er det viktig at vi har våre tanker under kontroll og lar dem dvele ved oppbyggende og oppmuntrende ting. Apostelen Paulus viste at en må søke hjelp hos Jehova for å kunne gjøre dette: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» Ja, hvis ditt svake punkt er at du har lett for å klage, så nøl ikke med å be Jehova om hjelp til å overvinne din svakhet. Jehova vil høre dine oppriktige bønner og gi deg fred og tilfredshet i sinnet i stedet for en ånd som gjør deg misfornøyd og får deg til å klage. Paulus viser imidlertid videre at en må handle i samsvar med det en ber om, for han sier: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 6—8.

17. a) Hvorfor er det nødvendig å kjempe en stadig kamp for å følge Paulus’ råd i Filippenserne 4: 8? b) Hva bør vi gjøre når vi begynner å bli irritert over våre brødres feil?

¹⁷ Paulus understreker på denne måten at en ikke bare må ha sin tunge, men også sine tanker under kontroll og feste seg ved det som er godt, dydig og elskelig hos sine brødre. Det falne kjød har en tendens til å se en persons svakheter først, noe som ofte gjør en blind for de mange gode, elskelige og prisverdige egenskaper denne personen har. Og ettersom det er så lett å finne svake trekk ved oss alle, er det også lett for klagingens ånd å få næring. Det er grunnen til at vi må kjempe en stadig kamp for å holde våre tanker under kontroll. Når vi legger merke til noe som får oss til å føle misunnelse eller irritasjon, bør vi forsøke å få slike ting ut av vårt sinn med en gang og i stedet pense tankene over på noe godt. Dette vil ikke være så lett i begynnelsen, men hvis vi med Jehovas hjelp bestreber oss på å klare det, vil vi oppdage at vi kommer i et nærere forhold til våre brødre og får større verdsettelse av deres hengivenhet overfor Jehova, og vi selv vil selvfølgelig også bli mye lykkeligere og hyggeligere å være sammen med.

18. a) Hvilken feil er det den som klager, begår ifølge Paulus’ ord til korintierne og romerne? b) Hva må en derfor gjøre for å overvinne en klagende innstilling?

¹⁸ En som klager, legger vekt på kjødet og dets svakheter og oppfører seg således som et åndelig spebarn i denne henseende. I stedet for å se på sine brødres hjertetilstand, på den hengivenhet og kjærlighet de legger for dagen, ser han på det falne, syndige kjød. Menigheten i Korint hadde også gjort seg skyldig i dette, og Paulus skrev derfor til den: «Og jeg, brødre, kunne ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. . . . For når det er avind og trette iblant eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?» (1 Kor. 3: 1, 3) I Romerne 8: 5 nevner han hva som er grunnen til dette: «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.» En som fortsetter å bli fylt med Guds hellige ånd ved regelmessig å studere Bibelen, overvære møter, be og ta del i tjenesten for Jehova, vil derfor ha lettere for å overvinne tendensen til å klage enn en som bare en sjelden gang tar del i en slik åndelig virksomhet.

Å klage over personer

19. I hvilke to kategorier kan klager inndeles?

¹⁹ Vi kan inndele klager i to kategorier: 1) Klager over enkeltpersoner og 2) klager av en mer alvorlig natur, nemlig klager som gjelder Jehovas organisasjon eller hensikter. Vi skal først behandle klager over enkeltpersoner, og i neste artikkel skal vi så behandle den andre kategori av klager.

20. Hva er årsaken til de fleste klager over enkeltpersoner? Har den som klager, som oftest på forhånd bestemt seg for å gjøre det?

²⁰ De aller fleste klager over enkeltpersoner skyldes ubetydelige misforståelser eller personlige konflikter. En søster som er stille og reservert, blir kanskje irritert over en annen søster, som er langt mer utadvendt enn hun, og hun gir kanskje uttrykk for dette overfor andre. Ens vaner kan være antagelige for noen, men andre kan irritere seg over dem og klage. De som i slike tilfelle klager, har ikke alltid bestemt seg på forhånd for å gjøre det, men en eller annen liten, irriterende ting som skjer, får dem ikke desto mindre til å gi uttrykk for hva de synes. En slik bemerkning er ofte forhastet, og den som har kommet med den, angrer i mange tilfelle på det etterpå. Hva kan en så gjøre for å unnlate å komme med slike klager?

