De som har den sannhet som fører til evig liv

«Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og i skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.

1. Hva blir tenkende mennesker mer og mer klar over angående den nåværende tingenes ordning?

TYDELIGERE enn noen gang ser vi nå hvordan denne tingenes ordning er i ferd med å bryte sammen. Hver dag bringer stadig flere beviser for dens forfall. Den ene etter den andre av de ting menneskene har satt sin lit til, viser seg å være ute av stand til å gjøre forholdene bedre. Bibelen forutsa angående vår tid: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider.» (2 Tim. 3: 1) Dette har vist seg å være sant. Jesus Kristus kom også med en sann profeti angående vår tid da han sa: «På jorden [skal det være] angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord.» — Luk. 21: 25, 26, NW.

2. a) Hvem kan oppriktige mennesker i dag sammenlignes med? b) Hva blir følgen av å ha «tegnet», og hva blir følgen av ikke å ha det?

² Jehova Gud har gitt den nåværende tingenes ordning tilstrekkelig lang tid til at den har kunnet vise hva den står for. Det kan ikke være noen tvil om hvordan denne ordning virkelig er. Mennesker med en oppriktig innstilling føler oppriktig avsky for de forholdene som rår der. Hva dette angår, er de lik de mennesker som profeten Esekiel så i et syn angående Jerusalem før denne byens ødeleggelse i 607 f. Kr. I dette synet sa Jehova til en mann som hadde et skrivetøy ved sin lend: «Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.» (Esek. 9: 4) Til ødeleggelsesstyrkene sa Jehova deretter: «Gå gjennom staden etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på.» (Esek. 9: 5, 6) Dette tegnet betydde liv da ødeleggelsen kom.

3. a) Hvilket arbeid med å sette et «tegn» pågår i vår tid? b) Hva er grunnlaget for å kunne få det tegn som vil føre til evig liv?

³ I dag pågår det et lignende arbeid med å sette «tegn». Nå i de «siste dager» blir også de enkelte mennesker identifisert. Jesus forutsa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene, og han skal stille fårene ved sin høyre side, men geitene ved den venstre.» (Matt. 25: 31—33) De som blir stilt på den venstre side, skal gå bort til «evig avskjærelse». De som blir stilt på den høyre side, på gunstens side, vil oppnå «evig liv». (Matt. 25: 34, 41, 46, NW) Hva slags mennesker er det som får det tegn som viser at de kan oppnå evig liv? I 1 Johannes 2: 17 leser vi: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Det blir her vist at de som blir spart og oppnår evig liv, er de som gjør Guds vilje. Og hvordan kan de vite hva som er sannheten om Guds vilje?

4. Hvorfor var Jesus fullstendig overbevist om at det han hadde, var sannheten?

⁴ Jesus kjente sannheten om Guds vilje. Han var fullstendig overbevist om at det han lærte andre, var sannheten. Hvorfor var han så sikker på det? Til sin himmelske Far sa han angående sine etterfølgere: «Jeg har gitt dem ditt ord . . . Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 14, 17) Han sa også: «Jeg [gjør intet] av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke latt meg alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.» (Joh. 8: 28, 29) I sin førmenneskelige tilværelse hadde Jesus vært sammen med sin himmelske Far i uminnelige tider. Da han var på jorden, kunne han derfor fortelle sannheten om Skaperens vilje og hensikt. (Joh. 1: 14, 18; 16: 28) Under hele sin jordiske tjeneste gjorde Jesus dessuten bruk av de hebraiske skrifter, som var tilgjengelige på hans tid. De inneholdt Guds tanker i skriftlig form. Da Jesus sa at Guds ord er sannhet, innbefattet det alt det som sto i de hebraiske skrifter, og i tillegg til dette de opplysninger han hadde som følge av sitt nære samvær med Jehova.

5. Hvordan kan vi lære hva Guds vilje er, og få det tegn som vil føre til at vi overlever?

⁵ Når Jesus talte, talte han derfor sannhet, fordi han uttrykte Guds tanker. Han kjente sannheten om Jehova bedre enn noen annen som noen gang hadde vært på jorden. Jesu og hans trofaste etterfølgeres sannferdige lære ble nedskrevet i Bibelen. Jehova Gud sørget for at alle de opplysninger hans tjenere trengte, ble nedskrevet. De som i dag oppriktig ønsker å lære sannheten om Guds vilje å kjenne og å gjøre hans vilje, slik at de kan oppnå evig liv, har hele Guds inspirerte, skrevne Ord som sin veileder. (2 Tim. 3: 16, 17) Ved hjelp av de sannheter dette Ord inneholder, kan de enkelte mennesker framelske den kristne personlighet, som vil kjennetegne dem som får overleve. — Rom. 12: 2; Kol. 3: 10.

De som blir brukt til å formidle sannheten

6. a) Hvem brukte Gud til å formidle sannheten etter Jesu død? b) Hvilket tegn ga Jehova for å vise hvem han brukte?

⁶ Jesus viste hvem som ville bli brukt til å formidle sannheten etter hans død. Det ville ikke bli de hyklerske religiøse lederne på den tiden. Det ville bli de ydmyke mennesker som trofast fulgte Jesus. Det var de som gjorde Guds vilje. Til dem sa Jesus: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» (Joh. 16: 12, 13) Jesus talte her om Guds mektige, hellige ånd. Den skulle hjelpe Jesu trofaste etterfølgere til å bli den kristne menighet og veilede dem på sannhetens vei. På pinsedagen ble denne hellige ånd fra Jehova utgytt over disse Jesu etterfølgere, og det ble derved vist at Jehova nå brukte dem til å formidle sannheten. (Ap. gj. 2: 1— 4, 11—18) Gud hadde forlatt det jødiske religiøse system. (Matt. 23: 38) Det gikk akkurat slik som Jesus hadde sagt til de jødiske religiøse lederne: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» — Matt. 21: 43.

