Forbereder du deg nå på de prøver som ligger foran deg?

«Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve.» — 2 Pet. 2: 9, NW.

1, 2. a) Hvor alvorlig er verdenssituasjonen? b) Hva betyr de nåværende verdensbegivenheter?

MENNESKEHETEN står overfor en tid med store vanskeligheter. Alle ting viser det. Menneskeslekten har kommet fram til den mest kritiske tid i historien. Ja, verdenssituasjonen forverrer seg så hurtig at verdens ledere mener at menneskeheten står i fare for å bli utslettet. New York Times for 6. januar 1969 skrev: «Sovjets, Chinas og De forente staters politikere og sosiologer ville sannsynligvis være enige om én ting: Med mindre det i løpet av de neste fem årene blir tatt virkelig positive skritt, er sjansene for at verden skal kunne feire nyttår i år 2000, langt mindre enn de har vært noen gang tidligere i historisk tid.»

² Når en gransker våre dagers begivenheter i lys av profetiene i Guds Ord, Bibelen, må en uvegerlig trekke den slutning at vi lever i de forutsagte «siste dager» av denne ordning. (2 Tim. 3: 1; Matt. 24: 3—14) Det betyr at vi har kommet fram til den tid som en av Bibelens profetier sier følgende om: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, . . . det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Guds Ord viser at dette Guds rike, som de kristne i lang tid har bedt om, ble opprettet i himmelen innenfor den nåværende generasjons levetid, i 1914. (Matt. 6: 9, 10) Det var da kongen Jesus Kristus ble innsatt på tronen og begynte å rense himmelen for alle engler som er motstandere av Riket.

3, 4. a) Hvilken krig ble utkjempet i himmelen da Guds rike ble opprettet, og hva ble utfallet av den? b) Hva vil derfor skje i den nærmeste framtid?

³ Bibelen beskriver resultatene av denne krigen i himmelen på denne måten: «Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører riket vår Gud, og makten hans salvede . . . Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 7—12.

⁴ Tenk på det! Bibelen sier at da Guds rike ble opprettet i himmelen, ble Satan og hans englehær kastet ned til jorden. De har skapt store vanskeligheter her på jorden fordi de vet at deres ødeleggelse er nær. Har det ikke vært tydelig at nasjonene er blitt drevet framover som vanvittige av demonstyrker siden 1914? Hva vil så den nærmeste framtid bringe? Om det kan det ikke være noen tvil. De veer som demonene forårsaker, kommer til å øke, og Bibelen sier at Djevelen i stigende grad vil la sin vrede gå ut over «dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd». (Åpb. 12: 17) Dette betyr at alle kristnes tro og lojalitet kommer til å bli prøvd. Deres tro vil bli satt på harde prøver i framtiden. Forbereder du deg nå med tanke på å bestå disse prøvene? Hvis du gjør det, kan du finne trøst i denne forsikringen: «Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve.» — 2 Pet. 2: 9, NW.

Betydningen av forberedelse

5. a) Hva bør vi ikke tro? b) Hva bør vi være på vakt mot?

⁵ Det ville være uforstandig av deg å trekke den slutning at du er en unntagelse, og at din tro ikke vil bli prøvd. Djevelen ønsker at du skal tro det. Han ønsker ikke at du skal forberede deg. Han ville være meget fornøyd hvis du glemte den guddommelige advarsel: «Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; stå ham imot.» (1 Pet. 5: 8, 9) Ja, vis at du er forstandig, ved å gi akt på denne advarselen. Vær på vakt mot enhver tanke, uansett hvor den kommer fra, som kan få deg til å la være å forberede deg på de vanskelige trosprøver som ligger foran deg.

6, 7. a) Hvilke gunstige forhold gjorde seg gjeldende i løpet av det siste året Jesus utførte sin jordiske tjeneste? b) Hva viser at Jesus ikke lot disse forholdene hindre ham i å forberede seg på framtidige prøver?

⁶ Jesus Kristus satte et godt eksempel i denne forbindelse. Han lot ikke det at forholdene en tid var gunstige, få ham til å tro at han ikke ville måtte gjennomgå harde trosprøver. Tenk for eksempel på hvordan forholdene var i det siste året han tjente på jorden. Store menneskemengder hadde kommet til ham på fjellet i nærheten av Den galileiske sjø. Der helbredet Jesus halte, vanføre, blinde og stumme. Og fordi de hadde vært sammen med ham i tre dager og var sultne og trette, mettet han på mirakuløst vis ‹fire tusen menn foruten kvinner og barn» med bare ’sju brød og noen få småfisker’. (Matt. 15: 29—39) Som følge av dette ble Jesus godt mottatt av folket. Ja, da han kort tid før dette utførte et lignende mirakel, prøvde folket å ta ham med makt og gjøre ham til konge. (Joh. 6: 10—15) Men Jesus lot ikke det at folket nå var gunstig stemt overfor ham, lede ham til å tro at han ikke kort tid senere ville bli utsatt for de vanskelige prøvene som var forutsagt i Skriften. — Es. 50: 6; 53: 5—12.

⁷ Bibelen forteller hva som skjedde da Jesus og hans disipler hadde dratt lenger nord og befant seg i nærheten av Hermon-fjellet: «Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slås i hjel.» Hvor fjernt fra disiplenes tanker må ikke dette ha vært! Apostelen Peter tok derfor Jesus «til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! dette må ingenlunde vederfares deg!» (Matt. 16: 21, 22) Hvordan ville Jesus reagere? Peter mente naturligvis ikke noe vondt med å motsi sin Mester. Han hadde kjærlighet til Jesus og ønsket ikke at han skulle være foruroliget på grunn av noe som da bare så ut til å være en fjern mulighet.

8. a) Hvordan reagerte Jesus på Peters velmente forsøk på å trøste ham, og hvorfor? b) Hva kan vi lære av dette?

