Har du lett for å ta anstøt?
JESUS Kristus sa: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 8: 31, 32) Før en blir en sann Jesu Kristi disippel, det vil si, før en viser tro på gjenløsningsofferet og blir Kristi etterfølger, er en syndens og dødens trell. En må foreta en forandring. — Joh. 8: 34.
Apostelen Paulus sa til de kristne i Efesos i Lilleasia: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker.» (Ef. 4: 22, NW) Ja, den gamle personlighet hadde urette ønsker, som måtte fjernes.
En som vender seg til Gud for å få hjelp, må følgelig være villig til å arbeide hardt for å fornye sitt sinn. (Rom. 12: 2) Han må innse at «hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd». Vi bør bringe vår tenkemåte i samsvar med nye ting som blir åpenbart for oss. — 1 Kor. 2: 9, 10.
Hvis du har lett for å ta anstøt fordi du ikke fullt ut forstår en forklaring av et skriftsted eller en opplysning vedrørende organisasjonsmessige spørsmål eller framgangsmåter som blir gitt av den «tro og kloke tjener»-klasse, må du huske hvilken stilling du har innfor Gud. Spør deg selv: Har jeg satt meg ordentlig inn i tingene? Har jeg stadig gjort framskritt hva det å fornye mitt sinn angår? Har jeg tenkt å slutte med det på dette punkt? — Matt. 24: 44—47.
Ransak også ditt hjerte. Spør deg selv: Er det noen tilbøyelighet eller noe selvisk ønske som hindrer meg i å forstå eller godta denne tanken? Ønsker jeg virkelig å finne sannheten i alle spørsmål, eller ønsker jeg at det i noen tilfelle skal være slik som jeg vil?
Ydmykhet og ettertanke
De kristne må være ydmyke for å kunne holde ut inntil enden. Prøver som skyldes forfølgelse, er ofte ikke så vanskelige som kampen mot den gamle personlighet med dens stolthet og det press den øver for å forme en person etter sine ønsker. En som mener at han vet bedre enn den kristne menighet, bør spørre seg selv: ’Kjenner jeg Guds folks historie fullt ut?’ Det som du ville foreslå, eller den måten du synes tingene burde gjøres på, er kanskje blitt prøvd for flere år siden og har vist seg å være feilaktig. Tenk: ’Har jeg større visdom enn dem som trofast har tjent Jehova Gud i mange år, som har brukt hele sitt liv til å forske, studere og tjene Gud og lede hans folks arbeid over hele jorden? Har Gud plutselig gitt meg større visdom enn dem?’
Tenk i denne forbindelse på hva apostelen Paulus skrev til den kristne tilsynsmannen Timoteus. Han beskrev først hvordan enkelte motsto sannheten, og sa så: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av.» — 2 Tim. 3: 14.
Hvis du nærer tvil om enkelte ting, kan du følge dette gode rådet. Da du studerte Bibelen for å lære Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, å kjenne, ble du undervist. De forskjellige punktene ble bevist for deg etter hvert som studiet skred framover. Du ble overbevist om at det du lærte, var sant, men ikke ved at den som underviste deg, overtalte deg eller øvde press på deg. Nei, det var Bibelen selv som ved hjelp av Guds ånd overbeviste deg. Du visste med sikkerhet at dette var sannheten. Du visste at det var riktig av deg å godta den. Du har kanskje også gått videre og fullt ut lagt tro for dagen ved å innvie deg til Gud og bli døpt i «Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn». (Matt. 28: 19) Da har du i virkeligheten sagt: ’Jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje.’ (Heb. 10: 7) Du gjorde det villig, av hjertet. Hvorfor skulle du nå tvile på det som du en gang var fullstendig overbevist om? Hvorfor skulle du ta anstøt og kanskje slutte med å øke din kunnskap, bare fordi det er et par ting du ikke forstår fullt ut?
Tenk også på dem som «du har lært det av». Var de ute etter pengene dine? Ønsket de å føre deg bak lyset og benytte seg av deg? Eller var de uvitende og ute av stand til å lære deg de grunnleggende ting om Gud? Og hvordan var det med den menigheten du ble tilsluttet? Praktiserte den onde ting? Var dens medlemmer hyklere, som bare ga seg ut for å framholde sannheten? Var det ikke snarere slik at de viste større interesse for ditt åndelige ve og vel enn noen før hadde gjort?
Timoteus visste at hans mor og mormor og senere apostelen Paulus og andre kristne hadde hans interesser i tankene når de underviste ham. De satte også et godt eksempel. Men Paulus visste at han måtte si de ordene som vi har sitert, for å styrke ham med tanke på de prøver og vanskeligheter som lå foran ham, og den tvil som han kunne komme til å nære.
Hvis du har lett for å ta anstøt, bør du følgelig tenke over det Paulus her sa, og også over det råd han ga de hebraiske kristne i Jerusalem. Han sa til dem: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» — Heb. 13: 7.
