Forkynnere av det gode budskap

DA JEHOVA sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, ga han oss et fullkomment eksempel som vi skulle følge. (1. Pet 2:21) En som blir en disippel av Jesus, forkynner det gode budskap som en av Guds tjenere. Jesus viste at dette ville være åndelig styrkende, da han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal få ny styrke.» (Matt 11:28, 29) Han har holdt sitt løfte overfor alle som har reagert positivt på denne oppfordringen.

² Som Guds fremste tjener kalte Jesus noen til å bli hans disipler. (Matt 9:9; Joh 1:43) Han lærte dem opp i tjenesten og sendte dem ut for å utføre det samme arbeidet som han selv utførte. (Matt 10:1 til 11:1; 20:28; Luk 4:43) Senere sendte han ut 70 andre som skulle være med på å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Luk 10:1, 8–11) Da Jesus sendte ut disse disiplene, sa han til dem: «Den som hører på dere, hører på meg. Og den som avviser dere, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser også ham som har sendt meg.» (Luk 10:16) På denne måten understreket han det store ansvaret disiplene hadde fått. De skulle representere Jesus og Den Høyeste Gud! Slik er det også med alle i vår tid som reagerer positivt på Jesu oppfordring: «Kom ... og følg meg.» (Luk 18:22; 2. Kor 2:17) Alle disse har fått det gudgitte oppdraget å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler. – Matt 24:14; 28:19, 20.

³ Fordi vi har reagert positivt på Jesu oppfordring om å følge ham, er vi blitt velsignet med kunnskap om Jehova Gud og om Jesus Kristus. (Joh 17:3) Vi har fått lære om Jehovas veier. Med hans hjelp har vi klart å fornye vårt sinn, ta på den nye personlighet og innrette vårt liv etter hans rettferdige normer. (Rom 12:1, 2; Ef 4:22–24; Kol 3:9, 10) Av oppriktig verdsettelse har vi innviet oss til Jehova og blitt døpt i vann som symbol på det. Når vi blir døpt, blir vi ordinert som forkynnere, det vil si offisielt utnevnt som tjenere for Jehova Gud.

⁴ Husk alltid at tjeneste for Gud må utføres med uskyldige hender og et rent hjerte. (Sal 24:3, 4; Jes 52:11; 2. Kor 6:14 til 7:1) Ved vår tro på Jesus Kristus har vi fått en ren samvittighet. (Hebr 10:19–23, 35, 36; Åp 7:9, 10, 14) Apostelen Paulus formante de kristne til å gjøre alt til Guds ære, for at ikke andre skulle ta anstøt. Apostelen Peter påpekte at en eksemplarisk livsførsel kan være årsak til at ikke-troende blir vunnet for sannheten. (1. Kor 10:31, 33; 1. Pet 3:1) Hvordan kan du hjelpe en annen til å bli kvalifisert til å bli en forkynner av det gode budskap?

NYE FORKYNNERE

⁵ Helt fra du begynner å lede et bibelstudium med en interessert, bør du oppfordre ham til å fortelle andre om det han lærer. Han kan snakke med slektninger, venner, arbeidskamerater og andre på en uformell måte. Dette er et viktig skritt når nye skal lære å bli disipler av Jesus Kristus som forkynnere av det gode budskap. (Matt 9:9; Luk 6:40) Etter hvert som den nye vokser åndelig sett og blir flink til å forkynne uformelt, vil han utvilsomt gi uttrykk for at han ønsker å delta i felttjenesten.

HVILKE KRAV SOM MÅ OPPFYLLES

⁶ Før du oppfordrer en person til å gå fra hus til hus for første gang, må du være sikker på at han er kvalifisert. En som deltar i felttjenesten sammen med oss, viser offentlig at han er tilknyttet Jehovas vitner. Han blir derfor regnet som en som har begynt å leve etter Jehovas rettferdige normer og kan være en udøpt forkynner.

⁷ Når du studerer med en person og drøfter Bibelens prinsipper med ham, er du sannsynligvis blitt kjent med hans livssituasjon. Du har kanskje lagt merke til at han lever i samsvar med det han har lært. Men det er visse sider ved hans liv som de eldste ønsker å drøfte med dere begge.