7. Hva er absolutt nødvendig hvis en skal kunne forstå sannheten?

⁷ Senere sa apostelen Paulus: «Som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet [pelfestet, NW] herlighetens herre; men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» — 1 Kor. 2: 7—10.

8. Hvem kan vente å bli veiledet av Guds ånd på sannhetens vei?

⁸ Men hvem er det særlig som får Guds ånd til å veilede dem på sannhetens vei? Peter og de andre apostlene sa til det jødiske sanhedrin: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Hva kunne de som adlød Gud, vente til gjengjeld? Apostlene sa: «Vi er hans vitner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham.» (Ap. gj. 5: 32) Ja, det er de som gjør Guds vilje, de «som lyder ham» i alt, som kan vente å få hans hellige ånd. Denne ånd vil lede dem til den rette forståelse av de tingene Gud ønsker at hans tjenere skal ha kjennskap til.

lnnsamlingen av Guds tjenere

9. Hvilken endelig innsamling av Guds tjenere finner nå sted?

⁹ Etter apostlenes og andre åndelig modne menns død i det første århundre begynte den ’kristne menighet å bli overgrodd med «ugress». Dette ugresset var mennesker som ga seg ut for å tjene Gud, men som i virkeligheten ikke ville adlyde ham. Jesus hadde forutsagt denne veksten av ugresslignende, falske kristne blant de hvetelignende, sanne kristne, og han hadde også vist hvordan det ville gå, idet han sa: «La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; men samle hveten i min lade! . . . således skal det gå til ved verdens ende: Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen.» — Matt. 13: 30, 40—42.

10. Hvilket ansvar ville bli pålagt Guds tjenere i de «siste dager»?

¹⁰ Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser tydelig at Guds rike ble opprettet i himmelen i året 1914 e. Kr. I det året begynte de «siste dager» for Satans tingenes ordning. (2 Tim. 3: 1—5) Nå skulle den endelige innsamling av Guds tjenere begynne, de som skulle stilles på Kristi høyre side, gunstens side. Og etter hvert som de ble samlet inn, ville de få et stort ansvar, for Jesus hadde sagt: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig [lykkelig, NW] er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matt. 24: 45—47) Legg nøye merke til at når Guds rike ble opprettet, skulle de mennesker på jorden som adlød Gud, bli satt over alle Rikets interesser og ha oppsyn med dem under ledelse av Kristus Jesus og hans himmelske hærskare av engler. Gud ville bruke disse, som han sammenlignet med ’hvete’, til å formidle sine sannheter, slik at alle som ønsket det, kunne bli kjent med dem. Disse ville da tydelig bli identifisert og skilt ut fra dem som blir sammenlignet med ’ugress’ eller ’geiter’.

11. Hvem utgjør i dag Guds tro og kloke tjener, og på hvilket grunnlag kan en si det?

¹¹ Hvem er det som utgjør denne «tro og kloke tjener»? Det er den salvede levning av Jehovas innvigde tjenere. Hvordan kan det sies med så stor sikkerhet at det er denne levning Gud bruker til å bringe sannheten videre til dem som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer» i den religiøse verden? Jesus viste hvordan en kunne identifisere dem som hadde sannheten, da han sa: «Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» (Matt. 7: 17—21) De som Gud bruker, må være mennesker som gjør hans vilje og adlyder ham i alle ting.

«Innbyrdes kjærlighet»

12. a) Hvilken viktig frukt må de som har sannheten, frambringe? b) Blir den frambrakt av kristenhetens kirkesamfunn?

¹² Hva er noen av de mest fremtredende trekk ved dem som gjør Guds vilje? Hvilke «frukter» må de frambringe? Et av deres kjennetegn er det viktige tegn som Jesus nevnte: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Blant dem som har sannheten, må det være en slik kristen kjærlighet. De som ikke har denne kjærlighet, kan heller ikke ha sannheten. Har kristenhetens kirkesamfunn frambrakt den slags frukt? Hva har de gjort når deres tro er blitt prøvd, for eksempel når det har vært krig? Kjensgjerningene kan ikke bortforklares. De har overtrådt dette budet og sendt sine tilhengere ut for å slå hverandre i hjel. New York Times for 29. desember 1966 sa for eksempel angående kristenhetens største religionssamfunn: «Tradisjonelt støtter katolikkene nasjonens kriger og overlater det moralske ansvar for krigføringen til de politiske myndigheter. . . . Før i tiden støttet lokale katolske hierarkier nesten alltid opp om sine nasjoners kriger, velsignet soldatene og ba bønner om seier, mens en annen gruppe biskoper på den andre siden offentlig ba om at kampen måtte få det motsatte utfall.» Det er verdt å legge merke til at rapporten videre sier: «Etter hvert som våpnene blir mer grusomme, er det mange som blir mer og mer klar over det motsetningsforhold som rår mellom den kristne ånd og det å føre krig, et motsetningsforhold som ofte ble fordunklet av teologiske spissfindigheter.»

