Lojale forsvarere av Guds ord

«Da I fikk det Guds ord . . . , tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» — 1 Tess. 2: 13.

1, 2. Hvilket trekk ved Bibelen peker en orientalist på som noe som skiller den ut fra alle andre hellige skrifter?

DET finnes mange skrifter som folk rundt om på jorden regner som hellige. Bibelen har imidlertid visse trekk som setter den i en klasse for seg.

² Angående et av disse trekkene sa orientalisten George Rawlinson: «Kristendommen . . . er ikke i noen henseende så forskjellig fra verdens andre religioner som når det gjelder dens objektive eller historiske karakter. Religionene i Hellas og Romerriket, i Egypt, India, Persia og Østen i sin alminnelighet . . . gjorde [ikke engang] krav på å ha et historisk grunnlag. . . . Men det er annerledes med Bibelens religion. Der . . . finner vi et system av læresetninger som er nøye forbundet med kjensgjerninger, som er absolutt avhengig av dem, og som ville være ugyldig uten dem — et system hvis pålitelighet kan betraktes som praktisk talt fastslått hvis det blir vist at disse kjensgjerninger fortjener å bli godtatt.»a

3. Nevn eksempler på historiske kjensgjerninger som Bibelens beretninger inneholder.

³ Når vi undersøker kjensgjerningene, finner vi at Bibelens beretning er bygd opp omkring mennesker som virkelig har levd, og steder som virkelig eksisterer. Den tidfester viktige begivenheter og navngir menn som hersket i forskjellige land på samme tid. (2 Kong. 25: 8, 9; Luk. 3: 1, 2) Bibelen er en bok som tåler å bli undersøkt nøye. Som salmisten sa til Jehova Gud: «Summen av ditt ord er sannhet.» — Sl. 119: 160.

4. Hvilken betydning har det at Bibelen er en profetisk bok?

⁴ Noe som er enda mer slående enn Bibelens historiske nøyaktighet, er dens profetiske nøyaktighet. Bibelen er en bok som inneholder pålitelige profetier. Dette gjør at den skiller seg sterkt ut fra alle andre hellige bøker. Dens profetier er ikke bare noen få, tilfeldige bemerkninger om framtiden. Fra dens første bok, 1 Mosebok, og til og med dens siste bok, Åpenbaringen, er den full av uttalelser om framtidige begivenheter. — 1 Mos. 3: 15; Dan. 4: 17; Åpb. 21: 1—5.

5. a) Var det noen mennesker som levde på den tid da Bibelens profetier ble uttalt, som visste at de kom fra Gud? b) På hvilken måte er Bibelens profetier til hjelp for oss?

⁵ Mange av disse profetiene ble oppfylt i levetiden til dem som først hørte dem. De kunne derfor selv se at profetiene ikke var av menneskelig opprinnelse. (1 Mos. 18: 9—11; 21: 1—3; Jer. 28: 15—17) Men ikke alle profetier i Bibelen dreide seg om begivenheter som nå for lengst hører fortiden til. Mange profetier forutsa hva som skulle skje nå i det 20. århundre. Selv om den siste delen av Bibelen ble skrevet før enden på det første århundre av vår tidsregning, inneholder den en levende beskrivelse av de uroligheter som det menneskelige samfunn skulle bli hjemsøkt av i vår tid. Den viste også at disse begivenhetene skulle avmerke de «siste dager» for denne tingenes ordning og den tid da Guds rike skulle opprettes. (Luk. 21: 24—31; Åpb. 6: 1—8) I og med at Bibelen viser oss hvor vi befinner oss i forhold til gjennomføringen av Guds hensikter, og hvilken handlemåte vi bør følge, tilveiebringer den veiledning som hver og en av oss trenger.

6. Hva er det ved bibelskribentenes innstilling som vinner vår tillit? Nevn eksempler.

⁶ Bibelens beretning vinner også vår tillit på grunn av skribentenes åpenbare ydmykhet og ærlighet. De prøver ikke å bortforklare kjensgjerningene og få det til å se ut som om framstående personer blant dem var mer rettferdige enn de i virkeligheten var. De innrømmer åpent sine egne svakheter og feil. (2 Mos. 4: 10—14; Matt. 26: 31—56) Jesu disipler innrømmer at de religiøse ledere betraktet dem som «ulærde og lege menn». (Ap. gj. 4: 13) Bibelskribentene forteller på en likefram måte både om de ganger da Gud utfridde sitt folk, og om de ganger da han ga uttrykk for sin misnøye med det. (2 Krøn. 12: 1—9; 20: 14—26) Deres umiskjennelige ærlighet, høye idealer, rene motiv og overbevisende argumentasjon gjør at sannhetselskende mennesker føler seg tiltrukket av Bibelen.

7. Av hvilke andre grunner kan Bibelen sies å være en bok som fortjener å bli vist den største oppmerksomhet?

⁷ I Bibelen finner en svar på spørsmål som ikke blir besvart noen andre steder. Hvor skriver universet, vår planet, jorden, og menneskene seg fra? Hvorfor har menneskene så mange problemer og vanskeligheter? Hva er grunnen til at de blir syke og dør? Bibelen besvarer disse spørsmålene i et lett forståelig språk. (1 Mos. 1, 2, 26—28; 2: 16, 17; 3: 1—24; Rom. 5: 12) Den viser også hva Gud har gjort for å hjelpe menneskene, og hva hver og en av oss må gjøre for å kunne dra nytte av hans foranstaltning. (Joh. 3: 16, 36; Dan. 2: 44) Alle disse tingene gjør at Bibelen anbefaler seg selv som en bok som vi bør vise den største oppmerksomhet.

8. Hvorfor bør vi personlig lese og studere hele Bibelen?

⁸ Men hvordan er ditt forhold til Bibelen? Har du lest Bibelen — ikke bare forskjellige deler av den, men hele Bibelen, fra perm til perm? Har du nøye undersøkt den for å finne ut hvordan den berører ditt liv? Det vil være både praktisk og forstandig å gjøre det. Hvorfor det? Jo, fordi vårt liv avhenger av Gud, og Bibelen sier klart og tydelig at den er Guds Ord. — 2 Mos. 20: 1; Ef. 6: 17.