⁸ Koordinatoren for eldsterådet ordner med at to eldste (deriblant en som er i tjenesteutvalget) drøfter dette med deg og den du studerer Bibelen med. I menigheter med svært få eldste kan en eldste og en dyktig menighetstjener gjøre dette. De brødrene som blir valgt, bør gå inn for å gjennomføre drøftelsen så snart som mulig. Hvis de får vite om den interessertes ønske på et menighetsmøte, kan det være at de har mulighet til å snakke med dere begge allerede etter møtet. Det bør være en avslappet atmosfære. Før den interesserte kan bli godkjent som udøpt forkynner, må han oppfylle disse kravene:

1. (1) Han tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord. – 2. Tim 3:16.

2. (2) Han kjenner og tror på Bibelens grunnleggende lære. Når noen stiller ham spørsmål, vil han komme med svar som er i samsvar med Bibelen og ikke er basert på falsk religiøs lære eller hans egne oppfatninger. – Matt 7:21–23; 2. Tim 2:15.

3. (3) Han følger Bibelens påbud om å komme sammen med Jehovas folk på menighetsmøter hvis han er i stand til det. – Sal 122:1; Hebr 10:24, 25.

4. (4) Han er kjent med og lever etter det Bibelen lærer om seksuell umoral, deriblant utroskap, polygami og homoseksuelle handlinger. Hvis han lever sammen med en av det annet kjønn som han ikke er i familie med, må de to være lovformelig gift. – Matt 19:9; 1. Kor 6:9, 10; 1. Tim 3:2, 12; Hebr 13:4.

5. (5) Han retter seg etter Bibelens forbud mot alkoholmisbruk og unngår all ikke-medisinsk bruk av naturlige eller syntetiske stoffer som er vanedannende, eller som påvirker sinnet. – 2. Kor 7:1; Ef 5:18; 1. Pet 4:3, 4.

6. (6) Han forstår hvor viktig det er å unngå dårlig omgang. – 1. Kor 15:33.

7. (7) Han har meldt seg ut av alle falske religiøse organisasjoner som han kan ha tilhørt. Han har sluttet å overvære deres møter og delta i eller støtte deres virksomhet. – 2. Kor 6:14–18; Åp 18:4.

8. (8) Han holder seg fullstendig borte fra denne verdens politikk. – Joh 6:15; 15:19; Jak 1:27.

9. (9) Han tror på og lever i samsvar med det Jesaja 2:4 sier om forholdene blant nasjonene.

10. (10) Han ønsker virkelig å være et av Jehovas vitner. – Sal 110:3.

⁹ Hvis de eldste ikke er sikre på hva den nye mener om enkelte av disse punktene, bør de spørre ham, og kanskje bruke de skriftstedene som det er henvist til her, som grunnlag for drøftelsen. Det er viktig at han forstår at de som deltar i Jehovas vitners forkynnelsesarbeid, må leve i samsvar med disse bibelske kravene. Det han sier, vil hjelpe de eldste til å finne ut om han vet hva som ventes av ham, og om han i rimelig grad er kvalifisert til å delta i felttjenesten.

¹⁰ De eldste bør straks la den interesserte få vite om han er kvalifisert. I de fleste tilfeller kan de gjøre det i slutten av samtalen. Hvis han oppfyller kravene, kan de eldste si til ham at de er veldig glade for at han nå kan være en forkynner. (Rom 15:7) De bør oppfordre ham til å delta i felttjenesten så snart som mulig og levere inn en felttjenesterapport ved slutten av måneden. De kan forklare at når noen blir kvalifisert til å være udøpt forkynner og rapporterer felttjeneste for første gang, blir det fylt ut et skjema med personens navn på som blir oppbevart i menighetens arkiv. Dette skjemaet kalles Forkynnerens opptegnelser. De eldste samler inn disse opplysningene fra forkynneren for at organisasjonen skal kunne ta hånd om Jehovas vitners religiøse virksomhet over hele verden, og for at forkynneren skal kunne være med på åndelige aktiviteter og få åndelig støtte. De eldste vil i tillegg nevne for nye forkynnere at alle personopplysninger blir behandlet i samsvar med «Jehovas vitners globale policy for personvern», som finnes på jw.org.