13. Hvordan viser Guds Ord tydelig hvem som er Guds barn, og hvem som ikke er det?

¹³ Guds sannhetsord viser tydelig hvem som er Guds barn, og hvem som ikke er det: «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel.» (1 Joh. 3: 10—12) De som ikke adlyder Gud, og som ’slår sin bror i hjel’, kan umulig ha sannheten. Det er bare de som alltid adlyder Gud og nekter å slå hverandre i hjel, som kan identifiseres med sannheten.

14. Hvem er det som i dag viser sann kristen kjærlighet?

¹⁴ Hvilken gruppe mennesker er det som virkelig har adlydt Gud i dette viktige spørsmål, uansett hvor de bor på jorden? California-avisen Union sa i en lederartikkel den 9. juli 1965: «La det være nok å si at hvis hele verden levde i samsvar med Jehovas vitners tro, ville hat og blodsutgytelser få en ende, og kjærligheten ville herske som konge.» Ja, den ekte kristne kjærlighet som blir lagt for dagen av over en million Jehovas vitner verden over, knytter dem sammen og viser at de har det kjennetegn som sanne kristne skulle ha. De viser virkelig den kjærlighet overfor sine kristne brødre og søstre som Gud krever at de kristne skal vise. Uansett hvilket land de bor i, nekter de å ta del i nasjonenes kriger, for det ville resultere i at de slo hverandre i hjel.

15. Hva har Guds tjenere vært utsatt for fordi de har vist sann kristen kjærlighet?

¹⁵ Jehovas vitner vil heller bli forfulgt på grunn av dette enn å være ulydige mot Gud. I Tyskland var det mange Jehovas vitner som ble henrettet i konsentrasjonsleirene fordi de adlød Guds lov om kjærlighet og nektet å ta del i nazistenes kriger. I Sovjetunionen ble de sendt til arbeidsleirer i Sibir av samme grunn. I De forente stater blir de den dag i dag idømt fengselsstraffer på opptil fem år fordi de adlyder Gud og viser sann kristen kjærlighet! I mange andre land har de vært utsatt for lignende forfølgelse. Men uansett hva nasjonene gjør, fortsetter Jehovas vitner å «lyde Gud mer enn mennesker». Hva kan de med rette vente at Jehova vil gi dem når de gjør det? ’Den Hellige Ånd, som Gud gir dem som lyder ham.’

Andre kjennetegn

16, 17. a) Hvilken innstilling til Bibelen må de ha som har sannheten? b) Vis forskjellen mellom den innstilling presteskapet har til Bibelen, og den Jehovas vitner har.

¹⁶ Et annet kjennetegn på dem som har sannheten, er at de viser respekt for Guds Ord, Bibelen. Jesus gjorde dette. Han godtok skriftene på sin tid som Guds inspirerte Ord. Han siterte ofte fra dem og anbefalte dem for sine etterfølgere. (Matt. 19: 4—6; Luk. 24: 44, 45) Han utvannet eller latterliggjorde aldri skriftene. Kan vi si det samme om kristenhetens religiøse ledere i vår tid? Tar de ledelsen i å bygge opp respekten for Guds Ord og forsvare det overfor dets fiender? Anbefaler de Bibelens normer for oppførsel? Nei, de forringer Bibelen og kaller deler av den for myter. Flere og flere av dem spotter Bibelens moralnormer og unnskylder eller til og med tolererer førekteskapelige forbindelser, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og vold. I stedet for å forsvare Bibelen mot dens fiender er de i sannhet selv blitt dens fiender!

¹⁷ At kristenhetens presteskap ikke har respektert Guds Ord eller virkelig undervist folk i det, kommer tydelig fram når en spør folk som går i kirken, om de ut fra sin egen bibel kan forklare Guds hensikter og krav. Det er så få som er i stand til å gjøre det, at det er tydelig at de ikke er blitt undervist i Guds Ord. Reader’s Digest for mai 1966 sa: «Mange av kirkens øverste ledere i dag — særlig innen det som kalles ’hovedstrømmen’ av religiøse samfunn — har i høy grad sviktet sine tilhengere på to måter: 1) ved å gi etter for den snikende tendensen til å nedvurdere Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord og 2) ved sine bestrebelser for å få kirken til å legge hovedvekten på det verdslige i stedet for det åndelige.» Men hva Jehovas vitner angår, sa den franske avisen France-Soir for 6. august 1969: «Jehovas vitners læresetninger er basert på Bibelen.» Og det engelske bladet Weekly News for 27. september 1969 sa: «Kanskje den virkelige hemmeligheten ved vitnenes framgang ligger i at de kjenner sin bibel så godt.» Ja, Jehovas vitner godtar hele Bibelen som Guds Ord. De underviser alle som ønsker å lære Bibelens sannheter å kjenne, i den. Dette framgår av den kjensgjerning at de i over 200 land hver uke leder over en million bibelstudier i interesserte menneskers hjem. Det er det største hjemmebibelstudieprogram som finnes. Ja, det er det største som noen gang har eksistert i historien.

18. Hvordan blir Guds tjenere identifisert i forbindelse med hans navn?

¹⁸ Jesus sa i en bønn: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9) Han sa også: «Jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det.» (Joh. 17: 26) Guds sanne tjenere ville bli kalt til å være ’et folk for hans navn’. (Ap. gj. 15: 14) Tusener av ganger blir Guds navn, Jehova, nevnt i Bibelens grunntekst. Men hvem har du hørt bruke dette navnet? Du vet at hadde det ikke vært for Jehovas vitner, ville du sannsynligvis aldri ha hørt dette navnet, ettersom kristenhetens kirkesamfunn sjelden bruker det. Det er bare Jehovas vitner som i dag gjør kjent at Guds navn er Jehova, og at han alene er den høyeste over hele jorden. «Lad dem erkjende, at du, dit Navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele Jord.» — Sl. 83: 19, ifølge pastor Storjohanns oversettelse av Salmene.