Virkelig Guds Ord

9. I hvilken forstand er Bibelen «Guds Ord»?

⁹ Når uttrykket «Guds Ord» blir brukt om Bibelen, betyr det svært lite for verden i sin alminnelighet, til og med for medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn. Mange mennesker tror kanskje at Bibelen er en bok som gudfryktige menn skrev om Gud, men ikke at den har sin opprinnelse hos Gud. Bibelen sier imidlertid selv at «hele Skriften er inspirert av Gud», og at «aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». (2 Tim. 3: 16, NW; 2 Pet. 1: 21) Dette betyr at Bibelen har bare én Forfatter, Jehova Gud, selv om forskjellige menn ble brukt til å skrive den ned. Ved sin ånd overbrakte Jehova budskaper eller syner til sine profeter, og disse skrev dem så ned. Hvordan skjedde dette?

10, 11. a) Dikterte Gud de ord som Bibelen inneholder? b) Illustrer dette spørsmålet ved hjelp av et eksempel fra forretningslivet.

¹⁰ I noen tilfelle ble opplysningene diktert. Gjennom en engel sa Jehova til Moses: «Skriv nå du opp disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.» (2 Mos. 34: 27; Heb. 2: 2) Moses skrev nøyaktig det han ble bedt om å skrive.

¹¹ I andre tilfelle ser det imidlertid ut til at bibelskribentene til en viss grad hadde anledning til å bruke sin personlige stil når de skrev. Jehovas ånd ledet deres tanker, men uttrykksmåten gjenspeilte i en viss utstrekning skribentenes personlighet. (Pred. 12: 10; 2 Sam. 23: 1, 2) I våre dager er det vanlig praksis at sjefen for et forretningsforetagende gir sin sekretær beskjed om å skrive et brev, uten at han nødvendigvis sier hvilke ord og uttrykk som skal benyttes. Sekretæren skriver brevet i samsvar med de retningslinjer han har fått, og benytter ord og vendinger som han vet er i harmoni med sjefens uttrykksmåte. Det ferdige brevet blir undertegnet av sjefen og blir betraktet som et brev fra ham.

12, 13. Hvorfor burde det ikke være vanskelig å forstå at Gud fra det usynlige kunne overbringe budskaper eller syner til mennesker?

¹² Skulle det så være vanskelig for oss å forstå at Gud, selv om han var usynlig for sine tjenere, kunne overbringe budskaper eller syner til deres sinn? (Ap. gj. 28: 25; Esek. 1: 1—3) Vi synes ikke det er rart at vi kan sette på radioen og høre stemmen til en som befinner seg mange kilometer borte. Da noen astronauter kretset rundt månen, sendte de både budskaper og bilder tilbake til jorden, og de kunne høres og ses bemerkelsesverdig tydelig. Hvordan klarer mennesker å gjøre slike ting? Jo, ved å benytte seg av lover som Jehova er opphav til.

¹³ Den tanke at Gud kan tale med mennesker fra det usynlige, er derfor ikke fornuftstridig. Og det faktum at det var mennesker som skrev, er ikke noe bevis for at det de skrev, ikke kom fra Gud. Det må naturligvis innrømmes at bare det at disse tingene kunne la seg gjøre, ikke i seg selv er noe bevis for at Bibelen kommer fra Gud. Men har vi noen beviser for at Gud virkelig talte med de mennesker som skrev Bibelen?

Beviser for Guds ledelse

14. Hvilket budskap overbrakte Moses til israelittene da han kom ned fra Sinai berg, men hvilke spørsmål kunne en stille i den forbindelse?

¹⁴ Da israelittene var blitt utfridd av trelldommen i Egypt, samlet de seg i ørkenen Sinai. Moses gikk opp på fjellet for å få instrukser fra Jehova og kom tilbake med et budskap til folket. Moses fortalte at Jehova hadde sagt: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn: I har sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til meg. Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» (2 Mos. 19: 3—6) Dette var det Moses sa til folkets eldste, men var det sant? Hadde Gud virkelig talt til ham? Hvilken grunn hadde de for å tro at Jehova handlet med Israel gjennom Moses? — 1 Joh. 4: 1.

15. Hvordan visste israelittene at Jehova hadde talt med Moses og brukte ham som sitt redskap?

¹⁵ Ikke mange måneder før dette hadde de alle sammen vært i Egypt. Der hadde Moses talt i Jehova Guds navn og forutsagt at ti ødeleggende plager skulle komme over landet. Alle disse forutsigelsene gikk i oppfyllelse. (2 Mos. 7: 15—12: 29) Det var ikke Moses som forårsaket den forutsagte gresshoppeplagen eller pesten. Han hadde ikke kontroll over naturkreftene, slik at han kunne sende det haglværet som han hadde forutsagt skulle komme. Det var ikke han som gikk inn i samtlige av egypternes hus, staller og fjøs og slo de førstefødte i hjel. Dette var uten tvil Guds verk, og ettersom Moses på forhånd hadde kunnet si at det ville skje, måtte det være Gud som hadde fortalt ham det. Da Moses senere rakte ut sin hånd over Rødehavet, delte vannet seg, slik at israelittene kunne flykte midt gjennom havet, og en overnaturlig sky skilte dem fra deres forfølgere, de egyptiske hærer. Israelittene, som nå befant seg ved Sinai berg, hadde vært der og vært vitne til dette. De visste at Jehova ledet dem gjennom Moses. — 2 Mos. 14: 19—22.

16. Hvilke ytterligere tegn gjorde Jehova ved Sinai berg, og hvorfor?

¹⁶ Her ved Sinai berg gjorde Jehova flere tegn, og han viste hva som var grunnen til det, da han sa til Moses: «Så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» (2 Mos, 19: 9) Gud ga sin makt til kjenne på en fryktinngytende måte. «Da tok det til å tordne og lyne, og det la seg en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. Og hele Sinai berg sto i røyk, fordi [Jehova] var steget ned på det i ild, og røyken av det steg opp som røyken av en ovn, og hele fjellet skalv. Og basunens lyd tok til og ble sterkere og sterkere; Moses talte, og Gud svarte ham med lydelig røst.» (2 Mos. 19: 16—19) De millioner av israelitter som var vitne til dette, fikk derved et utvetydig bevis for at de ting som Moses skrev og talte i Jehovas navn, virkelig var «Guds ord». — Ap. gj. 7: 35—38.