⁸ Jesus fant imidlertid ikke noen trøst i Peters ord. Han satte overhodet ikke pris på dem. Han visste at hvis han lyttet til den slags tale, ville det få ham fra å forberede seg og styrke sitt hjerte og sinn med tanke på de harde prøvene som Skriften forutsa at han snart ville stå overfor. Jesus gikk derfor strengt i rette med Peter og sa: «Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Matt. 16: 23) Peter forsto ikke hvor viktig det var at Jesus forberedte seg på de prøvene som lå foran ham. Forstår du betydningen av å forberede deg på framtidige trosprøver? La ikke nåværende fredelige og gunstige forhold få deg til å tro at du ikke plutselig kan bli stilt på harde prøver. Hør ikke på noen som prøver å få deg fra å forberede deg på et omfattende, demon-inspirert angrep. Det er bare ved at du forbereder deg, at du kan være sikker på at Jehova vil utfri deg av prøven. — 2 Pet. 2: 9.

Prøver kan komme plutselig

9. Hvilke prøver måtte Jesus til slutt gjennomgå, og var han trofast og utholdende?

⁹ Mindre enn et år etter at Jesus hadde fortalt sine disipler hva som ville skje med ham, måtte han plutselig gjennomgå de lidelser han hadde talt om. Han befant seg i Jerusalem, i Getsemane hage, da en pøbelflokk utstyrt med sverd og stokker kom om natten og arresterte ham. Under prøvene den natten var det noen som «ga seg til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve». (Mark. 14: 65) Men dette var bare begynnelsen. Dagen etter lot Pontius Pilatus Jesus hudstryke eller piske. (Matt. 27: 26—30; Joh. 19: 1—3) Med hensyn til hva dette kan ha innbefattet, sa Medical World News for 21. oktober 1966: «Det drama som utspilte seg da Kristus ble kronet med torner og mengden kom med sine tilrop, kan ha blitt ledsaget av pisking. Fisken (flagrum) besto av flere reimer som endte i blykuler eller beinbiter.» Etter at Jesus var blitt svekket av denne brutale behandlingen, ble han til slutt naglet til en torturpel og hengt opp for å dø en smertefull død. Men Jesus holdt trofast ut. Han hadde forberedt seg på disse harde prøvene.

10. Hva sa Jesus for å forberede sine disipler på de prøver de ville bli utsatt for?

¹⁰ Jesus ville at disiplene også skulle være forberedt på de prøver de ville bli stilt på. Kvelden før sin død sa han derfor til dem: «Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder . . . I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» (Joh. 15: 20; 16: 33) Det hendte at disse trengslene kom plutselig og uventet over Jesu etterfølgere.

11. 12. a) Hvilken plutselig motstand møtte Paulus og Barnabas i Lystra, og hvorfor var den uventet? b) Hva kan vi lære av dette, og hvordan prøvde Paulus å forberede disiplene på det som lå foran dem?

¹¹ Tenk for eksempel på det som skjedde da apostelen Paulus og hans medarbeider Barnabas forkynte i byen Lystra i Lilleasia. Her ble de godt mottatt. Ja, da de hadde helbredet en vanfør mann, ble folket så imponert at de ønsket å ofre til dem. Men kort tid etter var situasjonen forandret: «Det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død.» Hvor plutselig kom ikke denne forfølgelsen! — Ap. gj. 14: 8—19.

¹² Vi kan lære mye av dette. Som kristne lever vi kanskje under fredelige forhold. Folk omkring oss er kanskje ualminnelig villige til å lytte til vårt budskap. Men så kan det skje noe, og plutselig står vi overfor vanskelige prøver. Vi må vente at vår tro vil bli stilt på prøve, og forberede oss på slike prøver. Apostelen Paulus var klar over dette, og han oppfordret sine kristne brødre til å forberede seg. Bibelen sier at etter at han var blitt steinet, vendte han og Barnabas «tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia, idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler». — Ap. gj. 14: 21, 22.

13. Hva er det som viser at de kristne i vår tid plutselig kan bli utsatt for prøver?

¹³ Tenk ikke at din tro ikke vil bli prøvd. Guds Ord sier at den vil bli det. Alle sanne kristne vil bli utsatt for prøver. (2 Tim. 3: 12) Vi vet ikke alltid hvordan eller i hvilken form prøvene vil komme. Men også i dag kan de komme plutselig. I 1965 og 1966 kunne for eksempel kristne vitner for Jehova i Malawi utføre sitt forkynnelsesarbeid under ganske gunstige forhold. Men så i 1967 begynte myndighetene å tale nedsettende om dem, og deres arbeid ble forbudt. Dette ga støtet til en plutselig bølge av voldsom forfølgelse. Hjem og møtesteder ble satt i brann. Kvinner ble voldtatt, og menn ble torturert og drept. I de senere år er Jehovas vitner også plutselig blitt utsatt for forfølgelse i Kamerun, Den forente arabiske republikk, Malagasy-republikken, Ekvatorial-Guinea og andre land.

Hvorfor Gud tillater prøver

14. Hvilken kjensgjerning viser at Gud har god grunn til å tillate at hans folk blir prøvd, og hva bør vi derfor gjøre?

¹⁴ Men noen vil kanskje spørre: Hvorfor tillater Jehova Gud at hans tjenere blir prøvd? Hvorfor tillater han at Satan Djevelen går omkring som en brølende løve og skaper så mye lidelse og så mange vanskeligheter? Det er en god grunn til dette. Dette framgår av det faktum at Gud sier: ’Den som rører ved eder [mitt folk], rører ved min øyestein.’ (Sak. 2: 12) Tenk over følgende: Ville Gud tillate at hans elskede folk må lide, noe som har den samme smertefulle virkning på ham som et stikk i hans øyestein eller øyeeple, hvis han ikke hadde god grunn til å tillate det? Naturligvis ikke! Det vil derfor være forstandig av oss å sette oss ordentlig inn i hvorfor Gud tillater at Satan fører fryktelige lidelser over Guds tjenere.