19. Hvem holder seg selv «uplettet av verden»?

¹⁹ Sanne kristne må også «holde seg selv uplettet av verden». (Jak. 1: 27) Guds Ord sier advarende: «Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Vi forstår tydelig grunnen til dette når vi tar i betraktning at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste», «denne verdens gud». (Joh. 12: 31; 2 Kor. 4: 4) Prestene har alltid støttet denne verdens kriger og er blitt innblandet i dens politiske intriger. De er avgjort en del av denne verden. Men hvordan er det med Jehovas vitner? Chicago-avisen Today for 18. oktober 1969 sa: «Deres trosmønster krever dessuten at de på ingen måte lar seg engasjere i det politiske samfunn de bor i.» Jehovas vitner, som adlyder Gud, er ingen del av denne verden.

20. Hvilket budskap må bli forkynt av dem som adlyder Gud?

²⁰ De skulle også ha et annet kjennetegn. De skulle være med på å oppfylle den store profetien Jesus kom med angående de «siste dager»: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Dette rike var temaet i Jesu lære. (Matt. 4: 17) Han lærte sine etterfølgere å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Det var dette rike profeten Daniel talte om flere hundre år tidligere da han sa: «Det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Hvem er det som i dag lærer at Guds rike er menneskenes eneste håp? Hvem er det som lærer at denne himmelske regjering er det middel Gud vil bruke til å gjøre ende på det onde og bringe fred og evig liv til lydige mennesker? Prestene nevner det så å si ikke lenger. Men i over 90 år har Jehovas vitner i nyere tid med stor kraft forkynt at Jehovas rike er menneskenes eneste håp, slik kunngjøringen på dette bladets forside viser.

21. Bruker Jehova kirkesamfunnene i vår tid? Begrunn svaret.

²¹ Selv en slik kort undersøkelse av noen av de frukter som de som Gud bruker til å formidle sannheten, må frambringe, viser tydelig at Jehova på ingen måte bruker kirkesamfunnene i denne verden. De er preget av fullstendig forvirring og forfall, og «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». (1 Kor. 14: 33) Stadig flere oppriktige mennesker blir klar over at kristenhetens prester ikke har sannheten, at Gud ikke bruker dem. Det blir tvert imot mer og mer tydelig at prestene i virkeligheten er vår tids motstykke til de religiøse lederne til hvem Jesus sa: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; . . . Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.» — Joh. 8: 44—47.

22. På hvilken måte kan vi også avgiøre hvem Jehova bruker til å formidle sannheten i dag?

²² Det finnes også en annen måte hvorpå en kan avgjøre hvem Jehova bruker i dag. De bibelske profetier, som er historie skrevet på forhånd, kommer fra Gud. (2 Peter 1: 20, 21) Han kan med den største nøyaktighet forutse framtidige forhold og holde sine tjenere underrettet om hva som vil skje. Jehova er den «som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd». (Es. 46: 10) Alt dette har Jehova gjort kjent for dem som adlyder ham: «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) Hvem har i dette århundre fått de rette opplysninger angående framtiden? Er det presteskapet? Er det de politiske lederne? Er det de økonomiske ekspertene? Eller er det Jehovas vitner? I den neste artikkelen vil vi undersøke dette nærmere.

De som gjør kjent Guds profetiske sannheter

1. Hvilke viktige opplysninger har Jehova gitt sine tjenere, og hvorfor?

JEHOVA GUD kjenner sannheten om framtiden. Han sier: «Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast.» (Es. 14: 24) Dem som adlyder ham, gir han viktige opplysninger angående framtidige begivenheter: «Nå forkynner jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg eder høre om dem.» (Es. 42: 9) Disse nye tingene blir åpenbart gradvis: «De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» (Ordspr. 4: 18) Denne kunnskap om framtiden styrker Guds tjeneres tro. Jesus sa: «Nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjer.» (Joh. 14: 29) Jehova ønsker også at hans tjenere skal kjenne disse profetiske sannheter for at de skal bringe dem videre til andre mennesker og derved gi disse anledning til også å oppnå evig liv. — Joh. 17: 3.

2. Hvem bør ha Jehovas profetiske sannheter?

² Vi har tidligere undersøkt noen av de viktigste kjennetegn eller frukter som de som kjenner sannheten om Gud, må ha. Vi har sett at Jehovas vitner har disse kjennetegn. Da bør vi også vente at de har Guds profetiske sannheter. Er det noe som viser at de har det? La oss undersøke hva Jehovas vitner har sagt i årenes løp, og sammenligne det med det som de politiske, religiøse og kommersielle lederne i denne tingenes ordning har sagt. Hvem av dem har fortalt sannheten? Hvem av dem kan vi sette vår lit til når de snakker om begivenheter som skal inntreffe i den aller nærmeste framtid?

3. Hvilket syn på forholdene i verden var sterkt utbredt før den første verdenskrig?

³ I boken 1914 forteller James Cameron om det syn som var framherskende før den første verdenskrig brøt ut i 1914. Han sier: «Aldri tidligere hadde Europa vært så framgangsrikt og optimistisk; . . . det var en opplyst tid . . . Ikke bare framtiden var full av løfter; nåtiden var i seg selv noe en kunne gratulere seg med, og hvis et øyeblikks usikkerhet skulle melde seg, var det nok av vitnesbyrd å henvise til som alle kunne granske — se på bilen, se på Marconis telegraf, se på flygemaskinen . . . Krig var noe en nesten ikke engang tenkte på, . . . I Vest-Europa hadde det ikke vært krig på nesten to generasjoner.» Denne verdens politiske, religiøse og kommersielle elementer godtok i stor utstrekning dette synet.

