sint når han møter vanskeligheter. Også når det gjelder dette, har vi ingen bedre hjelp enn Guds Ord med dets uttrykkelige befalinger og lærerike eksempler, som alt sammen styrker oss til å vise selvkontroll.

Åndelig modenhet

Åndelig modenhet er det viktigste av alt, for den har ikke bare betydning for vårt nåværende liv, men også for det som kommer. (1 Tim. 4: 8) Kristenheten ofrer liten eller ingen oppmerksomhet på åndelig eller religiøs modenhet. Det er grunnen til at økningen i kirkesamfunnenes medlemstall ikke har hatt noen innvirkning på samfunnets moral. De fleste av kirkesamfunnenes medlemmer kan ikke gjøre rede for sin tro, og i sin oppførsel skiller de seg ikke ut fra dem som ikke går i kirken.

For de sanne kristne er imidlertid åndelig modenhet av den største betydning, for den er en nødvendig forutsetning for at de skal kunne bevare sin ulastelighet. Det er grunnen til at Bibelen stadig understreker dens store betydning:

«Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!» «I forstand derimot skal I være fullvoksne.» «La oss . . . trenge fram mot modenhet.» Guds hensikt med å sørge for apostler, profeter, hyrder og lærere er at de kristne skal kunne «[nå] fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være spebarn». — 1 Kor. 16: 13; 14: 20; Heb. 6: 1; Ef. 4: 11—14, NW.

I hvilke henseender er en moden kristen forskjellig fra en umoden? En umoden kristen leser i Bibelen og i hjelpemidler til bibelstudium bare når han har tid til overs, noe han sjelden har. En moden kristen er ikke tilfreds med bare å lese, men han studerer Bibelen og slike hjelpemidler for å tilegne seg deres innhold og for å kunne forklare det klart og tydelig for andre. Han setter av bestemt tid til studium. — 2 Tim. 2: 15.

En umoden kristen lar dårlig vær hindre seg i å gå på møter i den kristne menighet, kommer sent og uforberedt til å ta del i drøftelsene, og går straks møtet er slutt. En moden kristen forbereder seg på forhånd, kommer regelmessig uansett hvordan været er, tar aktivt del i møtene og blir igjen en stund etterpå for å snakke med de andre og oppmuntre dem. — Heb. 10: 23—25.

En umoden kristen forkynner bare nå og da og er tilfreds med å snakke og levere litteratur. En moden kristen tar regelmessig del i alle greiner av tjenesten, er dyktig til å undervise, gjør gjenbesøk og oppnår gode resultater, og han hjelper også til med å lære opp andre i tjenesten. — Rom. 15: 1—3.

En umoden kristen blir lett støtt, er tilbøyelig til å gå på akkord, til å gi etter for fristelser, til å vise menneskefrykt og til å gå til ytterligheter. En moden kristen har lett for å tilgi, legger for dagen åndens frukter, er sterk og bevarer likevekten ved å unngå å gå til ytterligheter. Han lar seg ikke lede av innflytelser utenfra, men av prinsipper. Han søker først Guds rike, og lar dets interesser være det viktigste i sitt liv og bestemmende for hvordan han ordner sine familie anliggender og sitt verdslige arbeid og benytter sin fritid. Han holder alt på sin rette plass. Han lar seg ikke oppsluke av sitt verdslige arbeid, og lar ikke sine hobbyer legge beslag på all sin fritid. Han er ikke så travelt opptatt med å forkynne for andre at han forsømmer seg selv eller sin familie. En som er moden, har gudsfrykt med nøysomhet og tenker ikke bare på seg selv, men også på andre. Er du moden i alle disse henseender? Du er sannsynligvis moden i noen henseender, men ikke i andre. Bestreb deg for å oppnå modenhet på alle områder. — 1 Tim. 6: 6; 1 Pet. 1: 13.

Hjelpemidler til å oppnå åndelig modenhet

Den viktigste forutsetning både for å oppnå og bevare åndelig modenhet er dyp kjærlighet. I samme grad som vår kjærlighet er dyp, vil vi benytte oss av de forskjellige hjelpemidler Gud har gitt oss for at vi skal kunne oppnå modenhet, nemlig sitt Ord, sin synlige organisasjon eller virksomme kraft, og bønn. Vi vil med andre ord alltid være klar over vårt åndelige behov. — Matt. 5: 3, NW.

