Et forvirret gudsbegrep

DET hersker i vår tid stor forvirring med hensyn til Gud. De fleste mennesker sier at de tror at Gud er til, men deres oppfatning av ham er vanligvis nokså uklar. Det er i stor utstrekning det kirkesamfunnene lærer, som har skylden for dette.

Teologen G. H. Boobyer innrømmer åpent dette og sier:

«Finner vi ikke at den ortodokse læren om Kristi person er en kilde til stor forvirring hos søkende ikke-kristne og hos mang en troende kristen som blir undervist i denne læren? ’Sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen’ og ’på samme tid fullkommen Gud og fullkomment menneske, sann Gud og sant menneske’ således lyder de kjente ord . . . Er vi ikke nødt til å innrømme at for mange intelligente lekmenn virker dette som ren og skjær mystisisme?» — Bulletin of the John Rylands Library, våren 1968, side 248.

Professor N. Leroy Norquist, som er knyttet til et luthersk presteseminar, har gjort den samme iakttagelse. Han skriver i The Lutheran: «Hvis en mann som aldri før hadde hørt hva de kristne tror på, plutselig befant seg midt i en luthersk menighet samlet til gudstjeneste en søndag formiddag, ville han bli fullstendig forvirret.»

Hva mener du? Synes også du at kirkens lære om Gud er forvirrende? Hvilken oppfatning har du av Gud? Stemmer den overens med det som den religiøse organisasjon du tilhører, lærer?

Kirkesamfunnenes gudsbegrep

Det er en kjensgjerning at mange mennesker i vår tid ikke vet hva deres kirkesamfunn lærer om Gud. En har lagt merke til at det i mange kirker blir sagt svært lite om ham. Tidsskriftet Ladies’ Home Journal for mars 1969 hadde for eksempel følgende overskrift på forsiden: «TUSEN KVINNER MELDER: ’EN KAN IKKE FINNE GUD I KIRKEN LENGER!’» Og et medlem av den kongregasjonalistiske kirke i Claremont i California sa til og med: «Plakater med teksten GUD ER DØD er hengt opp i vårt møtelokale for eldre ektepar.»

Det er tydelig at kirkesamfunnene ikke har klart sin oppgave hva det å undervise sine tilhengere om Gud angår. En av de viktigste årsakene til det er, som de selv innrømmer, deres forvirrende gudsbegrep. Hva går så deres lære om Gud ut på?

Den går ut på at Gud er ’tre personer i én’. Alle større kirkesamfunn i kristenheten, deriblant den romersk-katolske kirke, har denne læren. Og i betingelsene for medlemskap i Kirkenes verdensråd, som representerer 237 kirkesamfunn, heter det: «Kirkenes verdensråd er en sammenslutning av kirker som i overensstemmelse med Bibelen bekjenner Herren Jesus Kristus som Gud og Frelser, og som derfor sammen bestreber seg på å oppfylle sitt felles kall til ære for den ene Gud, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.»

De religiøse organisasjoner som det store flertall av menneskene i kristenheten tilhører, hevder således at «Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd», selv om de er tre, bare er «én Gud». Har du den samme oppfatning av Gud? Forstår du virkelig denne læren?

Kan du forklare for andre hva du tror?

Hvis noen ba deg om å forklare denne oppfatning, kunne du da gjøre det? Ifølge professor Norquist ville kanskje en som besøkte kirken, si til et av kirkemedlemmene:

«Dere sier at Faderen er Gud, at Sønnen er Gud, og at den Hellige Ånd er Gud, og likevel forsøker dere å fortelle meg at dere ikke tror på tre guder, men på én Gud. Mener dere at deres Gud har to eller kanskje tre ansikter, at han alltid er den samme, men opptrer forskjellig overfor forskjellige slags mennesker, viser forskjellige ansikter i forskjellige situasjoner?»

Hvis du som medlem av kirken skulle svare på dette spørsmålet, hva ville du da si? Ville du kunne gi et tilfredsstillende svar?

Folk ønsker en forklaring. For at en person skal ha et grunnlag for å tro, må han få sine spørsmål besvart på en tilfredsstillende måte. I Guds Ord får de kristne følgende formaning: «Vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» (1 Pet. 3: 15) Men lar det seg gjøre å forklare hvordan Gud kan være tre personer, men likevel bare én Gud? Kan du forklare det?

Legg merke til hva teologen Norquist sier til slutt:

«Vi må innrømme at vi ikke kan forklare denne læren. Treenighetslæren kan ikke ’forklares’ . . . De menn som utformet den, tok sikte på å bruke den som et redskap mot kjettere.

«I kampen mot kjetterne eksperimenterte de med ord, finpusset uttrykkene, inntil de hadde definert forholdet mellom de tre ’personer’ i treenigheten på en slik måte at de til slutt kunne si: ’Hvis du ikke tror på dette, er du ingen virkelig troende.’» — The Lutheran for 15. juni 1960, sidene 11 og 12.

Virker det ikke som om et eller annet er galt, når gudsbegrepet ikke kan forklares? Er det noe å undres over at det går så sterkt tilbake med religionssamfunnene, når deres lære om Gud er så forvirrende?

Hvordan trosbekjennelsene ble til

Hva menes det med at «de menn som utformet den, . . . eksperimenterte . . . med ord, finpusset uttrykkene, inntil de hadde definert forholdet mellom de tre ’personer’ i treenigheten»? Hvem var det som utformet denne læren?

Det var i virkeligheten menn innen kirken som levde etter at Jesus var død, som gjorde det. Disse mennene formulerte trosbekjennelser, og det var i disse trosbekjennelser at treenighetslæren ble utformet.

Har du kjennskap til disse trosbekjennelsene? Vet du hva de inneholder? Er deres innhold et solid grunnlag for troen?

Hvordan treenighetslæren ble utformet gjennom trosbekjennelsene

DE FLESTE kirkegjengere i vår tid tror sannsynligvis at det var Jesus Kristus og hans apostler som utformet treenighetslæren. Professor E. Washburn Hopkins sier imidlertid i sin bok Origin and Evolution of Religion, side 336, følgende: «Treenighetslæren var tydeligvis ukjent for Jesus og Paulus. De sier i hvert fall ikke noe om den.» De formulerte ikke noen trosbekjennelse hvor treenighetslæren ble forklart.

Ordet «treenighet» forekommer i virkeligheten ikke i Bibelen. En kan heller ikke i Bibelen finne slike uttrykk som «én Gud, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd» eller «av samme vesen som Faderen». Bibelen omtaler tvert imot Kristus som «Guds skapnings begynnelse» og sier at «Gud er Kristi hode». (Åpb. 3: 14, LB; 1 Kor. 11: 3) I New Catholic Encyclopedia sies det også angående treenighetslæren: «Den er ikke, som vi allerede har sett, i direkte forstand Guds ord.» — Bind 14, side 304.

Ukjent for kirkens menn i de første århundrer

Forestillingen om ’tre personer i én Gud’ ble heller ikke utformet like etter at Jesus og hans apostler døde. Dette blir påpekt av James Arthur Muller, som er professor i kirkehistorie i den episkopale kirke. Han skriver: «Denne mangelen på en utformet treenighetslære kjennetegner den teologiske tenkning i det annet århundre. Justinus martyr legger i sine skrifter fra omkring år 150 e. Kr. vekt på Sønnens førmenneskelige tilværelse, men i forholdet til Faderen omtales han som ’nummer to’.» — Creeds and Loyalty, side 9.

Så sent som i slutten av det annet århundre sier den kjente kirkefaderen Irenaeus at Kristus var underordnet Gud, ikke lik ham. — Se Irenaeus Against Heresies, bok 2, kapittel 28, avsnitt 8.

Treenighetslæren var således ukjent for kirkens menn i de første århundrer. Det var i virkeligheten først omkring 400 år eller mer etter Kristi død at begrepet ’tre personer i én Gud’ ble endelig utformet og innlemmet i kirkens lære.

Den apostoliske trosbekjennelse

Noen vil kanskje innvende: «Men var det ikke apostlene selv som utformet den apostoliske trosbekjennelse? Og gjør ikke denne trosbekjennelsen rede for treenighetslæren?»

I mange århundrer ble det hevdet at denne trosbekjennelsen ble skrevet av de 12 apostlene, og gudfryktige mennesker trodde på det. Men det er blitt bevist at denne påstanden er falsk. Kjensgjerningene viser at «den apostoliske trosbekjennelse» i virkeligheten ble utformet av menn som levde flere hundre år etter apostlenes tid!