15. Hvem fikk det første menneskepar til å vende seg bort fra Gud, og hvilken utfordring kom han med?

¹⁵ Bibelen viser at grunnen til dette er at det eksisterer et stridsspørsmål av universell betydning mellom Jehova Gud og Satan Djevelen. Den viser at da Gud hadde skapt den første mann og den første kvinne og gitt dem et paradisisk hjem på jorden, grep en mektig engleskapning forstyrrende inn og fikk dem til å være ulydige mot sin Skaper ved å baktale ham og komme med en løgn. (1 Mos. 3: 1—6) Denne urostifteren ble på denne måten Djevelen eller Bakvaskeren. Bibelen viser at Djevelen senere utfordret Gud og påsto at han kunne vende alle etterkommere av det første menneskepar bort fra Gud. Vi finner tydelige beviser for dette i beretningen om Guds trofaste tjener Job.

16. a) Hva innbefatter stridsspørsmålet mellom Jehova og Satan, slik det framgår av den samtalen som er gjengitt i Jobs bok? b) Var dette stridsspørsmålet nytt på Jobs tid?

¹⁶ Bibelen gjengir en viktig samtale som utspant seg i himmelen: «Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan. . . . Da sa [Jehova] til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Men Satan svarte [Jehova]: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» Dette viser at stridsspørsmålet mellom Gud og Satan omfatter spørsmålet: Vil mennesker fortsette å være trofaste mot Gud under prøver? Satan hevdet tydeligvis at de ikke vil det. For å avgjøre saken, i hvert fall i tilfellet med Job, sa Jehova til Satan: «Se, alt som hans er, er i din hånd.» Men uansett hvilke prøver Satan satte Job på, bevarte Job sin tro på Gud. Han beviste at Djevelen er en løgner, noe også trofaste menn før ham hadde gjort, blant annet Abel, Noah og Abraham. — Job, kapitlene 1 og 2; Heb. 11: 4—38.

17. Hva har Djevelen fortsatt å forsøke å gjøre, og hvilke spørsmål står derfor hver og en av oss overfor?

¹⁷ Trass i at Guds tjenere ved sin tro og utholdenhet gjentatte ganger i århundrenes løp har bevist at Satan er en løgner, har Satan nektet å vike av fra sin vanvittige kurs. Han fortsetter sine forsøk på å vende mennesker bort fra den sanne tilbedelse. De som elsker Jehova, har imidlertid vært trofaste mot ham, uansett hvilke prøvelser Djevelen har ført over dem. Vil du kunne motstå Satans siste, voldsomme angrep, som kommer like før han selv blir ødelagt av Gud? Vil du være med på å bevise at mennesker vil tjene Jehova Gud av kjærlighet til ham? Hvis du skal kunne klare det, må du benytte deg av den hjelp som blir skaffet til veie.

Hva som vil hjelpe en til å holde ut

18. a) Hvorfor gledet Jobs trofasthet Jehovas hjerte? b) Hva vil derfor kunne hjelpe oss til å være trofaste mot Gud under prøver?

¹⁸ Tenk for eksempel på hvordan det må ha gledet Jehova Gud å se den handlemåte den trofaste Job fulgte. Satan hadde sagt at ingen ville bevare sin ulastelighet overfor Gud under prøver. Men ved sin handlemåte avla Job følgende vitnesbyrd for hele universet: ’Du er en simpel løgner, Satan, for jeg vil være trofast mot Gud helt til jeg dør!’ (Jak. 5: 11) Hvor stor glede må det ikke gi Jehova når andre mennesker i likhet med Job trofast tjener ham og derved beviser at hans store motstander er en løgner! Dette framgår av Guds kjærlige oppfordring: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordspr. 27: 11) Tenk på at du har det privilegium å kunne glede Jehovas hjerte! Din trofasthet overfor ham under prøver vil bli en del av det ’svar’ som han kan gi den som håner ham, Satan Djevelen. Det at du husker dette, vil være en uvurderlig hjelp for deg når det gjelder å holde ut under prøver.

19. Hva annet vil det være til hjelp for oss å huske?

¹⁹ Noe annet som vil hjelpe deg til å holde ut, er å huske at prøven bare er midlertidig. Ja, prøven er i virkeligheten for ingenting å regne sammenlignet med de velsignelser som Gud vil utøse over sine trofaste tjenere. (Rom. 8: 18) Satan utsatte riktignok Job for fryktelige lidelser, men Bibelens beretning sier: « [Jehova] velsignet Jobs siste dager mer enn hans første.» (Job 42: 12) Og noe som er enda viktigere, er at Jobs trofasthet ga ham visshet om at han vil få del i oppstandelsen fra de døde og oppnå evig liv. Hvor forstandig er det ikke derfor å tjene Gud trofast! Bibelen sier: «Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» — Jak. 1: 12; Matt. 5: 10—12.

20. a) Er de prøver vi blir satt på, annerledes enn de prøver andre kristne blir satt på? b) Hvordan kan det være til hjelp for oss å tenke på hva andre har opplevd?

²⁰ Det vil også være en hjelp for deg å tenke på den trofaste utholdenhet dine kristne brødre rundt om i verden legger for dagen. En kan kanskje mene at de prøver en selv blir satt på, er helt spesielle, at ingen andre har opplevd nøyaktig de samme vanskeligheter som en selv. Men Bibelen sier: «Stå ham [Satan Djevelen] imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» (1 Pet. 5: 9) Ja, dine kristne brødre andre steder må gjennomgå «de samme lidelser» som du. Du kan lese om det i Jehovas vitners årbok (utkommer på engelsk, fransk, spansk og tysk). Og når andre trofast kan motstå Satan under slike lidelser, kan også du gjøre det. Det at du husker dette, vil hjelpe deg til å holde ut under prøver.

Forberedelse nødvendig for å holde ut

21. Hvilken rolle spiller bønn med hensyn til det å forberede seg på framtidige prøver?

²¹ Foruten at du benytter deg av den hjelp som det vil gi deg å tenke over de tingene som hittil er nevnt, er det absolutt nødvendig at du forbereder deg på de prøver som ligger foran deg, ved å holde deg nær til Jehova Gud i bønn. Bibelen formaner: «Vær . . . vedholdende i bønnen!» «Be uavlatelig.» (Rom. 12: 12; 1 Tess. 5: 17) Akkurat som en soldat i krig må holde kontakten med sin overordnede offiser, må de kristne alltid vende seg til Gud for å få veiledning og styrke. Jesus oppfordret sine etterfølgere til å be til Gud: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde!» — Matt. 6: 13, LB.

