Hvordan er ditt hjerte?

«Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» — Ordspr. 4: 23.

1. Hva vet en om menneskets hjerte?

HJERTET er omtrent så stort som ens egen knyttneve. Likevel utvikler det en stor kraft. Tenk på det! Hvert minutt pumper hjertet de fire-fem liter blod som er i kroppen, gjennom et nettverk av pulsårer, vener og kapillarer på til sammen 96 000 kilometer og lar hver eneste av kroppens milliarder av celler få nyte godt av denne dyrebare, livgivende væsken. Like fra den gang du lå i din mors liv, har du vært fullstendig avhengig av at dette kompliserte organ slår dag og natt uten opphold. Hvis hjertet stanser i mer enn noen få minutter, begynner kroppens celler å gå til grunne. De første cellene som dør, er de skjøre hjernecellene. Når hjertet stopper, og blodet ikke blir ført rundt i kroppen, blir disse cellene berøvet livsviktig oksygen og næring, og døden inntrer.

2, 3. a) Hva er trass i alle medisinske framskritt fortsatt den alminneligste dødsårsak? b) Hva kan en gjøre for å bevare hjertet rent fysisk?

² For å kunne utføre sitt enorme arbeid i omkring 70 år, som er menneskenes gjennomsnittlige levealder, må hjertet nødvendigvis være et robust organ. Det er det da også, men en persons leve- og tenkemåte har i høy grad innvirkning på det. Vår tids stress og livsvaner er en stor belastning for hjertet. Det kan skje noe alvorlig med det, og til tross for de framskritt som er blitt gjort innen legevitenskapen, og som har resultert i hjertetransplantasjoner, kunstige hjerter og andre oppfinnelser og forskjellige behandlingsmetoder for hjerte- og karsykdommer, er det forholdsvis lite legene kan gjøre for deg hvis ditt hjerte begynner å svikte. Hjertesykdommer er fortsatt den alminneligste dødsårsak.

³ Legene sier imidlertid at det er mye en selv kan gjøre for å bevare sitt hjerte, men det må en gjøre før en begynner å få vanskeligheter med det. Uriktige spisevaner, røyking, overdreven drikking, bekymringer, vedvarende stress, voldsomme følelsesmessige utbrudd og mangel på tilstrekkelig hvile og mosjon er alt sammen noe som har en nedbrytende virkning på dette livsviktige organet og kan framskynde døden eller kanskje gjøre et menneske til invalid for resten av livet. Bibelen kommer med denne forstandige uttalelse: «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i beinene.» — Ordspr. 14: 30; Pred. 2: 23.

4. Hva er enda viktigere enn å ta vare på hjertet rent fysisk? Begrunn svaret.

⁴ Det er viktig å rette oppmerksomheten mot dette lille organet, som vårt liv er så avhengig av. Vi har bare ett hjerte. Når det slutter å slå, har døden innhentet enda et offer. Når du leser disse nakne fakta, føler du kanskje selv at ditt hjerte begynner å slå litt hurtigere, og du føler deg kanskje litt engstelig. Det er nok så at det er viktig å beskytte sitt hjerte rent fysisk hvis en ønsker å oppnå det som regnes for å være den gjennomsnittlige levealder, men hvis en ønsker å få leve evig i Guds nye ordning, som nå er så nær, er det enda viktigere at en bevarer sitt hjerte, for det spiller en betydningsfull rolle i forbindelse med våre motiver, ettersom det er setet for våre ønsker og vår hengivenhet. Det er derfor Bibelen kommer med følgende oppfordring: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Hvordan vi utvikler og beskytter vårt hjerte åndelig sett, og hva vårt hjerte tilskynder oss til, vil spille en viktig rolle når «han som veier hjertene», skal avgjøre om vi skal få leve i Guds rettferdige, nye tingenes ordning, eller om vi skal dø for alltid fordi vårt hjerte sviktet oss åndelig sett. — Ordspr. 4: 23; 21: 2; 24: 12.

Hjertets innvirkning på sinnet

5. Er «hjertet» en del av sinnet? Forklar.

⁵ Hvor og hva er hjertet? Nå sier du kanskje: Hvilket hjerte snakker du om? Vi vet at vi har et hjerte i brystet som pumper blod gjennom kroppen og fører denne livsviktige væsken rundt til hver eneste celle. Har vi et annet «hjerte» i hodet, et «symbolsk hjerte»? Er det en del av hjernen eller det som vi kaller sinnet? Nei! Hjernen, som er knyttet til sinnet, er én ting, og hjertet, som vi har i brystet, og dets evne til å drive oss til handling er noe helt annet.

6. Hvordan bruker Bibelen ordet «hjerte»?

⁶ Med unntagelse av noen få tilfelle blir ordet «hjerte» i Bibelen brukt i tilknytning til den oppgave hjertet har som setet for et menneskes ønsker, følelser, hengivenhet og motiver. Bibelen taler ikke om et symbolsk eller åndelig hjerte i motsetning til det kjødelige eller bokstavelige hjerte, akkurat som den heller ikke taler om et symbolsk sinn. Vi ønsker derfor ikke å begå den feil å betrakte det bokstavelige hjerte som bare en muskelpumpe, slik de ortodokse fysiologer gjør i dag. De fleste psykiatere og psykologer har en tendens til å legge for stor vekt på den innflytelse sinnet har på et menneske, og til å tillegge det kjødelige hjerte liten eller ingen betydning, idet de betrakter ordet «hjerte» nærmest som et billedlig uttrykk, bortsett fra de tilfelle da det blir brukt om det organ som pumper blodet rundt i kroppen.

7, 8. a) Forklar hvordan hjertet er forbundet med sinnet. b) Hvilken innflytelse har hjertet på personligheten?

⁷ Hjertet er imidlertid forbundet med hjernen på en sinnrik måte ved hjelp av nervesystemet og er rikelig utstyrt med nerveender. Det hjertet føler, blir registrert av hjernen. Det er på den måten hjertet gjør sin innflytelse gjeldende og overfører sine ønsker og sin hengivenhet til sinnet, idet det trekker konklusjoner som har med motiver å gjøre. Det går også en strøm i motsatt retning, idet sinnet nærer hjertet med fortolkninger av de impulser som kommer fra sansene, og med de konklusjoner det har trukket på grunnlag av den kunnskap det har tilegnet seg, enten i øyeblikket eller tidligere. Det er en nær forbindelse mellom hjertet og sinnet, men de er to forskjellige ting som er plassert på to forskjellige steder. Hjertet er en enestående konstruert muskelpumpe, men noe som er enda viktigere, er at det er setet for våre følelser og motiver. Kjærlighet, hat, ønsker (gode og dårlige), forkjærlighet for én ting framfor en annen, ærgjerrighet, frykt — ja, alt som tjener som en drivkraft i tilknytning til vår hengivenhet og våre ønsker, skriver seg fra hjertet.

⁸ Bibelen skiller tydelig mellom hjertet og sinnet. Jesus gjorde det da han sa at vi skulle elske Jehova ’av alt vårt hjerte’ og ’med all vår hu’. (Matt. 22: 37) Hvordan vårt hjerte er, er i stor utstrekning avgjørende for hvordan vår personlighet vil være. Apostelen Peter taler i denne forbindelse om «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud». — 1 Pet. 3: 4.

9. Hva tror noen vitenskapsmenn at hjertet gjør foruten å pumpe blod?

⁹ La oss først se på noen punkter i forbindelse med vårt kjødelige hjerte, dette organ som vi har i vårt bryst, og som på hebraisk kalles lev og le·vav’ og på gresk kar·di’a. Enkelte psykiatere og forskere på det legevitenskapelige område tror at hjertet gjør betydelig mer enn å pumpe blod. Dr. D. E. Schneider, en nevrolog og psykiater i New York, påpeker for eksempel at når det menneskelige foster tar form, utvikler hjertet og hjernen seg fra det samme område, og at hjertet delvis er nervevev og dessuten har evnen til å produsere og lagre visse meget kraftige kjemiske stoffer som har en regulerende virkning på kroppen, blant annet, ifølge dr. Schneider, på hjernen. Dr. Schneiders konklusjon er at det finnes «bevis for at det er en toveis forbindelse mellom sinnet og hjertet», og at akkurat som sinnet virker på hjertet, «kan hjertet [ja, ditt bokstavelige hjerte] øve stor innflytelse på sinnet». Enkelte andre forskere har kommet til en lignende konklusjon.

10. Hva er det som sannsynligvis forårsaker alvorlige følelsesmessige forstyrrelser hos hjertetransplantasjonspasienter?

¹⁰ Det er verdt å legge merke til at pasienter som har fått overført et hjerte, noe som innebærer at de nerver som forbinder hjertet og hjernen, blir skåret over, får alvorlige følelsesmessige problemer etter operasjonen. Det nye hjertet er fortsatt i stand til å fungere som en pumpe, ettersom det er selvforsynt med kraft og har sin egen reguleringsmekanisme som sender impulser til hjertemuskulaturen, uavhengig av nervesystemet, men det nye hjertet reagerer bare tregt på impulser utefra og sender få, om i det hele tatt noen, bestemte tilskyndelser til hjernen. En er ikke klar over i hvilken grad det med tiden vil kunne dannes en forbindelse mellom kroppens og det nye hjertets nerveender, men en kan ikke se bort fra at denne manglende forbindelse er en av de faktorer som forårsaker slike alvorlige mentale forstyrrelser som leger rapporterer er blitt observert hos pasienter som har fått overført nytt hjerte. Disse pasientene har fått en ny pumpe som transporterer blodet rundt i kroppen deres, men har de nå alle de faktorer som er nødvendige for at en skal kunne si at de har et «hjerte»? Én ting er sikkert, og det er at da deres eget hjerte ble fjernet, mistet de de egenskaper som var knyttet til hjertet, og som var blitt framelsket hos dem i årenes løp, egenskaper som var en del av deres personlighet.

