmer seg for, gjennomfører han. – Jesaja 55:11.

Men hvordan skal døden bli fjernet? Opp gjennom historien har menneskene strevd med å finne ut hvordan de kan unngå døden, men uten å lykkes. Og man leter fortsatt etter løsningen. Forskere har utviklet vaksiner og medisiner som har kurert noen sykdommer. De har også studert den genetiske strukturen hos levende skapninger. Mange steder er gjennomsnittsalderen høyere i dag enn for hundre år siden. Likevel er døden langt fra overvunnet. Som Bibelen sier, «vender alle tilbake til støvet». – Forkynneren 3:20.

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å sette vår lit til at oppfinnsomme mennesker skal løse dette store problemet. Jehova Gud har allerede ordnet det slik at vi kan bli frelst, eller reddet, fra døden, og i den forbindelse spiller Jesus Kristus en sentral rolle.

Det var ikke meningen at menneskene skulle dø

«Jehova Gud tok så mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke den og ta hånd om den. Og Jehova Gud gav også mennesket dette påbud: ‘Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.’» – 1. Mosebok 2:15–17.

Jehova Gud satte det første mennesket, Adam, i Edens hage, et jordisk paradis med et yrende dyreliv og vakker vegetasjon. Der var det frukttrær som Adam kunne spise av, men Gud sa tydelig at det var ett bestemt tre Adam ikke skulle spise av. Hvis han gjorde det, kom han til å dø.

Forstod Adam dette forbudet? Han visste hva døden var, for han hadde sett dyr som døde. Hvis Adam hadde vært skapt slik at han kom til å dø, ville det ikke ha vært noe poeng med Guds advarsel. Men Adam forstod at hvis han adlød Gud og ikke spiste av treet, ville han fortsette å leve i all evighet – han kom ikke til å dø.

Noen mener at frukten på treet var et symbol på seksuell omgang, men det kan ikke stemme. Jehova sa jo til Adam og hans kone, Eva: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mosebok 1:28) Forbudet gjaldt frukten på et bokstavelig tre. Jehova kalte det «treet til kunnskap om godt og ondt» fordi det stod for hans rett til å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt for menneskene. Hvis Adam hadde latt være å spise av frukten på treet, ville han ikke bare ha vist at han var lydig, men også at han var takknemlig mot Ham som hadde skapt ham og gitt ham så mye godt.

Adam døde fordi han var ulydig mot Gud

«Til Adam sa [Gud]: ‘Fordi du . . . gav deg til å spise av det treet som jeg hadde gitt deg dette påbud om . . . [skal du vende] tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.’» – 1. Mosebok 3:17, 19.

Adam spiste av det treet som han ikke hadde lov til å spise av. Denne ulydige handlingen kunne ikke tas lett på. Det var et opprør, en åpenlys mangel på verdsettelse av alt det gode Jehova hadde gjort for ham. Ved at Adam spiste av frukten, forkastet han Jehova og valgte å være uavhengig av ham, noe som kom til å få katastrofale følger.

Til slutt døde Adam, akkurat som Jehova hadde forutsagt. Gud hadde skapt Adam «av støv fra jorden» og hadde sagt til ham at han kom til å ‘vende tilbake til jorden’. Adam fortsatte ikke å leve videre i en annen form eller et annet sted. Da han døde, ble han like livløs som det støvet han var skapt av. – 1. Mosebok 2:7; Forkynneren 9:5, 10.

Vi dør fordi vi er Adams etterkommere

«Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» – Romerne 5:12.

Adams ulydighet, eller synd, fikk store konsekvenser. Da Adam syndet, mistet han ikke utsikten til å leve i bare 70–80 år, slik vi gjør i dag, men han mistet et liv som kunne ha vart i all evighet. Han ble ufullkommen og kunne bare gi ufullkommenhet videre til sine etterkommere.

Vi er alle etterkommere av Adam. Fra ham har vi helt ufrivillig arvet ufullkommenheten, som gjør at vi synder og til slutt dør. Paulus kom med en god beskrivelse av situasjonen vår. Han sa: «Jeg er kjødelig, solgt under synden. Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» Paulus besvarte sitt eget spørsmål slik: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» – Romerne 7:14, 24, 25.

