Bebe hadde hatt et veldig nært forhold til faren sin. Bemerkningen, som kom fra en nær venn av familien, var godt ment, men Bebe syntes den var mer sårende enn trøstende. «Det var ikke best for noen at han døde», sa hun om og om igjen til seg selv. Mange år senere, da Bebe skrev en bok der hun fortalte om det som hadde skjedd, var det tydelig at hun fortsatt sørget.

Akkurat som Bebe erfarte, kan det ta lang tid før sorgen avtar, spesielt hvis den etterlatte hadde et nært forhold til den døde. I Bibelen blir døden treffende beskrevet som «den siste fiende». (1. Korinter 15:26) Den griper brutalt inn i livet, ofte uten forvarsel, og tar fra oss dem vi er glad i. Ingen av oss er immune mot dens herjinger. Så det er ikke overraskende om vi føler oss helt lamslåtte når døden rammer.

Du har kanskje lurt på: Hvor lang tid tar det å komme over sorg? Hvordan kan man takle sorgen? Hvordan kan jeg trøste en som sørger? Finnes det noe håp for dem som har dødd?

Har du hatt halsbetennelse noen gang? Selv om det gjorde vondt, kom du deg kanskje så raskt at du allerede har glemt hele episoden. Slik er det ikke med sorg. «Det er ikke noe som heter ‘å komme over’ sorg», skriver Alan Wolfelt i boken Healing a Spouse’s Grieving Heart. Men han sier videre: «Etter hvert som tiden går, og med støtte fra andre, vil sorgen avta.»

Tenk for eksempel på hvordan patriarken Abraham reagerte da han mistet sin elskede Sara. Bibelen sier at Abraham begynte å sørge og gråte over Sara, og den antyder at han brukte en god del tid på å takle sorgen.a Et annet eksempel er Jakob, som ble lurt til å tro at sønnen Josef var blitt drept av et villdyr. Han sørget i lange tider, og familien klarte ikke å trøste ham. Mange år senere var Josefs død fortsatt tung å bære for ham. – 1. Mosebok 23:2; 37:34, 35; 42:36; 45:28.

Mange i dag som mister noen som har stått dem nær, har det på samme måte. La oss se på to eksempler.

• «Mannen min, Robert, døde 9. juli 2008. Den dagen da den fatale ulykken skjedde, begynte som alle andre dager. Etter frokost gav vi hverandre som vi alltid gjorde før han gikk på jobb, et kyss, en klem og et ‘glad i deg’. Seks år senere er smerten fortsatt der. Jeg tror aldri jeg kan komme over tapet av Rob.» – Gail, 60 år.

• «Selv om min kjære kone har vært død i over 18 år, savner jeg henne fortsatt og sørger over tapet. Når jeg ser noe fint i naturen, tenker jeg på henne, og jeg kan levende forestille meg hvor glad hun ville ha vært for å se det jeg ser.» – Etienne, 84 år.

Det er tydelig at slike langvarige og vonde følelser er naturlige. Alle sørger på sin måte, og ingen bør dømme en person for hvordan han eller hun reagerer på en tragedie. Vi må heller ikke dømme oss selv hvis vi føler at vår egen sorgreaksjon etter et dødsfall er unormalt sterk. Men hvordan kan man takle sorgen?

Det finnes nok av råd og tips om dette. Men ikke alle er like gode. Noen kan komme til å si «ikke gråt» eller andre ting som får deg til å skjule hva du føler. Andre prøver kanskje å presse deg til å gjøre det motsatte og få utløp for alle følelsene dine. Bibelen har et mer balansert syn, et syn som også stemmer med moderne forskning.

I noen kulturer blir det ikke regnet som mandig å gråte. Men bør man føle seg flau for å gråte så andre ser det? Eksperter på mental helse sier at det å ta til tårene er en normal del av den sorgprosessen som med tiden kan gjøre at du kommer videre til tross for det store tapet du har lidd. Det å undertrykke sorgen, derimot, kan gjøre mer skade enn nytte. Bibelen støtter overhodet ikke oppfatningen om at det er galt eller umandig å gråte av sorg. Tenk for eksempel på Jesus. Selv om han hadde makt til å gi de døde livet tilbake, gråt han faktisk åpenlyst da vennen Lasarus døde. – Johannes 11:33–35.

Sinne er ofte en del av sorgprosessen, spesielt hvis det er snakk om plutselig, uventet død. Det kan være mange grunner til at en sørgende person blir sint, for eksempel at en respektert person kommer med tankeløse og ubegrunnede uttalelser. «Jeg var bare 14 år da faren min døde», sier Mike fra Sør-Afrika. «I begravelsen sa den anglikanske presten at Gud trenger gode mennesker og tar dem til seg tidlig.a Dette gjorde meg sint, for vi var helt avhengige av faren vår. Nå, 63 år senere, gjør det fortsatt vondt.»