The Faith of Christendom, som inneholder en oversettelse av trosbekjennelsene til engelsk og er redigert av B. A. Gerrish, sier: «Det er altså utelukket at trosbekjennelsen kan være laget av apostlene. Det er ikke noe som gir oss grunn til å tro at den trosbekjennelse som bærer deres navn, forelå mindre enn 500 år etter deres tid.» La oss se litt nærmere på den apostoliske trosbekjennelse, som vi gjengir her:

«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre; som blev undfanget av Den Hellige Ånd; født av jomfru Maria; pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet; fór ned til dødsriket; stod opp fra de døde tredje dag; fór opp til himmelen; sitter ved Guds, den allmektige Faders, høire hånd; skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd; en hellig almindelig kirke; de helliges samfund; syndenes forlatelse; kjødets opstandelse; og et evig liv. Amen.»a

Som du vil legge merke til, sies det ikke her noe om at Gud, Jesus Kristus og den Hellige Ånd er «én Gud». I de årene da den apostoliske trosbekjennelse ble formulert, oppsto det imidlertid stor uenighet angående Kristi natur. Hvilket forhold sto Jesus egentlig i til Gud? Var han ringere enn Gud og atskilt fra ham, eller var han Gud selv?

Den nikenske trosbekjennelse

I begynnelsen av det fjerde århundre hevdet noen av kirkens menn, deriblant den unge erkediakonen Athanasios, at Jesus og Gud var en og samme person. Det var imidlertid noen menn, for eksempel presbyteren Areios, som i overensstemmelse med Bibelen hevdet at Jesus var skapt av Gud og var underordnet sin Far. I år 325 e. Kr. innkalte den romerske keiser Konstantin til et kirkemøte i Nikea i Lilleasia for å finne en løsning på disse stridsspørsmålene. På dette møtet tok den hedenske keiseren parti for Athanasios. Av den grunn ble de synspunkter som Areios ga uttrykk for, erklært å være kjetterske, selv om de helt og holdent var basert på Bibelen.

Følgen av dette ble derfor at en ’eksperimenterte med ord og finpusset uttrykkene’ for å få til en trosbekjennelse som kunne brukes som et våpen mot dem som hevdet at Kristus hadde en begynnelse og ikke var av samme vesen som Faderen. I sin opprinnelige form var den nikenske trosbekjennelse tydeligvis rettet mot Areios’ standpunkt. Trosbekjennelsen sluttet med følgende ord, som imidlertid senere ble utelatt:

«Men de som sier at det var en tid da han ikke var til, eller at han ikke var til før han ble født, eller at han er blitt til av intet, eller som hevder at Guds Sønn er av et annet vesen eller en annen natur eller er skapt eller underlagt forandringer eller omskiftelser, disse personer bannlyses av den katolske og apostoliske kirke.» — M’Clintock & Strong’s Cyclopædia bind 2, sidene 559—563.

Det er også verdt å legge merke til at den trosbekjennelse som ble utformet i Nikea, i sin opprinnelige form ikke beskrev den Hellige Ånd som en person. Det gjør imidlertid senere tilføyelser, tilføyelser som en mener ble gjort på kirkemøtet i Konstantinopel i 381 e. Kr. Den trosbekjennelse som ble utformet i Nikea i 325 e. Kr., er med sine senere forandringer blitt kjent som den nikenske trosbekjennelse. Den lyder slik:

«Jeg tror på en Gud, den allmektige Fader, skaperen av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Og på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn og født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen; ved hvem alt er skapt; som for oss mennesker og til vår frelse steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd blev kjød av jomfru Maria, og blev menneske; som også blev korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og blev begravet; og stod opp på den tredje dag etter skriftene, og får opp til himmelen; sitter ved Faderens høire hånd, og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og ha riket uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som går ut fra Faderen og Sønnen, som tilbedes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennem profetene. Og en hellig, almindelig og apostolisk kirke. Jeg bekjenner en dåp til syndenes forlatelse, og venter på de dødes opstandelse og et liv i den kommende verden. Amen.c

Når en omhyggelig leser den nikenske trosbekjennelse, vil en legge merke til at treenighetslæren ennå ikke er blitt fullstendig utformet. Det hevdes at Faderen og Sønnen er av samme vesen, og det sies at den Hellige Ånd er «Herre og gjør levende», men det sies ikke at disse tre er «én Gud». ’Eksperimenteringen med ord og finpussingen av uttrykkene’ var ennå ikke slutt.

Den athanasianske trosbekjennelse

Det var i den athanasianske trosbekjennelse at treenighetslæren ble endelig utformet. Som allerede nevnt, var det den unge erkediakonen Athanasios som så sterkt støttet opp om de synspunkter som ble framsatt i den nikenske trosbekjennelse. Utformet han også den trosbekjennelsen som bærer hans navn?

Det var det som ble trodd i mange hundre år, men det er nå blitt tydelig bevist at han ikke skrev den. I boken The Faith of Christendom sies det på side 61: «I det 17. århundre viste den lærde hollenderen G. J. Voss at den athanasianske trosbekjennelse ikke kunne tilskrives Athanasios. På grunnlag av indre beviser er det blitt hevdet at dokumentet sannsynligvis skriver seg fra tiden mellom 381 og 428 e. Kr.»

Det finnes imidlertid ikke noen sikre beviser for at trosbekjennelsen ble til på et så tidlig tidspunkt. Det finnes faktisk ikke noen henvisninger til den i dens endelige form før flere hundre år senere! John J. Moment sier således rett ut i sin bok om trosbekjennelsene: «Athanasios hadde vært død i 500 år da den ble til.» (We Believe, side 118) Legg merke til hvordan den athanasianske trosbekjennelse definerer treenighetslæren:

« . . . vi ærer en Gud i Trefoldigheten og trefoldigheten i enheten. Idet vi hverken blander personene sammen eller deler vesenet. Ti én er Faderens person, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er en og den samme, med samme herlighet og like evig majestet. Således som Faderen er, således er Sønnen, således Den Hellige Ånd. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt Den Hellige Ånd. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig Den Hellige Ånd. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig Den Hellige Ånd. Og dog er der ikke tre evige, men en evig. Likesom der ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men en uskapt og en umålelig.

På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig. Og dog er der ikke tre allmektige, men en allmektig. Således er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud. Og dog er der ikke tre guder, men der er en Gud. Således er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre. Og dog er der ikke tre herrer, men der er en Herre. Ti likesom den kristelige sannhet driver oss til å bekjenne enhver person for sig som Gud og Herre, således forbyr den felles kristne tro oss å nevne tre guder eller tre herrer.

Faderen er ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født av noen. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men går ut fra dem. Altså er der en Fader, ikke tre fedre; en Sønn, ikke tre sønner; en Hellig Ånd, ikke tre hellige ånder. Og i denne Trefoldighet er intet før eller senere, intet større eller mindre. Men alle tre personer er sammen med hinannen like evige og like store, Så at i alt, slik som allerede ovenfor er sagt, både Trefoldigheten skal æres i enheten, og enheten i Trefoldigheten. Den som altså vil bli salig, må tenke således om Treenigheten. . . .»

Det gikk således mange hundre år etter Jesu Kristi død før treenighetslæren ble endelig utformet. Som teologen N. Leroy Norquist uttrykte det, ble den utformet av menn som «eksperimenterte . . . med ord, finpusset uttrykkene, inntil de hadde definert forholdet mellom de tre personer i treenigheten på en slik måte at de til slutt kunne si: ’Hvis du ikke tror på dette, er du ingen virkelig troende.’»

På denne måten ble altså det gudsbegrep som de fleste kirkesamfunn i vår tid har, utformet.

Antatt av de fleste

Nå tror du kanskje ikke at det kirkesamfunn du tilhører, virkelig godtar disse trosbekjennelsene. Det er sant at det har vært en tendens til ikke engang å forsøke å lære kirkegjengerne dette uklare gudsbegrepet. Men det betyr ikke at kirkesamfunnene har forkastet trosbekjennelsene. Så godt som alle kirkesamfunn holder tvert imot fremdeles fast ved sitt forvirrende gudsbegrep.

At for eksempel den romersk-katolske kirke gjør det, framgår tydelig av det som sies i The Catholic Encyclopedia under oppslagsordet «Treenigheten». Etter at en del av den athanasianske trosbekjennelse er blitt sitert, sies det: «Dette er kirkens lære.»

Den anglikanske kirke godtar også den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse. Det samme gjelder den protestantiske episkopale kirke, som forklarer at den «på ingen måte vil fjerne seg fra [den anglikanske kirke] . . . i et hvilket som helst viktig lærespørsmål».

De lutherske kirkesamfunn godtar også disse trosbekjennelsene. Den lutherske kirke i De forente stater sier i sin forfatning, i artikkel 2, avsnitt 4: «Denne kirke godtar den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse som et sant uttrykk for hva kirken tror.» I forfatningen til en annen amerikansk kirke, United Church of Christ, sies det likeledes: «Den [kirken] godtar fullt ut det som den historiske kirke har uttrykt i de gamle trosbekjennelse . . .»