22. Hvordan besvarer Gud bønnen: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde !»?

²² Dette betyr imidlertid ikke at en bare kan be og så sitte med hendene i fanget og vente på å bli utfridd. Det kreves mer enn det hvis en virkelig skal kunne holde ut. Dette framgår av hvordan Gud besvarer bønnen: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde!» Gud gjør dette hovedsakelig på to måter. Han gjør det for det første ved at han gjennom sitt Ord på forhånd advarer oss om hvordan Satan går fram. På den måten vet vi hvilke prøver vi kan vente at Satan vil sette oss på. Når en er forberedt på en fare, er en bedre rustet til å møte den. (2 Kor. 2: 11) Og for det annet besvarer Jehova denne bønnen ved å styrke sine tjenere ved hjelp av sitt Ord. Dette setter dem i stand til å holde ut de prøvelser som Gud tillater at Satan fører over dem.

23. Hva må våre forberedelser med tanke på framtidige prøver omfatte?

²³ Hvor tydelig er det ikke derfor at dine forberedelser må innbefatte studium av Guds Ord, Bibelen! Et slikt studium er nødvendig for at en skal kunne bli tilbørlig forberedt og styrket. Men våre forberedelser må også omfatte regelmessig samvær med Guds folk på menighetsmøtene. På disse møtene får vi Guds ånd, og vi kan få kjærlig hjelp og styrke fra Guds synlige organisasjon. (Matt. 18: 20) Du kan ikke isolere deg, for Bibelen sier: «En som isolerer seg, vil søke sine egne selviske lengsler; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspr. 18: 1, NW.

24. Hvilket storslagent løfte har vi fått fra Jehova, og gjelder dette løftet alle?

²⁴ Hvis du benytter deg av disse foranstaltninger som Jehova Gud har truffet for å styrke deg —  hans Ord, hans ånd og hans organisasjon —  vil du få en storslagen hjelp til å holde ut. Legg merke til det løftet som blir gitt i Bibelen: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» (1 Kor. 10: 13, NW) Ja, uansett hvor stor fristelsen eller prøven måtte bli, vil Jehova gjøre det mulig for hans tjenere å holde ut i trofasthet. For en enestående forsikring dette utgjør! Men husk at dette løftet ikke gjelder alle. Det gjelder bare dem som benytter seg av de foranstaltninger Gud har truffet for å styrke dem. Hvis du ikke regelmessig holder deg nær til Jehova Gud i bønn, og hvis du ikke regelmessig studerer Guds Ord og er til stede på menighetsmøtene sammen med hans folk, kan du heller ikke vente at Jehova skal sørge for en utvei når du blir fristet. Dette viser hvor viktig det er å gjøre de nødvendige forberedelser nå med tanke på de prøver som ligger foran oss!

25. Hvilke eksempler fra vår tid har vi på at Jehova kan hjelpe sine tjenere til å holde ut under prøver?

²⁵ Et eksempel på hvordan Jehova kan sørge for en utvei for dem som har benyttet seg av hans foranstaltninger, har vi i tilfellet med Guds tjenere i Den forente arabiske republikk. Ved en anledning ble noen av dem slått under føttene og på ryggen fordi de nektet å ta del i virksomhet som ville medføre et brudd på deres kristne nøytralitet. Men en av dem skrev: «Mens jeg lå på bakken og ble slått, ba jeg til Jehova om hjelp til å holde ut denne torturen. Jeg var meget lykkelig fordi Jehova, den allmektige Gud, hjalp meg.» Et annet vitne skrev: «Uansett hvor mange fornærmelser og slag vi måtte tåle, gikk det bare noen få sekunder, og så følte vi ikke noe mer, trass i at slagene fortsatte. Vi følte at Jehova Gud alltid var med oss.» På hvilken vidunderlig måte kan ikke Jehova sørge for en utvei! Akkurat som han utfridde den plagede Lot for lang tid siden, har han gang på gang i vår tid vist at han vet «hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve». — 2 Pet. 2: 6—9, NW.

26. Hva er det absolutt nødvendig at vi gjør nå?

²⁶ Din tro kommer også uten tvil til å bli prøvd. Satan Djevelen vet at hans ende er nær, og han vil føre prøvelser over deg i et forsøk på å få deg til å slutte å tjene Gud. Det er derfor absolutt nødvendig at du benytter deg av de foranstaltninger Gud har truffet for å gi deg styrke, ved å be til Gud regelmessig, studere hans Ord og regelmessig komme sammen med dem som tilhører hans organisasjon. På denne måten vil du oppnå Jehovas godkjennelse og bli i stand til å holde ut enhver prøve som du måtte bli satt på.

Vær utholdende under trosprøver!

«I . . . har sorg en liten stund ved allehånde fristelser [prøvelser, UO], for at eders prøvde tro . . . må finnes til lov og pris.» — 1 Pet. 1: 6, 7.

1. Er det behagelig å bli utsatt for prøvelser? Hvordan kan trofasthet under prøver gi grunn til lov og pris?

DET er ikke behagelig å bli utsatt for prøvelser. De kan være meget harde. Det var for eksempel ikke noe behagelig for Jesus Kristus å bli spyttet på og hånt og spottet og til slutt slått og naglet til en torturpel for å dø en smertefull død. (Matt. 26: 66—68; 27: 26—30) Det var den hardest tenkelige trosprøve Jesus ble satt på. Men Jesu trofaste handlemåte under prøve ble funnet til lov og pris. Den brakte for det første lov og pris til Guds navn, for ved sin trofasthet beviste Jesus at Satan Djevelen ikke var i stand til å vende ham bort fra tilbedelsen av Gud. Jesus ble dessuten belønnet for sin trofasthet med lov og pris og ære da Gud oppreiste ham fra de døde til himmelsk liv. — Fil. 2: 9—11.