¹¹ Det at vi blir bedre kjent med den nye forkynneren og viser personlig interesse for det han har utrettet, kan ha en god virkning på ham. Det kan få ham til å levere inn felttjenesterapporter regelmessig og gjøre seg enda større anstrengelser for å tjene Jehova. – Fil 2:4; Hebr 13:2.

¹² Så snart de eldste har kommet fram til at den nye er kvalifisert til å delta i felttjenesten, kan han få et eksemplar av Organisert for å gjøre Jehovas vilje. Etter at han har rapportert felttjeneste for første gang, blir det gitt en kort opplysning til menigheten om at han nå er en udøpt forkynner.

HJELP TIL BARN OG UNGE

¹³ Barn kan også være kvalifisert til å bli forkynnere av det gode budskap. Jesus tok imot små barn og velsignet dem. (Matt 19:13–15; 21:15, 16) Selv om det først og fremst er foreldrene som har ansvaret for barna, kan også andre i menigheten hjelpe barn som har et oppriktig ønske om å være med på å forkynne om Riket. Hvis du er en far eller en mor, vil ditt gode eksempel i felttjenesten bidra mye til å oppmuntre barna til å være ivrige i tjenesten for Gud. Når et barn som har en eksemplarisk oppførsel, oppriktig ønsker å gi uttrykk for sin tro overfor andre, hvilken ytterligere hjelp kan det da få?

¹⁴ Det vil være på sin plass at en av foreldrene henvender seg til en av de eldste i menighetens tjenesteutvalg for å drøfte om barnet er kvalifisert til å være en forkynner. Koordinatoren for eldsterådet ordner med at to eldste (deriblant en som er i tjenesteutvalget) har et møte med barnet og dets troende forelder (foreldre) eller verge. Hvis barnet har grunnleggende kunnskap om Bibelens sannhet og viser at det ønsker å delta i tjenesten, vitner dette om fine framskritt. Etter at de to eldste har vurdert disse og andre faktorer som tilsvarer det som gjelder for voksne, kan de avgjøre om barnet kan bli anerkjent som udøpt forkynner. (Luk 6:45; Rom 10:10) Når dette møtet blir holdt med et barn, kan man hoppe over punkter som vanligvis blir drøftet med en voksen, men som helt opplagt ikke er aktuelle for et barn.

¹⁵ Under dette møtet bør de eldste rose barnet for de framskrittene det har gjort, og oppmuntre ham eller henne til å sette seg som mål å bli døpt. Ettersom foreldrene utvilsomt har anstrengt seg for å innprente sannheten i barnets hjerte, fortjener de også ros. For å hjelpe foreldrene til å gi barnet ytterligere opplæring bør de eldste oppfordre dem til å lese «Til kristne foreldre», på sidene 179–181.

INNVIELSE OG DÅP

¹⁶ Hvis du har lært om Jehova og fått kjærlighet til ham ved å rette deg etter hans krav og delta i felttjenesten, trenger du å gå et skritt videre for å styrke ditt personlige forhold til ham. Hvordan? Ved å innvie deg til ham og bli døpt i vann som symbol på det. – Matt 28:19, 20.

¹⁷ Innvielse vil si å bli satt til side for et hellig formål. Å innvie seg til Gud betyr å vende seg til ham i bønn og avgi et høytidelig løfte om å bruke livet i hans tjeneste og vandre på hans veier. Det innebærer å vise ham udelt hengivenhet for bestandig. (5. Mos 5:9) Å innvie seg til Gud er en helt personlig sak. Ingen kan gjøre det for deg.

¹⁸ Du må imidlertid gjøre mer enn bare å si til Jehova at du ønsker å tilhøre ham. Du må vise andre at du har innviet deg til ham. Dette gjør du kjent ved å bli døpt i vann, slik Jesus ble. (1. Pet 2:21; 3:21) Hva skal du gjøre hvis du har bestemt deg for å tjene Jehova og ønsker å bli døpt? Du bør fortelle det til koordinatoren for eldsterådet. Han vil ordne med at noen eldste snakker med deg for å forsikre seg om at du oppfyller Guds krav til dem som skal bli døpt. Du får flere opplysninger ved å lese «Til deg som er udøpt forkynner» på sidene 182–184 i denne boken og «Spørsmål til dem som ønsker å bli døpt» på sidene 185–207.