17. Hvordan ble det vist at Jehova også senere talte med hebraiske profeter, hvis skrifter vi finner i Bibelen?

¹⁷ I de følgende århundrer oppreiste Jehova andre profeter — Samuel, Natan, Esaias, Jeremias, Daniel og mange andre. De talte også i Jehovas navn, og det at de kom med pålitelige profetier om Guds gjerninger, var et bevis for at Gud talte med dem. — 5 Mos. 13: 1—3; 18: 21, 22.

18. a) Hvordan beviste Jesus Kristus at han var utsendt av Gud? b) Hvilket syn hadde han på de bibelske bøker som var blitt skrevet fram til den tiden da han var på jorden?

¹⁸ I det første århundre av vår tidsregning sto Jesus Kristus fram på den jordiske skueplass. Han sa rett ut at han var Guds Sønn, og ved at han på mirakuløst vis stilte stormen, helbredet syke og oppreiste døde, beviste han at han virkelig var utsendt av Gud. (Joh. 10: 36; Luk. 8: 22—25; 5: 17—26; Joh. 11: 39—44) Hvilket syn hadde han på de bibelske bøker som fram til det tidspunkt var blitt skrevet? Han siterte det de sa om det som hadde skjedd i fortiden, som kjensgjerninger. Han henviste til deres uttalelser om framtiden som noe som helt sikkert ville gå i oppfyllelse. (Matt. 19: 1—6; 24: 30; Dan. 7: 13, 14) Når han talte om «skriftene», siktet han til loven, profetene og salmene, alle de hebraiske skrifter. (Luk. 24: 27, 44—48) Han trodde på dem, underviste andre i dem og levde etter dem. Han anerkjente dem som sin himmelske Guds og Fars inspirerte Ord.

19. Hva var det som beviste at de som skrev de kristne greske skrifter, ble støttet av Gud?

¹⁹ Kort tid etter Jesu død og oppstandelse, på den tid da den kristne menighet ble dannet, tilkjennega Gud igjen ved overnaturlige tegn hvem han brukte som sine talsmenn på jorden. (Heb. 2: 1—4) Han utgjøt sin ånd over Jesu Kristi disipler, som var samlet i Jerusalem, og gjorde det på mirakuløst vis mulig for dem å tale språk som de aldri hadde lært. Mennesker av mange folkeslag var vitne til at Gud på denne måten tilkjennega at han støttet disiplene. (Ap. gj. 2: 1—12) Blant dem som Gud utgjøt sin ånd over, enten da eller kort tid deretter, utvalgte han noen menn som fikk i oppdrag å skrive de kristne greske skrifter. Dette skjedde ikke i en avkrok. De mektige gjerninger som Gud gjorde gjennom disse mennene, var alminnelig kjent. Som følge av dette var det tusener av mennesker som kom til troen. — Ap. gj. 2: 41; 3: 1—4: 4; 9: 40—42.

20. Hvilket syn har derfor Jehovas vitner på Bibelen?

²⁰ Apostelen Paulus skrev følgende til en menighet av slike mennesker i Makedonia: «Derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» (1 Tess. 2: 13) Jehovas kristne vitner nå i det 20. århundre tror det samme som de kristne i Makedonia i det første århundre. De har selv lest Bibelen og kjenner dens innhold, og de tviler derfor ikke på at den i sannhet er Guds Ord. Har du den samme tro?

21. a) Hvilket privilegium og hvilket ansvar har en som tror at Bibelen virkelig er Guds Ord? b) Hvor sterk må ens tro på Bibelen være hvis en skal kunne behage Gud?

²¹ Hvis du har det, har du det privilegium å kunne hjelpe andre, og du er også forpliktet til å gjøre det. Hvis du treffer noen som ikke har lest Bibelen, bør du oppmuntre dem til å gjøre det. Drøft sammen med dem bevisene for at Bibelen er Guds Ord. Gjør dem kjent med hva den lærer. Understrek hvor alvorlig saken er. Deretter må de naturligvis selv avgjøre hvilken handlemåte de vil følge. Men hvis en ønsker å behage Gud, må en ikke stanse på halvveien. En må være helhjertet. En må være en lojal forsvarer av Guds Ord.

’Hellig tjeneste med lojalitet’

22. Hvordan og hvorfor legger Bibelen stor vekt på lojalitet?

²² Bibelen legger stor vekt på lojalitet. Hvorfor det? Jo, fordi det er en av de egenskaper som i særlig grad kjennetegner Jehova, Bibelens Forfatter. Til det egensindige Israels folk sa Jehova gjennom sin profet Jeremias: «Jeg er lojal.» (Jer. 3: 12, NW) Og da apostelen Johannes fikk et syn av framtidige begivenheter, hørte han dem som Gud opphøyer til himmelsk herlighet, synge for Gud: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulle ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig [lojal, NW].» (Åpb. 15: 3, 4) De er klar over at lojalitet er en egenskap som skriver seg fra Jehova, og at den på en enestående måte kjennetegner ham.

23. Hvorfor må vi tjene Jehova «med lojalitet›, og hva innebærer dette med hensyn til vår holdning til Guds Ord?

²³ Det er derfor forståelig at mennesker som ønsker å tjene Gud på en antagelig måte, må gjenspeile denne gudlignende egenskap. Sakarias, døperen Johannes’ far, var klar over dette. Fylt av den hellige ånd takket han Gud for «det privilegium fryktløst å yte ham hellig tjeneste med lojalitet og rettferdighet framfor ham alle våre dager». (Luk. 1: 74, 75, NW) Men hvordan kan en person være lojal mot Jehova hvis han er fylt av tvil når det gjelder Jehovas Ord? Hvis noen har spørsmål, er det bare rimelig at de stiller dem, undersøker de beviser som blir lagt fram som svar på spørsmålene, og så treffer en avgjørelse. Men vi kan ikke behage Gud hvis vi har en halvhjertet innstilling og fortsetter å halte til begge sider. (1 Kong. 18: 21) «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» — Jak. 1: 5—8.

24. a) Hvordan kommer kristenhetens mangel på lojalitet overfor Gud til uttrykk? b) Hvilken forandring må mennesker som har en slik innstilling, foreta for å kunne bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus?