11, 12. a) Hva har leger rapportert angående hjertetransplantasjonspasienters oppførsel? b) Hvilke viktige iakttagelser har en gjort med hensyn til hjertets bygning og funksjon i tillegg til det at det er en pumpe som pumper blodet rundt i kroppen?

¹¹ I artikkelen «Hvilken innvirkning har et nytt hjerte på sinnet?» som sto i Medical World News for 23. mai 1969, ble det sagt følgende: «Ved Stanford University Medical Center fikk en 45 år gammel mann i fjor overført et hjerte fra en 20 år gammel donator, og det gikk ikke lang tid før han fortalte alle sine venner at han feiret sin 20. fødselsdag. En annen transplantasjonspasient bestemte seg for å leve opp til det gode omdømme som den fremtredende, lokale borger som var hans donator, hadde hatt. Og en tredje mann ga uttrykk for at han var redd for å bli feminin etter at han hadde fått overført en kvinnes hjerte, men ble litt beroliget da han fikk vite at kvinner lever lenger enn menn. Ifølge psykiateren Donald T. Lunde, som er rådgiver for kirurgen Norman Shumways transplantasjonsteam ved Stanford, representerer disse pasientene noen av de mindre alvorlige tilfelle av mentale forstyrrelser [uthevet av oss] som er blitt konstatert i forbindelse med de 13 transplantasjoner som Shumways team har utført i løpet av de siste 16 måneder.» Artikkelen fortsetter: «Fem av pasientene i denne gruppen var fortsatt i live i begynnelsen av denne måned, og fire av dem var hjemme og levde et forholdsvis normalt liv, men tre av dem som ikke overlevde, ble psykotiske før de døde i fjor. Og to andre er blitt psykotiske i år.»

¹² Det er interessant å merke seg at mens dr. Lunde framholdt at hovedårsakene til denne merkelige forstyrrelse av personligheten var den påkjenning som en alvorlig operasjon er for pasientens sinn, den langvarige isolasjon under stadig tilsyn og det at pasientene hadde fått medikamentet prednison, gjorde dr. Schneider, som er «psykiater og nevrolog i New York og studerer vekselvirkningen mellom hjertet og hjernen, oppmerksom på andre faktorer som endrer dr. Lundes forklaringer av grunnen til den psykose som rammet Shumways hjertetransplantasjonspasienter. Dr. Schneider . . . hevder at ’hjertet er mer enn en pumpe — det er et nevroendokrint batteri. Det har sin egen lille hjerne foruten sinusknuten og atrioventrikulærknuten og ledningssystemet, og de små impulsene fra dette systemet som ledsages av elektriske svingninger, kan avleses på et elektrokardiogram. Hjertets omfattende produksjon og lagring av catecholaminer kan dessuten ha innvirkning på disse nervehormonenes nivå i hypothalamus’.» (Ibid., side 18) Dr. Schneider sa dessuten at det var mange pasienter som ikke hadde fått overført et hjerte, men som hadde fått prednison eller hadde vært isolert i lengre perioder, uten å bli rammet av psykose.

13. a) I hvilken forstand kan et menneske være i live og likevel være dødt i Guds øyne? b) I hvilken viktig betydning kan det sies om hjertet at «livet utgår fra det»?

¹³ Uansett hva legevitenskapen kommer til å finne ut om menneskehjertet, er det i hvert fall et faktum at Bibelen tydelig skiller mellom sinn og hjerte. Ettersom hjertet spiller en slik livsviktig rolle, hvor viktig er det ikke da å bevare det, ikke bare ved å vise selvkontroll med hensyn til det en spiser, og ved hjelp av andre ting som kan bevare det rent fysisk, men også ved å passe på hva en lar synke ned i sitt hjerte i form av inntrykk som kommer til det gjennom sansene, og som følge av vekselvirkningen mellom hjerte og sinn! Hvis hjertet stopper, og kroppen ikke lenger får det livgivende blod, går vi, vårt hjerte og vårt sinn innbefattet, til grunne. Hvis det ikke går en stadig strøm av rette motiver og ønsker og en rett hengivenhet fra vårt hjerte, kan vi ikke vente at vi skal behage livets giver, Jehova. Selv om vi fysisk sett lever, vil vi være døde i Jehovas øyne. «Den som lever etter sine lyster, er levende død.» (1 Tim. 5: 6) I betraktning av dette forstår en bedre betydningen av ordene «for livet utgår fra det». Det er hjertet som tilskynder oss til å tilbe. «Med hjertet tror en til rettferdighet.» (Rom. 10: 10) Vi må elske Jehova av hele vårt hjerte og tilbe ham «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 24) Da Jehova skapte mennesket, reserverte han en spesiell plass for seg selv i menneskets hjerte, en plass som naturligvis hvert enkelt menneske må passe på at han får ha. Det er dåren eller den uforstandige som «sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud». Hvis en ønsker det, kan en la andre mennesker, ting eller oppfatninger få den plass i ens hjerte som Gud skal ha, men menneskene ble skapt med et naturlig ønske i sitt hjerte om å tilbe sin Skaper. — Sl. 14: 1; Ordspr. 3: 1—7.

14. Hvordan blir hjertet påvirket av våre følelser?

¹⁴ Det er også interessant å legge merke til at hjertet er et av de første organer i kroppen som blir påvirket av følelsesmessige forandringer. Hjertet hopper av glede. Plutselig fare kan få hjertet til å slå voldsomt. Frykt får hjertet til å skjelve. Sorg får det til å føle smerte. Når hjertet blir påvirket av slike følelser, like fra den største glede til den dypeste sorg, føles det gjennom hele kroppen. Vi har derfor mange ord og uttrykk som omfatter ordet «hjerte», for eksempel: ømhjertet, hårdhjertet, hjerteskjærende, av hele sitt hjerte, ha noe på hjertet, komme fra hjertet, bli bløt om hjertet.

Forskjellen mellom hjerte og sinn

15. Gi en beskrivelse av hva sinnet gjør.

¹⁵ Sinnet er intellektet, det senter hvor kunnskaper lagres. Det samler opplysninger, tenker over dem og trekker så slutninger ved å anvende fornuft og logikk. Ettersom det er i stand til å lære og oppfatte, kan det sammenholde de opplysninger det mottar, og danne begreper og mønstre. (2 Tim. 1: 13, NW) Når de forskjellige opplysninger bringer klarhet i en sak, kan det sies at en har kunnskap om den. Visdom og forstand er noe en får når en er i stand til å gjøre praktisk bruk av denne kunnskapen og tydelig kan se hvordan de ting som har tilknytning til hverandre, på en meningsfylt og praktisk måte passer sammen og danner et hele.

16. Hva viser Bibelen i forbindelse med israelittene i ørkenen angående hjertets evne til å drive en person til handling?

¹⁶ Vårt kjødelige hjerte settes derimot i forbindelse med vår hengivenhet og våre motiver. Salmisten skrev: «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde imot deg.» (Sl. 119: 11) At hjertet øver innflytelse på sinnet og driver en til handling, framgår av det som skjedde da israelittene gjorde forberedelser til å oppføre sammenkomstens telt i ørkenen, og under selve oppføringen. Beretningen sier at «enhver hvis hjerte drev ham», bidro med gaver og var med på arbeidet. (2 Mos. 35: 21, 26, 29) Det er fordi hjertet har en slik evne til å drive en til handling, at det retter oppmerksomheten mot hva en er innerst inne, mot det apostelen Peter kalte «hjertets skjulte menneske». — 1 Pet. 3: 3, 4.

17. Vis ved hjelp av en illustrasjon forskjellen mellom sinnet og hjertet.

¹⁷ En enkel illustrasjon vil hjelpe oss til å forstå forskjellen mellom sinnet og hjertet. Nesten hvem som helst kan lære mekanikk gjennom studium og praktisk anvendelse av sine kunnskaper. Men en person som ikke i sitt hjerte har utviklet en kjærlighet til mekaniske ting, føler liten eller ingen trang til å lære om motorer. Hvis hans bil ikke vil gå, vet han sannsynligvis ikke hvordan han skal reparere den. Vedkommende kan imidlertid være en flink musiker, en dyktig jurist eller en god husmor, og han eller hun elsker sitt arbeid og liker å utføre det. Når en undersøker en dyktig mekanikers bakgrunn nærmere, vil en sannsynligvis oppdage at han elsker å arbeide med motorer, og at han som gutt alltid ønsket å få vite hva det var som fikk ting til å «tikke». Å høre en kraftig motor starte og gå jevnt og fint er som musikk i hans ører. Hva er det egentlig vi snakker om her? Jo, om hjertet. Vi snakker om hans hengivenhet, hans motiver og ønsker, ikke bare hans mentale evne til å lære mekanikk.