4, 5. Hvilket syn hadde Jehovas vitner?

⁴ Jehovas vitner hadde imidlertid et helt annet syn på tingene. I nummeret for juli 1879 ble det i deres offisielle organ The Watchtower (Vakttårnet), som på det tidspunkt ble kalt Zion’s Watch Tower (Zions Vagt-Taarn), sagt følgende: «Gud lærer i mange skriftsteder at en tid med store vanskeligheter vil komme over nasjonene.» I nummeret for oktober samme år sa The Watchtower: «’Store og forferdelige ting’ vil komme over verden, omstyrte alle regjeringer og lov og orden og forårsake fullstendig ødeleggelse av samfunnet.» Det talte om en «trengselstid som det ikke har vært siden noe folk ble til». I alle årene deretter forkynte Jehovas vitner (som den gang var kjent som «bibelstudentene») stadig det budskap at verden gikk imot den verste trengsel den noen gang hadde opplevd. De henledet folks oppmerksomhet på Guds profetiske ord i Daniel 12: 1, hvor det sto om «en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid». De merket seg Jesu profeti om at «da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.

⁵ Så langt tilbake som i 1877 henledet Jehovas vitner på bakgrunn av Bibelens tidsregning folks oppmerksomhet på året 1914 som et år av stor betydning. The Watchtower for mars 1880 sa: «’Hedningenes tid’ strekker seg til 1914, og [Guds] himmelske rike vil ikke ta makten før da.» Selv om de ennå ikke kjente alle detaljer, advarte de i nesten 40 år forut for 1914 om at framtiden for den nåværende ordning ikke ville bli en tid med fred, sikkerhet og velstand for menneskeheten, men at verden i 1914 ville komme fram til den største trengselstid den noensinne hadde opplevd. I boken Slaget ved Harmagedon (som først hadde tittelen «Hævnens Dag»), som ble utgitt på engelsk i 1897 av Jehovas vitner, ble det sagt at denne trengselen ville bli «mer vidtomfattende og ødeleggende som følge av de moderne krigsvåpen. I stedet for å innskrenke seg til én nasjon eller landsdel vil ødeleggelsen komme over hele verden, særlig over den siviliserte verden, kristenheten».

6. Hvilket syn viste seg å være det rette, i betraktning av de begivenheter som inntraff i 1914?

⁶ Det begivenhetsrike året 1914 kom og med det den første verdenskrig, den mest vidtomfattende omveltning i historien inntil da. Den resulterte i et blodbad uten like, i hunger og pest og i at regjeringer ble styrtet. Verden hadde ikke ventet slike forferdelige begivenheter som dem som da inntraff. Men Jehovas vitner hadde ventet slike ting, og andre bekreftet at de hadde gitt uttrykk for det. Den 30. august 1914 sa New York-bladet World: «Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti. I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’ . . . kunngjort for verden at den vredens dag som Bibelen har profetert om, skulle komme i 1914. ’Se opp for 1914!’ er blitt ropt ut av . . . [disse] evangelister.»

7. Hva var årsaken til at Jehovas vitner hadde kjennskap til disse tingene?

⁷ Hvordan kunne Jehovas vitner så lang tid i forveien vite noe som verdens ledere ikke visste? Bare ved at Guds hellige ånd gjorde slike profetiske sannheter kjent for dem. Det er nok så at det i dag er noen som hevder at det ikke var så vanskelig å forutsi disse begivenhetene, ettersom menneskene i lang tid hadde hatt forskjellige problemer. Men hvis det ikke var så vanskelig å forutsi disse begivenhetene, hvorfor gjorde da ikke politikerne, de religiøse lederne og de økonomiske ekspertene det? Hvorfor fortalte de folk det stikk motsatte? Og hvorfor forfulgte de Jehovas vitner fordi de fortalte ting som senere viste seg å være sanne?

Forkynnelsen av sannheten etter den første verdenskrig

8. Hvilket syn på framtiden gjorde seg gjeldende etter den første verdenskrig?

⁸ Den første verdenskrig endte i 1918. Hva skjedde da? Enda en gang begynte verdens ledende menn å forutsi en framtid med fred, sikkerhet og velstand. I Saturday Review for 9. november 1968 sa professor i historie Henry Steele Commager etter at han hadde nevnt at den første verdenskrig var blitt utkjempet for å «trygge verden for demokratiet»: «Verden hadde sannelig grunn til å juble da den største og forferdeligste krig endelig tok slutt. Militarismen var blitt knust, angrep slått tilbake, tyranni brakt til opphør, urettferdighet gjort god igjen, demokratiet opphøyd og freden sikret; for nå, etter århundrers lengsel og bestrebelser hadde mennesker av god vilje opprettet et forbund for å bevare freden. Ingen flere kriger, ikke mer tyranni — menneskeheten hadde endelig seilt inn i fredens trygge havn.» Da Folkeforbundet ble opprettet, var det til og med noen av kristenhetens prester som hyllet det som ’det politiske uttrykk for Guds rike på jorden’.

9, 10. Hvilket budskap forkynte Jehovas vitner etter den første verdenskrig?