Jesus gav sitt liv, slik at vi kan få leve evig

«Faderen har utsendt sin Sønn som verdens Frelser.» – 1. Johannes 4:14.

Jehova Gud har sørget for at følgene av synd kan bli overvunnet, og at vi kan bli befridd for den straffen som evig død er. Hvordan? Han sendte sin elskede Sønn fra himmelen for at han skulle bli født som et fullkomment menneske, slik Adam var. Men i motsetning til Adam «begikk [Jesus] ingen synd». (1. Peter 2:22) Fordi Jesus var fullkommen, var han ikke underlagt den straffen som døden er, og kunne ha levd evig som et fullkomment menneske.

Men Jehova tillot at Jesus ble drept av sine fiender. Tre dager senere gav Jehova ham livet tilbake som en åndeskapning, slik at han kunne vende tilbake til himmelen. Der trådte Jesus fram for Jehova med verdien av sitt fullkomne menneskeliv for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet for seg selv og etterkommerne sine. Jehova godtok offeret, noe som gjør det mulig for dem som viser tro på Jesus, å få evig liv. – Romerne 3:23, 24; 1. Johannes 2:2.

Jesus kjøpte dermed tilbake det som Adam hadde forspilt. Han døde for oss, slik at vi kan få leve evig. Bibelen sier: «Jesus . . . led døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for hvert menneske.» – Hebreerne 2:9.

Det Jehova har gjort for oss, forteller mye om ham. Hans høye norm for rettferdighet gjorde det umulig for ufullkomne mennesker å løskjøpe seg selv. Men siden Jehova er kjærlig og barmhjertig, innfridde han sine egne krav – han skaffet til veie løsesummen ved å gi sin egen Sønn, noe som kostet ham enormt mye. – Romerne 5:6–8.

Jesus ble oppreist fra de døde, og det skal også andre bli

«Nå er Kristus blitt oppreist fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden. For ettersom døden er kommet ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske. For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» – 1. Korinter 15:20–22.

Det er ingen tvil om at Jesus har levd og dødd, men hvilke beviser har vi for at han ble oppreist til liv igjen? Et av de sterkeste bevisene er at den oppstandne Jesus viste seg for mange personer ved forskjellige anledninger. En gang viste han seg for flere enn 500 samtidig. Apostelen Paulus skrev om dette i brevet til korinterne og sa at noen av disse vitnene fortsatt var i live. Han antydet på den måten at de kunne bevitne det de hadde sett og hørt. – 1. Korinter 15:3–8.

Det Paulus skrev om at Kristus var «førstegrøden» av de oppstandne, viste at det også ville være andre som skulle få en oppstandelse. Jesus sa selv at det skulle komme en tid da «alle de som er i minnegravene, skal . . . komme ut». – Johannes 5:28, 29.

For å få leve evig må vi vise tro på Jesus

«Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» – Johannes 3:16.

De første sidene i Bibelen forteller om hvordan døden kom inn i verden, og om hvordan paradiset gikk tapt. De siste sidene forteller om at døden skal bli fjernet, og at Gud skal gjøre hele jorden til et paradis. Menneskene vil da kunne leve et lykkelig og meningsfylt liv for bestandig. Åpenbaringen 21:4 sier: «Døden skal ikke være mer.» Ordene i vers 5 understreker hvor pålitelig dette løftet er. Der står det: «Disse ord er troverdige og sanne.» Det Jehova lover, er han også fullt ut i stand til å gjøre.

Tror du at «disse ord er troverdige og sanne»? Lær mer om Jesus Kristus, og vis tro på ham. Hvis du gjør det, vil du få Jehovas godkjennelse. Du vil ikke bare få oppleve hans rike velsignelse nå, men du vil også få håp om å leve evig i et jordisk paradis, der døden ikke skal være mer, og der «heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer».

Kvelden før Jesus døde, sa han til disiplene sine at de skulle minnes det offeret han snart skulle bringe. Han sa til dem: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» – Lukas 22:19.

I år faller høytiden til minne om Jesu død på fredag 3. april 2015, etter solnedgang. Jehovas vitner inviterer deg og familien din til å komme og høre en tale som forklarer hvorfor Jesu død er så viktig, og hva det at han døde, kan bety for deg.