Presbyterianerne godtar den nikenske trosbekjennelse, og det samme gjør de fleste større metodistkirker. Disse religionssamfunnene godtar offisielt treenighetslæren. Selv om baptistkirkene vanligvis ikke gir sin tilslutning til trosbekjennelser, uttalte visegeneralsekretæren ved en baptistkonferanse i USA følgende om den athanasianske trosbekjennelse: «Jeg er overbevist om at de fleste amerikanske baptister i det vesentlige er enige i det som sies i den.»

Det er sant at det er visse kirkesamfunn i kristenheten som ikke offisielt har antatt noen trosbekjennelser, men likevel holder de fleste av dem fast ved det treenighetsdogme som trosbekjennelsene har utformet. John J. Moment sier således angående den athanasianske trosbekjennelse i sin bok We Believe: «Dens stereotype definisjoner har mer eller mindre bevisst fortsatt å bli godtatt av protestantene som norm for hva som er den rette tro.»

En ubibelsk oppfatning

Denne forestillingen om ’tre personer i én Gud’ er imidlertid helt og holdent i strid med Guds Ord. Bibelen sier at Gud er «den evige konge», og at han er uten begynnelse og ende. (1 Tim. 1: 17; Sl. 90: 2) Men Bibelen sier at Jesus i motsetning til sin evige Far er «Guds skapnings begynnelse». (Åpb. 3: 14, LB) Et ytterligere bevis for at Jesus og Gud ikke er en og samme person eller er likestilt, har vi i at da Jesus ble oppreist fra de døde, ble han av Gud «høyt opphøyd». (Fil. 2: 9) Hvis Jesus hadde vært likestilt med Gud før han ble opphøyd, kunne han ikke ha blitt opphøyd, for det ville ha betydd at han ble høyere enn Gud. Hvor tydelig er det ikke at treenighetslæren ikke ble forkynt av de kristne i det første århundre!

Bibelens lære er klar. Jehova er den allmektige Gud, som «har skapt alle ting». (Åpb. 4: 11) Jesus Kristus er «Guds Sønn», ikke den allmektige Gud selv. (Luk. 1: 35) Og den hellige ånd er ikke en person, men Guds virksomme kraft, som en person kan bli fylt med. (Ap. gj. 2: 4) Det er tydelig at kirkesamfunnene ikke har lært folk disse bibelske sannheter. Hvis du ønsker å behage din Skaper, er det derfor av største betydning at du tar fullstendig avstand fra slike religiøse organisasjoner. — Åpb. 18: 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 294]

Den hedenske romerske keiser Konstantin innkalte til et kirkemøte i Nikea i 325 e. Kr., hvor den nikenske trosbekjennelse med dens treenighetslære under hans innflytelse ble antatt

«Med alt du skaffer deg, skaff deg forstand»

«Visdom er hovedtingen. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand.» — Ordspr. 4: 7, NW.

1. Hva finner sted på alle kunnskapsområder i vår tid?

VI LEVER i et århundre som har vært vitne til en veritabel eksplosjon av kunnskap. På alle kunnskapsområder hoper opplysningene seg opp i et forbausende tempo. Gjennom undersøkelser på laboratorier og ved utforskning av landjorden, havdypet og verdensrommet innhenter menneskene opplysninger hurtigere enn de er i stand til å tilegne og nyttiggjøre seg dem.

2. a) Hva er det som ifølge Ordspråkene 4: 7 er «hovedtingen»? b) Har verdslig forskning resultert i den form for visdom som det tales om der?

² I Bibelen sies det: «Visdom er hovedtingen. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand.» (Ordspr. 4: 7, NW) Er den forskning som er nevnt ovenfor, en oppfyllelse av disse ordene? Har den frambrakt den visdom som vi skulle skaffe oss som «hovedtingen»? Til dette kan vi spørre: Har den løst noen av de større problemene på jorden? Har den hjulpet menneskene til å leve et sunnere, lykkeligere, tryggere, fredeligere og mer framgangsrikt liv? Har den hjulpet dem til å komme bedre ut av det med hverandre? Du kjenner svaret på disse spørsmålene. Vi lever i dag i en syk og forvirret verden, i en tid med større uro og fortvilelse enn noensinne, i en tid da menneskets og alle andre jordiske skapningers eksistens er alvorlig truet. Og paradoksalt nok er det for en stor del menneskenes nyere forskning som har bidratt til å skape denne tingenes tilstand. — Pred. 8: 17; Job 28: 4—21; Jak. 3: 13—18.

3. Hva slags kunnskap er det mange oppriktige mennesker nå søker, og hva trenger de foruten kunnskap?

³ Mens de fleste mennesker ofrer tid og oppmerksomhet på den kunnskap som denne tingenes ordning tilbyr, er det et stadig økende antall mennesker som ser hen til noe annet. De føler et avgjort og presserende behov for å få en klar forståelse av Bibelen. De ønsker en kunnskap som er vel fundert og pålitelig, kjensgjerninger som de kan basere sin overbevisning og sitt håp på. De søker en veileder som kan hjelpe dem med å løse dagliglivets problemer og treffe rette avgjørelser under kritiske forhold. Og framfor alt er de interessert i Guds løfter om evig liv og i å få kjennskap til hans krav. Disse opplysninger vil Bibelen gi dem, men de må forstå det de leser. — Sl. 119: 105, 160; Joh. 17: 3, NW.

4. Hvilken innstilling må vi ha hvis vi skal kunne forstå Bibelen?

⁴ Det var meningen at Bibelen skulle forstås. Gud tilbyr seg å hjelpe oss til å forstå den. Men vi må vise at vi har en rett innstilling, at vi har en villig ånd. I Salmenes bok sier Jehova: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg fester blikket på deg og gir deg råd. [Men] vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg.» (Sl. 32: 8, 9, vers 8 fra UGT) Gud vil ikke narre oss til å komme nær til ham. Vi må med glede og villig nærme oss ham ved å studere hans Ord. Vi må finne glede i å gjøre det og praktisere det vi lærer, i vårt liv. — Ordspr. 2: 10, 11.

5. Hva bør vi i likhet med salmisten be Jehova om?

⁵ Er det slik du føler det i ditt hjerte? Da både kan og bør du si som salmisten: «Lær meg, [Jehova], dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. Lær meg! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. . . Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet, hold meg i live på din vei!» — Sl. 119: 33—37.

Kunnskap, visdom og forstand

6, 7. Hvordan er kunnskap forskjellig fra visdom, og hvorfor er visdom «hovedtingen»?

⁶ Når vi leser Bibelen, vil vi få kunnskap. Kunnskap er imidlertid ikke nok. «Visdom er hovedtingen. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand. Opphøy den, så skal den opphøye deg; den skal gjøre deg ære, når du favner den. Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke deg en herlig krone.» (Ordspr. 4: 7—9, vers 7 fra NW) Kunnskap alene vil ikke gjøre det.

⁷ Kunnskap betyr rett og slett kjennskap til kjensgjerninger som en har tilegnet seg gjennom iakttagelse og erfaring eller ved å lese og studere. Kunnskap er grunnleggende. Hvis vi ikke har kunnskap, er vi uvitende. Men visdom er «hovedtingen», som Ordspråksboken sier. Hvorfor? Fordi det å ha visdom betyr å kunne anvende kunnskapen på en måte som vil bringe gode resultater. Visdom er «hovedtingen» fordi uten den ville vår kunnskap, ja, selve livet, ha liten verdi. Ved hjelp av visdom kan vi nå de mål vi setter oss og bestreber oss på å nå. — Ordspr. 8: 4—21, 32—36; Pred. 7: 11, 12.

8, 9. Forklar hva forstand er.

⁸ Hvordan kommer så dette med forstand inn i bildet? Og hvorfor sier Bibelen at med all den visdom vi skaffer oss, bør vi skaffe oss forstand?

⁹ Forstand betyr å se kjensgjerningene i sin rette sammenheng. Det innebærer å ha klarsyn og innsikt og se de underliggende årsaker i en sak. Når vi har forstand, ser vi ikke bare de enkelte punktene i en sak isolert, men vi ser hele saken i sammenheng. Vi er i stand til å «legge to og to sammen» og komme til det rette resultat. — Dan. 9: 22, 23.

10. Hvordan kan betydningen av forstand og visdom illustreres?

¹⁰ Vi kan illustrere dette ved den måten en bruker en bibelordbok på. Hvis vi slår opp på et bestemt ord i ordboken, for eksempel ordet «tro», vil vi finne mange skriftstedshenvisninger under dette ordet. Hvis vi leser disse skriftstedene, tilegner vi oss kunnskap. Hvis vi kan se hvilken forbindelse de har med hverandre, hvordan de harmonerer med og belyser hverandre, og hvilken innvirkning de har på vårt forhold til Skaperen, da har vi tilegnet oss forstand. Og hvis vi deretter på en effektiv måte anvender disse sannhetene i vårt liv og bruker dem til gagn for andre, da legger vi visdom for dagen. — Ordspr. 15: 2, 7; Pred. 12: 9, 10.