²⁴ For å kunne behage vår Skaper må vi ha tillit til at hans veier er rette. Det er imidlertid tydelig at en slik innstilling mangler blant mange som kaller seg kristne. I 2 Timoteus, kapittel 3, ble det forutsagt at en av de egenskaper som særlig skulle gjøre seg gjeldende i de «siste dager», var troløshet. Folk er ikke bare troløse mot sin ektefelle og sin arbeidsgiver, men også mot Gud. Slike mennesker «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». (2 Tim. 3: 1, 2, 5, vers 2 fra NW) De er ikke overbevist om at Bibelen er Guds Ord, og de tar den derfor ikke alvorlig. De lar ikke den være en rettesnor i sitt liv. Deres handlinger er ikke basert på den. For å bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus må de foreta en forandring. I Efeserne 4: 23, 24 (NW) får de kristne følgende formaning: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» Har du fulgt denne oppfordringen? Er du urokkelig i din lojalitet overfor Gud, og viser du det ved din holdning til hans Ord, Bibelen? Hvis du gjør det, kan du være til velsignelse for andre ved å hjelpe dem til å vise tro på Guds Ord.

Vær lojal mot Jehova og hans Ord

1. Hvordan er medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn ofte inkonsekvente i sitt syn på Bibelen, og hva er årsaken til at de har et slikt syn?

I DENNE moderne, materialistiske verden er det ikke uvanlig å høre at Bibelens pålitelighet blir dratt i tvil. Når medlemmer av forskjellige kirkesamfunn blir spurt om de anerkjenner Bibelen som Guds Ord, svarer de kanskje med en gang at de gjør det. Men det viser seg ofte at de i samme åndedrag sier at det er ting i den som de ikke tror på. Problemet kan være at de mangler kunnskap, eller at de er blitt påvirket av skeptikeres uttalelser. Uansett hva grunnen er, viser deres holdning at de ikke er lojale mot Gud og hans Ord.

2. Hvilken holdning har mange prester til Bibelens beretning? Nevn et eksempel.

² Stadig flere prester kommer offentlig med uttalelser som viser at de ikke tror på Bibelen. Noe som ofte er skyteskive for deres angrep, er de mirakler Bibelen forteller om. Og det mirakel som oftest blir latterliggjort, er jomfrufødselen. Angående den sa en prest i den anglikanske kirke: «Kan noe fornuftig menneske i det 20. århundre tro . . . at Jesus ble født av en jomfru, uten en jordisk fars medvirkning? Hvis alle de som ikke tror på jomfrufødselen, ble bedt om å forlate den anglikanske kirke, ville det bli en akutt mangel på prester og neppe noen professorer tilbake ved våre teologiske fakulteter.» — The Sunday Express for 6. august 1967.

3. Hvorfor er ikke det at ingen jomfrufødsel har funnet sted i vår tid, noe holdbart argument for at en ikke kan tro at Jesus ble født av en jomfru?

³ Men hvorfor skulle det være vanskelig for en som sier at han tror på Gud, å tro Bibelens beretning om at Guds hellige ånd kom over den jødiske jomfruen Maria, slik at hun ble fruktsommelig og fødte Jesus? (Luk. 1: 30—35; Matt. 1: 18—25) Det er sant at ingen jomfrufødsel har funnet sted i vår tid. Men er det grunn nok til ikke å tro beretningen? Tror disse prestene bare på de begivenheter som de selv har vært vitne til? Nekter de å tro at jorden har hatt en begynnelse, bare fordi de ikke var til stede da den ble til? Forkaster de også den tanke at livet på jorden har hatt en begynnelse?

4. Hvorfor er det ikke urimelig å tro at Skaperen kunne gjøre det mulig for en jomfru å føde?

⁴ Hva ville være vanskeligst for Gud — å la et barn bli unnfanget i en levende jomfrus morsliv eller å skape det første levende menneske av livløst stoff? Det er bare rimelig at den allmektige Skaper, som dannet kvinnen og ga henne evnen til å frambringe barn, også kunne gjøre en kvinne fruktsommelig ved hjelp av sin usynlige virksomme kraft, sin hellige ånd. Det er sant at ikke noe menneske kan gi en detaljert forklaring på hvordan jomfruen Maria unnfanget, men det skulle ikke overraske oss. Det er ikke noe menneske som fullt ut forstår hvordan et barn blir unnfanget og utvikler seg i mors liv, ikke engang under normale omstendigheter. Bare det at en enkelt befruktet celle kan inneholde alle de «konstruksjonstegninger» som er bestemmende for veksten og utviklingen av alle kroppens organer, overgår menneskers forstand. (Sl. 139: 14—16) Men hvem vil av den grunn benekte at unnfangelsen finner sted, og at et barn blir født?

5. Hvilken annen grunnleggende bibelsk lære skyver prestene til side når de forkaster læren om jomfrufødselen, og hvorfor kan en si det?

⁵ De som forkaster læren om jomfrufødselen, kan heller ikke tro at gjenløsningsofferet er grunnlaget for frelse. Hvorfor ikke? Fordi det bare var et fullkomment menneskes liv, et liv som svarte til den fullkomne Adams liv, som kunne gjenløse menneskeheten. (1 Tim. 2: 5, 6, NW) Hvis Jesus bare hadde vært en materialisert ånd, ville han ikke ha kunnet tilveiebringe et slikt offer. Og hvis han hadde fått livet fra en jordisk far, ville han ha arvet Adams ufullkommenhet. (Job 14: 4) Men fordi Gud var hans far, ble han født fullkommen, og fordi han ble født av en jordisk mor, ble han født som menneske. Flere hundre år i forveien hadde profeten Esaias forutsagt at han skulle bli født av en jomfru. (Es. 7: 14) Det er derfor tydelig at det Bibelen sier om jomfrufødselen, er i harmoni med resten av Guds Ord. Vi har følgelig all grunn til å tro det Bibelen sier om Jesu fødsel, og oppmuntre andre til å gjøre det samme.

6. Hva er den egentlige grunnen til at disse prestene ikke tror på læren om jomfrufødselen, og hvordan viser kjensgjerningene at dette er tilfelle?