2, 3. a) Hva er det som gjør det mulig å være lykkelig selv når en gjennomgår prøver? b) Hvilket nyttig formål tjener prøver?

² Når vi alltid har klart for oss den lov og pris vår trofasthet bringer Guds navn, og den store lønn Gud gir for trofasthet, kan vi være lykkelige selv når vi gjennomgår prøver. Ja, Jesus sa i sin bergpreken: «Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen.» (Matt. 5: 11, 12) Disippelen Jakob skrev noe lignende: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som holder ut i fristelse [eller prøve]; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» (Jak. 1: 12) Ja, det gir glede å vite at vår trofasthet under prøver behager Gud og vil bli belønnet med evig liv. Vi kan også glede oss over den anledning prøvene gir oss til å bevise vår kjærlighet til vår himmelske Far.

³ Når vi har det rette syn på prøver, kan vi derfor faktisk ønske dem velkommen, for de gir gagnlige resultater. Det forholder seg på samme måte med en løper eller svømmer. Slike mennesker må gjennomgå mange krevende prøver for å oppnå den nødvendige utholdenhet. Det er bare når de har gjennomgått slike prøver, at de kan ha noe som helst håp om å vinne i hard konkurranse. Det forholder seg på lignende måte med en kristen. Prøvene tjener til å gjøre ham sterkere i troen. Det var derfor disippelen Jakob skrev: «Vær bare glade, mine brødre, når dere møter alle slags prøvelser! Husk at dere lærer utholdenhet av at troen settes på prøve!» — Jak. 1: 2, 3, UO.

4, 5. a) Hvorfor kunne apostlene glede seg da de var blitt hudstrøket? b) På hvilken måte blir vi styrket av prøver?

⁴ En opplevelse som apostlene hadde, illustrerer hvordan trosprøver kan frambringe utholdenhet og resultere i glede. Ved en anledning ble de stilt for Det høye råd, hvis medlemmer «lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulle tale i Jesu navn». Hvordan reagerte apostlene? Bibelen sier: «Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld.» (Ap. gj. 5: 40—42) Apostlene var lykkelige fordi de hadde fått anledning til å bevise sin lojalitet mot Kristus og hans himmelske Far. Det at deres tro var blitt stilt på en hard prøve og hadde vist seg å være ekte, var også en kilde til glede for dem. De kunne glede seg over at denne prøven hadde gitt dem utholdenhet.

⁵ Tenk på det! De ting som Satan fører over oss i et forsøk på å bryte ned vår tro, kan i virkeligheten bygge oss opp. For når vi trofast holder ut under prøver, vet vi at vi behager Gud. Vissheten om at vi har Guds godkjennelse, styrker oss og gjør vårt håp sikrere. Prøver og vanskeligheter setter således i gang en slags kjedereaksjon som Djevelen blir stående fullstendig maktesløs overfor. Apostelen Paulus forklarte dette da han kom med oppfordringen: «La oss juble når vi er i trengsler, for vi vet at trengsel bevirker utholdenhet og utholdenhet en godkjent tilstand og den godkjente tilstand håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» (Rom. 5: 3—5, NW) Ja, lidelser og prøvelser kan bare tjene til å bygge oss opp og styrke oss når vi er trofaste.

6. a) Hvordan vet vi at Djevelen ikke benytter nye metoder i sine forsøk på å få oss bort fra tjenesten for Gud? b) Hvorfor prøver Djevelen å føre forskjellige prøver over forskjellige personer?

⁶ Det er verdt å merke seg at Satan Djevelen ikke har noen nye metoder som han benytter i sine forsøk på å få oss bort fra tjenesten for Gud. Det er grunnen til at apostelen Paulus en gang sa om Satan: «Ikke er vi uvitende om hans tanker.» (2 Kor. 2: 11) Og i 1 Korintierne 10: 13 (NW) står det: «Ingen fristelse [eller prøve] har kommet over dere som ikke er vanlig for mennesker.» I Bibelen kan vi lese om de mange forskjellige prøver som vi kan bli satt på, og som kan få oss til å fornekte Jehova. Når vi undersøker disse bibelske eksemplene, blir vi advart om hva vi kan vente oss, og dermed kan vi ruste oss med tanke på det som vil komme. Vi må også huske at Satan er meget slu og listig. Han vil ikke nødvendigvis utsette alle for de samme prøvene. Det som er en hard prøve for noen, kan være en forholdsvis lett prøve for andre. Vi kan derfor være forvisset om at Djevelen vil prøve å ramme oss på vårt mest sårbare punkt. La oss med dette i tankene ganske kort se på noen av de prøver som vår tro kan bli satt på.

Prøver på vår lojalitet

7. a) Hvordan prøver Djevelen å få mange til å bryte Guds lover? b) Nevn en lov som Satan ofte har prøvd å få Guds tjenere til å bryte.

⁷ Det er i forbindelse med lydighet mot Guds lover at vår tro vil bli prøvd. Satan Djevelen prøver å skape omstendigheter som utgjør en hard prøve og gjør det vanskelig for oss å adlyde Gud. En av de lover som Satan stadig prøver å få Guds tjenere til å bryte, er denne: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg. . . . Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» (2 Mos. 20: 3—5) Jesus uttrykte dette påbudet på følgende måte: «Herren [Jehova, NW] din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 10) Guds tjenere er ofte blitt stilt på harde prøver med hensyn til dette kravet om å vise Gud udelt hengivenhet.