RAPPORTER OM FRAMGANG I TJENESTEN

¹⁹ Rapporter som viser hvilken framgang den rene tilbedelse har verden over, har vært til oppmuntring for Jehovas folk i årenes løp. Helt fra Jesus Kristus fortalte sine disipler at det gode budskap skulle bli forkynt over hele jorden, har de sanne kristne vært sterkt interessert i hvordan dette skulle bli gjennomført. – Matt 28:19, 20; Mark 13:10; Apg 1:8.

²⁰ Jesu første disipler likte å høre rapporter om forkynnelsesarbeidets framgang. (Mark 13:10) Ifølge Apostlenes gjerninger var det omkring 120 disipler til stede da den hellige ånd ble utøst på pinsedagen i år 33. Snart økte tallet på disipler til omkring 3000 og deretter til omkring 5000. Det ble avlagt rapport om at ‘Jehova hver dag føyde til nye som ble frelst’, og at «det var ... mange prester som ble troende». (Apg 1:15; 2:5–11, 41, 47; 4:4; 6:7) Tenk så oppmuntrende det må ha vært for disiplene å høre om denne økningen! Slike spennende rapporter må ha motivert dem til å fortsette å utføre sitt gudgitte oppdrag trass i den kraftige forfølgelsen som jødenes religiøse ledere sto bak.

²¹ Omkring år 60–61 skrev Paulus i sitt brev til kolosserne at ‘det gode budskap bar frukt og vokste i hele verden’, og at det var «blitt forkynt blant alle mennesker under himmelen». (Kol 1:5, 6, 23) De første kristne var lydige mot Ordet, og den hellige ånd ga dem kraft til å utføre et omfattende forkynnelsesarbeid før enden for den jødiske ordning kom i år 70. Så oppmuntrende det var for de trofaste kristne å få høre rapporter om det som ble utrettet!

²² På lignende måte forsøker Jehovas organisasjon i vår tid å føre opptegnelser over det arbeidet som blir utført som en oppfyllelse av Matteus 24:14, der det står: «Det gode budskap om Riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det, og så skal enden komme.» Som innviede tjenere for Gud har vi et presserende arbeid å utføre. Vi må personlig gjøre det vi kan for at tjenesten skal bli gjennomført på en grundig måte før enden kommer. Jehova vil sørge for at arbeidet blir fullført, og hvis vi er med på det, kommer vi til å få hans godkjennelse. – Esek 3:18–21.

DIN PERSONLIGE FELTTJENESTERAPPORT

²³ Nøyaktig hva er det vi skal rapportere? Skjemaet Felttjenesterapport viser hva som skal tas med. Men det kan være nyttig å merke seg de følgende generelle retningslinjene.

²⁴ I kolonnen «Leveringer (trykte og elektroniske)» fører du opp det samlede antall av publikasjoner – både trykte og elektroniske publikasjoner – som du har levert til personer som ikke er døpte vitner. Under «Videovisninger» fører du opp antall ganger du har vist en av videoene våre.

²⁵ Når du rapporterer «Gjenbesøk», tar du med det samlede antall besøk som du har foretatt for å stimulere interessen hos personer som ikke er innviede, døpte vitner. Man kan foreta et gjenbesøk ved å besøke noen personlig, skrive et brev, ringe, sende en tekstmelding eller en e-post eller levere litteratur. Hver gang et bibelstudium blir ledet, kan det rapporteres et gjenbesøk. En forelder som leder familiestudiet, kan regne opptil ett gjenbesøk hver uke hvis det er et udøpt barn til stede.

²⁶ Selv om et bibelstudium vanligvis blir ledet hver uke, blir det rapportert som bare ett studium hver måned. Forkynnerne bør skrive det totale antall forskjellige bibelstudier de har ledet i løpet av måneden. De bibelstudiene som blir rapportert, innbefatter studier som blir ledet med dem som ikke er innviede, døpte vitner. Du kan også rapportere et bibelstudium som du leder med en uvirksom bror eller søster på oppfordring fra en av de eldste i tjenesteutvalget, eller som du leder med en person som nylig er blitt døpt, men som ennå ikke har studert ferdig boken Et håp om en lys framtid.