Ja, vær trofast. Hvordan ønsker du at utgangen av din ferd skal bli? Du vil naturligvis at den skal bli god. Du ønsker å oppnå liv. Gi da akt på apostelens formaning: «Etterfølg så deres tro!» Disse brødrene har holdt fast ved troen; de har ’biet på Jehova’. (Sl. 130: 5, 6) De har holdt ut under prøvelser og i tider da ufullkomne, menneskelige tilbøyeligheter ville ha tilsagt at de fulgte en annen handlemåte. Det har kanskje ikke alltid vært like lett å være ’overbevist om ting som ikke ses’. Men de har bevart troen, og de er lykkelige over å tjene Jehova. — Heb. 11: 1.
Trekk deg ikke tilbake
Med hensyn til spørsmålet om lykke er det også en annen måte du kan ransake din egen stilling på. Spør deg selv: ’Er jeg lykkelig? Finner jeg virkelig glede i å tjene Jehova?’ Hvis du har mistet gleden, er det noe galt, men ikke med Jehova og hans folk. Det er deg det er noe i veien med. Du har mistet et visst mål av din åndelighet. Hvis du begynner å trekke deg tilbake, hvis du ikke av hele ditt hjerte finner glede i å være sammen med dine brødre, hvis du isolerer deg og er i ferd med å bli innadvendt, må du være på vakt! Det er et alvorlig varsel. Det inspirerte ordspråket sier: «Den egensindige [en som isolerer seg, NWl følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.» — Ordspr. 18: 1.
Hvis du tar anstøt eller føler deg krenket på grunn av noe som blir framholdt i Guds organisasjon, eller på grunn av forandringer som blir foretatt, bør du huske følgende: Gud har gitt oss så mye i Bibelen at vi har et fullstendig grunnlag for tro. (2 Tim. 3: 16, 17) Han har også utelatt mange forskjellige detaljer i den bibelske beretning, mange nok til at de som ikke har en rett hjertetilstand, men som ønsker å finne tilsynelatende feil og en unnskyldning for å forlate sannhetens vei, kan finne det.
Jehova har likeledes truffet de nødvendige tiltak med tanke på hele sitt folks åndelige ve og vel gjennom den kristne menighet. Hvis du hører noen i menigheten si tvilsomme ord eller ser dem oppføre seg på en tvilsom eller direkte gal måte, må du ikke ta anstøt på grunn av det og derved miste Jehovas gunst. Ettersom Guds menighet består av ufullkomne mennesker, er det lett for en som ikke virkelig elsker Jehova og hans folk, å finne en unnskyldning for å forlate menigheten. Apostelen Johannes skriver at noen hadde vendt seg bort. Han sa: «De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss; for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.» (1 Joh. 2: 19) Jehova ville bare ha de lojale, kjærlige og forståelsesfulle, de som var av det slaget som holder ut. De som gikk ut, fant uten tvil noe å sette fingeren på, noe som i deres eget hjerte og sinn gjorde deres handlemåte berettiget. Men Jehova «kjenner sine». Jehovas menighets faste grunnvoll vil aldri bli rokket. Jehova inspirerte salmisten til å skrive: «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» — 2 Tim. 2: 19; Sl. 119: 165.
Den rette innstilling
Vanskeligheter, tvil og årsaker til anstøt vil komme til å gjøre seg gjeldende. Hva skal en så gjøre? Apostelen viste hvilken ånd alle bør ha, da han sa: «Idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da så mange som er fullkomne, ha dette sinn, og om I er annerledes sinnet i noe, da skal Gud også åpenbare eder dette; bare at vi, så langt som vi er kommet, holder fram i samme spor!» — Fil. 3: 13—16.
Hvis du får problemer eller vanskeligheter eller ser ting som du ikke riktig forstår i tilknytning til sannheten, slik du kjenner den, bør du be til Gud. Jakob sier: «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han be i tro, uten å tvile.» (Jak. 1: 5, 6) Føl deg fri til å vende deg til Gud i tider med harde prøver eller i dommens tid. Apostelen Johannes sier: «I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag.» (1 Joh. 4: 17) Hvis vi trer fram for «nådens trone» når vi er i vanskeligheter, kan vi tillitsfullt regne med å få hjelp. Gud vil da åpenbare for oss hva som er den rette innstilling. — Heb. 4: 16.
Du må så handle i samsvar med dine bønner. Spør deg selv: ’I hvilken utstrekning har jeg gjort framskritt i tjenesten for Jehova? På hvilken måte har jeg gjort det? Har det ikke vært ved å studere Guds Ord, ved å komme sammen med Guds folk, ved å anvende Bibelens prinsipper i det daglige liv, ved å kommentere på møtene og ved å ta hånd om forskjellige oppgaver? Har jeg ikke også gjort det ved å ta del i forkynnelsesarbeidet?’ Er det ikke på disse måtene du har utviklet din frimodighet når det gjelder å gi uttrykk for din tro og å framholde det gode budskap for andre? Paulus sier: ’La oss holde fram i samme spor!’
Hvis du gjør dette når du står i fare for å ta anstøt, vil Gud hjelpe deg til å bevare gleden ved å tjene ham, og du vil med overbevisning kunne si med apostelen Paulus: «Jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 8: 38, 39.