8. På hvilken måte ble de tre hebreere prøvd i forbindelse med den ovennevnte lov?

⁸ Da det gamle Babylon var en verdensmakt, stilte dets hersker, kong Nebukadnesar, opp et stort gullbilde, og følgende befaling ble utstedt: «Så snart I hører lyden av horn, fløyte, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbe det gullbilde kong Nebukadnesar har stilt opp. Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.» (Dan. 3: 5, 6) Blant dem som var til stede da denne befalingen ble gitt, var tre hebraiske tjenere for Jehova Gud, Sadrak, Mesak og Abed-Nego. For en hard trosprøve dette var for dem! Gud hadde sagt: «Du skal ikke tilbe dem», men Babylons konge befalte: «I [skal] falle ned og tilbe» gullbildet eller dø i ovnen. Dette var et bevisst forsøk fra Satan Djevelens side på å få de tre hebreere til å bryte Guds lov ved å tilbe staten, statens bilde.

9. Hvilket bilde eller symbol har nasjonene i vår tid ofte krevd at folk skal tilbe?

⁹ Djevelen har ikke forandret sine metoder. Han prøver fortsatt å få Guds tjenere opp i lignende, vanskelige situasjoner. I likhet med nasjonene på det gamle Babylons tid har nasjonene i vår tid stilt opp emblemer som de befaler sine borgere å hilse, bøye seg ned for eller vise annen form for ære som i virkeligheten er tilbedelse. Angående et fremtredende symbol for nasjonene i vår tid sier den katolske historikeren Carlton Hayes: «Nasjonalismens viktigste trossymbol og sentrale gjenstand for tilbedelse er flagget, og besynderlige liturgiske seremonier er blitt uttenkt i forbindelse med å ’hilse’ flagget, ’senke’ flagget, ’fire’ flagget og ’heise’ flagget. Menn blotter sitt hode når flagget bæres forbi, og diktere skriver oder og barna synger salmer til pris for flagget.»a Og akkurat som det ble forlangt at innbyggerne i det gamle Babylon skulle falle ned for bildet av staten, hender det ofte at nasjoner i vår tid forlanger at deres borgere skal tjene eller tilbe et emblem som symboliserer staten eller en av statens representanter.

10, 11. Hvordan er Guds tjenere i vår tid blitt prøvd med hensyn til det å hylle et menneske eller sverge statens emblem troskap?

¹⁰ I Nazi-Tyskland ble det forlangt at folket skulle si «Heil Hitler!» og heve armen mot hakekorset. De som ikke deltok i denne avguderiske handlingen, ble straffet med brutal behandling og fikk oppleve konsentrasjonsleirenes redsler. For en hard trosprøve dette var for sanne kristne! Skulle de hylle en mann og tilbe statens emblem? Eller skulle de adlyde Gud? Hva ville du ha gjort? Tusener av kristne vitner for Jehova adlød Gud og nektet å utføre en tilbedelseshandling overfor Hitler eller statens emblem. Det er sant at de ble sendt til konsentrasjonsleirer og ble utsatt for forferdelig behandling, men det store flertall av dem kom tilbake glade over at prøvelsene hadde gitt dem utholdenhet.

¹¹ For ikke lenge siden ble det forlangt at folk i Den forente arabiske republikk skulle komme med slike patriotiske utrop som: «Lenge leve president Gamal Abdel Nasser!» Hvor lykkelige var ikke de som lojalt nektet å delta i en slik avguderisk handling overfor en mann som siden, i 1970, avgikk ved døden! Trass i at de ble slått, var de overbevist om at Jehova hjalp dem under denne vanskelige opplevelsen. Washington-avisen Post berettet om noe som fant sted i et annet afrikansk land: «Hundrevis av barn fra familier som tilhører Jehovas vitner, er blitt utvist av skolen. De nektet å synge nasjonalsangen og hilse flagget.»b Trass i det bibelske påbud og trass i at disse barna for sin samvittighets skyld ikke kunne bryte Guds lov, avgjorde landets høyesterett at dette var tilstrekkelig grunn til å nekte dem skolegang.

12. Hvilken prøve blir skolebarn ofte stilt på?

¹² Vi kan være forvisset om at Satan Djevelen vil fortsette sine bestrebelser for å tvinge de kristne til å utføre tilbedelseshandlinger overfor personer eller emblemer som representerer staten. Han ønsker ikke at noen skal være lojale mot Gud og vise Gud udelt hengivenhet. I mange land blir skolebarna regelmessig oppfordret til å hilse flagget, sverge det troskap og noen steder til og med knele foran det og kysse det. De som ikke har villet gjøre dette, er ofte blitt hånet og i noen tilfelle tilføyd fysisk skade. Slik kan det snart bli der hvor du bor, også, hvis det ikke allerede er det. Hva vil du gjøre? Vil du holde ut under slike forsettlige forsøk fra Djevelens side på å få deg til å være illojal overfor Gud? Vil du bestå denne prøven på din tro?

Prøvd i spørsmålet om blod

13. a) Hva er Guds lov angående blod? b) Hvordan ble de første kristne prøvd i forbindelse med denne loven, og hva ble utfallet?

¹³ En annen lov som Guds tjenere ofte er blitt prøvd i forbindelse med, er den lov som forbyr bruken av blod. Guds påbud til israelittene lød: «I skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.» (3 Mos. 17: 14) Påbudet ble gjentatt for de kristne: «De skal avholde seg fra . . . det som er kvalt, og fra blod.» (Ap. gj. 15: 19, 20) Tertullianus, som skrev i det første århundre, forteller at romerne kjente til de kristnes standpunkt når det gjaldt blod, og at de kristne ble prøvd i forbindelse med denne loven. Han skriver: «Når dere prøver kristne, tilbyr dere dem dessuten pølser som er fulle av blod; dere er naturligvis fullstendig klar over at det er forbudt for dem å spise blod, men dere ønsker å få dem til å forsynde seg.»c Men trofaste kristne ville ikke forsynde seg. Ingen kunne tvinge dem til å bryte Guds lov, selv ikke under trusel om dødsstraff.

14. a) Hva er vanlig medisinsk praksis i vår tid, og hvordan kan dette utgjøre en prøve for sanne kristne? b) Hvordan kan det å adlyde Guds lov vise seg å være en beskyttelse?