⁹ Men hva sa Jehovas vitner? Også i dette tilfelle sa de akkurat det motsatte! I The Watch Tower for 1. mars 1919 sto det: «Varig lindring for den lidende menneskehet vil ikke komme gjennom sosial framgang, gjennom sosialisme, gjennom regjeringstiltak eller gjennom noe forbund av nasjoner, hvor ønskverdig en slik ordning enn måtte være, men bare ved Jesu Kristi og hans kirkes makt, som skal skape orden ut av kaos ved opprettelsen av det universelle rike med fred og rettferdighet. . . . Etter hvert som menneskene på grunn av de vanskeligheter de nå opplever på jorden, blir klar over hvor nytteløst det er å skape varig lykke midt i menneskenes selviskhet og moralske forderv, vil antallet av dem som lengter etter å hilse Kongen velkommen tilbake, øke. De vil komme til å forstå at det å utrydde selviskhet på jorden er en gjerning for den store himmelske Lege, ettersom det ligger langt utenfor det ufullkomne, dødelige menneskes makt.»

¹⁰ Fra og med 1919 begynte Jehovas vitner den mest omfattende forkynnelseskampanje i historien. De advarte om at den onde tingenes ordning hadde kommet inn i den perioden som kalles de «siste dager». Et stadig voksende antall av dem forkynte med stadig større styrke at verdensforholdene ville bli verre og verre inntil Gud knuste hele den onde tingenes ordning og erstattet alle de menneskelige regjeringer med Guds regjering, hans himmelske rike under Kristus. (Dan. 2: 44) De la vekt på Bibelens lære om at Guds rike er menneskenes eneste sikre håp om varig fred og evig liv. — Matt. 6: 10.

11, 12. Hvem viste det seg fortalte sannheten?

¹¹ Etter at det nå har gått over 50 år siden den første verdenskrig, kan en spørre: Hvem forkynte sannheten? Hva viser kjensgjerningene? Fikk de politiske, religiøse og kommersielle elementer rett i det de sa? Nei, det gjorde de ikke. Professor Commager viser hva som virkelig hendte, idet han sier: «Femti år etter den våpenstillstand som skulle trygge verden for demokratiet, er mennesker ’som kunne kontrollere selve den store jordkloden’, ikke i stand til å kontrollere seg selv. . . . Det er sjelden i historien at så store forhåpninger er blitt gjort slik til skamme . . . Året 1918 innledet ikke millenniet; det innledet et halvt århundre med konflikter — uroligheter, kriger, revolusjoner, elendighet og ødeleggelser — i et omfang en aldri før hadde sett eller kunnet forestille seg. . . . Den æra som skulle ha opplevd slutten på all krig, ble i stedet innledningen til den forferdeligste av alle kriger, som nådde et høydepunkt i det forferdeligste av alle våpen; den æra som skulle ha opplevd demokratiets seier, opplevde i stedet tyranniets seier . . . Hvordan kan vi forklare den lange rekken av feil og tragedier som nesten er uten sidestykke i historien?»

¹² De kunne ikke forklare dette. Men Jehovas vitner forklarte sannheten om det — før det skjedde, mens det skjedde, og etter at det hadde skjedd. Ikke på grunn av sin egen forstand, men fordi de var blitt advart gjennom Guds Ord og ble ledet av Guds hellige ånd, kunne de fortelle dem som søkte etter sannheten, hvordan det ville gå med denne verden. I 1925 e. Kr. gjorde de kjent at etter at de «siste dager» hadde begynt i 1914, ville det bli store vanskeligheter, ettersom det hadde funnet sted en krig i himmelen og «den store drage [var blitt] kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike . . . Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid». — Åpb. 12: 9—12.

Sannheten angående materialismen

13. Hvilke motstridende syn ble holdt fram angående materielle ting?

¹³ I nesten et århundre har Jehovas vitner advart dem som ønsker å adlyde Gud, om ikke å sette sin lit til materielle rikdommer, men å være tilfreds med det nødvendige til livets opphold, for det er det Bibelen sier vi bør være. (Matt. 6: 11, 33, 34) Gjentatte ganger gjorde de oppmerksom på at Bibelen lærer at økonomisk velstand ikke er noe som gir virkelig tilfredshet eller sikkerhet, og at den ville forsvinne sammen med denne tingenes ordning. I løpet av hele denne tiden la verdens økonomiske eksperter likevel fram den ene planen etter den andre som lovte økonomisk sikkerhet.

14. Hva har i virkeligheten skjedd?

¹⁴ Hva ble resultatet? I 1929 begynte den verste økonomiske depresjon i historien. En viss lettelse inntraff først da nasjonene begynte å låne og bruke penger for å finansiere den annen verdenskrig. Hvordan har den økonomiske situasjon vært etter den annen verdenskrig? Det er sant at det i flere land har vært en tilsynelatende økning hva materiell velstand angår, men mye av denne velstanden er blitt oppnådd ved at disse landene har satt seg i gjeld for å kjøpe ting. Hvor sann og sikker er en slik velstand? I publikasjonen The Amazing Dollar in Action, som ble utgitt i 1969, sies det: «Aldri i løpet av de siste 18 årene har sakesløse eiere av valuta vært utsatt for slike enorme tap av pengeverdier som i løpet av de siste 12 måneder. . . . Det finnes ikke ett tilfelle i de siste 50 års historie da et statslån eller en annen form for lån er blitt tilbakebetalt med den samme kjøpekraft som da låntageren ervervet det. Og alle spare- og handelsbankers renteutbetalinger så vel som de fleste dividender er i løpet av de siste 28 år blitt utvisket som følge av skatter og tap av kjøpekraft.» New York Times for 24. november 1968 sa angående bare ett av de mange økonomiske problemer i den senere tid: «Den vestlige verden kjempet forrige uke med en pengekrise som rystet etterkrigstidens grunnleggende økonomiske og politiske tiltak. . . . i løpet av det siste året har det en rekke ganger nesten inntruffet en katastrofe i forbindelse med et system som en mente skulle sikre stabilitet. . . . For verdens finanseksperter var uken et mareritt.»