²⁷ Det er viktig at du er nøyaktig når du rapporterer tid. Under «Timer» fører du opp den tiden du har brukt til å forkynne fra hus til hus, foreta gjenbesøk, lede bibelstudier eller forkynne på andre måter, enten formelt eller uformelt, for personer som ikke er innviede, døpte vitner. Når to forkynnere går på feltet sammen, kan begge regne tiden, men bare én av dem kan rapportere gjenbesøk som blir foretatt, eller bibelstudier som blir ledet. Når begge foreldrene i en familie er med på å undervise barna sine på familiestudiekvelden, kan begge rapportere opptil én time hver uke. Brødre kan rapportere den tiden de bruker på å holde et offentlig foredrag. En som tolker et offentlig foredrag, kan også rapportere tiden. Den tiden vi bruker på andre nødvendige gjøremål i forbindelse med tjenesten, skal ikke regnes med. Det gjelder for eksempel den tiden vi bruker på å gjøre oss i stand til felttjenesten, overvære frammøter og gjøre ærender.

²⁸ Alle forkynnere må følge sin oppøvde samvittighet når de vurderer hva som kan regnes som tid brukt i felttjenesten. Noen forkynner i tett befolkede distrikter, mens andre forkynner i distrikter med få innbyggere og store avstander. Distriktene er forskjellige, og forkynnerne har forskjellig syn på sin tjeneste. Det styrende råd tvinger ikke sin samvittighet på den verdensomfattende menighet med hensyn til hvordan tid brukt i felttjenesten skal regnes, og det er heller ingen andre som har fått myndighet til å avgjøre dette. – Matt 6:1; 7:1; 1. Tim 1:5.

²⁹ Den tiden som blir brukt i felttjenesten, bør rapporteres i hele timer. Det blir gjort et unntak fra dette når en forkynner har svært begrensede muligheter fordi han er oppe i årene, må holde seg inne, må bo på et sykehjem eller er hemmet på andre måter. En slik forkynner kan rapportere 15, 30 eller 45 minutters felttjeneste. Selv om han bare har forkynt i 15 minutter i løpet av en måned, bør han rapportere denne tiden. Han vil fortsatt bli regnet som regelmessig forkynner. Dette gjelder også for forkynnere som møter midlertidige hindringer og kanskje må holde seg i ro en måneds tid på grunn av alvorlig sykdom eller skade. Denne ordningen er utelukkende beregnet på dem som har svært begrensede muligheter. Tjenesteutvalget avgjør hvem som kommer inn under ordningen.

FORKYNNERENS OPPTEGNELSER

³⁰ Din personlige felttjenesterapport for hver måned blir ført opp på skjemaet Forkynnerens opptegnelser. Disse opptegnelsene tilhører den lokale menigheten. Hvis du planlegger å flytte til en annen menighet, bør du informere de eldste om det. Sekretæren vil sørge for at opptegnelsene dine blir sendt til den nye menigheten. På den måten blir det lettere for de eldste å ønske deg velkommen og gi deg åndelig støtte. Hvis du er borte fra din egen menighet i mindre enn tre måneder, bør du fortsette å sende felttjenesterapportene dine dit.

HVORFOR VI RAPPORTERER FELTTJENESTEN VÅR

³¹ Hender det at du glemmer å levere inn rapporten? Fra tid til annen trenger vi nok alle å bli minnet om å gjøre det. Men hvis vi har en rett innstilling til det å rapportere og forstår hvorfor det er så viktig, vil det kanskje være lettere for oss å huske å rapportere felttjenesten.

