tilfreds med bare å være tilskuere, men de gleder seg når de selv får anledning til å vise hva de kan. Og hvilken idrettsmann gjør seg ikke store anstrengelser for å seire og vinne prisen? Å få ta del i en kappestrid blir ofte trass i de anstrengelser det koster, betraktet som en stor ære og et privilegium. Det er slik de kristne betrakter sin kamp for å vinne den prisen som består i evig liv. Deres brødre oppmuntrer dem, og de priser dem lykkelige som har vært utholdende. «Om I hånes for Kristi navns skyld,» sier apostelen Peter, «er I salige [lykkelige, NW], fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» (1 Pet. 4: 14, 16; 2: 20) Ettersom Guds ånd hviler over dem, kan de med glede være utholdende.

24. Hvorfor er kristen langmodighet noe helt enestående, og hvilken lønn får de som er langmodige?

²⁴ Kristen langmodighet er derfor noe helt enestående. Den fører til fred og enhet. Den gir menneskene rikelig anledning til å vise anger og omvende seg. Den tilskynder dem til å legge lydighet for dagen og styrker deres tro. Den bidrar til å herliggjøre Jehova, fører til at hans organisasjon gjør framskritt, og gjør hans folk lykkelig. Ved å være langmodige sikrer de kristne både seg selv og andre prisen, den eneste pris som det er verdt tålmodig å utholde lidelser og vanskeligheter for, nemlig evig liv. Finnes det noe som i større grad kan tilskynde oss til å være langmodige mot alle enn ønsket om å oppnå evig liv?

Spørsmål fra leserne

● Jeg arbeider i et stort firma hvor det hvert år blir gitt julegratiale til alle de ansatte. Bør vi som er Jehovas vitner, ta imot slike gaver? — R. K., USA.

Det vil ikke være i strid med Bibelen at en kristen tar imot en gave eller et gratiale som hans arbeidsgiver gir ham ved juletider. Noen firmaer gir hvert år et gratiale eller en bonus til alle sine ansatte (ikke til utenforstående i sin alminnelighet), og de velger simpelthen denne tiden av året å gjøre det på. Det at en tar imot en slik gave, betyr ikke at en feirer jul, for gratialet er noe som den ansatte får i tillegg til sin vanlige lønn. Det utgjør en anerkjennelse av at mottageren har vært ansatt hos sin arbeidsgiver en viss tid, og at det har vært til gagn for arbeidsgiveren. Hvis en mener at en vil få dårlig samvittighet hvis en tar imot et slikt gratiale, kan en selvfølgelig på en vennlig og taktfull måte avslå det og derved bevare en god samvittighet. — 1 Pet. 3: 16.

Bibelen påbyr ikke de kristne å feire Jesubarnets fødsel, men utelukkende å feire Kristi død. (Luk. 22: 19, 20) Ettersom Herrens aftensmåltid er den eneste årlige høytid som Bibelen påbyr de kristne å holde, feirer ikke de som holder seg nøye til Bibelen, jul eller andre verdslige høytider. (Gal. 4: 9—11) De tar ikke del i juleselskaper, og de sender ikke kort eller gaver til andre i forbindelse med verdslige helligdager. Hvis et av Jehovas vitner tar imot et gratiale ved en slik høytid, vil han naturligvis ikke gi uttrykk for at han setter det i forbindelse med selve høytiden, når han takker for det. Når det passer, vil han kanskje på en taktfull måte kunne forklare sitt bibelske syn på julen og andre verdslige høytider, noe som vil være til gagn for arbeidsgiveren.

● Er det riktig av en kristen å benytte seg av sosialtrygder eller forsyninger som blir sendt til katastrofeområder? — P. A., El Salvador.

Ja. Myndighetene har truffet disse tiltakene for at de som trenger det, skal benytte seg av dem.

De kristne betaler de skatter som de verdslige myndigheter krever. (Rom. 13: 1, 6, 7) Det vil derfor være riktig av en kristen å benytte seg av de offentlige trygdeordninger, som noe av skatten brukes til, når han er berettiget til det og selv ønsker det.