Og hva med skyldfølelse? Spesielt ved uventet død kan det være at den sørgende tenker om og om igjen: «Det hadde sikkert ikke skjedd hvis jeg bare hadde gjort sånn eller sånn.» Eller kanskje det siste man gjorde, var å krangle. Det kan øke skyldfølelsen.

Hvis du plages av skyldfølelse og sinne, er det viktig at du ikke undertrykker disse følelsene. Snakk heller med en venn som kan lytte og forsikre deg om at slike irrasjonelle følelser er vanlige hos mange etterlatte. Bibelen sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» – Ordspråkene 17:17.

Den beste venn en etterlatt kan ha, er Skaperen, Jehova Gud. Fortell ham hva du føler innerst inne, for ‘han har omsorg for deg’. (1. Peter 5:7) Han lover at alle som gjør det, vil få lindring og erfare «Guds fred, som overgår all tanke». (Filipperne 4:6, 7) La også Gud få trøste og hjelpe deg gjennom sitt Ord, Bibelen. Lag en liste over trøstende bibelvers. (Se rammen.) Kanskje du til og med kan lære noen av dem utenat. Det å grunne over slike vers kan være til spesielt stor hjelp om natten når man er alene og ikke får sove. – Jesaja 57:15.

En 40 år gammel mann som vi kan kalle Jan, mistet for ikke lenge siden sin kone i kreft. Han sier at han noen ganger føler seg fryktelig ensom. Men det har hjulpet å be. Han forteller: «Når jeg ber til Jehova, føler jeg meg aldri alene. Jeg våkner ofte om natten og får ikke sove. Etter å ha lest og tenkt på oppmuntrende tanker fra Bibelen og fortalt Jehova hva jeg føler, merker jeg at jeg får en helt spesiell ro og fred i sinn og hjerte, slik at jeg klarer å sovne igjen.»

En ung kvinne som heter Vanessa, mistet moren i sykdom. Hun har også opplevd hvor stor virkning bønn har. Hun sier: «Når jeg hadde det som verst, ropte jeg bare ‘Jehova!’ og brøt sammen i tårer. Han hørte bønnene mine og gav meg alltid den styrken jeg trengte.»

Noen fagpersoner som gir råd til etterlatte som sørger, anbefaler dem å hjelpe andre eller engasjere seg i forskjellige former for samfunnstjeneste. Det kan gi glede og gjøre sorgen lettere å bære. (Apostlenes gjerninger 20:35) Mange kristne har erfart at det å hjelpe andre har gitt dem stor trøst. – 2. Korinter 1:3, 4.

Har du opplevd at en nær venn har mistet en av sine kjære? Følte du deg hjelpeløs? Noen ganger er vi usikre på hva vi skal si og gjøre – så det ender med at vi ikke sier eller gjør noe. Men det er praktiske og nyttige ting vi kan gjøre.

Ofte er alt som skal til, at vi er der og sier noen enkle ord, som for eksempel: «Jeg er så lei meg for det som har skjedd.» I mange kulturer er det å gi noen en klem eller å holde armen rundt noen en fin måte å vise at man bryr seg på. Hvis den sørgende vil snakke, så lytt medfølende. Du kan også gjøre noe praktisk for den sørgende familien. Kanskje du kan lage litt mat til dem, passe barna eller hjelpe dem med forberedelsene til begravelsen hvis de ønsker det. Slike ting kan bety mer enn de flotteste ord.

Etter hvert faller det kanskje naturlig å snakke om den avdøde og nevne noen gode egenskaper han eller hun hadde, eller mimre om hyggelige opplevelser. En slik samtale kan kanskje få fram et smil hos den etterlatte. Pam, som mistet mannen sin, Ian, for seks år siden, sier: «Noen ganger forteller folk fine ting om Ian som jeg ikke visste om, og det gjør meg glad.»

Forskere forteller at mange etterlatte får mye hjelp til å begynne med, men at behovene deres fort blir glemt etter hvert som andre blir opptatt med sin egen hverdag igjen. Bestem deg derfor for å ta regelmessig kontakt med en venn som har mistet noen.a Mange som sørger, setter stor pris på slike muligheter til å få snakket om den sorgen de går og bærer på.