21. Hvordan bør vi i lys av Jesu ord i Matteus 6: 14, 15 betrakte slike ubetydelige feil hos våre brødre?

²¹ Først og fremst må vi være klar over at disse klagene i mange tilfelle er små og ubetydelige, og at det til og med er barnslig å komme med dem. Vi har ikke noen virkelig grunn til å klage, men det er bare det at en bror eller søster ikke gjør tingene slik vi synes de burde gjøres. Det vil også hjelpe oss å tenke alvorlig over hvordan Jehova ser på våre brødres «svakheter», og huske at han er villig til å overse dem og tilgi. Hender det ikke ofte at Jehova tilgir deg, trass i at du på mange måter kommer til kort? Bærer du ikke over med dine egne feil og mangler, og ber du ikke Jehova om og om igjen om tilgivelse, kanskje for den samme svakheten? En forutsetning for at vi skal bli tilgitt av Jehova, er at vi tilgir andre, noe Jesus påpekte i Matteus 6: 14, 15: «For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.»

22. Vis hvordan det å klage over ubetydelige feil er et uttrykk for mangel på kjærlighet.

²² Vi ville derfor vise mangel på kjærlighet og vilje til å tilgi hvis vi bar nag til våre brødre på grunn av ubetydelige feil og framhevet disse feilene ved å henlede andres oppmerksomhet på dem. Hvis vi gjorde det, ville vi ikke etterligne vår himmelske Far. Guds Ord beskriver kjærligheten på følgende måte: «Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten . . . blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.» «Kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!» (1 Kor. 13: 4, 5; 1 Pet. 4: 8, 9) I betraktning av dette er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vi blir rådet til å fortsette å ’tåle hverandre i kjærlighet’. — Ef. 4: 2.

23. Hvordan bør vi derfor forholde oss når det gjelder slike små feil?

²³ Ettersom vi som kristne ikke skal ’gjemme på det onde’, er vi forpliktet til å glemme slike ubetydelige irritasjonsmomenter og få dem fullstendig ut av vårt sinn. La dem ikke anta urimelige dimensjoner, men få dem øyeblikkelig ut av tankene før de får tid til å slå rot. Kvel klagingens ånd. Du vil derved unngå å gjøre deg selv og andre ulykkelig.

24. Hvordan viste Jesus at klager av en mer alvorlig art burde framføres?

²⁴ Det kan imidlertid være at en bror eller søster virkelig har grunn til å klage over en annen. En bror kan, enten forsettlig eller uten å vite det, ha gjort noe som på en eller annen måte har såret deg, og det han har gjort, er av en slik natur at du ikke klarer å glemme det eller få det ut av tankene. Det forstyrrer deg kanskje i en slik grad at det til og med innvirker på din tjeneste for Jehova. Det var med tanke på slike hendelser Jesus ga det rådet vi finner i Matteus 18: 15: «Om din bror synder mot deg, da gå bort og irettesett ham i enrom! hører han på deg, da har du vunnet din bror.»

25. a) Hva bør en aldri gjøre, selv om en har en alvorlig anklage mot sin bror? Hvorfor ikke? b) Vis hvorfor det er forstandig å følge det råd som blir gitt i Matteus 18: 15.

²⁵ Selv om du virkelig har grunn til å klage, bør du altså ikke gå omkring til de andre i menigheten og klage over det din bror har gjort. En slik handlemåte vil ikke skape fred, men vil skape uro i menigheten og kanskje til og med forårsake splittelse blant brødrene. Det vil absolutt ikke være til hjelp for den som har såret deg, for han vil uten tvil høre din klage gjennom andre. Det at du klager, vil bare gjøre saken verre, slik det framgår av ordspråket: «Den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.» (Ordspr. 17: 9) En vil ikke hjelpe noen ved å gjøre det. Den rette handlemåte vil være å oppsøke broren privat og drøfte saken med ham på en rolig og fredelig måte. Du vil da kanskje oppdage at han ikke engang er klar over at han har såret deg, og hvis det er tilfelle, kan du sikkert tenke deg hvor lykkelig han vil bli over at du har kommet direkte til ham i stedet for å gå rundt og klage i menigheten.

