Hva gjør vi for å hjelpe hverandre?
1 Det å være en kristen innbefatter som vi alle vet, mer enn å forkynne det gode budskap offentlig. Det innbefatter blant annet også å vise sine kristne brødre og søstre kjærlighet. Det er ikke bare de utnevnte tjenere som har et ansvar når det gjelder å bygge opp forkynnerne i menigheten. Enten vi er utnevnte tjenere eller ikke, viser det at vi ’elsker hverandre’, at vi er Jesu etterfølgere. (Joh. 13: 34, 35) Dette trekket er fremtredende blant Jehovas vitner. Men har vi muligheter for å ’utvide våre hjerter’ overfor våre brødre? (2 Kor. 6: 11—13) Det er mange områder vi kan gi hjelp på.
2 Noen trenger hjelp til å komme på møtene. Kjenner du noen som trenger hjelp til det? En områdetjener forteller at i en menighet i et landdistrikt er det bare noen få av forkynnerne som har bil. Men disse få viser oppriktig interesse for de andre og tar ofte både fire og fem turer for å få alle til møtene i Rikets sal. Det er tydelig at de virkelig har omsorg for hverandre. Det er slik det bør være, ikke sant?
3 Hvis dere har et regelmessig familiestudium hjemme hos deg, vet du hvilken velsignelse det kan være. Dere forbereder dere kanskje til Vakttårn-studiet sammen. Det vil ikke bare hjelpe dere til å få større utbytte av menighetsmøtene. Det vil også mer direkte og merkbart bidra til at dere vokser i åndelig henseende. Det kan imidlertid være nye familier i deres menighet som ikke har et regelmessig familiestudium. Kanskje dere kunne invitere en av dem til et av deres studier fra tid til annen? En familie på seks har innbudt en ung bror hvis foreldre ikke har samme tro som han, og hver gang han har vært hos denne familien, snakker han begeistret om det i flere dager.
4 Noe annet som har en oppbyggende virkning, er å innby andre til å være med en ut i tjenesten. Hvis du planlegger å foreta noen besøk alene, kan du kanskje ringe til en annen forkynner og spørre om vedkommende har lyst til å bli med deg. Det tar bare noen minutter å ordne det. Selv om du har planer om å gå på et frammøte, kan det være bra om du på forhånd setter deg i kontakt med en annen forkynner og tilbyr deg å komme innom og hente ham. Det kan være akkurat den oppmuntring han trenger. Når du ser hvor glad og takknemlig han blir, oppnår du selv større glede i tjenesten. En søster som selv begynte i tjenesten det siste året, har oppdaget dette. Når hun planlegger sin tjeneste, innbyr hun regelmessig andre til å være med, og hun arbeider sammen med en hel del hver eneste uke. Hun har selv vært feriepioner, og når hun ikke er det, tilbyr hun seg å gå sammen med dem som er feriepionerer, kanskje for første gang, for derved å hjelpe dem til å få størst mulig utbytte av denne tjenesten.
5 I hver eneste menighet finnes det noen som trenger hjelp til å bli effektive i felttjenesten. Hvordan kan du hjelpe dem? Synes du det er lett å levere blad? Hvorfor ikke da tilby deg å ta med deg noen som ikke oppnår de samme resultater, og vise dem hvordan du gjør det? Noen er flinke til å trekke beboeren inn i samtalen. Andre ville sette stor pris på å få lære hvordan de kan gjøre det. Du leder kanskje et framgangsrikt hjemmebibelstudium. Ta noen med deg og lær hvordan du kan dele din glede med andre. Vi har ikke alle de samme evner, men vi kan alle hjelpe hverandre. — Romerne 12: 6—8.
6 Det faktum at vi selv trenger hjelp, betyr ikke at vi ikke også kan hjelpe andre. En eldre søster har vondt for å gå, og hun er svært takknemlig når en familie i nærheten tar henne med seg til møtene i sin bil. Men hun er også våken for de muligheter hun selv har for å gi hjelp. En formiddag hver uke passer hun et av barna i familien som ikke er friskt, slik at moren kan ta del i felttjenesten. Hun innbyr også enkelte forkynnere som arbeider hardt, til et lettere måltid midt på dagen. Hun vet at hun derved kan hjelpe dem til å bruke hele dagen i tjenesten.
7 Disippelen Jakob minner oss om at den sanne tilbedelse omfatter det å vise spesiell omsorg for «farløse og enker i deres trengsel». (Jak. 1: 26, 27) De som opplever vanskeligheter, trenger oppmuntring. En som er syk, setter stor pris på en telefonoppringning, et kort eller et besøk. Ingen skulle behøve å be oss om å vise hverandre en slik omsorg. Det er noe som er naturlig for dem som elsker hverandre.
8 Vi har det naturligvis travelt alle sammen. Vår timeplan er fullt besatt. Men det å vise omtanke for andre kan i betydelig grad innbefattes i de ting vi allerede gjør — å gå på møter, delta i felttjenesten og studere. Mye kan også gjøres ved at vi gjør god bruk av tiden før og etter møtene og viser ekte interesse for andre. En kan også foreta besøk når en skal ut og handle, eller når en er på vei hjem fra felttjenesten. Vi vil oppnå store velsignelser hvis vi gjør noe for hverandre. «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» — Gal. 6: 10.