11. Hvorfor er kunnskap «lett å vinne» for en person som har forstand?

¹¹ Forstand hjelper oss til både å tilegne oss kunnskap og til å legge visdom for dagen. Ordspråkene 14: 6 sier at «for den forstandige er kunnskap lett å vinne». Hvorfor er det slik? Det er fordi den som er forstandig, er i stand til å føye nye kjensgjerninger til den kunnskap han tidligere har tilegnet seg, og se hvordan de passer inn i sammenhengen. Når han således knytter de nye ting han lærer, sammen med den kunnskap han har fra før, gjør de et varig inntrykk på hans sinn, og han husker dem. For virkelig å «vite» noe må vi huske det. Det er ikke nok bare å høre eller lese om det og så glemme det. Den forstandige har dessuten et klart syn på tingene. Han ser hvilken tilknytning de har til Gud og hans hensikter, og hvilken innvirkning de har på ham selv. Forstand styrker derfor kunnskapen, gjør den fastere.

12. Forklar hvordan forstand styrker visdommen, og hvorfor det derfor er så viktig å skaffe seg forstand.

¹² Forstand styrker også visdommen. Det er derfor ordspråket sier: «Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand.» En person har kanskje de kunnskaper han må ha for å kunne kjøre bil, og legger kanskje visdom for dagen når han kjører. Men hvis han forstår hvordan bilen er satt sammen, hvordan de forskjellige delene i den fungerer, og hvilken oppgave de har, vil han bli en bedre sjåfør, en forstandigere sjåfør. Slik er det også når det gjelder Bibelen. En person kan lese i Bibelen at han bør gjøre en bestemt ting. Fordi det står i Bibelen, godtar han det som en befaling fra Gud og gjør det. Når han gjør det, legger han visdom for dagen. Men hvis han styrker denne visdom med større forståelse, idet han lærer hvorfor Gud ønsker at han skal følge en slik handlemåte, hva som er hensikten med den, hvilken tilknytning den har til Guds andre hensikter, da vil han i høy grad bli styrket i sin overbevisning og i sin beslutning om trofast å gjøre slik Gud ønsker. Når han har forstand, kan han virkelig elske og tjene Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av hele sitt sinn. — Matt. 22: 37, NW.

Hjelp til å forstå Bibelen

13. a) Hva forutsa Jehova gjennom Daniel angående forstand i «endens tid»? b) Hvordan vil forståelse av Bibelen være til hjelp for oss når vi blir utsatt for forfølgelse?

¹³ Vi har stort behov for å øke vår forståelse av Bibelen i dag. Vi lever i den forutsagte «endens tid». Gjennom sin profet Daniel sa Jehova profetisk angående sine tjenere: «Og de forstandige blant folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.» «Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.» (Dan. 11: 33; 12: 10) Jehova tillater at fienden angriper hans tjenere for på den måten å prøve deres ulastelighet. Under slike prøver må vi ha en solid kunnskap. Hvis vi har den rette innsikt og en klar forståelse av tingene, vil det hjelpe oss til å være utholdende, idet vi har en fast overbevisning, og vi vil være i stand til å komme lutret og styrket gjennom prøven. — 1 Pet. 5: 8—10.

14. a) Hvilken omsorg har det kristne styrende organ i dag for Guds tjenere? b) Hvilken ny publikasjon er i samsvar med dette blitt utarbeidet?

¹⁴ Det styrende organ for Jehovas vitners kristne menighet forstår hvor viktig det er for de kristne å tilegne seg en stadig klarere forståelse av Guds Ord i denne kritiske tiden. Det er ennå mange prøver i vente. Det styrende organ har samme omsorg for alle Guds tjenere jorden over som apostelen Paulus hadde for kolossenserne, og som han ga uttrykk for i sitt brev til dem: «[Vi holder] ikke opp med å gjøre bønn for eder og be at I må fylles med kunnskap om [Guds] vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, så I styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset.» (Kol. 1: 9—12) I samsvar med denne bønnen og for å hjelpe oppriktige mennesker til å oppnå større åndelig visdom og forstand og styrke, slik at de kan holde ut med glede, har Selskapet Vakttårnet utarbeidet en publikasjon med tittelen «Aid to Bible Understanding» (Hjelp til å forstå Bibelen).

15. a) Hvilke trekk ved den bibelske beretning vil hele verket omfatte når det er ferdig? b) Hvorfor er det nyttig for oss å studere slike ting?

¹⁵ Det første bindet av denne publikasjonen ble frigitt den 9. juli 1969 ved Jehovas vitners internasjonale stevne med mottoet «Fred på jorden», som da ble holdt i New York, Buffalo og Atlanta i USA. Når verket er ferdig, vil det omfatte tusener av artikler som er ordnet alfabetisk, og som begynner med «Aaron» og slutter med «Zuzim». Det vil bidra til å gi leseren en større forståelse av alle de forskjellige trekkene som utgjør den bibelske beretning. Det inneholder opplysninger om folk av mange raser og nasjonaliteter: hva de sa og gjorde, deres skikker og følelser og deres rette eller urette form for tilbedelse, om steder: deriblant land, byer og landsbyer, fjell, elver og daler med deres særegne trær og planter, fugler og dyr, om bemerkelsesverdige begivenheter: verdensmakters og rikers oppkomst og fall, politiske sammensvergelser og undertrykkelser, store slag, og som det viktigste av alt, beretningen om hvordan Gud har handlet og fortsatt handler med menneskene: hans barmhjertighet og mirakuløse utfrielser, hans dommer, løfter og profetier — alt dette og mye mer har sin plass i den bibelske beretning. Alle disse tingene har sin betydning, og jo mer vi vet om dem, jo klarere vil vi forstå hele Guds hensikt. — Sl. 78: 1—4; Rom. 15: 4.

16, 17. Hvilket omfattende arbeid er blitt nedlagt under utarbeidelsen av Aid to Bible Understanding, og hvor mange år har det tatt?

¹⁶ Selskapet Vakttårnet, som var klar over den verdi et oppslagsverk som inneholdt en omfattende framstilling av slike opplysninger, ville ha, begynte for omkring fem år siden å forberede utgivelsen av en slik publikasjon. Om lag 250 modne kristne i over 90 land ble innbudt til å være med på det forskningsarbeid dette innebar. I løpet av et år ble det materiale de hadde samlet, sendt til Selskapets hovedkontor. En spesiell stab begynte deretter å granske dette materialet og foreta ytterligere undersøkelser. Selskapet Vakttårnets egne biblioteker, som inneholder tusener av bind, og flere store biblioteker i New York ble benyttet. Om lag 40 forskjellige bibeloversettelser på mange forskjellige språk ble undersøkt og er sitert i dette verket. Selskapets oversettelsesavdelinger har hjulpet til med å undersøke publikasjoner på andre språk enn engelsk. På den måten kunne de beste opplysninger, innbefattet resultatene av den nyeste forskning, bli tatt med under hvert emne.

¹⁷ Det er blitt nedlagt et meget stort arbeid under utarbeidelsen av Aid to Bible Understanding. Selv etter omkring fem års arbeid gjenstår det mye. Selskapet Vakttårnet var imidlertid glad for å kunne vise stevnedeltagerne det første bindet, som har 544 sider og samme format som bladet Vakttårnet. Dette bindet inneholder de emner som begynner med bokstavene A, B, C, D, og de fleste av dem som kommer inn under E, så langt som til emnet «Exodus».

Behovet for et slikt hjelpemiddel

18. Hvilke karakteristiske trekk ved mange bibelske oppslagsverk og håndbøker reduserer i høy grad deres verdi?

¹⁸ I betraktning av alle de oppslagsverk i form av bibelkommentarer, ordbøker og andre leksikalske verk som er tilgjengelige i dag, kan en kanskje undre seg over hvorfor et slikt tidskrevende prosjekt er blitt påbegynt. Det er nok så at de oppslagsverk som er tilgjengelige, inneholder mange nyttige og lærerike opplysninger, men de inneholder også mye som ikke er til å stole på, som er unøyaktig eller til og med galt. I mange bibelske oppslagsverk og håndbøker er det en stadig tendens til modernisme og bibelkritikk. Bibelen blir betraktet hovedsakelig som et verk av mennesker, og ikke som et inspirert dokument. De slutninger historikere og arkeologer trekker, blir ofte tillagt like stor betydning som Bibelens uttalelser, ja, de blir ofte tillagt enda større betydning. Eldre verk støtter vanligvis i større utstrekning Bibelens autoritet. Men slike gamle verk er vanligvis ikke tilgjengelige for en vanlig bibelstudent. Dessuten stoler selv slike gamle bibelkommentarer og ordbøker ofte på påliteligheten av religiøse tradisjoner og læresetninger som enten ikke er nevnt i Bibelen eller ikke blir støttet av den. En god del av stoffet i disse publikasjonene er derfor farget av sekteriske læresetninger og religiøse trosbekjennelser. Dette reduserer i høy grad verdien og nytten av dem for en som tjener Gud.