18, 19. a) Hvordan samarbeider sinnet og hjertet? b) Hvordan virker det som sinnet blir tilført, på hjertet?

¹⁸ Selv om Bibelen viser at hjertet og sinnet er to forskjellige ting, er det likevel et nært forhold og samspill mellom dem. Hjertet og sinnet er avhengig av hverandre. Hjertet får næring fra sinnet, for det er med vår bevisste hjerne vi ser, hører, føler og mottar inntrykk fra våre fysiske sanser. Sinnet, som er knyttet til hjernen, kan også bli tilskyndt av hjertet.

¹⁹ Helt fra ungdommen av utøver sinnet en sterk innflytelse på hjertet. Hvis sinnet blir tilført de rette slags opplysninger, får vi de rette inntrykk og trekker rette slutninger, og etter hvert som disse synker ned i hjertet, kommer det under en god innflytelse som bidrar til å bestemme, forme og kontrollere våre motiver, ønsker og hengivenhet. Hvis sinnet blir tilført urette opplysninger, dannes det urette forestillinger, og som følge av dette slår fordommer, hat, frykt, stolthet, griskhet, gjenstridighet og andre utiltalende egenskaper rot i hjertet og gjenspeiler seg i personligheten, særlig hvis disse urette forestillinger blir dannet på et tidlig tidspunkt i livet. En som blir en kristen, må derfor ’bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn’. Paulus formante: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn.» Denne nye kraft virker på sinnet etter hvert som vi får Guds Ord fast innplantet i vårt sinn og reagerer positivt på Guds ånd, idet vi omhyggelig passer på at vårt sinn ikke «forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus». — Rom. 12: 2; Ef. 4: 22—24, NW; 2 Kor. 11: 3.

20. Gi en beskrivelse av de forhold som i dag former de fleste menneskers hjerte og sinn.

²⁰ De fleste mennesker vokser i dag opp i hjem og på steder hvor forholdene for å lære er dårlige. En utbredt ettergivenhet i hjemmene og på skolene har frambrakt en opprørsk generasjon som jager etter spenning. Når mennesker helt fra ungdommen av lærer det som er dårlig, og gir seg av med det, setter det dype spor i deres sinn og forderver deres hjerte, slik at det faller dem naturlig å gjøre det som er dårlig, når de blir eldre. Det unormale blir normalt. Kjønnslig omgang blir noe de søker for spenningens skyld, noe de forteller slibrige vitser om, idet de ignorerer det som var Guds hensikt med den, nemlig at den skulle være en ren, gledebringende handling mellom ektefolk i den hensikt å frambringe barn. Ha det morsomt, tjen penger, kom deg fram, bli til noe, la ikke noen herse med deg, nyt livet, stjel hvis du kan slippe heldig fra det — dette er bare noen få av de ting som denne verden innprenter i menneskenes sinn og hjerte helt fra barndommen av.

21, 22. a) Hvordan blir hjertet til de mennesker som vender seg bort fra Gud, beskrevet? b) Hva skjer derimot i hjertet til de mennesker som tar imot Guds Ord?

²¹ Hver generasjon og da særlig den nåværende generasjon har frambrakt en mengde mennesker som har vendt seg bort fra Gud. De er blitt «dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket», slik at Gud «i samsvar med deres hjerters begjær overga . . . dem til urenhet». De har vist at de er lik de fleste av dem som tilhørte Juda folk, og som Jehova sa hadde sine synder ’inngravd på sitt hjertes tavle’. Fordi Gud ikke straks har fullbyrdet dommen over de onde, «derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er». (Rom. 1: 18—32, vers 24 fra NW; Jer. 17: 1; Pred. 8: 11) Opp gjennom tidene har det imidlertid vært noen få mennesker som i sitt hjerte har framelsket kjærlighet til Gud og til rettferdighet. Også i dag, da vi har kommet langt inn i «endens tid», finner Jehovas vitner tusenvis av mennesker med et hjerte som er mottagelig for Guds Ord, og som gir akt på formaningen: «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!» «Men det [sæden] i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» — Jak. 1: 21; Luk. 8: 15.

²² Selv om det ofte kan innebære at de må foreta store forandringer i sin livsførsel, at de for eksempel må slutte å følge en umoralsk handlemåte, beherske seg hvis de har et hissig temperament, forandre sine ærgjerrige planer for framtiden og være fullstendig ærlige og flittige tjenere for Gud, har de modig foretatt slike forandringer. Hvis vi «påkaller Herren av et rent hjerte» og bestreber oss på å oppnå et godt hjerte, har Jehova lovt at han vil hjelpe oss til å få det. — 2 Tim. 2: 22.

23. Hvordan bør en ransake sitt hjerte?

²³ Hvordan er så ditt hjerte? Du har kanskje et sunt hjerte fra et medisinsk synspunkt. Men spørsmålet er: Hvordan er ditt hjerte hva dets motiver, hengivenhet og ønsker angår? Når du ransaker ditt hjerte i lys av Guds Ord, finner du da at det driver deg i den rette retning, og at det har de, rette ønsker og den rette hengivenhet? Hvis du finner noen mangler ved det, er du da i stand til å fornye og styrke ditt hjerte og ditt sinn, slik at du kan tenke riktig og motstå det ufullkomne kjøds tilbøyeligheter og de fristelser som du blir utsatt for? Hvis dette lykkes deg til en viss grad nå, er det viktig at du fortsetter å styrke og bevare ditt hjerte.

Menneskets hjerte er svikefullt

«Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, [Jehova], ransaker hjerter . . . og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jer. 17: 9, 10.

1. Hva sier Bibelen rett ut angående menneskets hjerte?

BÅDE gjennom våre egne og gjennom andres erfaringer blir vi daglig minnet om at vi ikke er født med et godt hjerte og en tilbøyelighet til å gjøre det som er rett. Hos et tilsynelatende uskyldig, nyfødt barn har synd og ufullkommenhet gjort seg gjeldende helt siden det ble unnfanget. Salmisten David uttrykte det slik: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Til og med samvittighetsfulle foreldre som bestreber seg på å oppdra sine barn «i Herrens tukt og formaning», gjør ofte den smertelige erfaring at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», og at det er nødvendig å ta i bruk «tuktens ris» og anvende det på forskjellige måter for å ’drive den bort’. (Ef. 6: 4; Ordspr. 22: 15) Jehova tok i sin barmhjertighet hensyn til denne ulykkelige tilstand som foreldre fører videre til sine barn, da han godtok det offer som Noah og hans familie frambar etter vannflommen: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» — 1 Mos. 8: 21.

Hjertet kan være svikefullt

2. a) Hvorfor kan det sies at «svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det»? b) Hva innrømmet Paulus selv etter at han hadde fornyet sitt sinn?

² Det er vanskelig å arbeide med hjertet. Hvis vi ikke passer på, blir vi lett offer for selvbedrag. Bibelen sier advarende: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» (Jer. 17: 9) En person som er svikefull, har en sterk tilbøyelighet til å misbruke andres tillit; han er illojal, upålitelig, virkelig forrædersk. Tenk på det! I vår ufullkomne tilstand går vi alle rundt med en potensiell forræder i vårt indre! Er det ikke slik at vi av og til blir forferdet, ja, skamfulle over ting som begynner å slå rot i hjertet? Og når hjertet intenst ønsker noe, kan det føre til alvorlige vanskeligheter. Det er viktig at vi hurtig retter på dette, at vi motvirker disse nye følelser og får bort slike plutselige ønsker. Apostelen Paulus innrømmet at hans fornyede sinn ble utsatt for angrep på grunn av de dårlige ønsker som oppsto i hans hjerte, og at det ble nedtynget som følge av det ufullkomne kjød: «Jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.» (Rom. 7: 22, 23) Han var klar over at det bare var Jehova som gjennom Kristus kunne utfri menneskene av denne elendige tilstand. Hvis vi var overlatt til oss selv, ville vi komme på avveie mange ganger. «Det er mange tanker i en manns hjerte, men [Jehovas] råd skal få framgang.» — Ordspr. 19: 21.

3. Hva kan skje hvis hjertet ikke lytter til de fornuftige konklusjoner sinnet har kommet til?

³ Som vi har vært inne på tidligere, lytter hjertet ikke alltid til sinnet. Det hender at hjertet forkaster den konklusjon sinnet har kommet til, trass i at den er fornuftig. Vi må huske at hjertet også resonnerer, selv om denne resonneringen ikke har så mye med fornuft å gjøre som med hva som skjer i hjertet etter hvert som ens motiver, hengivenhet og ønsker tar form og blir rettet i en bestemt retning, enten god eller dårlig. David sa i en bønn: «La . . . mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, [Jehova]!» Som en motsetning til dette sa Jesus: «Fra hjertet kommer onde tanker.» (Sl. 19: 15; Matt. 15: 19) Sinnet er i stand til å øve innflytelse på hjertet, å gi det fornuftige forslag, og appellere til det, kanskje på grunnlag av tidligere erfaringer, og i noen tilfelle kan det sterkt oppfordre hjertet til å følge en bestemt handlemåte fordi det vet hvilke farer som truer, men hvis det er blitt framelsket et sterkt ønske om og en sterk hengivenhet for en bestemt ting i hjertet, kan det hende at hjertet går av med seieren.