³² Noen har spurt: «Hvorfor behøver jeg å levere inn en rapport til menigheten når Jehova vet hva jeg gjør i tjenesten for ham?» Det er sant at Jehova vet hva vi gjør. Han vet også om vi tjener ham av hele vår sjel, eller om vi bare utfører et minimum av det vi egentlig kan klare. Men husk at Jehova lot det bli nedskrevet hvor mange dager Noah var i arken, og hvor mange år israelittene vandret omkring i ødemarken. Han holdt regning med hvor mange som var trofaste, og hvor mange som var ulydige. Han sørget for at det ble laget en beskrivelse av hvordan landet Kanaan gradvis ble erobret, og av hva de trofaste dommerne i Israel utrettet. Ja, han lot det bli nedskrevet mange detaljerte opplysninger om det hans tjenere gjorde. Alt dette, som ble nedskrevet under inspirasjon, viser tydelig hvilket syn han har på det å føre nøyaktige opptegnelser.

³³ Vi finner en rekke eksempler på dette i Bibelens omtale av historiske hendelser nedskrevet av Jehovas folk. I mange tilfeller ville den bibelske beretningen ha mistet mye av sin kraft hvis det ikke var blitt oppgitt noen konkrete tall. Tenk over disse eksemplene: 1. Mosebok 46:27; 2. Mosebok 12:37; Dommerne 7:7; 2. Kongebok 19:35; 2. Krønikebok 14:9–13; Johannes 6:10; 21:11; Apostlenes gjerninger 2:41; 19:19.

³⁴ Selv om rapportene våre selvfølgelig ikke omfatter alt det vi gjør i tilbedelsen av Jehova, tjener de en praktisk hensikt i Jehovas organisasjon. I det første århundre, da apostlene kom tilbake fra en forkynnelseskampanje, fortalte de Jesus «alt de hadde gjort, og alt de hadde lært andre». (Mark 6:30) Noen ganger kan det framgå av rapportene at vi trenger å vie bestemte sider ved vår tjeneste spesiell oppmerksomhet. Tallene kan vise at det er blitt gjort framskritt i noen grener av tjenesten, men at økningen i antall forkynnere eller framgangen på andre områder har avtatt. Det kan være at det er nødvendig å gi oppmuntring eller ordne opp i visse problemer. Ansvarlige tilsynsmenn vil merke seg rapportene og gjøre det de kan for å rette på forhold som kanskje hindrer enkeltpersoner eller hele menigheten i å gå framover.

³⁵ Rapportene er også nyttige for organisasjonen fordi de viser hvor det er større behov for forkynnere. Hvilke områder er mest produktive? Hvor er det liten framgang? Hvilke publikasjoner trengs for å hjelpe folk til å bli kjent med sannheten? Rapportene hjelper organisasjonen til å finne ut hva slags litteratur det vil bli behov for i forkynnelsen i forskjellige deler av verden, og så dekke dette behovet.

³⁶ For de fleste av oss betyr rapporter oppmuntring. Blir vi ikke begeistret når vi hører om det arbeidet våre brødre og søstre utfører i forkynnelsen av det gode budskap verden over? Rapporter om økning hjelper oss til å få et overblikk over den framgangen Jehovas organisasjon har. Opplevelser varmer vårt hjerte og oppildner oss, så vi får lyst til å gjøre mer i forkynnelsesarbeidet. (Apg 15:3) Det at vi regelmessig leverer inn felttjenesterapporter, er viktig, og det viser at vi har omtanke for våre brødre overalt. På denne enkle måten viser vi også at vi respekterer den ordningen Jehovas organisasjon har innført. – Luk 16:10; Hebr 13:17.

PERSONLIGE MÅL

³⁷ Det er ingen grunn til at vi skal sammenligne vår egen tjeneste med andres. (Gal 5:26; 6:4) Vi befinner oss i forskjellige livssituasjoner. På den annen side kan vi oppnå mye ved å sette oss realistiske personlige mål for å se hvilke framskritt vi gjør i tjenesten. Det er virkelig tilfredsstillende å nå disse målene og føle at vi utretter noe.

³⁸ Det er tydelig at Jehova virkelig påskynder innsamlingen av dem han skal beskytte og bevare gjennom «den store trengsel». Vi lever i den tiden da denne profetien av Jesaja blir oppfylt: «Den lille skal bli til tusen, den ubetydelige til en mektig nasjon. Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.» (Åp 7:9, 14; Jes 60:22) For et privilegium det er å være forkynnere av det gode budskap nå i disse avgjørende siste dager! – Matt 24:14.