¹⁴ Den moderne medisinske behandlingsmåte som består i å overføre blod til syke mennesker, har ført til at de kristne i vår tid ofte er blitt stilt på en lignende trosprøve. Noen medisinske autoriteter insisterer på å benytte denne behandlingsmåten eller ingen behandlingsmåte i det hele tatt. Dette kan være en virkelig prøve for en kristen. Hva ville du gjøre hvis legene ville påtvinge deg eller et medlem av din familie blodoverføring? Ville du trofast adlyde Guds lov, som tydelig sier at de kristne skal avholde seg fra blod? Eller ville du bli fristet til å bryte loven hvis du ble utsatt for press, press som Djevelen står bak? Hvor lykkelige er ikke de som trofast har adlydt Gud når de har stått overfor en slik prøve! De har ikke bare vissheten om at de har Guds godkjennelse, men også om at de er blitt beskyttet mot de mange fryktelige sykdommer og farer som blodoverføringer er forbundet med.

Prøvd i forbindelse med moralske krav

15. a) Hva sier Guds lover i forbindelse med moralsk oppførsel? b) Hvordan har Satan fristet Guds tjenere i forbindelse med disse lovene? Gjør han det i vår tid?

¹⁵ De kristne blir også ofte prøvd i forbindelse med Guds moralske krav. Guds bud lyder: «Du skal ikke drive hor.» «[Avhold] eder fra hor.» (2 Mos. 20: 14; 1 Tess. 4: 3; Ap. gj. 15: 20) Djevelen har oppdaget at dette er et svakt punkt hos mange blant Jehovas folk. En av de metoder han oftest benytter for å vende mennesker bort fra Gud, består derfor i å forlede dem til å bryte disse lovene. Da Jehovas folk Israel skulle til å gå inn i Kana’ans land, benyttet Satan for eksempel tiltrekkende moabittiske kvinner som middel til å lokke Israels menn til å begå umoralske handlinger og derved pådra seg Guds vrede. (4 Mos. 25: 1—9; Åpb. 2: 14) Også i nyere tid har Satan Djevelen gjort sitt ytterste for å friste Guds tjenere til å gjøre seg skyldig i umoralsk oppførsel. Det at det blir lagt enorm vekt på sex, og at ulovlige kjønnslige forbindelser så å si overalt blir forherliget, kan utgjøre en vanskelig prøve for de kristne.

16, 17. Hvordan kan vi unngå å gjøre oss skyldig i kjønnslig umoral?

¹⁶ Hvordan kan vi utholde denne prøven? Kan vi gjøre det ved å la vårt sinn dvele ved umoralske tanker? Ved å se filmer og fjernsynprogrammer og lese bøker som unnskylder prostitusjon, ekteskapsbrudd og andre gudsbespottelige former for oppførsel? Ved å se på en annen enn vår ektefelle med et ønske om å begå en umoralsk handling med vedkommende? Naturligvis ikke! De tanker som vi stadig fyller vårt sinn med, vil til slutt drive oss til handling. Hvor farlig er det ikke derfor å la vårt sinn dvele ved umoralske ønsker! — Matt. 5: 28; Jak. 1: 13—15.

¹⁷ For å kunne bestå denne trosprøven må vi stadig kontrollere våre tanker. Vi må følge Guds Ords formaning: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er —  gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Ja, fatt den beslutning i ditt sinn om og om igjen at uansett hvilke situasjoner du kommer opp i, skal du oppfylle Guds moralske krav. Be til Jehova når du blir fristet. Tenk på hvordan du kan glede hans hjerte. Og styrk deg selv ved å tenke på dem som har satt et eksempel på trofasthet, blant annet Josef, som motsto fristelsen til å drive utukt. Hvor fint må det ikke være å være lik en slik gudfryktig mann! — 1 Mos. 39: 1—13.

Påbudet om å forkynne — en trosprøve

18, 19. a) Hva var det Guds vilje at Jesus skulle gjøre, og hva er det Guds vilje at de kristne i vår tid skal gjøre? b) På hvilken måte har Djevelen gjort det vanskelig å adlyde Guds påbud om å forkynne, men hvilken virkning har det hatt på de kristne?

¹⁸ Det var Guds vilje at Jesus Kristus skulle forkynne om «Guds rike», og Jesus utførte trofast dette oppdraget trass i stadig økende motstand, som til slutt førte til at hans liv ble tatt. (Luk. 4: 43; 8: 1) Senere ga Jesus sine etterfølgere denne befaling: «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; . . . lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, LB) Denne befalingen gjelder alle kristne i vår tid. Ja, det er særlig viktig at de kristne forkynner nå, for Jesus forutsa at ’dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd før enden kommer’. (Matt. 24: 14) Det er derfor ikke noe å undres over at Satan Djevelen konsentrerer seg om å gjøre det vanskelig for Guds tjenere å adlyde denne befalingen. Dette betyr at oppdraget: «Forkynn ordet, vær rede!» medfører en virkelig trosprøve for de kristne. — 2 Tim. 4: 2; 1 Kor. 9: 16.

¹⁹ Dette var virkelig en trosprøve for de kristne i det første århundre. Du husker at Satan fikk hisset sine religiøse representanter opp mot apostlene, og disse «lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulle tale i Jesu navn». (Ap. gj. 5: 40) Hva ville du ha gjort? Ville du ha sluttet å forkynne for ikke å bli hudstrøket en gang til? Slik tenkte ikke apostlene! De holdt ut og besto denne prøven på deres tro. Også i nyere tid er de kristne blitt stilt overfor lignende situasjoner. Myndighetene har forbudt forkynnelsesarbeidet noen steder. Men sanne kristne har etterlignet Jesu Kristi og de 12 apostlenes eksempel og fortsatt å forkynne. De har i virkeligheten sagt: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) For et mot de har vist! De har virkelig vært trofaste mot Gud! Dette er det eksempel som vi ønsker å følge.

20. Hvordan kan Djevelen sies å være ansvarlig for folks innstilling, og hvilken virkning er det hans ønske at folks innstilling skal ha på kristne Ordets tjenere?