4. Vis hvordan sinnet og hjertet arbeider når en for eksempel skal kjøpe en ny kjole eller dress.

⁴ Vi kan illustrere dette ved et eksempel. La oss si at du må ta stilling til hvorvidt du skal kjøpe en ny dress eller en ny kjole. Ditt sinn blir da først stilt overfor visse kjensgjerninger. Kanskje de gamle klærne dine ikke lenger er brukbare, eller det er en annen god grunn til at de bør skiftes ut. Hjertet kommer også i høy grad inn i bildet, ettersom en i sitt hjerte har et ønske om å se presentabel ut. Hjerte og sinn er enige om at du bør kjøpe en ny kjole eller dress. Sinnet begynner nå å samle opplysninger angående priser, kvalitet, mote og så videre, slik at du når du går ut for å kjøpe kjolen eller dressen, har en ganske bestemt oppfatning av hva du skal kjøpe. Men når du kommer til forretningen, får du i vinduet se et klesplagg som straks fanger din oppmerksomhet. Kjolen eller dressen er i virkeligheten ikke praktisk til ditt bruk; den koster mye mer enn du hadde tenkt å spandere; den er nokså outrert; men hvor den appellerer til hjertet! Den er akkurat det du i ditt hjerte ønsker deg.

5. Hva er nødvendig hvis vårt hjerte udelt skal kunne gjøre Jehovas vilje?

⁵ Hva vil nå skje? Hvilken avgjørelse vil bli tatt? Vil det være en praktisk, gjennomtenkt avgjørelse, eller vil det bli en avgjørelse som er i samsvar med dette nye ønsket som har oppstått i hjertet? Hvis du ikke nå passer nøye på, vil hjertet få overtaket over sinnet. Du vil bli tilskyndt til å handle mot bedre vitende. På den annen side kan det også hende at hjertet bare for et øyeblikk er tvedelt. Hvis det er tilfelle, vil hjertets gode motiver og hengivenhet til slutt seire, noe som vil føre til at du treffer den rette avgjørelse og kjøper det som er mest praktisk og dekker ditt behov. Men for å kunne være sikker på at en vil treffe rette avgjørelser, er det nødvendig å styrke og lære opp hjertet på forhånd i samsvar med Jehovas veiledning. «Den som setter sin lit til sin forstand [sitt eget hjerte, NW], han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» Jo sterkere ønsker en person har framelsket i sitt hjerte om å sette Jehovas interesser og prinsipper på førsteplassen i sitt liv, jo bedre er han i stand til å seire over besnærende interesser eller ønsker som plutselig oppstår i hjertet. — Ordspr. 28: 26.

6. Hvorfor er det nødvendig å handle raskt hvis urette ønsker begynner å slå rot i hjertet?

⁶ La oss nå føre denne tankegangen et skritt videre, inn på mer alvorlige sider ved livet. Hvordan reagerer vårt hjerte når vi blir stilt overfor fristelsen til å begå umoralske handlinger, til å stjele eller til å skade andre? Hva er det som skjer når en person med fullt overlegg begynner å planlegge å oppfylle sitt hjertes urette ønsker? Er ditt hjerte så sterkt at det leder deg bort fra en urett handlemåte, eller vil det få deg til å falle for fristelsen til i all hemmelighet å tenke på muligheten av å tilfredsstille kjødets lyster? Det kan få katastrofale følger å utsette å treffe en rett avgjørelse. En mektig kraft blir utviklet når hjertet begynner å legge planer; følelsene blir vakt, og kjødet begynner å forberede seg på å følge en urett handlemåte. «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst [som begynner i hjertet]; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» — Jak. 1: 14, 15.

7. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvordan hjertet kan få en til å handle i strid med det sinnet anbefaler.

⁷ Tenk for eksempel på en gift mann som føler seg fristet til å begå ekteskapsbrudd. På grunn av studium og ting han har sett og hørt, har hans sinn opplysninger som viser hvor ufornuftig det er å følge en slik handlemåte. Ved å tenke på hvordan det har gått med andre som har fulgt en slik handlemåte, og på de vanskeligheter og ettervirkninger en slik handlemåte vil medføre, kan han i sitt sinn ha meget vektige argumenter for at han bør motstå fristelsen, argumenter som viser at han bør komme seg ut av faresonen. Men sett at han i sitt hjerte ikke ønsker å motstå fristelsen. Da vil hans hjerte treffe en avgjørelse som er i strid med det sinnet anbefaler. Det er i virkeligheten som om hjertet sier til sinnet: «Nei, det er denne veien vi skal gå.» Hans hjertes følelsesmessige kraft får ham til å bli i faresonen, stikk i strid med det sinnet råder ham til.

8. Hvordan beskriver Bibelen hjertets evne til å velge den handlemåte en skal følge?

⁸ Det at hjertet har en slik evne til å velge mellom flere forskjellige handlemåter og framelske et ønske om å følge en av dem, forklarer hvorfor Bibelen sier at «det er mange tanker i en manns hjerte», og at «menneskets hjerte tenker ut sin vei», det vil si, den vei som han først har tenkt på i sitt sinn, og som appellerer til hans hjerte. (Ordspr. 19: 21; 16: 9) Dette er særlig tilfelle i moralske og åndelige spørsmål.

9. Hva kan hjertet få sinnet til å gjøre hvis det har et sterkt ønske om å gjøre det som er galt?

⁹ Hjertet kan dessuten få sinnet til å begynne å være på utkik etter et påskudd eller en unnskyldning for å følge en urett handlemåte. Sinnet blir med andre ord tilskyndt til å resonnere på en gal måte. En person gjør kanskje noe galt, og i samme øyeblikk som han synder, driver hans hjerte hans sinn til å finne på unnskyldninger. Han trekker kanskje veksler på Guds miskunnhet og sier: «Gud er barmhjertig; han vil tilgi meg på grunn av min kjødelige svakhet,» samtidig som han fortsetter å følge en urett handlemåte. Han blir som den ugudelige som «sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri». (Sl. 10: 11; se til sammenligning Romerne 1: 21, 24.) Det er derfor ikke rart at Bibelen advarer oss og sier at syndige menneskers hjerte er ’mer svikefullt enn noe annet, og ondt’. — Jer. 17: 9.

10, 11. a) Hva sa Jesus om det å begå ekteskapsbrudd med en kvinne i sitt hjerte? b) Hvordan kan en person i Guds øyne ha begått ekteskapsbrudd i sitt hjerte, selv om han ikke engang har rørt den andre personen?

¹⁰ Dette hjelper oss også til å forstå hvordan en person i Guds øyne kan ha begått ekteskapsbrudd, selv om han ikke engang har rørt den andre personen det gjelder. En mann ser kanskje flyktig på en vakker kvinne og sier i sitt hjerte: «Hun er ganske tiltrekkende,» noe han kanskje gjør nesten før han har fått tid til å tenke nærmere over det. En slik tilfeldig slutning behøver ikke å være gal eller uren, men hvis han «fortsetter å se» på denne kvinnen, vil det oppstå et sterkt ønske hos ham, og han vil komme til å nære lidenskapelige følelser for henne i sitt hjerte. Jesus sa: «Men jeg sier dere at enhver [som er gift] som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, alt har begått ekteskapsbrudd med henne [hvor?] i sitt hjerte.» — Matt. 5: 28, NW.

¹¹ En slik person har ikke i fysisk forstand begått ekteskapsbrudd, kanskje fordi omstendighetene ikke har tillatt det. Han har ikke følt at han har kunnet gjøre det uten å bli oppdaget og få en mengde vanskeligheter. Hans sinn har kanskje advart ham om dette. Men hvis omstendighetene skulle forandre seg og se gunstige ut, hvis han mener at han har mulighet til å slippe fra det uten vanskeligheter, er han i sitt hjerte allerede villig til å begå ekteskapsbrudd, ja, i sitt hjerte ønsker han faktisk å gjøre det. Lysten er der — det er bare anledningen som mangler. I Guds øyne er en slik person allerede skyldig. (Se til sammenligning Jakob 1: 13—15.) På samme måte kan en gjøre seg skyldig i tyveri eller til og med i mord. (1 Joh. 3: 15) Forstår vi nå hvorfor det er så viktig å være klar over at Bibelen skiller tydelig mellom sinn og hjerte, og at det er hjertet og ikke sinnet, som er setet for våre motiver?

12. Hvordan tillot David at hans hjerte førte ham på avveie, i motsetning til Josef?

¹² Det ble sagt om David at han var en mann etter Guds hjerte, men ved en anledning da han gikk omkring på kongehusets tak, fikk han et stykke borte se Batseba som badet, kanskje uten at hun visste at hun ble iakttatt. I stedet for å vende seg bort før det oppsto erotiske tanker i hans hjerte, fortsatte han å se på henne og begynte å nære lidenskapelige følelser for henne. Dette førte til at han begikk ekteskapsbrudd og manøvrerte tingene slik at Batsebas mann ble drept, for at han skulle kunne ta henne til hustru. I motsetning til Davids skammelige oppførsel har vi det eksempel Josef satte da han flyktet fra sin herres sexgale hustru. Det er nok så at han ble fengslet på grunnlag av falske anklager og mistet sin frihet for en tid, men han mistet ikke sin gode samvittighet og godkjente stilling innfor Gud.