19. a) Nevn et eksempel fra et moderne bibelsk oppslagsverk som viser at det åpenlyst fornekter Bibelen. b) Hva sa derimot apostelen Paulus og Jesus Kristus angående det nevnte tilfelle?

¹⁹ Det er derfor nødvendig å utvise stor forsiktighet når en gjør bruk av slike oppslagsverk, både gamle og nye. Samtidig som de hevder at de gir leseren en bedre forståelse av Guds Ord, fornekter de enten åpenlyst eller på en mer fordekt måte Bibelens nøyaktighet og undergraver derved troen på den. Et eksempel på en åpenlys fornektelse finner vi i The Interpreter’s Bible, bind 1, side 501. I en kommentar til 1 Mosebok, kapittel 3, sies det: «Mennesket fikk under trusel om dødsstraff forbud mot å spise av [livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt], og grunnen til forbudet var Guds frykt for at mennesket når det fikk kunnskap om godt og ondt, kunne bli lik ham og ved å komme for nær hans trone kunne true hans overhøyhet. Men slangen, en demon som var en fiende av Gud, fortalte sannheten. Han var således ikke noen listig frister, men hadde i det minste til hensikt å være en menneskeslektens velgjører.» Sammenlign nå denne uttalelsen med det apostelen Paulus sa da han ga uttrykk for sin bekymring for de kristne i Korint: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» (2 Kor. 11: 3) Jesus kalte Satan Djevelen, som slangen er et symbol på, «en løgner og løgnens far» og «en manndraper». (Joh. 8: 44) Han sa ikke at han var en «menneskeslektens velgjører». — Se til sammenligning 1 Johannes 4: 1.

20. a) Hvordan drar boken Men Bibelen hadde rett i tvil Bibelens pålitelighet når det gjelder detaljer? b) Er dette et fornuftig synspunkt?

²⁰ La oss også se litt på en bok som har kommet ut i nyere tid, boken Men Bibelen hadde rett (av Werner Keller). I forordet (side 9) sier forfatteren angående Bibelen: «Disse begivenheter er historiske, og de er opptegnet med en forbløffende nøyaktighet.» Dette høres ut som en god anbefaling av Bibelen. Men lenger ute i boken (side 141) sies det i forbindelse med en omtale av forholdene på Abrahams tid: «Kamelen hører slett ikke hjemme i vårt billede av livet i den gamle Orient. I Genesis må omtalen av den være føyet til senere. Den vakre scenen, hvor vi for første gang møter Rebekka i hennes hjemby Nakor, er ikke helt i overensstemmelse med virkeligheten. Hennes tilkommende svigerfars, Abrahams, ’kameler’ ved brønnen var — esler.» Vi kan imidlertid være sikre på at Moses, som skrev beretningen i 1 Mosebok, og Gud, som inspirerte ham, kjente forskjell på en kamel og et esel.

21. Hvorfor er uttalelser i slike oppslagsverk ofte i strid med det Bibelen sier? Nevn et eksempel.

²¹ Mange slike oppslagsverk har en tendens til å betvile enhver inngripen eller ledelse fra Guds side. Det blir gjort forsøk på å tilskrive mennesker alt eller forklare enhver ting som noe de har forårsaket. Under emnet «Templet» sier Harper’s Bible Dictionary, side 732, således: «Salomos tempel ble bygd av fønikiske håndverkere etter modell av et fønikisk-kana’anittisk . . . kapell . . . selv om utformingen også var blitt påvirket av [arkitekturen i] Egypt og andre land i Midt-Østen.» Men Bibelen sier uttrykkelig at David ga «sin sønn Salomo et bilde av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrommene, de indre rom og rommet for nådestolen, og et bilde av alt det som i ånden sto for ham [som hadde kommet til ham ved inspirasjon, NW].» — 1 Krøn. 28: 11, 12.

«Hold fast på det som er godt»

22. Hvorfor forstår slike verdslige mennesker trass i all sin lærdom ofte ikke betydningen av Guds Ord?

²² Apostelen Paulus skrev for lenge siden: «Nå har ikke vi fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting som Gud i sin godhet har gitt oss. Disse ting taler vi også om, ikke med ord som er lært av menneskelig visdom, men med ord som er lært av ånden, idet vi forbinder åndelige ting med åndelige ord. Men et fysisk menneske tar ikke imot det som er av Guds ånd, for det er dårskap for ham; og han kan ikke lære det å kjenne, for det undersøkes åndelig.» (1 Kor. 2: 12—14, NW) Mennesker som har et kjødelig syn på Guds Ord, er trass i all sin lærdom ikke i stand til å forstå det og forvrenger ofte betydningen av det. Som apostelen sa, forstår de hverken «det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om». (1 Tim. 1: 7) Når vi betrakter de ting som mennesker som verden anerkjenner som «autoriteter», «så selvsikkert taler om», bør vi ikke la oss imponere eller føle oss tvunget til å godta deres grunnløse påstander og ubeviste teorier. De som har utarbeidet Aid to Bible Understanding, har ’forvisset seg om alle ting og holdt fast på det som er godt’. (1 Tess. 5: 21, NW) De har bestrebet seg på å skille hveten fra klinten med hensyn til de opplysninger som er hentet fra oppslagsverk, leksika og ordbøker.

23, 24. a) På hvilket grunnleggende punkt skiller Aid to Bible Understanding seg ut fra alle andre lignende oppslagsverk? b) Hvordan er resultatene av forskning av gamle språk blitt benyttet i denne publikasjonen, men hvilken feil har noen ordboksforfattere begått?

²³ I denne henseende skiller Aid to Bible Understanding seg ut fra alle andre publikasjoner av lignende art, for den godtar konsekvent Bibelen som den største autoritet og lar seg lede av den. Det er sant at kjennskapen til Bibelens opprinnelige språk —  hebraisk, arameisk og gresk — har økt betraktelig som følge av den forskning ordboksforfattere har drevet. Resultatene av deres forskning er blitt tatt med og ofte benyttet i denne nye publikasjonen. Det finnes andre semittiske språk foruten hebraisk, for eksempel arabisk og det gamle akkadiske språk (assyrernes og babyloniernes språk). Slike språk er beslektet med hebraisk ettersom de har utviklet seg fra samme rot eller stamme. Når en sammenligner visse hebraiske ord som har en usikker betydning, med lignende ord på arabisk eller akkadisk, kan en derfor ofte finne ut hva de betyr. Dette er tilfelle når det gjelder mange av navnene på de dyr, fugler og planter som er nevnt i Bibelen.

²⁴ Ordboksforfattere går imidlertid undertiden for langt hva dette angår. De sier til og med at visse hebraiske, religiøse uttrykk er avledet fra de hedenske assyreres og babylonieres språk. Som et eksempel kan nevnes uttrykket ’den allmektige Gud’, som kommer fra det hebraiske ’El Shad·da’y. Noen oversettere og ordboksforfattere forsøker å føre dette uttrykket tilbake til det akkadiske ordet shadu, som betyr «fjell». De gjengir derfor uttrykket ’El Shad·da’y med «Fjellguden» i stedet for med den allmektige Gud. I artikkelen «Almighty God» (den allmektige Gud) i Aid to Bible Understanding blir det tydelig vist hvor galt det er å framsette slike fantasifulle gjetninger.

25. Hvilke nyttige opplysninger har arkeologiske utgravninger brakt for dagen?

²⁵ Arkeologiske utgravninger i alle bibelske land — Egypt, Palestina, Syria, Assyria, Babylon, Persia og mange andre — har brakt for dagen nyttige opplysninger. Det er blitt funnet hundretusenvis av tavler med kileskrift. Denne skriften har fått dette navn fordi skrifttegnene har form som kiler, og er blitt preget inn i mykt leir. Det er også blitt funnet et stort antall egyptiske papyrusruller. Foruten dette er det blitt avdekket andre interessante gjenstander — husholdningsredskaper, verktøy og krigsutstyr — alt sammen noe som bidrar til å gi oss en liten idé om hvordan livet artet seg på den tid Bibelen ble skrevet.

26. Hvorfor har de som utarbeidet Aid to Bible Understanding, vist stor forsiktighet med hensyn til å godta mange av arkeologenes konklusjoner?

²⁶ Slike opplysninger er også blitt tatt med i boken Aid to Bible Understanding. Den har en artikkel på åtte og en halv side bare om arkeologi. De som har utarbeidet denne boken, har imidlertid også når det gjelder dette emnet, passet på å unngå den feil som er blitt begått i mange oppslagsverk, nemlig å tillegge slike arkeologiske funn altfor stor betydning. I virkeligheten er arkeologer på mange måter lik detektiver som forsøker å oppklare en sak ut fra det bevismateriale de finner. Selv om deres funn i form av store byggverk, templer, gravsteder og flere tusen år gamle skrifter, hvorav noen er inngravert i stein, kan virke imponerende, bør vi huske at detektiver i vår tid har begått alvorlige feil når de har forsøkt å oppklare en sak på grunnlag av et omstendighetsbevis og uten å ha noen pålitelige vitner som har kunnet gi dem den rette forklaring på de omstendigheter som skulle utgjøre beviset. Hvor mye større er så ikke muligheten for å begå feil når en har å gjøre med ting som er tusener av år gamle! Vi bør være klar over at mange av arkeologenes konklusjoner er basert på antagelser, ja, til og med på fri fantasi. Det er derfor uforstandig å forsøke å bygge sin forståelse, overbevisning og tro på et arkeologisk grunnlag. Apostelen Paulus sier: «Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» Og vår tro er basert på Guds Ord og på vår egen erfaring i vårt forhold til Gud og hans folk. — 2 Kor. 5: 7.