⁶ Hva er så grunnen til at enkelte prester sier at de ikke tror på jomfrufødselen? Kan det være at de ikke tror på Gud, og at de derfor forkaster tanken på at Gud noen gang griper inn i menneskenes anliggender? Legg merke til hva en kanadisk prest sier i sin bok A Church Without God: «Werner Pelz, som utga en bok med tittelen ’God Is No More’ (Gud eksisterer ikke lenger), er sogneprest i den anglikanske kirke; Fader Jackson, som sier: ’Hvis det finnes en Gud, kan vi ikke omtale ham som det høyeste vesen’, er universitetsprest; Thomas Altizer, som skrev The Gospel of Christian Atheism (Den kristne ateismes evangelium), er dosent i teologi ved et amerikansk universitet; selv er jeg prest i et anglikansk sogn i Toronto. Jeg kaller meg en kristen og en anglikaner. Likevel kan jeg i fullt alvor si at det finnes ikke noen Gud.» (Side 39) Det hører ikke med til sjeldenhetene at prester har et slikt syn. I en melding i National Observer blir det sagt: «En ’Gud er død’-innstilling preger tankegangen hos 90 prosent av de protestantiske teologene som er under 40 år.» Det er derfor tydelig at det er mange i prestenes rekker som er direkte illojale mot Gud og hans Ord. Du behøver imidlertid ikke å dele deres syn.

Nødvendig å kjenne sin begrensning

7, 8. a) Hva må vi gjøre for å vise at vi virkelig er lojale mot Jehova og hans Ord? b) Bør vi regne med å kunne forstå alle trekk ved Jehova og hvordan og hvorfor han har gjort alle de ting som Bibelen sier at han har gjort?

⁷ For virkelig å kunne være lojal mot Jehova og hans Ord må en vite hva Bibelen inneholder. En må være overbevist om at Bibelen er inspirert av Gud. En må se beviser i den for Guds store visdom og kjærlighet. Slike beviser blir holdt fram i et språk som selv et barn kan forstå. (Matt. 5: 44, 45; 1 Joh. 4: 8—10) Men er det rimelig å vente at vi skal kunne forstå alle trekk ved Jehova, at vi skal kunne forstå hvordan og hvorfor han har gjort alle de ting som Bibelen sier at han har gjort? Nei, for det finnes ting som vi på grunn av vare begrensninger ikke er i stand til fullt ut å fatte. I Romerne 11: 33 sier en av Jesu Kristi apostler: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» Men selv om denne apostelen, Paulus, ikke kunne forstå alle Guds dommer, anerkjente han lojalt at Gud som Skaperen har rett til å handle i samsvar med sin vilje, for, som han skrev i vers 36: «Av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet!» — Se også Åpenbaringen 4: 11.

⁸ Denne bibelskribenten oppfordrer oss til å framstille oss for Gud for å yte ham hellig tjeneste, ikke i blinde, uten forståelse, men, som det sies i Romerne 12: 1 (NW), ’med forstand’. En må imidlertid bruke sin forstand på rette måte.

9. Hvorfor vil vi møte vanskeligheter hvis vi venter at Bibelen skal være i samsvar med vårt personlige syn?

⁹ Det finnes mennesker som begynner å studere Bibelen med den innstilling at den skal være i overensstemmelse med deres personlige syn. Det gjør det naturligvis vanskelig for dem å forstå det den sier. Hvorfor det? Jo, for som Bibelen viser, er ’Guds veier høyere enn våre veier, og hans tanker høyere enn våre tanker’. (Es. 55: 9) Vi er alle ufullkomne og gjør alle feil. Kong Salomo, et av de viseste mennesker som noen gang har levd, innrømmet dette og sa: «Det er ikke noe menneske som ikke synder.» (1 Kong. 8: 46) Menneskene har erfart sannheten i denne uttalelsen. Hvis en betrakter tingene ut fra ufullkomne menneskers synspunkt, kan derfor Guds dommer virke merkelige. Men hvis Bibelen var i overensstemmelse med vårt begrensede syn, ville da det være et bevis for at den var Guds bok? Nei! — Esek. 18: 29, 30.

10. Hvilken innstilling må vi ha når vi studerer Jehovas veier?

¹⁰ Etter hvert som vi lærer Jehovas veier å kjenne, bør vi forandre vår tenkemåte. I stedet for å snakke om hvordan vi synes at Gud skulle ha avgjort forskjellige spørsmål, bør vi ønske å lære av det han har gjort. Han vil hjelpe oss hvis vi viser at vi har en rett innstilling. «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.» — Sl. 25: 9.

Hva vi kan lære av Guds dommer

11. Hvilket gagn kan en ha av å studere Jehovas dommer over kana’anittene når en har det rette syn på tingene?

¹¹ La oss som et eksempel se på hva vi kan lære av Jehovas dommer i forbindelse med ødeleggelsen av kana’anittene. De opplysninger vi da får, kan utvide vår horisont, styrke vår tro og gi oss en bedre forståelse av vårt ansvar. La oss sammen repetere denne bibelske beretningen.

12. Hvilke instrukser ga Moses israelittene før de gikk inn i Kana’ans land?

¹² Jehova hadde ført israelittene ut av trelldommen i Egypt. Nå hadde de slått leir ved grensen til det nye landet, som han hadde ledet dem til. Hans profet Moses talte til folket og sa: «Når [Jehova] din Gud har ført deg inn i det land du nå drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for deg, . . . sju folk, som er større og sterkere enn du, og når [Jehova] din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde.» (5 Mos. 7: 1, 2) Hvorfor skulle de handle på denne måten?

13. Hva viser det at Jehova ga landet til Israel, med hensyn til hans trofasthet?

¹³ Moses forklarte: «[Jehova] din Gud driver disse hedninger ut for deg . . . for å holde det ord [Jehova] har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» (5 Mos. 9: 5) Over 400 år tidligere hadde Jehova inngått en høytidelig pakt med sin trofaste tjener Abraham og lovt å gi ham og hans etterkommere dette landet, og han hadde gjentatt dette løftet overfor Isak og Jakob. Nå hadde den tid kommet da løftet skulle oppfylles. Jehova hadde ikke glemt sitt ord. Han ombestemte seg ikke fordi kana’anittene var i landet. Gud lyver ikke. (1 Mos. 15: 5—21; Tit. 1: 2) Han lover ikke noen en spesiell belønning for så å gi dem noe annet. Hans ord er pålitelig, og det kan vi være takknemlige for. — Hab. 2: 3.