15. Vil framtiden vise seg å bli bedre for materialismen i verden og dem som støtter den?

¹⁵ Ingen av disse økonomiske vanskeligheter har overrasket dem som har adlydt Gud. De har ventet slike ting. Og de har trodd at det største økonomiske sammenbrudd som noensinne har inntruffet, vil komme, i harmoni med det som sies i følgende skriftsted: «Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» (Esek. 7: 19) Det vil gå akkurat som Guds Ord sier: «Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.» — Ordspr. 11: 28.

Sannheten om vitenskapen

16. Hvordan har det som har skjedd, bekreftet Jehovas tjeneres syn på vitenskapen?

¹⁶ I dette århundre er vitenskapen blitt hyllet som menneskehetens frelser. Det ble hevdet at vitenskapen ville skaffe til veie en teknologi som ville sette menneskene i stand til å underlegge seg jorden og derved bringe velstand og komfort til alle. Jehovas vitner advarte imidlertid om at til tross for vitenskapsmennenes gode hensikter og de goder vitenskapen kan gi menneskene, satte de som så hen til vitenskapen, sin lit til et falskt håp, ettersom den ikke kunne løse menneskenes problemer. Har dette vist seg å være tilfelle? Professor Commager sier: «Ved slutten av en generasjon med framskritt innen vitenskap og teknologi som er uten sidestykke, har menneskeheten funnet at hungeren er mer omfattende, voldshandlingene mer hensynsløse og livet mer usikkert enn på noe annet tidspunkt i dette århundre. Denne skuffelsen har ikke vært begrenset til å omfatte bare den tilbakestående del av jordens befolkning. Også i De forente stater, som kunne skryte av nesten ubegrensede ressurser og den mest avanserte teknologi har fattigdom vært et velkjent fenomen i millioner av familier, hvite så vel som fargede. Byer forfalt, landområder ble utplyndret og luften og vannet forurenset, lovløsheten, både i det offentlige og det private liv, grep om seg, og truselen om krig fylte menneskenes sinn med hat og frykt.» Og nå er det også andre som har begynt å innse sannheten i det Jehovas vitner har sagt, for i U.S. News & World Report for 9. februar 1970 sto det: «Etter at vitenskapsmennene har høstet beundring på grunn av de store framskritt som er blitt gjort innen teknologien i de siste tiårene, finner de nå at de må forsvare seg mot den harde kritikk de blir utsatt for. Et stadig større antall mennesker ser ut til å være av den oppfatning at den vitenskapelige forskning skaper flere problemer enn den løser. . . . Kritikken . . . har nådd det punkt at den har gjort mange av landets ledende vitenskapsmenn dypt bekymret.»

17. 18. Har legevitenskapen klart å forandre på de forhold som Bibelen beskriver når den kommer inn på sykdom og død?

¹⁷ Hvordan er det så med det som legevitenskapen har utrettet? Mange hevder at det er den som sitter inne med løsningen på hva som er årsaken til at menneskene blir syke og dør. Som bevis for dette peker de stolt på at menneskets levetid er blitt betydelig forlenget i nyere tid. Er den det? Scientific American for mars 1968 sa: «Den vanlige oppfatning at moderne legevitenskap har forlenget menneskets levetid, blir ikke støttet av statistikker eller biologiske vitnesbyrd. De framskritt som er blitt gjort i det 20. århundre når det gjelder det å bringe smittsomme sykdommer og visse andre dødsårsaker under kontroll, har ganske visst økt menneskets levetid som helhet betraktet. Disse framskrittene innen medisinen og det offentlige helsestell har imidlertid bare forlenget den gjennomsnittlige levetid, ved at flere mennesker har oppnådd maksimalgrensen for menneskets levealder, som for menneskeheten i sin alminnelighet fortsatt ser ut til å være omkring 80 år, slik Bibelen sier. . . . Det at slike normale celler eldes, skyldes antagelig en indre prosess, ikke en mangel i vekstvilkårene.»

¹⁸ Selv om menneskene fortjener ros for sine oppriktige bestrebelser for å hjelpe syke og døende medmennesker, er sannheten den at intet er blitt forandret. Menneskene blir fortsatt syke og dør. Og menneskets levetid er fortsatt nesten den samme som den var for flere hundre år siden, da følgende ble nedskrevet i Guds Ord: «Vårt livs tid, den er sytti år og, når det er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy av sted.» (Sl. 90: 10) Menneskene kan ikke ved egne anstrengelser overvinne sykdom og død. Vi erfarer fortsatt sannheten i følgende ord: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker.» (Rom. 5: 12) Det er Gud, ikke mennesker, som vil få i stand en varig helbredelse av kropp og sinn, noe han vil gjøre gjennom sitt rike under Kristus. — Åpb. 21: 3, 4.

Den religiøse situasjon

19, 20. Hva har Jehovas tjenere ventet med hensyn til denne verdens religioner?