27. a) Nevn et eksempel som viser hvor usikre arkeologenes fortolkninger av deres funn er. b) Hadde denne forandring i oppfatningen noen innvirkning på påliteligheten av det Bibelen sier?

²⁷ For å illustrere hvor usikre mange arkeologer er i sine fortolkninger av de funn de gjør, kan vi nevne tilfellet med Esjon-Geber, som ligger ved Akababukten. Under de utgravninger som ble foretatt der i årene 1937—1940, hevdet en fremtredende arkeolog at han hadde funnet ruinene av et stort kobbersmelteverk som han beskrev som «det gamle Palestinas Pittsburgh» på kong Salomos tid. (The Other Side of the Jordan, 1945, av Nelson Glueck, sidene 91—98; sitert i Men Bibelen hadde rett, side 167) I over 20 år ble denne fortolkningen av funnene ved Esjon-Geber alminnelig godtatt og gjengitt i mange oppslagsverk. I 1965, da en sto overfor nye vitnesbyrd, innrømmet arkeologen at hans fortolkning hadde vært feilaktig. Den bygning som han hadde trodd var sentret for et kobbersmelteverk, mente en nå bare var et «kornlager». (The Biblical Archaeologist, bind XXVIII, september 1965) Bibelen sier i virkeligheten ikke noe om noen kobberindustri ved Esjon-Geber. Den sier bare at det ble støpt kobbergjenstander et sted på Jordan-sletten, nord for Dødehavet. — 1 Kong. 7: 45, 46.

28. Hva har vi fått som et resultat av den måten stoffet i Aid to Bible Understanding er blitt behandlet på?

²⁸ De som har utarbeidet Aid to Bible Understanding, har bestrebet seg på å bevare et likevektig syn på spørsmålene og hatt «til forbilde de sunne ord», idet de har holdt seg til de bibelske kjensgjerninger, samtidig som de har tatt hensyn til andre opplysningskilder. (2 Tim. 1: 13) Vi tror at du vil finne at de opplysninger boken inneholder, er både saklige og tankevekkende. Vi kan i sannhet være glad for at vi har et slikt pålitelig hjelpemiddel, et hjelpemiddel som vil styrke vår tro på Guds Ord og ikke bryte den ned.

Nyttig bruk av den nye boken

29. a) Hvordan vil denne boken hjelpe en til å få større forståelse av Bibelen? b) Hvordan finner en fram til de forskjellige opplysninger I denne boken?

²⁹ Hvordan vil denne boken hjelpe deg til å få større forståelse av Guds Ord? Den vil særlig være nyttig i forbindelse med bibellesning og privat studium. Når du støter på et uttrykk i Bibelen som du ikke er kjent med, eller som du ikke vet så mye om, vil du ha stort utbytte av å slå det opp i denne publikasjonen. Med meget få unntagelser er de forskjellige titlene i boken ord og uttrykk som finnes i Bibelen. Vi vil gjøre hva vi kan for i det fullstendige verk å få med alle personer, steder, planter og dyr som er nevnt i Bibelen. For å spare plass og også for å gi leseren et større vell av opplysninger er noen nær beslektede emner samlet under en felles overskrift, for eksempel «Arms, Armor» (våpen, rustning), «Attitudes and Gestures» (holdning og gester) og «Dress» (klesdrakt).

30. Hvordan kan en ved hjelp av Aid to Bible Understanding få en større forståelse av Apostlenes gjerninger?

³⁰ La oss ta for oss noen eksempler som viser hvor nyttig denne publikasjonen er. Du har sannsynligvis lest Apostlenes gjerninger. Men visste du at han som skrev Apostlenes gjerninger, Lukas, enten direkte eller indirekte henviser til 109 forskjellige geografiske områder og steder? Vet du hvor disse 109 områder og steder er? Tenk på hvor mye større verdsettelse du vil få av den tjenesten som Peter, Paulus og andre trofaste vitner på den tiden utførte, hvis du lærer noe om hvert av disse stedene og forstår deres forhold til hverandre! På noen av disse stedene ble det opprettet menigheter, og Paulus skrev brev til flere av disse menighetene. Når vi vet noe om forholdene på hvert av disse stedene og deres historiske bakgrunn, vil vi bedre kunne forstå bestemte uttalelser eller uttrykk som forekommer i disse brevene.

31, 32. Forklar ved hjelp av stoff fra Aid to Bible Understanding betydningen av henvisningen til «Karmel» i Esaias 35: 1, 2.

³¹ Det samme kan sies om forskjellige geografiske henvisninger i de hebraiske skrifter. Vi leser kanskje i Esaias 35: 1, 2 at ørkenen skal blomstre som en lilje, og at ’Libanons herlighet og Karmels og Sarons prakt skal bli gitt den’. Det er bare når vi vet noe om Libanons, Karmels og Sarons fruktbarhet, at vi forstår betydningen av denne profetien. Om Karmel-fjellet leser vi i vår nye publikasjon:

³² «Dets fjellskråninger, som vinden fra havet feier inn over, og hvor det fremdeles finnes frukthager, olivenlunder og vintrær, er om våren dekket av et praktfullt blomsterteppe. Den sulammitiske pikens elskede i Salomos høysang (7: 5) sammenlignet hennes hode med Karmel, og bildet sikter enten til en skjønn hårprakt eller til hennes velformede hode som kneiste majestetisk over halsen. Karmels majestetiske utseende, spesielt forberget, som reiser seg dramatisk opp fra kysten, . . . ble også brukt [i Jeremias 46: 18] som en illustrasjon av den imponerende Nebukadnesar da han rykte fram for å erobre Egypt.»

33. Hvilke nyttige opplysninger inneholder den nye boken angående de personer som er nevnt i Bibelen?

³³ I de artikler som omhandler personer, trekker Aid to Bible Understanding fram de enkelte personers forhold til eller forbindelse med andre fremtredende, bibelske personer. Den framhever særlig deres egenskaper og den innstilling de la for dagen. Den bestreber seg på å understreke ethvert stridsspørsmål som måtte være knyttet til de enkelte personene, og å trekke fram detaljer angående tid, sted og omstendigheter som kan kaste lys over en persons handlemåte, tale eller innstilling — ting som kanskje ellers ville bli oversett.

34, 35. a) Hvor omfattende er de opplysninger som blir gitt angående kronologi? b) Hvilken fortegnelse finnes også i artikkelen om kronologi?

³⁴ Selskapet Vakttårnet har mottatt mange spørsmål angående kronologi. I Aid to Bible Understanding finner du 27 sider om dette emnet, ikke bare om Bibelens kronologi, men også om Egypts, Assyrias, Babylons og Persias kronologi. Mange av de opplysninger som blir offentliggjort i artikler i Vakttårnet, er hentet fra denne kilden.

³⁵ Du vet kanskje at Bibelen viser at det gikk 356 år fra israelittene gikk inn i Kana’ans land, og inntil Saul begynte å regjere. Men når vi leser Dommernes bok og legger sammen det antall år som står oppført der angående varigheten av de forskjellige undertrykkelser og dommerperioder, finner vi at det til sammen blir 410 år. Hvordan kan dette forklares? Foruten en forklaring på dette spørsmålet finnes det i boken et nyttig diagram som viser hvordan en kan få disse tallene til å harmonere. I 1946 utga Selskapet boken «Equipped for Every Good Work» (Dyktiggjort til all god gjerning), som inneholder en fortegnelse over Judas og Israels konger. Siden da er det blitt foretatt mange undersøkelser og drevet mye forskning, og i Aid to Bible Understanding vil du i artikkelen om kronologi finne en ny fortegnelse, som spenner over åtte sider.

36. Hva kan vi lære av tabellen med den hebraiske kalender angående a) måneden sivan? b) måneden bul?

³⁶ Du vil også ha stor glede av å bruke tabellen med den hebraiske kalender, hvor hver måned står oppført sammen med opplysninger om høytider, værforhold, avlinger og andre trekk ved hver måned. Når du leser i Bibelen om en begivenhet som finner sted i måneden sivan, kan du tenke på pinsefestens dag, som ble feiret den 6. sivan, og at sommeren nå nærmer seg. Du kan tenke på de hete ørkenvinder som blåser opp av og til, på at hvetehøsten nå begynner i høylandet, at de tidlige fikener og mandler nå modnes, at honning blir samlet inn i Jordan-dalen, og at oleandrene blomstrer. Når du leser om høstmåneden bul, kan du tenke på mye nedbør, på bønder som sår hvete og bygg, og på hyrder som samler inn sine hjorder fra markene for vinteren.