14. Førte det at kana’anittene ble drevet bort, til at uskyldige mennesker måtte lide?

¹⁴ Men førte ikke denne aksjonen til at det ble ført store lidelser over uskyldige mennesker, over dem som bodde i landet? Slett ikke! Som Moses sa til Israel: «Det er for deres ugudelighets skyld [Jehova] din Gud driver disse hedninger ut for deg.» (5 Mos. 9: 5) Både Bibelen og arkeologien viser at kana’anittene var et ualminnelig fordervet folk. De praktiserte ekteskapsbrudd, sodomi og bestialitet og hadde ritualer hvor de ofret sine barn til avguden Molok. (3 Mos. 18: 3, 20—25) Professor Merrill Unger sier om disse menneskene: «Den kana’anittiske mytologi var preget av en råhet, vellyst og tøylesløshet som en ikke kunne finne maken til på noe annet sted i Midt-Østen på den tiden. Og de kana’anittiske gudenes dårlige karakter, det at de ikke hadde noen som helst moralsk holdning, må ha fått fram de verste egenskaper hos deres tilhengere og ført med seg noen av de mest demoraliserende handlinger som ble begått på den tiden, for eksempel ofring av barn, hellig prostitusjon og slangetilbedelse. Den framstilling litteratur fra Ugarit gir av de karakteristiske trekk ved den kana’anittiske religion, tilveiebringer bakgrunnsopplysninger som viser nøyaktigheten av de bibelske uttalelser som beskriver de kana’anittiske innbyggernes fullstendige moralske og religiøse forfall.»

15. Hvilken forsikring utgjør Jehovas innstilling til det onde og hans langmodighet med menneskene, slik disse egenskapene kom til uttrykk i forbindelse med de fordervede kana’anittene?

¹⁵ Hva kan vi lære av dette? Én ting er tydelig: Jehova elsker rettferdighet, men han hater ondskap og ugudelighet. (Sl. 45: 8) Det som skjedde, viser også at Jehova ikke forhaster seg og utrydder ufullkomne mennesker ved det første tegn på at de har syndet. Som det framgår av 1 Mosebok 15: 16, hadde Gud lagt merke til amorittenes ondskap i Kana’an om lag 400 år tidligere, men han utryddet dem ikke da. Han la ualminnelig stor langmodighet for dagen. Og da den tid da dommen over kana’anittene skulle fullbyrdes, var nær forestående, lot Jehova Rahab i Jeriko og innbyggerne i byen Gibeon og dens nabobyer bli spart fordi de viste tro på ham, og han ga dem en lodd i Israel. Dette utgjør en forsikring om at Jehova ikke vil tolerere det onde i all evighet, men at han ikke desto mindre er langmodig med sine skapninger og har medynk med dem. — Esek. 33: 11; 2 Pet. 3: 15.

16. Hvordan gikk det med kana’anittenes barn, og hvilken fallgruve må vi unngå for å kunne få gagn av det prinsippet som derved kom til uttrykk?

¹⁶ Vi kan også lære noe av det som skjedde med kana’anittenes barn. De ble ikke spart da deres onde foreldre ble utryddet. Det er av stor betydning å være klar over dette, og hvis vi ikke lar sentimentalitet hindre oss i å se klart, kan vi dra stor nytte av det prinsippet som på denne måten kom til uttrykk.

17, 18. a) Hvem viser Bibelen at Gud har pålagt det hele og fulle ansvar for mindreårige barn? b) Hvorfor ville det derfor være inkonsekvent av Gud å beskytte barna mot virkningene av ’det foreldrene gjør?

¹⁷ Det er et privilegium å få barn, men med dette privilegiet følger ansvar. Bibelen viser at Gud legger det hele og fulle ansvar for mindreårige barn på foreldrene. Gjennom profeten Moses sa Gud til sitt folk: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham!» (5 Mos. 30: 19, 20) Ved sin handlemåte ville israelittene velge livet eller døden både for seg selv og sine barn.

¹⁸ Vi kan ikke se bort fra den kjensgjerning at det foreldrene gjør, enten er til gagn eller til skade for barna. Hvis et familieoverhode er kjærlig og gudfryktig og arbeider hardt, har barna en stor fordel. Men hvis han er doven eller drikkfeldig, har han da noen rett til å vente at Gud skal beskytte hans barn mot virkningene av hans dårlige handlemåte? Er Gud forpliktet til å overta hans ansvar eller overdra det til andre, slik at hans barn ikke lider overlast? Ville det være konsekvent av Gud å samarbeide med en slik mann, som unndrar seg sitt ansvar? Det ville det ikke.

19. Hvem var det som valgte døden for de kana’anittiske barn? Kunne et annet valg ha blitt truffet?

¹⁹ De kana’anittiske foreldre kunne ha valgt livet for seg og sine barn. Rahab gjorde det. Det samme gjorde innbyggerne i Gibeon og i tre andre kana’anittiske byer. De erkjente at den sanne Gud ledet Israel, og de stilte seg derfor på Guds folks side. Av den grunn ble både de og deres barn spart. (Jos. 2: 1—21; 6: 25; 9: 3—21) Andre kunne ha gjort det samme, men de gjorde det ikke. De valgte således døden for seg og sine barn.

20. Hvordan viser foreldre i vår tid om de virkelig bryr seg om hvordan det skal gå med deres små barn på Jehovas hevnens dag?

²⁰ Har dette noen betydning for oss? Ja, det har det. Foreldre som lever et ryggesløst liv, har ingen grunn til å tro at Jehova Gud vil spare deres mindreårige barn bare på grunn av deres alder når den nær forestående hevnens dag kommer. Foreldrene er forpliktet til å foregå sine barn med et godt eksempel ved å utøve sann tilbedelse og til å lede dem på den rette vei. (Ef. 6: 4) Hvor mye betyr dine barn for deg? Lever du opp til ditt ansvar? Har du innvigd ditt liv til Jehova Gud, og beviser du din lojalitet overfor ham ved å gjøre hans vilje? Hvis du gjør det, viser du at du forstår og lojalt forsvarer det prinsipp som på en så levende måte ble illustrert ved det som skjedde med Kana’ans innbyggere. — Ordspr. 2: 7, 8, NW.