Jehova kjenner hjertet og dets behov

13. Hvordan viser Bibelen at Jehova har nøye kjennskap til menneskets hjerte?

¹³ Hvem kjenner menneskets hjerte? Vi må innrømme at vi i vår ufullkomne tilstand ikke fullt ut kjenner det, men hvor takknemlige kan vi ikke være for at Jehova gjør det! «Jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» «Jeg, [Jehova], ransaker hjerter . . . og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» «Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket meg.» (1 Sam. 16: 7; Jer. 17: 10; Sl. 17: 3) Jesus har også inngående kjennskap til hvordan menneskets hjerte virker. «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.» (Matt. 15: 18) Hva betyr så dette?

14. a) Hva sa Jesus angående hjertet? b) Er det umulig for oss å utvikle et godt hjerte?

¹⁴ Menneskets hjerte kan ha de edleste og mest opphøyde motiver, men det kan også komme slike urene og frastøtende ting fra hjertet som Jesus nevner. «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. [I Matteus’ evangelium blir det også føyd til «falskt vitnesbyrd».] Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.» (Mark. 7: 20—23) Når en får høre at så mange onde ting kommer fra hjertet, vil en kanskje gi opp og si at det ikke nytter å forandre på det. Det er det de fleste mennesker gjør. Dette er én av grunnene til at så mange millioner mennesker går på den brede vei som fører til ødeleggelse, mens det bare er få mennesker som følger den smale vei som fører til livet. Da Jesus åpnet den smale veien som fører til evig liv, holdt han ikke fram noe som det ville være umulig for menneskene å oppnå. Han sa: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» — Luk. 13: 24.

15. Hva bør vi huske på når vi skal begynne å forme våre ønsker og vår hengivenhet?

¹⁵ Den måten vi tar imot kunnskap og tukt på, avgjør i stor utstrekning hvilken hengivenhet og hvilke ønsker, gode eller dårlige, som skal oppstå i vårt hjerte, og hvor sterke de skal bli. Vi kan ikke tilføre hjertet og sinnet en stadig strøm av urene ting og vente at vi skal ha gode ønsker og motiver. Sinnet trenger dessuten gode grunner for å kunne vise hjertet hvorfor det vil være forstandig å følge eller ikke følge en bestemt handlemåte. Hjertet må opplæres og tuktes. (Ordspr. 23: 12) Hvis ens hjerte er tilbøyelig til å være gjenstridig, vil en kunne seire over det etter hvert som det får erfare de gode resultater det fører til å gjøre det som er rett. Det er ikke nok å si til seg selv når en står opp om morgenen: «I dag skal jeg vise større kjærlighet,» eller noe lignende, som om en slik psykologisk påvirkning av en selv vil løse problemet. Nei, først må vi framelske gode egenskaper og anvende dem i det daglige liv, slik at vi kan tillegge oss gode vaner. Vi bør dessuten være ærlige overfor oss selv og bli klar over hva som er roten til de dårlige egenskaper og tilbøyeligheter vi har i vårt hjerte. Da kan vi anvende Bibelens prinsipper for å fjerne disse dårlige egenskaper og tilbøyeligheter eller bringe dem under kontroll. «For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier.» — Ordspr. 2: 10—12.

16, 17. a) Beskriv hjertetilstanden til en person som har tilbrakt det meste av sitt liv blant umoralske mennesker. b) Hvilken kamp begynner etter hvert som han lærer Guds Ords sannhet å kjenne?

¹⁶ For å illustrere denne fornyelse av hjertet kan vi tenke på hva som skjer i hjertet til en person som med glede hører Guds Ords sannhet etter at han har tilbrakt en stor del av sitt liv sammen med umoralske mennesker og har besøkt steder som blir drevet for å tilfredsstille folks kjødelige lyster. En slik person har vist at han har manglet noe som kunne tilskynde ham til å gjøre det som er rett, ettersom «den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler hjerte». (Ordspr. 6: 32, NW; 9: 1—5, 13—18) Det at han har lest dårlige romaner og pornografiske blad og har lyttet til og fortalt slibrige vitser, kan ha stimulert hans trang til kjønnslig tilfredsstillelse. Nå lærer han at han kan se fram til å få leve evig under fullkomne forhold i stedet for å bli gammel og dø. Dette appellerer til hans hjerte. Men han lærer også at det bare er de som oppfyller Jehovas rettferdige krav, som vil få leve under slike forhold. Hva vil han så gjøre?

¹⁷ De sterke, umoralske ønsker som hjertet og kjødet har utviklet i årenes løp, er ikke noe han klarer å avlegge fra den ene dag til den andre. Hvor godt merker han ikke dette! En forferdelig kamp mellom sinnet og hjertet begynner. (Sl. 38: 8—11) Sinnet forstår det fornuftige i å tjene Jehova. På den måten kan han unngå Jehovas vrede; han kan bli frigjort fra sykdom, lidelser og død og oppnå evig liv; en god livsførsel er i virkeligheten det beste for hans kropp, både fysisk, mentalt og følelsesmessig, og han har anledning til å ha et sunt, oppbyggende samvær med Guds folk i stedet for å være sammen med sine tidligere venner som oppmuntret og tilskyndte ham til å gjøre det som er urett. Men hjertet ønsker noe nå; det ønsker alt det som det tidligere i all hemmelighet hadde glede av. Det er nok så at det i hjertet også finnes et ønske om å tilbe Gud, men det er nokså svakt nå. Dypt nede i hjertet er det et ønske om å gjøre det som er rett, men dette ønsket er ikke så sterkt nå. Sinnet minner hjertet om de onde følger en umoralsk handlemåte kan få. Vedkommende kan for eksempel pådra seg en kjønnssykdom, bli far til et illegitimt barn eller bli medansvarlig for en svangerskapsavbrytelse, og dette er noe som hjertet ikke kan benekte, men likevel er disse ønskene der.

18. Hvordan kan en seire over hjertet, slik at det til slutt finner sin største glede i å gjøre Jehovas vilje?

¹⁸ Dette er et kritisk punkt i hans liv. Det er mange som kommer til dette punktet, men som ikke kommer lenger. Livet i den nye ordning tiltaler dem, men i sitt hjerte er de for sterkt knyttet til det den gamle ordning har å by på. Men den som fortsetter å samle mot i sitt hjerte og å gjøre framskritt, ja, som tvinger seg selv til å gjøre det som er rett, for å få Guds lov i sitt hjerte, vil snart oppdage at det blir lettere å gjøre det som er rett. Hans hjerte begynner dessuten ved egen erfaring å få smaken på det som behager Gud, og jo mer det gjør det, jo bedre forstår det at det er gledebringende å gjøre Guds vilje. Både hjertet og sinnet forstår fordelene ved det. Hjertets tidligere ønsker begynner å bli erstattet med de rette ting. To ting kan ikke legge beslag på den samme plass samtidig. Det har i virkeligheten funnet sted en «hjertets omskjærelse» hos ham. (Rom. 2: 29; Kol. 2: 11) Nå holder han seg borte fra sine tidligere omgangsfeller og deres dårlige innflytelse fordi han ønsker det i sitt hjerte, ikke fordi han må tvinge seg selv til det. Han finner nå sin største og reneste glede i å gjøre Guds vilje og være sammen med Guds folk. Hans tidligere livsførsel virker frastøtende på ham. Han har bygd opp en inderlig kjærlighet til Guds lov i sitt hjerte. «Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke.» — Sl. 37: 31.

Andre av hjertets motiver

19. Hvilken innflytelse har hjertet på tungen?

¹⁹ Vi kan ha vårt hjerte under kontroll moralsk sett, men hva med andre av hjertets motiver? Hvordan bruker vi for eksempel vår tunge? Jesus framsatte følgende prinsipp: «Hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» (Matt. 12: 34, 35; Ordspr. 15: 28) Et godt hjerte tilskynder en til å tale gode ting. Men hvis noen «ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves». Sladder er dårlig legedom for hjertet. Hvis vi ikke passer på, kan vi i vårt hjerte finne stor glede i å lytte til ufordelaktige historier om andre og spre dem videre. Det å spre rykter og halve sannheter er ukjærlig. — Jak. 1: 26.

20. a) Hvorfor er det nødvendig å fortsette å ’elske hverandre inderlig av hjertet’? b) Hvorfor er det viktig å tilgi av hjertet og ikke bare med sinnet?

²⁰ «Hvis dere har bitter misunnelse og trettesyke i deres hjerte», er det enda alvorligere, for «der hvor det er misunnelse og trettesyke, der er det forvirring og alle slags onde ting». (Jak. 3: 14—16, NW) «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.» Vi blir tvert imot formant til å ’elske hverandre inderlig av hjertet’. (3 Mos. 19: 17; 1 Pet. 1: 22) Hvis din bror har syndet mot deg, bør du ordne opp i saken mellom deg og «ham i enrom», før du begynner å få en fiendtlig innstilling til ham. Jesus sa om dem som ikke ville tilgi: «Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.» (Matt. 18: 15, 35) En av de sju ting som Jehova hater ifølge Ordspråkene 6: 16—19, er «et hjerte som legger opp onde råd». — Sl. 140: 3.