¹⁹ Hva har sannheten vært om verdens religiøse situasjon, særlig situasjonen i kristenheten? I november 1879 sa The Watch Tower: «Enhver kirke som hevder at den er en ren jomfru trolovet med Kristus, men som i virkeligheten er forent med verden og støttes av den . . . må vi fordømme som en skjøgekirke, uttrykt i Bibelens språk. . . . Ja, vi tror at den navnkristne kirke i dag er det Babylon som Skriften taler om, og som skal falle. . . . Det fall vi venter, vil ikke inntreffe øyeblikkelig; det vil ha en begynnelse og bli større etter hvert, inntil Babylon blir slått helt i stykker.» Selv om det på det tidspunkt ikke var klart hvordan dette skulle skje, fortalte Jehovas tjenere, som var blitt advart gjennom Guds profetiske sannheter angående falsk religion, sine tilhørere at de måtte forlate denne verdens religioner, ettersom disse ikke tjente Gud og ville bli fordømt av ham.

²⁰ Kirkesamfunnene trodde ikke dette og forfulgte gjentatte ganger Jehovas vitner. I 1950-årene opplevde disse kirkesamfunnene noe som kunne se ut til å være en fornyelse av interessen for religion. Og i 1960-årene hyllet de religiøse lederne Vatikankonsilet som et stort skritt framover i bestrebelsene for å forene og styrke kirkesamfunnene. I alle disse årene fortsatte Jehovas vitner imidlertid å advare om at disse verdslige religionssamfunnene meget snart ville miste sin innflytelse.

21. Hva er sannheten om falsk religion i dag?

²¹ Det er nå helt tydelig at det Jehovas vitner sa, var sannheten. De er hele tiden blitt ledet av Guds hellige ånd. Nå innrømmer alle autoriteter at denne verdens religioner befinner seg i store vanskeligheter. Stadig flere mennesker, deriblant mange prester, forlater kirkesamfunnene, og den økonomiske støtten til disse samfunnene blir stadig mindre. Som det sto i New York Times for 25. mars 1969: «En tysk ekspert i religionssosiologi sa i dag at de institusjonelle religioner er på retur.» Angående denne gjæringen innen religionen sto det i en lederartikkel i New York-bladet Post for 14. mars 1969: «Det område hvor den gamle ordning synes å forsvinne bak oss med lysets hastighet, er det religiøse område. . . . Hvor langt denne religiøse revolusjonen vil gå, er det ingen som tør si.» Men Jehovas vitner har sagt det, og det har de gjort med stadig større styrke og i over 90 år!

De ser framtiden trygt i møte

22, 23. a) Hvorfor føler Jehovas tjenere ikke den angst som nasjonene føler i dag? b) Hva vil de som kjenner Guds profetiske sannheter, fortsette å gjøre

²² Alt det menneskene bestreber seg på å få i stand, bærer således tydelig preg av å være i ferd med å gå i oppløsning. Forholdene på jorden er akkurat slik som Jesus forutsa i sin profeti angående vår tid: «Og på jorden [skal det være] angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord.» (Luk. 21: 25, 26, NW) Men en slik angst finner en ikke blant Jehovas tjenere, for Jesus sa også: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 28.

²³ Mens forholdene i den gamle tingenes ordning blir verre og verre, har de som gjør kjent Guds profetiske sannheter, et håp som blir stadig sikrere. Hvordan kan de ha det? Fordi disse Guds tjenere vet at alt dette betyr at «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». (1 Joh. 2: 17) Med stadig større tro og tillit ser de fram til å få del i en enestående framtid i Guds nye ordning etter enden på denne onde ordning. De er blitt styrket i sin tro ved kunnskapen om at de profetiske sannheter fra Guds Ord som de har holdt fram, har gått i oppfyllelse og fortsatt vil gjøre det. De kommer aldri til å erstatte Guds dyrebare profetiske sannheter med de tomme løfter som de som støtter denne tingenes ordning, kommer med. De gir akt på apostelen Paulus’ formaning: «[Vær] ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden, idet I holder fram livets ord.» — Fil. 2: 15, 16.

24. Hva vil i betraktning av den tiden vi lever i, være mest givende for en å gjøre?

²⁴ Det finnes mange oppriktige mennesker som ennå ikke kjenner sannheten om Gud og hans hensikter. De er foruroliget på grunn av det de ser i verden, men de vet ikke hva de skal gjøre. De har også behov for den sannhet som kommer fra Gud. Men tiden er meget knapp for denne døende ordning. Vær klar over hvor presserende tiden er, og ta deg tid, ja, finn tid, til å gjøre andre kjent med sannheten. Det finnes ikke noe du kan gjøre nå på dette tidspunkt i menneskenes historie som kan være mer givende. Hvorfor kan en si det? Fordi Guds Ord gir dette løfte: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.

Er det sant eller ikke?

● En mann i Lancashire i England fortalte følgende opplevelse: «Jeg mente at Jehovas vitner hadde noe betydningsfullt, men min hustru var ikke enig med meg. En dag fikk vi besøk av en katolsk prest. Min hustru håpet at han ville korrigere mitt syn. Jeg spurte ham om hvorfor julen ble feiret den 25. desember når Jesus ikke ble født på den datoen. Han var enig i at Jesus ble født på et annet tidspunkt. Jeg påpekte da at den katolske katekismen spør: ’På hvilken dag ble vår Frelser født?’, og at den svarer: ’På juledag, den 25. desember.’ Vi spurte presten om dette var sant. Han svarte ikke.»