Lojalitet under press

21. På hvilken måte viser mange kristne ungdommer sin lojalitet overfor Guds Ord på skolen?

²¹ En persons lojalitet eller mangel på lojalitet kommer særlig tydelig fram når vedkommende møter vanskeligheter eller blir utsatt for press. Det er noe som alle som vandrer i Jesu Kristi fotspor, får erfare. (2 Tim. 3: 12) Det er ikke vanskelig å uttale seg i samsvar med Guds Ord når en er sammen med mennesker som er enige med en. Men hva gjør du når du treffer mennesker som ringeakter Bibelen? Hvis du for eksempel er på skolen og læreren eller de andre elevene taler nedsettende om Bibelens beretning, hva gjør du da? Viser du at du er lojal mot Guds Ord? I alle deler av verden finnes det kristne ungdommer som gjør det. De benytter slike anledninger til å holde fram sannheten. Noen ganger fører det til at de blir spottet av sine klassekamerater. (1 Pet. 2: 19, 20) I andre tilfelle har den kristne eleven fått anledning til å komme med en lengre redegjørelse for bevisene for sin tro, og det har ført til at det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd om Jehova og hans hensikter.

22. Hvordan viste tre hebraiske ungdommer i det gamle Babylon sin lojalitet overfor Jehova og hans lov?

²² Lojale tjenere for Jehova har til alle tider stått fast i sin hengivenhet overfor ham. Tre hebraiske ungdommer i det gamle Babylon ble utsatt for press som hadde til hensikt å få dem til å bryte Jehovas lov som forbød avgudsdyrkelse. Nebukadnesar, rikets hersker, ble rasende da han fikk høre at de ikke hadde adlydt hans kongelige befaling, som gikk ut på at alle skulle bøye seg for det store bilde han hadde stilt opp. Det var ikke det at kongen overhodet ikke ville anerkjenne jødenes religion. (Dan. 2: 46—49) Men nå hadde stolthet svekket hans dømmekraft. Han forlangte at disse unge mennene skulle adlyde hans befaling. Sadrak, Mesak og Abed-Nego opptrådte ikke på en respektløs måte overfor kongen, men de visste at Jehovas lov forbød dem å tilbe avgudsbilder. De anerkjente Jehova som universets suverene Overherre, og de var derfor klar over at det først og fremst var ham de måtte være lojale mot. De viste sin lojalitet ved å være trofaste mot Guds lov selv da Babylons konge truet dem med døden. — Dan. 3: 13—24.

23, 24. Hvordan viser Jehovas vitner i vår tid sin lojalitet overfor Jehova, uansett hva jordiske myndigheter forlanger?

²³ Jesu Kristi apostler ble stilt på en lignende lojalitetsprøve. De ble ført fram for høyesterett i Jerusalem og fikk befaling om å slutte å forkynne i Jesu navn. Det ble ikke sagt at de ikke skulle lese i skriftene i det hele tatt, eller at de ikke kunne snakke med andre om dem. Det var dette ene punktet myndighetene ikke likte. (Ap. gj. 4: 15—18) Slik forholder det seg også i enkelte land i dag. Myndighetene sier til Jehovas vitner at de ikke har noe imot at de leser Bibelen eller snakker med hverandre om den, men de liker ikke at de forkynner at «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene». (Matt. 4: 10) De ønsker ikke at vitnene i likhet med Jesus skal fortelle folk at sanne kristne «ikke er av verden». (Joh. 17: 14) De ønsker at folket skal ta del i verdens anliggender og være villig til å vise sin hengivenhet overfor staten ved å ta del i forskjellige seremonier.

²⁴ Hva skal Jehovas vitner gjøre når myndighetene forlanger slike ting av dem? Vil det være riktig av dem å unnlate å forkynne enkelte ting i Bibelen for å behage verdslige herskere? Hva ville du gjøre? Peter og Johannes, to av Jesu Kristi apostler, viste hva som er en lojal handlemåte, da de sa til den jødiske høyesterett: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» Og da apostlene for annen gang ble ført fram for retten, gjorde de det igjen klart hvilket standpunkt de hadde inntatt: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 4: 19, 20; 5: 29.

Lojal støtte til Bibelens moralnormer

25—27. Hva er det som viser at presteskapet ikke lojalt støtter opp om Bibelens moralnormer?

²⁵ Det fantes noen i Jerusalem som hevdet at de var prester for Gud, men som i motsetning til apostlene var svært villige til å erstatte Guds bud med menneskers forskrifter. (Matt. 15: 1—9) Kristenhetens prester i vår tid legger den samme villighet for dagen. Rett som det er, kan en høre at de offentlig forkaster det Bibelen sier om forskjellige spørsmål. Et emne som de særlig har kommet med åpenhjertige uttalelser i forbindelse med, er kjønnsmoralen.

²⁶ Enhver som har lest Bibelen, vet hva den sier om dette emnet: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» (Rom. 13: 9, UO) «Hold dere borte fra utukt!» (1 Kor. 6: 18, UO) «Hverken . . . bløtaktige eller de som synder mot naturen, . . . skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 9, 10) Disse skriftstedene kan ikke tolkes på mer enn én måte: Ekteskapsbrudd, utukt og homoseksuelle handlinger blir fordømt av Gud. Men forsvarer prestene det Guds Ord sier? Da Joseph Fletcher, som arbeider ved en teologisk skole som drives av den episkopale kirke, uttalte seg om den «nye moral», sa han at «det er ikke noe ved denne moral som forbyr utenomekteskapelig kjønnslig omgang som sådan, og i noen tilfelle er den gagnlig». (Commonweal for 14. januar 1966) Den presbyterianske presten Gordon Clanton går enda lenger og sier i bladet The Christian Century (8. januar 1969): «Nå må vi gå videre og erklære at kjønnslige forbindelser utenfor ekteskapet virkelig er et positivt gode når de finner sted i forståelse og kjærlighet.» Han sier også at han mener at det er kirkens plikt å svekke den makt en strengere moral fremdeles måtte ha over samfunnet. Men tendensen stanser ikke med dette.

²⁷ New York Times (12. februar 1966) inneholdt en melding om et britisk lovforslag som gikk ut på at det ikke skulle treffes noen straffetiltak mot slike som begår homoseksuelle handlinger sammen med voksne mennesker som samtykker i det. Det het blant annet: «Kirkene har gått i spissen for denne reformen. Den anglikanske kirke, den romersk-katolske kirke og flere metodistgrupper har alle gått inn for at forslaget skulle vedtas.» I 1967 hadde 90 prester i den episkopale kirke et møte i New York, hvor de kom til enighet om at kirken bør gå med på at homoseksuelle handlinger «i noen tilfelle til og med kan være av det gode». Og i Nederland ble to mannlige homoseksuelle «vigd» av en romersk-katolsk prest. Det som er mest avskyelig, er at de mennene som gjør disse tingene, hevder at de er kristne Ordets tjenere! — Tit. 1: 16.