For å kunne oppnå åndelig modenhet må vi først og fremst ha åndelig føde, og det betyr at vi må studere Bibelen og de hjelpemidler Gud har skaffet til veie for at vi skal kunne forstå den. Det er så mye vi skal lese og så mye vi skal studere, det er så mange møter vi skal forberede oss til og ta del i, at vi ikke har tid eller energi til å gi oss av med verdiløse ting. Å lese artikler eller bøker som inneholder bibelkritikk, er det samme som å nippe til gift. En slik sykelig nysgjerrighet kan komme til å volde vår død, både vår åndelige død og til slutt vår endelige fysiske død eller utslettelse. Å lese romaner er som å lage seg et måltid av kaker eller sukkertøy. Det kan nok smake godt, men det som må til for å oppnå åndelig sunnhet, er god åndelig føde. — Matt. 4: 4.

Samvær med Guds organiserte folk er også nødvendig for å oppnå åndelig modenhet, og det av flere grunner. Guds organisasjon forsyner oss med den åndelige føde som må til for at vi kan bli modne i åndelig henseende. Den gir oss også som en mor den kjærlighet og omsorg vi trenger for å trives, og det gjør den ved hjelp av forskjellige menighetsmøter og store stevner. Den gir oss anledninger til åndelig øvelse, til å forkynne det gode budskap om Guds rike, og lærer oss også opp til denne virksomheten. Det er særlig på dette område vi viser at vi er modne kristne. En moden kristen er i stand til å «stå fast», ikledd Guds fulle rustning og dyktig til å svinge åndens sverd, Guds Ord. Han følger apostelens formaning: «Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide.» — Ef. 6: 14—17, NW; 2 Tim. 4: 2.

For å oppnå åndelig modenhet trenger vi også både Guds ånd og å ha forbindelse med Gud gjennom bønn. Vi får Guds ånd ved studium av hans Ord, tilknytning til hans organisasjon, virksomhet i hans tjeneste og ved bønn. Bønn holder oss nær til Gud, renser oss for skyldfølelse og gir oss trøst og håp.

Vi bør også være klar over at vi kan miste vår åndelige modenhet hvis vi ikke fortsetter å vokse i åndelig henseende. Hvis vi skal bevare vår åndelige modenhet, må vi fortsette trofast å bruke alle de hjelpemidler som Gud har skaffet til veie, og som fra først av gjorde det mulig for oss å oppnå denne verdifulle egenskap.

Tanken bak ordspråket

DET er blitt sagt at et ordspråk er «en stor mengde visdom kledd i færrest mulig ord». Det hebraiske ordet for ordspråk, m^eshalím, betyr sammenligning. Det innebærer mer enn det norske ordet, som blir definert som en fyndig setning som i noen få ord uttrykker en velkjent eller klar sannhet.

Et ordspråk kan sammenlignes med et kornfrø, som til tross for at det i seg selv er lite, kan vokse og formere seg og skaffe mat til millioner. Et ordspråk kan også lignes med en verdifull diamant, som selv om den er bitte liten, kan representere en formue. Selv et lite barn, som ikke har så stor styrke, kan gjemme og bære med seg en diamant. Men hvis det var jern eller et annet uedelt metall tilsvarende diamantens verdi som skulle bæres, måtte det flere sterke menn til for å klare det. På samme måte er det med ordspråk som er rike på åndelig visdom og moral. De er så små at selv mennesker med den dårligste hukommelse kan beholde dem i erindringen, men ikke desto mindre er de uvurderlige fordi de gir en så verdifull lærdom.

I gammel tid da bøker var sjeldne, var det naturlig at betraktninger angående liv og livsførsel ble sammentrengt i færrest mulig ord og innprentet i hukommelsen. Folk husket disse ordspråkene og siterte dem fra tid til annen som en magisk beskyttelse. Selve hensikten med Ordspråksboken i Bibelen går fram av følgende ord: «Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; de kan gi de enfoldige [uerfarne, NW] klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.» — Ordspr. 1: 2—4.

Mange ordspråk ble til på grunnlag av erfaringer og iakttagelser som ikke bare ett vist menneske hadde gjort, men mange. Lord Russells epigram beskriver et ordspråk som