²⁰ De fleste steder er imidlertid forkynnelsesarbeidet ikke blitt forbudt. Folk stiller seg ikke desto mindre likegyldig til Rikets budskap. Det kan til og med være at de håner og spotter det. Det utgjør også en prøve på vår tro. Er du utholdende under denne prøven? Er du klar over at det er Satan som er ansvarlig for folks likegyldige innstilling? Det er en kjensgjerning. Han har påvirket deres tenkemåte ved hjelp av sin propaganda. (2 Kor. 4: 4) Han prøver derved å ta motet fra deg, slik at du ikke engang vil prøve å forkynne for dem. Men la det ikke lykkes for ham! Betrakt folks likegyldige og noen ganger fiendtlige holdning som et resultat av Satans bestrebelser for å få deg til å ta det med ro og slutte å forkynne Rikets budskap på en iherdig og taktfull måte. La ikke Djevelen på noen måte få hindre deg i å adlyde vår himmelske Fars befaling.

Forsøk ikke å unngå trosprøvene

21. Hvilken prøve satte Gud Abraham på, og hvordan reagerte Abraham?

²¹ Guds befalinger kan vise seg å være en prøve selv om ikke Satan legger hindringer i veien. Bibelen forteller om et eksempel fra gammel tid: «Gud [satte] Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene!» Tenk deg hvor vanskelig det måtte være for Abraham å adlyde denne befalingen! Men Abraham var lydig. Han gikk så langt at han tok kniven for å ofre sin kjære sønn. For en trofasthet han viste overfor Gud! Jehova holdt imidlertid hans hånd tilbake og hindret ham i å skade sin sønn og sa til ham: «Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.» — 1 Mos. 22: 1—18.

22. a) Hvilke krav til de kristne i vår tid kan være like vanskelige for enkelte å oppfylle som det Gud krevde av Abraham? b) Hvordan ble Abraham velsignet for sin lydighet, og hva kan vi lære av det?

²² Guds befalinger til de kristne i vår tid utgjør en lignende prøve. Hvor vanskelig er det for eksempel ikke for enkelte å forkynne «offentlig og fra hus til hus»! (Ap. gj. 20: 20, NW) Og hvor vanskelig synes de ikke det er å forberede seg med tanke på dette forkynnelsesarbeidet ved å holde taler på den teokratiske tjenesteskolen eller kommentere på menighetens møter! (1 Tim. 4: 13; Heb. 10: 24, 25) Men er disse prøvene større enn den prøven Abraham ble satt på? En som er ualminnelig tilbakeholden og beskjeden, kan være tilbøyelig til å synes det. Men husk at Jehova er en kjærlig og barmhjertig Gud. Han ber ikke sitt folk om å gjøre noe som ikke vil være til gagn og velsignelse for dem. Tenk for eksempel på de velsignelser Abraham mottok fordi han adlød Gud. Han opplevde den glede å bli stanset av Guds engel og høre en kunngjøring om at han hadde Guds godkjennelse. Han ble stamfar til løftets ætt. (1 Mos. 22: 17, 18; Gal. 3: 16) Hans tro blir framholdt i Bibelen som et eksempel som alle kristne bør etterligne. (Heb. 11: 17—19) Og Abraham tjente som et forbilde på Gud, som ofret sin Sønn til gagn for menneskeheten. (Joh. 3: 16) Vi vil også bli velsignet av Gud hvis vi lydig gjør det han sier.

23. Hvilken feil ønsker vi ikke å gjøre?

²³ Det er en stor feil å forsøke å unngå en prøve ved å la være å gjøre det Gud befaler oss. Bibelen sier at «Abraham [sto] tidlig opp om morgenen» og tok med seg Isak og bega seg av sted til Moria. Han utsatte det ikke. Vi bør heller ikke utsette forkynnelsen av Rikets budskap, som Gud har befalt oss å utføre. Jo lenger vi utsetter det vi vet at vi bør gjøre nå, jo vanskeligere vil det være å være lydig. Og vi er nødt til å gjennomgå denne prøven for å oppnå Guds godkjennelse og velsignelse.

24. Hvilken befaling nektet noen israelitter å adlyde, og hva er det som viser at de kunne ha bestått prøven hvis de hadde stolt på Gud?

²⁴ La oss ta et eksempel. Gud førte israelittene ut av Egypt og til landet som fløt «med melk og honning». De skulle få dette landet, men de måtte først bestå en prøve. Landet var fullt av demondyrkere, som hadde avskyelige skikker. Noen av dem var dessuten kjemper av vekst. (4 Mos. 13: 1—33) På grunn av dette ble israelittene fryktsomme og nektet å adlyde Guds befaling om å dra inn i landet og ta det i eie. Gud sa derfor at de ikke skulle få komme inn i det, men at alle de som var over 20 år, skulle dø i ørkenen. (4 Mos. 14: 29—34) Men hvordan var situasjonen 40 år senere, da neste generasjon av israelitter skulle dra inn i landet på Guds befaling? De samme veldige mennene eller i hvert fall deres avkom, var fortsatt der! Israelittene måtte fortsatt bestå prøven. Men denne gangen forsøkte de ikke å unngå den. De stolte på Gud og gikk lydig i gang med å innta landet. (Jos. 11: 21—23) Hvor mye bedre hadde det ikke vært for deres fedre om de hadde bestått prøven 40 år tidligere!

25. Hva bør vi gjøre nå, og hvilket håp vil vi da kunne ha?

²⁵ Vi står nå på terskelen til Guds rettferdige, nye tingenes ordning. (2 Pet. 3: 13) Hvor nær er ikke enden for denne ordning! Vi lever derfor i en tid da vi ikke må ignorere Guds befalinger eller vente med å adlyde dem. Vi må stole på Jehova og modig gjøre hans vilje. Om meget kort tid kan vi vente å bli stilt på store prøver når Satan retter sitt endelige og altomfattende angrep mot Guds folk. Men med Guds styrke vil vi kunne utholde disse trosprøvene. Og tenk på den storslagne lønn i form av evig liv i Guds rettferdige, nye ordning som Gud vil gi oss! — Jak. 1: 12; Åpb. 21: 3, 4.