21. Hva har hjertet en tendens til å få oss til å gjøre hvis vi ikke passer på?

²¹ I vårt forhold til Jehova og hans organisasjon er det ikke plass for hykleri, griskhet, stolthet eller gjenstridighet. (1 Tim. 1: 5, NW; Sl. 101: 5; 131: 1) Både de ’dobbelthjertete’ og de «halvhjertete» blir fordømt i Guds Ord. (Sl. 12: 3; 119: 113, NW) Hjertet har en tendens til å få en til å forstille seg, til å rettferdiggjøre seg, til å lyve seg ut av en situasjon. Hvis denne taktikken ikke fører fram, kan det få en til å komme med smiger eller muligens trusler, idet en bruker ukvemsord. (Rom. 16: 18) Hjertet må lære å være sannferdig og lydig, slik at vi vil være ærlige, ikke bare overfor Jehova, men også overfor oss selv og våre brødre. Hvis vi har syndet, og vårt hjerte begynner å ’slå oss’, bør vi straks vende oss til Jehova i bønn og åpne vårt hjerte for ham og be ham om å tilgi oss og rense vårt hjerte. (2 Sam. 24: 10, eldre norsk overs.; Jak. 4: 8—10) Hvis vi har begått en alvorlig synd, må vi gjøre det kjent for de ansvarlige brødre i menigheten og søke deres hjelp. Hjertet bør ikke forakte tilrettevisning eller være ufølsomt «som en fettklump». Jehova «helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår». (Sl. 119: 70; 147: 3; Ordspr. 5: 12—14) Hvis vi verdsetter Jehovas barmhjertighet og det at han har tilveiebrakt et gjenløsningsoffer som dekker over våre synder, kan vi tillitsfullt tre fram for Jehova uten å føle at vårt hjerte fordømmer oss, idet vi for framtiden vandrer i samsvar med hans vilje. — Heb. 10: 22; 1 Joh. 3: 18—24.

22. Hvorfor er det viktig å verne om sitt hjerte til alle tider?

²² Vi bør omhyggelig verne om vårt hjerte, idet vi ser hen til Jehova og ber ham om å hjelpe oss med å ’la vårt hjerte gå bent fram på veien’. Ettersom hjertet er svikefullt og kan forlede oss til å følge en tidligere dårlig handlemåte før vi vet om det, må vi hver dag huske følgende formaning fra Guds Ord: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» Når vi gjør det, blir vi forsikret om at ’Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare vårt hjerte og våre tanker i Kristus Jesus. — Ordspr. 23: 19; 3: 5; Fil. 4: 6, 7.

23. Hvorfor bør en ’bevare sitt hjerte framfor alt det som bevares’?

²³ Forstår du nå bedre hvorfor du bør ’bevare ditt hjerte framfor alt det som bevares’? «Livet utgår fra» hjertet, ikke bare fordi det er en muskelpumpe som sørger for at livgivende blod blir drevet ut til alle kroppens celler for å holde dem friske og levende. Noe som er enda viktigere, er at hjertet hvis vi utvikler det på rette måte, kan bli setet for de motiver og ønsker og den hengivenhet som vi må ha for at vi med Jehovas hjelp og på grunn av hans ufortjente godhet skal kunne oppnå fullkommen helse og evig liv i hans nye tingenes ordning. Den store hjertespesialist, Jehova Gud, har stilt den rette diagnose av hele menneskehetens hjertetilstand, og det er bare han som har det rette botemiddel for vårt defekte hjerte: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål.» — Ordspr. 3: 1, 2.

Tjen Jehova med udelt hjerte

«Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» — Matt. 22: 37.

1, 2. a) Hvilken alvorlig formaning ga kong David sin sønn Salomo i forbindelse med betydningen av å tjene Jehova med udelt hjerte? b) Hvordan viste Jesus betydningen av å tjene Jehova med udelt hjerte?

HAN var en gammel mann og hadde ikke lenge igjen å leve. I nærvær av en rekke menn som han hadde kalt sammen, sa han til sin sønn: «Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.» — 1 Krøn. 28: 9.

² Denne gamle mannen, kong David, hans sønn, Salomo, og de mennene som hørte det som ble sagt, er for lengst borte. Men de ordene kong David her sa til Salomo, utgjør en veiledning og en sannhet som er av evig verdi, ja, som er av livsviktig betydning for oss alle. Hele den bibelske beretning, også beretningen om den tjeneste Guds Sønn, Kristus Jesus, utførte, viser at den høyeste Gud, Jehova, ønsker å bli tjent med udelt hjerte. Hvis noen ikke tjener ham på en slik måte, har han ikke behag i deres tjeneste. Da Jesus ble spurt om hvilket bud som var det største i loven, svarte han: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt.» (Matt. 22: 36—38; Mark. 12: 28—30) Ingen av oss ønsker at Gud skal ’forkaste oss for alltid’, gjør vi vel? Ettersom Jehova ransaker alle hjerter, kan vi spørre: Hvordan kan vi vite om vi tjener ham med «udelt hjerte», av ’alt vårt hjerte’?

3. Hvorfor er det viktig å være klar over forskjellen mellom hjerte og sinn?

³ Noe som vil hjelpe oss til å bevare vårt hjerte og tjene Jehova med et udelt hjerte, er å forstå at Bibelen skiller mellom sinn og hjerte. En person kan ha mye bibelkunnskap, være i stand til å besvare en lang rekke forskjellige spørsmål og vise at han er à jour med de siste opplysninger som er blitt offentliggjort. Men han kan likevel være i stor fare. Som Ordspråkene 4: 23 sier, er det ikke fra hodet, fra hjernen eller sinnet, at livet utgår, men ’fra hjertet’. Vi kan lett føre oss selv bak lyset hvis vi ikke er klar over dette. Husk at mennesker som har forlatt sannheten og falt fra, ikke mister all bibelkunnskap med en gang. Selv om deres hjerte avgjort har forkastet Guds vei, er kunnskapen fremdeles i deres sinn, selv om den med tiden blir utvisket. Kunnskap alene vil derfor ikke kunne hjelpe oss til å oppnå en god åndelig helse.

4. Hva vil det si å tjene Jehova med udelt hjerte?

⁴ Spør derfor deg selv: Hva slags menneske er ’mitt hjertes skjulte menneske’? Tjener jeg Jehova med «udelt hjerte», av ’alt mitt hjerte’? Å tjene med «udelt hjerte» vil si å tjene med et hjerte som ikke har motstridende motiver, og ikke være halvhjertet (Sl. 119: 113, NW) eller dobbelthjertet. (1 Krøn. 12: 33; Sl. 12: 3, NW) Hvis vi tjener av hele vårt hjerte, vil det å behage Jehova Gud for oss være det største i livet, noe vårt hjerte fryder seg over. Vi ber med salmisten: «Lær meg, [Jehova], din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!» (Sl. 86: 11) Vårt hjerte er derfor udelt. Det har bare én hensikt. (Ordspr. 23: 19) Et slikt hjerte driver oss sikkert framover i én retning, på Jehovas vei.

Viktig å bli drevet av gode motiver

5. Hvilket syn vil vi ha på alt det tjenesten for Gud omfatter, når vi tjener ham med udelt hjerte?

⁵ Å tjene med udelt hjerte vil også si at vi i vårt hjerte har en rett innstilling til alt det tjenesten for Gud omfatter. Dette innbefatter forholdet mellom ektefeller, barneoppdragelse, verdslig arbeid, forholdet til naboer, personlig studium, kristne møter og stevner, interesse for brødrene og oppgaver og plikter i menigheten. Vårt hjerte kan ikke være bare delvis i harmoni med Jehovas vilje.

6, 7. a) Hvilken hjertetilstand viste mange israelitter at de hadde kort tid etter at deres hjerte hadde tilskyndt dem til å vise gavmildhet? b) Hvordan tjener dette som et advarende eksempel for oss?

⁶ Tenk for eksempel på hvordan det var da tabernaklet eller sammenkomstens telt skulle oppføres. Bibelen viser at israelittenes hjerte tilskyndte dem til å vise en slik gavmildhet at det som ble gitt, hvorav mye var ting som de selv hadde måttet lage, «var nok ... ja mer enn nok». Moses ble nødt til å si at de ikke måtte bære fram mer. (2 Mos. 36: 4—7) Dette var naturligvis fint. Men det gikk ikke lang tid før de samme menneskene knurret og klaget på grunn av den situasjon de befant seg i. (4 Mos. 11: 1—6, 10) Mirjam, Moses’ søster (som hadde sunget lovsanger til Jehovas pris da Faraos hær var blitt tilintetgjort i Rødehavet), og hennes bror Aron talte mot den som Gud hadde utnevnt til å lede folket. (4 Mos. 12: 1—8) De fleste av folket ble fryktsomme og viste mangel på tro da de hørte de dårlige rapportene fra dem som hadde utspeidet Kana’an. De ville til og med steine Moses og Aron. (4 Mos. 13: 1, 2, 25—33; 14: 1—10) De hadde bidratt med materielle gaver og hardt arbeid, men tjente de Jehova med «udelt hjerte», av ’alt sitt hjerte’? — Jak. 3: 13, 14.

⁷ Er noen av oss slik? Er vi slik at vi med glede gir av våre materielle midler og kanskje også yter en god tjeneste når det er et stort arbeid som skal utføres, for eksempel på et stevne eller i forbindelse med byggingen av en Rikets sal, mens vi etterpå, når tingene kanskje ikke skjer akkurat slik vi synes de burde, begynner å knurre og klage eller til og med legger en opprørsk ånd for dagen?