37. Hvordan blir den symbolske bruken av forskjellige ord behandlet i den nye boken?

³⁷ Mange av ordene i Bibelen blir brukt både på en bokstavelig måte og i overført betydning. Dette er tilfelle når det gjelder visse deler av kroppen (for eksempel øyet, øret og føttene), og også forskjellige dyr, fugler og planter. Det er ofte viktigere å forstå den symbolske betydning av slike ord enn den bokstavelige betydning. Eksempler på dette har vi i de profetiske, symbolske uttrykk som finnes i Daniels bok og i Åpenbaringen. Vår nye publikasjon hjelper oss til å forstå betydningen av slike symbolske uttrykk. Den gjør det ved å granske sammenhengen, beslektede skriftsteder og foreliggende omstendigheter. Under overskriften «Beasts, Symbolic» (dyr, symbolske) finnes det en oversikt over forskjellige dyr som viser hvilke trekk eller egenskaper hvert av disse dyrene er kjent for, og hvordan de blir brukt i symbolsk betydning, både med hensyn til ønskverdige ting og når det gjelder dårlige og uønskede ting. — 1 Mos. 49: 14; Luk. 13: 32.

38. Hvordan behandler boken såkalte motsigelser, men hvorfor er det ikke mulig å gi et sikkert svar på alt?

³⁸ I Aid to Bible Understanding vil du også finne tilfredsstillende forklaringer på mange såkalte motsigelser, forskjellige ting som viser seg å være bare tilsynelatende motsigelser. Dette betyr ikke at denne publikasjonen forsøker å løse alle problemer eller klargjøre alle detaljer i hele den bibelske beretning. Det er mange spørsmål som en på det nåværende tidspunkt ikke kan gi et sikkert svar på. Grunnen til dette er simpelthen at Bibelen ikke inneholder detaljerte opplysninger om emnet, eller at ingen pålitelige kjensgjerninger kan hentes fra noen verdslige kilder. Når dette er tilfelle, blir det åpent og ærlig innrømmet.

39, 40. a) Hvorfor har ikke vi i dag så klar forståelse av mange av de ting som er nevnt i Bibelen, som de mennesker hadde som levde på den tid Bibelen ble skrevet? b) Hvor lenge må vi kanskje vente før vi får klarhet i noen av disse detaljene?

³⁹ På den tid bibelskribentene nedskrev Bibelen, beskjeftiget de seg med kjensgjerninger — personer, steder, begivenheter og tidsangivelser — som de som levde da, uten tvil var godt kjent med. Mange av dem som leste skriftene eller hørte dem bli opplest på den tiden, hadde kanskje bodd på eller reist gjennom mange av de steder som ble nevnt. De forsto den tids skikker og måte å uttrykke seg på, de visste hvordan en regnet ut tiden, og de kjente til de kjøkkenredskaper, mål- og vektenheter, forretningsmetoder, retterganger og tusenvis av andre ting som hørte med til det daglige liv i de land som er omtalt i den bibelske beretning.

⁴⁰ I dag har vi kanskje ikke en helt klar forståelse av enkelte av disse tingene. Vi finner det kanskje vanskelig å forstå visse geografiske punkter, for eksempel visse grenser for de forskjellige stammenes områder. Eller det kan være visse ættelinjer som vi ikke har helt klart for oss. Under navnet «Azariah» (Asarja) står det i Aid to Bible Understanding for eksempel oppført 26 personer. Var noen av disse 26 personene identiske? Det er mulig. Vi kan imidlertid være forvisset om at vi vil kunne forstå de punkter som det virkelig har betydning for oss å ha en klar forståelse av for å kunne gjøre Jehovas vilje, hvis vi bestreber oss på det. Når Guds tid er inne til det, vil vi også få klarhet i de andre punktene. Noen punkter må vi kanskje vente med å få svar på inntil Guds tjenere fra fortiden vender tilbake til livet ved en oppstandelse.

41. a) Hvordan bør vi betrakte dette nye bibelske hjelpemiddel? b) Hva kan sies om Aid to Bible Understanding med hensyn til profetier og prinsipper, men hva beskjeftiger den seg vanligvis ikke med, og hvorfor ikke?

⁴¹ Alle som kan engelsk, bør gjøre god bruk av dette bibelske hjelpemiddel og betrakte det som en foranstaltning Jehova Gud har tilveiebrakt. Hvordan passer det sammen med de andre publikasjonene vi har? Bladet Vakttårnet vil fortsatt være vår viktigste kanal for bibelsk veiledning. Fordi Aid to Bible Understanding har et objektivt syn på tingene, vil den kanskje peke på oppfyllelsen av visse profetier i gammel tid, men den vil stort sett ikke beskjeftige seg med profetienes oppfyllelse i vår tid, slik mange av våre andre publikasjoner gjør. Den vil kanskje hjelpe leseren til å forstå hvilke prinsipper som har tilknytning til en bestemt beretning eller til en bestemt bibelsk persons liv. Men det blir vanligvis overlatt til leseren selv å anvende slike prinsipper under de nåværende forhold. Aid to Bible Understanding erstatter således ikke noen av de publikasjoner vi har fra før. Den kompletterer dem tvert imot og kan derfor bidra til å gi oss større utbytte av en hvilken som helst av våre andre publikasjoner.

Den nytte foreldre og barn kan ha av den

42. a) Hvordan kan den nye boken hjelpe alle familiens medlemmer til å bli ’fullvoksne i forstand’? b) Hvilken enestående anledning bør foreldre hjelpe sine barn til å verdsette?

⁴² Aid to Bible Understanding kan være til stor nytte i hjemmet. Vår tids foreldre har en vanskelig oppgave. De må oppdra sine barn i en verden som er full av korrupsjon. Fjernsyn og andre ting avleder ofte oppmerksomheten fra studium av Bibelen. Jehova Guds Ord sier at vi bør være ’barn i ondskap; i forstand derimot skal vi være fullvoksne’. (1 Kor. 14: 20) Det er så mye som kan fylle vårt sinn med dårlige ting fra den nåværende ordning. Aid to Bible Understanding vil hjelpe oss til å bli fullvoksne i forstand. Ved hjelp av den vil vi få en bedre forståelse av de forskjellige beretningene i Bibelen og lære mer om livet i gammel tid. Unge mennesker bør bli hjulpet til å forstå at de i sine ungdomsår — før de må påta seg de forpliktelser som påhviler voksne mennesker — har en utmerket anledning til å lese og studere mye. Foreldre bør hjelpe sine barn til å verdsette denne enestående anledningen mens det ennå er tid. Den nye boken vil være til stor hjelp hva dette angår. — Pred. 12: 1.

43. a) Hvorfor er det viktig at foreldre tar seg tid til å finne ut hva deres barn lærer på skolen? b) Hvordan kan Aid to Bible Understanding bli brukt til å besvare forskjellige spørsmål?

⁴³ Hva er det dine barn lærer på skolen? Har du tatt deg tid til å finne det ut? Det hender ofte at skolebøker inneholder stoff som er direkte i strid med Bibelen, eller som på en spissfindig måte forringer den ved å fordreie kjensgjerningene. Aid to Bible Understanding vil bidra til å klargjøre mange av disse tingene. Det spiller ingen rolle hvor gamle barna er. Det vil alltid være mye i boken de kan høste gagn av. Et slikt emne som «Alphabet» (alfabet) blir behandlet i den nye boken. Og hvor mange skolebarn er det som vet at ordet «alfabet» kan spores tilbake til de to første bokstavene i det hebraiske alfabet, nemlig ’A’leph og Behth?

44. Hvordan kan skoleelever gjøre bruk av boken når de lærer om slike ting som planter, dyr og menneskekroppen?

⁴⁴ Skolebarn har også mange hjemmelekser. De får ofte oppgaver i slike fag som botanikk, biologi eller historie, hvor de kan flette inn bibelsk stoff. Hvorfor ikke oppmuntre og hjelpe dine barn til å finne stoff i boken Aid to Bible Understanding? Kanskje de skal skrive stil om visse dyr, kroppsdeler eller fødemidler. Hvorfor ikke flette inn noe fra Bibelen? Den forteller om mange forskjellige slags dyr, for eksempel antiloper, aper, esler, grevlinger, flaggermus, bjørner, villsvin, kameler, hunder og mange, mange andre. Og nesten alle menneskets legemsdeler blir omtalt i Bibelen.