Kaori, en ung japansk kvinne, var helt knust etter at hun først mistet moren sin, og så, 15 måneder senere, storesøsteren sin. Heldigvis fikk hun kontinuerlig hjelp av lojale venner. En av dem, Ritsuko, som var mye eldre enn Kaori, tilbød seg å være en nær venn for henne. Kaori sier: «Ærlig talt syntes jeg ikke noe særlig om det. Jeg ville ikke at noen skulle ta mammas plass, og jeg trodde ikke at noen kunne det heller. Men på grunn av den måten Ritsuko behandlet meg på, fikk jeg et nært forhold til henne. Hver uke var vi ute og forkynte sammen, og vi gikk på kristne møter sammen. Hun inviterte meg på te, hadde med mat til meg og sendte meg ofte brev og kort. Ritsukos positive innstilling hadde en god virkning på meg.»

Det har nå gått tolv år siden Kaoris mor døde, og i dag er hun og mannen hennes heltidsforkynnere. «Ritsuko viser fortsatt at hun bryr seg om meg», forteller Kaori. «Hver gang jeg drar hjem, besøker jeg henne. Det er alltid oppmuntrende!»

Et annet eksempel på en som har fått hjelp over tid, er Poli, et Jehovas vitne på Kypros. Poli hadde en snill ektemann, Sozos. Han var en kristen tilsynsmann som var et godt eksempel, for han inviterte ofte foreldreløse og enker hjem på besøk. (Jakob 1:27) Men da Sozos var 53 år, døde han av hjernesvulst. «Jeg mistet en lojal ektefelle som jeg hadde vært gift med i 33 år», sier Poli.

Etter begravelsen flyttet Poli til Canada sammen med den yngste sønnen, Daniel, på 15 år. Der fortsatte de å gå på møter i en av Jehovas vitners menigheter. Poli sier: «De nye vennene våre i menigheten visste ikke noe om bakgrunnen vår og hvor tøft vi hadde hatt det. Likevel tok de hjertelig imot oss og gav oss praktisk hjelp. Det var fantastisk å få en slik støtte, spesielt i den tiden sønnen min trengte faren sin mest! De som tok ledelsen i menigheten, viste Daniel stor personlig interesse. Det var spesielt én som passet på å ta med Daniel når han skulle treffe venner eller spille fotball.» I dag går det bra med både mor og sønn.

Ja, det er mye forskjellig man kan gjøre for å gi trøst og praktisk hjelp til dem som sørger. Bibelen gir oss også trøst i form av et strålende håp for framtiden.

Du husker kanskje at Gail, som ble nevnt tidligere i denne artikkelserien, tvilte på om hun noen gang ville komme over tapet av mannen sin, Rob. Men hun ser fram til å få se ham igjen i Guds lovte, nye verden. Hun sier: «Favorittversene mine i Bibelen er Åpenbaringen 21:3 og 4.» Der står det: «Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»

Gail sier videre: «Dette løftet sier alt. Jeg føler virkelig med dem som har mistet noen de var glad i, men som ikke kjenner til dette håpet om at de kan få se dem igjen.» Gail handler i tråd med troen sin ved å være frivillig heltidsforkynner – hun forteller folk om Guds løfte om en framtid der ‘døden ikke skal være mer’.

«Det er bare ikke mulig!» sier du kanskje. Men la oss ta et eksempel fra Bibelen. En mann som het Job, var så syk at han ønsket å dø. (Job 2:7) Men han hadde sterk tro på Guds makt til å gi ham livet tilbake på jorden. Han sa: «Å, om du ville gjemme meg i Sjeol [i graven] ... Du skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» (Job 14:13, 15) Job var sikker på at Gud ville savne ham og lengte etter å gi ham livet tilbake.

Snart skal jorden bli forvandlet til et paradis, og Gud skal gi både Job og utallige andre livet tilbake. (Lukas 23:42, 43) I Apostlenes gjerninger 24:15 sier Bibelen at «det skal finne sted en oppstandelse». Jesus forsikrer oss: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5:28, 29) Job får oppleve at dette løftet går i oppfyllelse. Han skal «vende tilbake til sin ungdomskrafts dager» og for alltid ha en kropp som er «friskere enn i ungdommen». (Job 33:24, 25) Det samme vil skje med alle som verdsetter Guds barmhjertige gave – en oppstandelse til liv på jorden.

Hvis du har mistet noen som står deg nær, er det ikke sikkert at det vi nå har sett på, fjerner sorgen fullstendig. Men når du reflekterer over de løftene Gud har gitt oss i Bibelen, kan du få et virkelig håp og styrke til å holde det gående. – 1. Tessaloniker 4:13.

Kunne du tenke deg å lære mer om hvordan du kan takle sorg? Eller har du andre spørsmål, for eksempel «Hvorfor tillater Gud ondskap og lidelser?» Gå inn på vårt nettsted, jw.org, for å se Bibelens trøstende og nyttige svar.