28. Hvordan viser vi personlig om vi er lojale mot Bibelens moralnormer?

²⁸ Folk som leser Bibelen, vet at det disse prestene gjør, er galt, at de ikke handler i samsvar med Guds Ord, og at det fordømmer dem. (Rom. 1: 32) Men hvis en mener at det de gjør er galt, er det ikke nok at en sier at en mener det. Hvis en person når han er utenfor offentlighetens synsvidde, gjør seg skyldig i utukt, ekteskapsbrudd eller homoseksuelle handlinger eller har en løsaktig oppførsel, som kan føre til slike ting, har det ingen betydning hva han sier. Han er like fullt uren i Guds øyne. En person som har en slik oppførsel, er ikke lojal mot Gud, uansett hva han sier at han er, eller hva andre mennesker tror at han er. — 1 Tess. 4: 7, 8; Hos. 4: 12.

29, 30. Hvilken forbindelse er det mellom ens hjertetilstand og ens lojalitet overfor Jehova?

²⁹ Lojalitet har med hjertet å gjøre, og hjertet står for det en person er i sitt indre. (Luk. 5: 22) Jehova ser ikke bare på det som vi ser ut til å være, men også på hjertet. «Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men [Jehova] veier hjertene.» — Ordspr. 21: 2.

³⁰ Hva er det Gud ser når han gransker ditt hjerte? Har du en god hjertetilstand? (Es. 65: 14, NW) Finner han et hjerte som har gjemt hans ord, og som har hans lov kjær? (Sl. 119: 11, 97) Finner han at du har det samme syn på umoralsk oppførsel som han har? Hater du virkelig det onde? Det er det salmisten oppfordrer oss til å gjøre: «I som elsker [Jehova], hat det onde! Han bevarer sine frommes [lojales, NW] sjeler.» (Sl. 97: 10) Hvis vi følger dette rådet, viser vi at vi er lojale, og vi kan være forvisset om at vår sjel vil være dyrebar i Jehovas øyne.

Still deg på Jehovas lojale tjeneres side

31. Hvordan vil en vise at en virkelig tror på det Bibelen sier?

³¹ Nå er tiden inne til å gi tydelig til kjenne hvilket standpunkt du har inntatt i forhold til Jehova Gud og hans Ord. Tror du virkelig på det Gud sier i sitt Ord, Bibelen? Hvis du gjør det, vil det komme til uttrykk i din tale. Din oppførsel vil vise det. Det vil også framgå av ditt valg av omgangsfeller. Du vil gå inn for å handle i samsvar med Salme 149: 1, som sier: «Halleluja! Syng [Jehova] en ny sang, hans pris i de frommes [lojales, NW] forsamling!»

32, 33. Hva bør en være oppmerksom på med hensyn til kristenhetens kirkesamfunn når en leter etter den forsamling hvis medlemmer er lojale mot Jehova og hans Ord?

³² Som vi har sett, er det ikke alle forsamlinger som kommer sammen for å tilbe, som består av mennesker som er lojale mot Jehova og hans Ord. I noen forsamlinger har medlemmene kanskje med seg en bibel. Det blir kanskje sitert et skriftsted i prekenen. Men mange av læresetningene og skikkene er ikke i harmoni med Guds Ord. Kristenheten har i virkeligheten kommet så langt bort fra Guds Ords lære at bladet The Christian Century (5. september 1966) sa: «Hvis vi skal være ærlige, ville ikke da en lukket og støvet bibel med mange gulnede blad som er forsynt med forskjellige menneskers personalia, være et bedre symbol for protestantismen slik den virkelig er?» Og en katolsk avis, Luxemburger Wort (16. januar 1965), sa følgende om situasjonen i Luxembourg: «Er det ikke sørgelig at . . . det overveiende flertall av våre katolikker, ja, til og med av våre prester, aldri har lest gjennom hele Bibelen, ikke engang Det nye testamente?»

³³ Situasjonen er ikke ny. I 1929 ble 500 teologiske studenter som representerte baptistene, kongregasjonalistene, evangelistene, lutheranerne, metodistene, presbyterianerne og den episkopale kirke, stilt følgende spørsmål i forbindelse med en undersøkelse: «Tror du at Bibelen er fullstendig fri for myter og legender?» Det var 95 prosent av studentene som svarte nei. Det er tydelig at de ikke godtar Bibelen som Guds Ord.

34. Hvordan har hundretusener av mennesker jorden over vist at de ønsker å være lojale mot Jehova og hans Ord?

³⁴ Hvis du ikke er enig i deres syn, er det viktig at du viser det. Det finnes hundretusener av mennesker over hele jorden som har gjort nettopp det. De ønsker ikke å være en del av religiøse organisasjoner som ikke er lojale mot Jehova Gud og hans Ord, Bibelen. (2 Kor. 6: 14—17; Åpb. 18: 4) De har av den grunn forlatt kirkesamfunnene, men de har ikke sluttet å tilbe Gud. De kommer regelmessig sammen for å tilbe i de over 25 000 menigheter som Jehovas vitner har jorden over. De tror på det Bibelen sier. De forsvarer dens moralnormer. Hver uke kan en se dem besøke folk i deres hjem for å oppmuntre dem til å undersøke Bibelen. De gleder seg over å kunne gjøre oppriktige mennesker kjent med den store mengde beviser som finnes for at Bibelen virkelig er Guds Ord. De gleder seg dessuten over å kunne tilby slike mennesker et gratis hjemmebibelstudium for å hjelpe dem til å få nøyaktig kunnskap ut fra Guds Ord, slik at de kan leve i samsvar med det.

35. Hvilke framtidsutsikter har de som er lojale mot Jehova?

³⁵ Hvilke vidunderlige framtidsutsikter har ikke Jehovas lojale tjenere! Guds eget inspirerte Ord sier: «[Jehova] . . . forlater ikke sine fromme [lojale, NW]; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes. De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.» — Sl. 37: 28, 29.

En forandret hjertetilstand

En afrikaner skrev til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sør-Afrika og fortalte om den virkning bladet Vakttårnet hadde hatt på ham: «Bibelen er den bok i verden som jeg har hatet mest, men etter at jeg har lest Deres blad, er den den bok jeg liker best.»