8. Hvorfor må en alltid vokte sitt hjerte?

⁸ Ettersom hjertet er svikefullt, må en kristen vokte sitt hjerte hvis det skal være «udelt» i tjenesten for Jehova, selv om han kjenner sannheten og kanskje mener at han står trygt. Han må være forsiktig så han ikke utsetter seg for fristelser. Apostelen Paulus kommer inn på israelittenes synder, som blant annet var grov utukt, og sier så: «Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 6—12) Og han som under inspirasjon skrev Ordspråkene, sier: «Den som setter sin lit til sin forstand [sitt eget hjerte, NW], han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» — Ordspr. 28: 26.

Hvordan vi kan få et udelt hjerte

9. Hvordan kan vi forvisse oss om hva som er «hjertets tanker og råd»?

⁹ For å kunne ’vandre i visdom’ må vi regelmessig ransake vårt hjerte, prøve våre motiver, finne ut hva som er våre svakheter, og bestrebe oss på å overvinne dem. Vi bør stoppe opp og tenke: «Jeg vet hva mitt sinn sier, men hvordan er det med mitt hjerte? Hvorfor ønsker jeg å gjøre det eller det? Hvilket motiv er det som driver meg? Er jeg virkelig oppriktig, eller prøver jeg å føre meg selv bak lyset og finne på unnskyldninger?» Ettersom hjertet er svikefullt, trenger vi hjelp. Gud gir oss det gjennom sitt Ord. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, . . . og dømmer hjertets tanker og råd.» — Heb. 4: 12.

10, 11. a) Hvilke foranstaltninger har Jehova truffet for å hjelpe oss til å ha et godt og udelt hjerte? b) Hva må den enkelte gjøre for å få et udelt hjerte?

¹⁰ Men for at Bibelen skal kunne ’dømme vårt hjertes tanker og råd’ til gagn for oss, må vi gjøre vår del. Vi må gjøre ’vårt hjerte bløtt’, slik at vi tar imot de råd vi får. Vi må ’bøye vårt hjerte’. Guds synlige organisasjon tilveiebringer en mengde åndelig føde som hjelper oss til å ’vende vårt øre til visdommen og bøye vårt hjerte til klokskapen’, slik at vårt «hjertes øyne» kan bli opplyst og vi ikke vil ha et ’hjerte som er forherdet’. Ettersom «den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap», blir det sørget for at vi regelmessig kan komme sammen på kristne møter, hvor det blir gitt sunn og oppbyggende veiledning. Vi har også den ’veiledning i hjertet’ som de modne menn som tjener som tilsynsmenn, har, en veiledning som vi forstandig kan ’trekke opp’ som dype vann og derved høste gagn av de erfaringer de har gjort når de har anvendt Jehovas lov. — 2 Krøn. 34: 27; Ordspr. 2: 1, 2; 18: 15; 20: 5, NW; Mark. 6: 52; Ef. 1: 18, NW.

¹¹ Men vi må selv gjøre noe for å oppnå slike goder, og vi må gjøre flittig bruk av dem hvis vi skal kunne styrke vårt hjerte og bevare det. Jehova roste kong Josafat fordi han ’vendte sitt hjerte til å søke Gud’. (2 Krøn. 19: 3) «Den forstandiges hjerte søker kunnskap.» (Ordspr. 15: 14) David ba Gud om å ’skape i ham et rent hjerte’, men Jehova gjør ikke dette på noen mirakuløs måte, ettersom «det står til det jordiske menneske å bearbeide sitt hjerte». — Sl. 51: 12; Ordspr. 16: 1, NW.

12. Hvorfor er det ikke nok bare å forstå sannheten?

¹² Det er ikke nok å forstå det vi lærer. Vi må bli tilskyndt av det og føle det i vårt hjerte. Vår himmelske Far sier: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme. Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspr. 4: 20—23) Ja, vi trenger å skrive det vi lærer, ’på vårt hjertes tavle’ (Ordspr. 3: 3; 7: 3), og det kan vi bare gjøre hvis vi tar oss tid til å dvele ved Guds sannhet og lar den få synke dypt ned i vårt hjerte, slik at den vil lede oss på den rette vei. (Sl. 37: 31) Gjør du det under ditt personlige studium hjemme og når du er til stede på møtene?

13. a) Hva kan være årsaken til at tankene begynner å flakke? b) Hvilken advarsel blir gitt i Hebreerne 3: 12, og hva er det ofte som kan være begynnelsen til at en får et «ondt, vantro hjerte»?

¹³ Vi sier av og til at ’tankene flakker’, når vi leser eller er på møtene. Det kan være at de gjør det. Det er kanskje et barn eller noe annet som distraherer oss et øyeblikk. Men hvis vi skal være helt ærlige overfor oss selv, må vi ikke da innrømme at det noen ganger ikke er vårt sinn, men vårt hjerte som setter det hele i gang? Sitter vi og tenker på materielle ting, på noe vi skal kjøpe, på noe vi skal gjøre hjemme, eller på pengespørsmål, eller tenker vi på ting som hører kjødet til — mat, underholdning eller noen av det annet kjønn? Hvis vi stadig finner slike ting mer interessante enn Guds Ord og dets ypperlige veiledning og kanskje til og med ønsker at møtet skal bli ferdig, slik at vi kan vise disse tingene større oppmerksomhet, er det fare for at vårt hjerte er blitt ufølsomt, som om det skulle være dekket av fett (Sl. 119: 70), eller at det er blitt forherdet og uimottagelig for Guds veiledning. (Heb. 3: 8) Dette viser at vi mangler tro på Jehovas godhet og på at han vil lønne oss hvis vi er trofaste mot ham. Det viser at vi har begynt å se etter lønnen et annet sted. Følgende advarsel blir gitt til de kristne: «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (Heb. 3: 12) Begynnelsen til en slik farlig handlemåte viser seg gjerne i vår holdning til Guds Ord og vår verdsettelse av det vi leser der eller hører opplest fra det.

14. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvilken rolle hjertet spiller med hensyn til det å verdsette og være til stede på kristne møter.

¹⁴ Slik er det også med det å være til stede på møtene og ta del i tjenesten. Det er helt normalt at folk en og annen gang ikke føler seg vel, og at de noen ganger er så syke at de må holde seg hjemme. Det er heller ikke uvanlig at en noen ganger rett og slett er trett og har lite energi til møtedeltagelse og felttjeneste. Kjødet er skrøpelig, selv om ånden er villig. Av og til må vi derfor «gi oss selv et puff» for å komme i gang, og vi vet at vi etterpå vil være glad for at vi har gjort det. Det er derfor nødvendig at vi tukter oss selv, hvis vi skal kunne unngå å følge hjertets og det falne kjøds selviske ønsker. La oss illustrere det på denne måten: La oss si at det i kveld er møte i Rikets sal, og etter hvert som tiden nærmer seg, finner en bror ut at han fysisk sett ikke er i stand til å gå. Han skulle så gjerne komme seg av gårde, men han er simpelthen ikke i stand til det. Han er rett og slett for syk. Men hvor er hans hjerte? På den annen side har vi en annen bror som kommer hjem etter å ha arbeidet ganske hardt hele dagen. Hans hjerte sier til ham: ’Det ville være hyggelig å være hjemme i kveld.’ (Husk at hjertet er setet for våre ønsker og motiver.) Men det må være en eller annen grunn til å bli hjemme fra møtene. Hjertet tilskynder derfor sinnet til å finne en grunn, og nesten før han vet om det, dukker det opp flere grunner til å bli hjemme som høres fornuftige ut. Hvis han nå ikke passer på, vil han ikke komme seg av gårde til Rikets sal den kvelden. Det samme kan skje i forbindelse med et hvilket som helst av våre kristne gjøremål. Poenget er: Hvor er vårt hjerte? Hvis det virkelig ønsker å finne en unnskyldning, ja, hvis det elsker å gjøre det, vil det vanligvis også klare det. Jesus uttrykte det med følgende ord: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Matt. 6: 21.

15. Hva bør en straks gjøre når en merker at en er på utkik etter grunner til å unnlate å overvære møter eller ta del i felttjenesten?

¹⁵ Noen har også personlige forpliktelser og forpliktelser overfor sin familie. Hver og en må ordne seg slik han synes det er best. Noen måneder er det kanskje mulig for en å bruke mer tid i felttjenesten enn andre måneder. Det er ens egen sak. Men når vi merker at vi er på utkik etter grunner til å unnlate å overvære møtene eller ta del i felttjenesten, når vi prøver å finne på unnskyldninger eller påskudd, da er vi i fare! Da leder vårt hjerte oss på en gal vei. Når dette skjer, må vi følge Jakobs råd: «Hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!» (Jak. 4: 8) Vi har et problem, og vi må legge det fram for vår himmelske Far i bønn.

16. a) Hva viser våre bønner med hensyn til vårt hjerte? b) Hva mener Jehova med oppfordringen: «Gi meg ditt hjerte»?