26, 27. a) Hva er den fornærmede forpliktet til når hans bror ber om tilgivelse, og i hvilken utstrekning? b) Vis hvordan Paulus’ råd i Kolossenserne 3: 12—14 alltid vil være til hjelp når vi har klagemål mot noen.

²⁶ Når din bror ydmykt ber deg om tilgivelse, er du forpliktet til å ta imot hans unnskyldning og tilgi ham, akkurat som din himmelske Far tilgir deg. Vi skylder å vise hverandre kjærlighet, og det er en gjeld som aldri blir fullstendig innfridd. (Rom. 13: 8) Da apostelen Peter spurte Jesus: «Hvor ofte skal min bror synde mot meg og jeg tilgi ham det? så meget som sju ganger?», svarte Jesus: «Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju ganger.» (Matt. 18: 21, 22) Hvis vi alltid er rede til å vise våre brødre kjærlighet og barmhjertighet og tilgi dem, vil vi høste stor glede og lykke, og vi vil kunne fortsette å unngå den nedbrytende, splittende klagingens ånd. Når vi viser stor verdsettelse av det Jehova gjør for oss, og legger kjærlighet for dagen overfor ham og våre brødre, vil våre tanker kunne være opptatt med de «viktigere ting», ting som er av betydning for vårt framtidige liv, i stedet for de mange ubetydelige ting i den nåværende, ufullkomne tingenes ordning. — Fil. 1: 10, NW.

²⁷ La oss så som en konklusjon lytte oppmerksomt til det Paulus for mange år siden skrev til kolossenserne, og anvende det på oss selv. Det vil i høy grad hjelpe oss til å holde oss borte fra å klage over ting våre medmennesker gjør. Paulus sa: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; som Kristus [Jehova, NW] har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» — Kol. 3: 12—14.

Vær tilfreds med Jehovas organisasjon

«Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» — Joh. 6: 68.

1. Hvorfor kan vi ha full tillit til Jehova?

JEHOVA har alltid hatt full kontroll over alle ting i universet, og det har han fremdeles. Det er hans allmakt som sørger for at stjernene, solen, månen og planetene holder seg i sine respektive baner, og det er han som i sin store kjærlighet opprettholder og bevarer jorden som menneskenes hjem. Alt det han gjør, er absolutt fullkomment, og hans skapninger kan derfor ha full tillit til at hans styre er suverent, og at han på en barmhjertig måte fører tilsyn med sitt folk.

2. a) På hvilken måte legger Jehova kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt for dagen? b) Hvorfor klager likevel noen, og mot hvem er deres klager i virkeligheten rettet?

² Ettersom Jehova er allmektig og allvitende, sørger han for at det er fullkommen likevekt mellom hans fremste egenskaper, kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt, når han handler med sine skapninger. Han går aldri for langt i sin rettferdighet, men viser kjærlighet og barmhjertighet. Han misbruker aldri sin ubegrensede makt, men legger den alltid for dagen i kjærlighet og visdom. Han motsier aldri seg selv, og han er aldri inkonsekvent når det gjelder det å legge sine egenskaper for dagen. Hvordan kan noen av hans skapninger i betraktning av dette fra tid til annen klage over den måten han gjør tingene på? Mange ganger skyldes det at de ikke forstår den måten Jehova gjennomfører sine hensikter på, eller at de er kortsynte når det gjelder den måten Jehova handler med sine skapninger på. Selv om vi kanskje ikke alltid fullt ut forstår hvorfor Jehova gjør forskjellige ting; vil vi ved å klage over det han gjør, bare vise at vi mangler tillit til og tro på Jehova Gud og hans