45. Hvorfor vil det være gagnlig for unge kristne å lære om begivenheter og personer i den bibelske historie?

⁴⁵ Det samme kan sies når det gjelder historie. Bibelens pålitelige, historiske beretning er i virkeligheten langt mer omfattende enn de historiske beretninger vi finner i noe annet dokument fra gammel tid eller i noe verk fra vår tid. Den omspenner en lengre tidsperiode enn noe annet historisk verk, men dens veiledning er likevel like praktisk til enhver tid. Vanligvis lærer skolebarn sitt lands historie. De må ofte lære navnene på sitt lands herskere eller presidenter utenat. Hvorfor skulle så ikke kristne barn lære om langt viktigere historiske begivenheter, begivenheter som har tilknytning til Guds tjenere i Egypt, Kana’an, Arabia, Assyria, Babylon og andre land? Hvorfor skulle ikke de lære navnene på Judas og Israels konger? Hvilke opplysninger er viktigst? Skolebarn lærer om forskjellige menn, for eksempel George Washington i De forente stater, Benito Juárez i Mexico eller andre, som har fått tittelen «landsfader». De var imidlertid ikke i bokstavelig forstand fedre til dem som bor i deres land. Abraham var derimot far til hele Israels folk, så vel som til ismaelittene og til en rekke av de arabiske stammer. Både han og andre trofaste menn som tjente Gud i gammel tid, vil en dag bli oppreist, og mange av dem vil uten tvil komme til å tjene som fyrster, som jordiske representanter for Guds himmelske rike. Vi har god grunn til å være oppriktig interessert i dem og deres historie. — Sl. 45: 17.

46. Hva kan det at en skoleelev gjør bruk av stoff fra Aid to Bible Understanding i sine oppgaver, føre til?

⁴⁶ Ettersom Bibelen tar opp alle sider ved menneskenes liv og alle slags emner som har tilknytning til vår jord og dens omgivelser, er det ingen ende på alle de muligheter vi har til å kunne gjøre bruk av slikt stoff, En skoleelev som fletter inn slike punkter i sine oppgaver, hjelper ikke bare andre til å øke sine bibelske kunnskaper, men han vil også selv i lang tid huske de punktene han bruker. Han kan således ha en andel i å forsvare sannheten i Guds Ord. Hvis læreren drar i tvil visse uttalelser som blir framsatt enten muntlig eller skriftlig, kan eleven ta med seg Aid to Bible Understanding og vise læreren at han har hentet opplysningene i et moderne og pålitelig oppslagsverk. Kanskje læreren vil bli interessert i å undersøke boken nærmere.

Øk din kunnskap og forstand

47. Hvorfor bør vi være interessert i å skaffe oss kunnskap om de steder, planter og levende skapninger som er nevnt i Bibelen?

⁴⁷ Burde vi ikke alle sammen, både unge og gamle, i betraktning av at Bibelen holder fram håpet om å oppnå evig liv på en paradisisk jord under rettferdige forhold, lære alt det vi kan, om jorden nå — om dens land, elver, fjell, blomster, dyr og fugler? (1 Kong. 4: 33; Matt. 6: 26, 28) Det er sant at Selskapet Vakttårnet ikke oppmuntrer noen til å bruke tid til å studere ved verdslige høyere skoler eller universiteter, ved de såkalte «høyere læreanstalter». Men det betyr ikke at vi bør ha en begrenset kunnskap. Vi har all grunn til å ønske å utvide vår kunnskap, til å la den omfatte mange emner. Men vi ønsker at den skal omfatte ting som har virkelig verdi, ting som vil bidra til å øke vår verdsettelse av Guds Ord. I likhet med Paulus ber vi om at «deres kjærlighet må bli rikere og rikere på nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt, slik at dere kan forvisse dere om de viktigere ting». (Fil. 1: 9, 10, NW) Dette er å følge en vis handlemåte, og «visdom er hovedtingen». Derfor «skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand». Vårt liv vil bli rikere hvis vi gjør det. Den nye boken vil hjelpe oss til det.

48. Hvordan kan vi ved å benytte Aid to Bible Understanding gjøre god bruk av de år som ennå er igjen av den nåværende tingenes ordning?

⁴⁸ Vi vet ikke hvor mange år den nåværende tingenes ordning har igjen, men tiden holder avgjort på å løpe ut. Måtte vi alle gjøre forstandig bruk av den tiden som er igjen, og konsentrere oss om å øke vår forståelse av de oppbyggende ting i Guds Ord. Mange kristne rundt omkring i verden som ikke leser engelsk, ville bli glad for å kunne ha denne nye boken på sitt eget språk. Stoff fra den vil imidlertid bli brukt i Vakttårnet og Våkn opp!, og på den måten vil Guds tjenere overalt kunne høste gagn av dette nye hjelpemiddel.

49. Hvorfor ble en del av Aid to Bible Understanding utgitt før hele verket var ferdig?

⁴⁹ Selskapet håper det vil være mulig å fullføre dette verket om et års tid eller deromkring. Hele verket vil så bli utgitt i ett bind. Men i stedet for å holde tilbake det verdifulle stoff som allerede er tilgjengelig, og vente inntil hele verket var ferdig, mente Selskapet at det var bedre å utgi den del som var ferdig, slik at dere kunne begynne å bruke boken, som inneholder en så overveldende mengde stoff at dere bare så vidt vil ha begynt å tilegne dere det når det fullstendige verk foreligger.

50. Hva er hensikten med denne boken foruten å øke leserens bibelske kunnskap og forståelse?

⁵⁰ Bibelen er den mest fengslende og mest interessante bok på jorden, den boken en har størst utbytte av å lese og studere. Hensikten med Aid to Bible Understanding er ikke bare å øke den enkelte lesers bibelske kunnskap og forståelse, men også å øke hans verdsettelse av den allmektige Gud og Skaper, Jehova, og tilskynde ham til å lovprise hans navn i sitt sinn og med sine lepper. Det er vår oppriktige bønn at den må tjene til å hjelpe hundretusenvis av mennesker til å åpne sitt hjerte enda mer for Jehova Gud i full hengivenhet til ham. — 1 Krøn. 29: 10—13.

[Bilde på side 299]

G. Suiter frigir boken «Aid to Bible Understanding» i Atlanta. I stedet for å ha et kritisk syn på Bibelen, slik mange oppslagsverk har, godtar «Aid to Bible Understanding» Bibelen som den største autoritet

[Bilde på side 305]

Stevnedeltagere i Vancouver gleder seg over det vell av opplysninger «Aid to Bible Understanding» inneholder. Den har 27 sider bare om kronologi

Er du forpliktet til å helligholde en ukentlig sabbatsdag?

I DET kirkesamfunnet du tilhører, har du kanskje helt fra barndommen av lært at Gud krever at de kristne skal helligholde en ukentlig sabbatsdag. Men visste du at det ikke står noe om det i Bibelen?

Du vil kanskje innvende at et av De ti bud sier at en skal helligholde hviledagen og ikke gjøre noe arbeid på den dagen. Men dette budet ble ikke gitt til de kristne. (2 Mos. 20: 8—11) Det ble gitt til israelittene i det 16. århundre før vår tidsregning, da de var samlet ved foten av Sinai berg. Gud sa til dem: «Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellom meg og eder fra slekt til slekt.» (2 Mos. 31: 13) Han sa ikke dette til noen annen nasjon.

Hva innebar det å feire sabbaten for israelittene? Det innebar at de ikke kunne gjøre noe som helst arbeid den dagen. De måtte ikke bære noe, sanke ved eller lage mat, nei, ikke engang tenne opp ild den dagen. Det skulle være en dag med fullstendig hvile fra alt arbeid, og hvis det var noen som brøt denne loven ved å utføre en eller annen form for arbeid, måtte vedkommende late livet. — 2 Mos. 16: 23—25; 31: 15; 35: 3; 4 Mos. 15: 32—35.

En som i vår tid mener at han er forpliktet til å holde sabbatsloven, må derfor, hvis han skal være konsekvent, avholde seg fra alt slags arbeid på den dagen. Men hva er det de fleste mennesker gjør den dagen i uken som de betrakter som en sabbat? De hviler fra sitt vanlige arbeid, men er ofte opptatt med annet arbeid, for eksempel med å klippe gressplenen, stelle hagen, gjøre rent, tilberede et spesielt måltid, dra på tur og så videre. Hvis de virkelig var underlagt sabbatsloven, ville de bryte den ved å gjøre en hvilken som helst av disse tingene. De kan derfor ikke med rette si at de holder den.

Men når sabbatsloven bare ble gitt til Israels nasjon, hva er da grunnen til at en mener at folk som aldri har tilhørt den nasjonen, skal holde den? Når loven i ett land påbyr at alle forretninger skal være stengt en bestemt dag, betyr så det at forretningene i andre land også må være stengt på grunn av den loven? Naturligvis ikke! Loven gjelder bare i det ene landet. Slik er det også med sabbatsloven. Det var bare de som befant seg innenfor Israels nasjons grenser, som var forpliktet til å holde den. Andre nasjoner var ikke underlagt denne loven.