Det finnes imidlertid karakterløse mennesker som ikke er sanne kristne, og som med urette har benyttet seg av en slik trygdeordning. Noen har gitt uriktige opplysninger om sin økonomiske stilling. Andre har unnlatt å arbeide, selv om de har vært i stand til å gjøre det. I enkelte tilfelle har hele familier ved hjelp av uærlige metoder i mange år levd av den hjelp de har fått gjennom de offentlige trygdeordninger, trass i at de i virkeligheten ikke var berettiget til å få slik hjelp. En sann kristen kan ikke gjøre dette. Han må være ærlig, sannferdig og rettskaffen. Han må legge vinn på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker — Ordspr. 3: 32; Ap. gj. 24: 16.

De kristne bør ha i tankene det prinsippet som apostelen Paulus framholdt i 2 Tessalonikerne 3: 10: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» De er også klar over at «dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1 Tim. 5: 8) De glemmer ikke at «rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden». (Ordspr. 21: 6) Ansvarsfulle kristne som er arbeidsføre, vil derfor, så sant det er mulig, arbeide for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. De vil ikke forsøke å få økonomisk hjelp gjennom offentlige trygdeordninger eller andre tiltak på en ulovlig og bedragersk måte.

Hvis det blir kjent at en innvigd kristen ulovlig tar imot en slik økonomisk støtte, vil han ikke få «godt vitnesbyrd av dem som er utenfor» den kristne menighet, og han vil heller ikke få det av dem som er innenfor menigheten, for den saks skyld. Han vil da være ’lysten etter ussel vinning’. Han vil følgelig ikke være kvalifisert til å være en utnevnt tjener i den kristne menighet. — 1 Tim. 3: 1, 7—9.

En oppriktig kristen er villig til å arbeide. Han kan imidlertid av en eller annen grunn komme til å miste sitt arbeid. Hvis han tar imot arbeidsledighetstrygd mens han forsøker å skaffe seg et annet arbeid, handler han ikke i strid med noe prinsipp i Bibelen. Når han får denne hjelpen mens han søker arbeid, kan han bli i stand til å bruke mer tid i tjenesten enn han vanligvis gjør. Det vil imidlertid ikke være riktig av en kristen å nekte å arbeide og ordne seg slik at han kan fortsette å få en slik økonomisk støtte, bare for å kunne bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet. Hvis det kreves av en som er arbeidsledig, at han skal bruke tid og krefter på å finne seg et nytt arbeid for å være berettiget til å få en slik hjelp, vil det være galt av en kristen å ta imot pengene, med mindre han oppfyller dette kravet. Når han blir tilbudt et passende arbeid, vil han ikke avslå tilbudet og på en uærlig måte fortsette å motta arbeidsledighetstrygd eller en lignende støtte. Han vet at Bibelen ikke godkjenner uærlighet eller dovenskap. Den oppfordrer en til å utføre et ærlig arbeid. — Ef. 4: 28; Pred. 3: 22.

Hvis en kristen på grunn av omstendigheter som han selv ikke er herre over, lever av det han får gjennom en eller annen offentlig trygdeordning, bør han gjøre forstandig bruk av de penger han får. De er blitt utbetalt for at han kan få sitt behov dekket, og bare fordi han er i økonomiske vanskeligheter, ikke for at han kan få tilfredsstilt et ønske om å skaffe seg unødvendige luksusgjenstander.

Til sine tider erklærer myndighetene et spesielt område for katastrofeområde fordi det er blitt herjet av flom, jordskjelv eller andre naturkatastrofer, og de treffer tiltak for å hjelpe de nødlidende og gi dem det de trenger. Det kan være at disse menneskene trenger forsyninger av mat og andre ting, og det kan være at noen av dem er kristne. Under slike omstendigheter ville det være riktig av en kristen å ta imot den hjelp myndighetene gir. En sann kristen må ikke benytte seg av slike tiltak på en urett måte, men alltid ha klart for seg at han bare må ta imot hjelp hvis han virkelig trenger den. Trofaste tjenere for Gud vil bestrebe seg på å «fare rett fram i alle stykker». — Heb. 13: 18.

Myndighetene kan imidlertid iverksette visse ordninger som folk er berettiget til å få nyte godt av enten de er nødlidende eller ikke. Dette kan innbefatte forskjellige former for sosialtrygd, legehjelp, arbeidsledighetstrygd eller alderstrygd. De som ifølge loven er berettiget til å få en slik økonomisk støtte, kan naturligvis ta imot den.

Opplysninger

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 4. desember: Guds langmodighet — en evig velsignelse for menneskeheten. Side 540.

Uken fra 11. desember: Vær langmodig mot alle. Side 545.