¹⁶ Dette er også en måte å ransake vårt hjerte på. Våre bønner viser kanskje like meget som forskjellige trekk ved vår tjeneste for Jehova Gud hvilket forhold vi står i til ham, hvilke følelser ’vårt hjertes skjulte menneske’ har overfor ham. Hvordan viser dine bønner at ditt forhold til ham er? Det er det bare du og han som vet. Det bør være et varmt og nært forhold, som forholdet mellom en far og en sønn eller datter som respekterer og elsker sin far av hele sitt hjerte. (Ordspr. 4: 3, 4) Viser dine bønner at forholdet mellom deg og Gud er slik? Eller er det bare som om du snakker med en bekjent, en nabo, din arbeidsgiver eller en ganske god venn? Hvis forholdet ikke er som det burde være, kan du være forvisset om én ting: Det er ikke din himmelske Fars feil. I likhet med ham som skrev Ordspråkene 23: 26, sier han: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» Tal fra hjertet når du ber til ham. Fortell ham hva som bor i ditt hjerte, og be ham om hjelp til å handle i samsvar med de rette ønsker i ditt hjerte. Be ham om hjelp til å bli klar over dets svakheter og til å overvinne dem. Gi ham så ditt hjerte ved å følge den veiledning han gir deg gjennom sitt Ord, sin ånd og den kristne menighet.

Styrk hjertet på forhånd

17. Hvorfor er det viktig å styrke og bevare sitt hjerte før en blir utsatt for fristelser?

¹⁷ Vi lever i en ordning som blir mer fordervet for hver dag som går. Dette fører til at vårt hjerte blir satt på stadig hardere prøver, som vil vise hvorvidt vi er fullstendig hengitt til Jehova Gud og tjener ham med udelt hjerte. Hvis vi skal kunne bevare vårt hjerte, må vi rette søkelyset mot det og huske at det har stor betydning på grunn av sin evne til å drive oss til handling. Vi må ikke vente til vi blir utsatt for prøver og fristelser, men på forhånd styrke vårt hjerte, slik at vi er rustet til å møte vanskelighetene.

18. Hvilke spørsmål vil hjelpe oss til å prøve våre motiver?

¹⁸ Så snart de aller første tanker på umoral melder seg, bør vi spørre oss selv: «Ønsker jeg virkelig å gjøre noe slikt, når jeg vet hva det vil føre til? Ønsker jeg å føre skam over min familie og den menighet jeg er tilsluttet? Hva med min ektefelle? Hun (eller han) har naturligvis sine feil og svakheter, men det har jeg også. Ønsker jeg å gjøre min ektefelle så vondt? Er det slik jeg vil vise min takknemlighet for de årene vi har hatt sammen? Og er jeg virkelig så utakknemlig at jeg vil ringeakte den gave Jehova har gitt gjennom sin Sønn, betrakte Jesu død på torturpelen som noe som er av liten verdi, og kaste vrak på Jehovas store, ufortjente godhet bare for en kortvarig, ulovlig nytelse? Hvor er min kjærlighet til sømmelighet, ærlighet og rettskaffenhet?

19. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv når vi begynner å føle oss tiltrukket av materialismen?

¹⁹ Når vi begynner å føle oss tiltrukket av materialismen, når vi føler trang til å skaffe oss mer av denne ordnings såkalte fordeler, bør vi spørre oss selv, ’vårt hjertes skjulte menneske’: «Kan jeg, når jeg skal være ærlig, si at materielle ting noen gang har gitt meg en glede som kan sammenlignes med den glede det gir å tjene Jehova, være sammen med brødrene og vite at jeg har vært til gagn for andre, at jeg har hjulpet dem på veien til livet? Hvilken framtid kan denne verden tilby som et rettskaffent hjerte virkelig ønsker å oppnå? Ønsker jeg å vise denne tingenes ordning hengivenhet, når jeg vet at den bare vil bruke meg en tid og så forkaste meg når den ikke lenger har bruk for meg?» Det er sant at vi må vente på Guds nye ordnings velsignelser. Men som Jakob sier: «Vær og I tålmodige, styrk eders hjerte! for Herrens komme er nær.» — Jak. 5: 7, 8.

20. Hva bør vi tenke over når vi blir stilt overfor spørsmålet om å bryte vår nøytralitet?

²⁰ Slik er det også når noen øver press på deg for å få deg til å bryte din nøytralitet overfor denne verdens systemer eller på noen måte gi avkall på din ulastelighet overfor Gud. Tenk i ditt hjerte på alle de fryktelige ting denne verdens Gud, Satan Djevelen, har fått i stand blant nasjonene — blodsutgytelsene, forbrytelsene, griskheten og grusomheten. Hvordan kan vi et eneste øyeblikk tenke på å stille oss på hans side? Hvordan kan vi overhodet tenke på å forkaste Jehova, den nye tingenes ordnings Gud, til fordel for Satan og hans dyriske, korrupte og hjerteløse systemer, selv om Satan forfølger oss, kaster oss i fengsel og torturerer oss?

21. a) Hvordan kan vi unngå at vårt hjerte blir ’tynget’? b) Hvordan kom Salomo til kort med hensyn til det å bevare sitt hjerte udelt?

²¹ På samme måte kan vi styrke vårt hjerte i kjærlighet til alt som er rett, rettskaffent og sømmelig, og framelske et inderlig hat til alt det som Jehova forakter og fordømmer. (1 Krøn. 29: 17; Heb. 1: 9) Men når vi først har utviklet et godt hjerte, kan vi ikke ta det for gitt at det vil fortsette å være godt. Vi må bevare det. «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.» (Luk. 21: 34, 35) Salomo ba Jehova om å gi ham et lydig hjerte og forstand til å dømme Guds folk. Og «Gud ga Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende», men hvor sørgelig er det ikke å lese at «da Salomo ble gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med [Jehova] hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært»! (1 Kong. 4: 29; 11: 1—6) Tenk på det! Etter at Jehova så rikelig hadde velsignet ham med visdom og gitt ham så mange privilegier i forbindelse med Jehovas forbilledlige rike og byggingen av Jehovas praktfulle tempel, tillot han at hans hedenske hustruer vendte hans hjerte til andre guder, slik at han tilba dem! Og han var til og med en av dem som under inspirasjon skrev så mye om hjertet.

22. Hvorfor er det viktig at vi tjener fordi vi ønsker å gjøre Guds vilje, og ikke bare fordi vi må?

²² Uansett hva vi gjør, må vi derfor gjøre det helhjertet som for Jehova. En slik tjeneste behager ham. Han verdsetter alt det vi gjør, og finner glede i å belønne oss, velsigne oss og gi oss gaver. Men vi må tjene på en oppriktig, helhjertet måte. Han gjennomskuer alle utflukter og ser om vi gjør noe av andre grunner. Han kan se om vi legger større vekt på en god rapport enn på å lovprise ham, eller om vi er opptatt av å gjøre inntrykk på andre eller gjør noe bare fordi vi føler at vi er nødt til det. Det er sant at vi må tjene hvis vi ønsker å oppnå liv. Men vi vil aldri holde ut, aldri nå målet, hvis vi ikke ønsker å gjøre det, hvis vi ikke av hele vårt hjerte ønsker å tjene Jehova og lengter etter å leve under forhold hvor vi kan tjene ham på en fullkommen måte, fri for alle de ting som nå får oss til å handle galt og komme til kort i forhold til hans fullkomne normer.

23. a) Hva kan være grunnen til at noen faller fra? b) Hvilken bønn ba Paulus for dem som søkte å tjene Gud med udelt hjerte?

²³ Alle ting viser at Guds nye ordning er nær. Likevel er det til og med nå enkelte som har tjent Jehova i mange år, som faller fra. Hva er grunnen til det? Kan det være at de har en uavhengighetens ånd? Kan det være at de forstår at Guds regjering snart vil overta den fulle kontroll over alle jordens innbyggere som får overleve, og at de i sitt hjerte ikke ønsker dette, at de ikke ønsker at en rettferdig regjering skal øve en slik fullstendig kontroll? Ettersom du har søkt Jehova og funnet ham, så la ditt hjerte være helt med ham. Elsk ham og tjen ham av hele ditt hjerte. Forlat ham ikke, slik at han forkaster deg for alltid. Vi ber den samme bønn for deg som den Paulus ba for sine brødre på hans tid: «Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!» — 2 Tess. 3: 5.

[Bilde på side 329]

Når vi lar oss distrahere eller lar ’tankene flakke’, kan det da være at det i virkeligheten er vårt hjerte som setter det hele i gang?

[Bilde på side 330]

Våre bønner viser hvilket forhold vi står i til Gud. Hvordan viser dine bønner at ditt forhold til ham er?

Bare én av de spedalske ga Gud ære

Denne artikkelen er skrevet spesielt med tanke på at foreldre skal lese den for sine barn

HAR din mor laget god mat til deg i dag? Det var snilt av henne å gjøre det, ikke sant? Har du takket henne for det? Det hender av og til at vi glemmer å si «takk» når andre gjør noe for oss. Da den store Lærer var på jorden, var det noen spedalske som glemte å takke ham.

Vet du hva det vil si å være spedalsk? Å være spedalsk vil si å lide av en sykdom som kalles spedalskhet. De som får denne sykdommen, kan til og med miste deler av sine lemmer. Da Jesus var på jorden, måtte de som var spedalske, holde seg borte fra andre mennesker. Hvis en spedalsk så en annen komme mot seg, måtte han rope for å advare ham, slik at han holdt seg borte. Dette ble gjort for at andre mennesker ikke skulle komme for nær den spedalske og derved kanskje få hans sykdom.

Jesus var svært vennlig mot spedalske. Da han en dag var på vei til Jerusalem, måtte han gå gjennom en liten by. Da han nærmet seg byen, kom ti spedalske ham i møte. De ønsket å se Jesus, for de hadde