Leksjon 21

Lærerikt stoff og en klar framstilling

1—3. Hvorfor må taleren uttrykke seg nøyaktig og klart for at talen skal være lærerik?

¹ En god tale krever iherdige forberedelser, og det er noe som igjen krever tid og anstrengelser. Men hvor mye har en ikke igjen for å forberede seg godt! En øker sitt forråd av nøyaktig kunnskap, og en får noe virkelig gagnlig å dele med sine tilhørere. I stedet for å komme med generelle uttalelser vil en da trekke fram opplysende detaljer, og en vet at det en sier, er riktig. Dette bygger opp tilhørernes verdsettelse av Guds Ord og bringer således ære til Jehova. Når vi nå skal redegjøre for punktet «Lærerikt stoff», vil vi i første rekke komme inn på hva du sier i din tale. La oss ganske kort betrakte de forskjellige sider av dette punktet. Det er første punkt på kritikkskjemaet.

² Nøyaktig og klart. En tale som er fylt av alminneligheter og uklare uttalelser, mangler vekt. Den er svevende. Den skaper usikkerhet blant tilhørerne. Hvis de framsatte tanker skal bli husket, må de være nøyaktig og utvetydig uttrykt. Det vil vitne om at taleren har satt seg godt inn i emnet og har gode kunnskaper om det.

³ En kan lære å mestre denne taleregenskapen ved at en spør seg selv under forberedelsen: Hvorfor? Når? Hvor? og så videre. Det er vanligvis ikke nok å si at noe har hendt. Oppgi stedsnavn, datoer og kanskje også noen grunner til at det hendte. Det er ikke nok å komme med sanne uttalelser. Vis hvorfor de er sanne; vis hvorfor det er vel verdt å ha kjennskap til dem. Når du gir veiledning, så forklar hvordan en ting kan gjøres. Hvor langt det er nødvendig å gå hva dette angår, vil avhenge av hvor mye tilhørerne allerede vet. Ta derfor tilhørerne i betraktning når du skal avgjøre hvilke detaljer det er nødvendig å ta med.

4—6. Hvilke faktorer må en ta hensyn til for at talen skal være lærerik for en spesiell gruppe tilhørere?

⁴ Lærerikt for dine tilhørere. Det som kan tjene som opplysning for én gruppe tilhørere, kan være lite givende for en annen gruppe, eller det kan etterlate den i fullstendig uvitenhet. Det er derfor klart at stoffet må tilpasses tilhørerne. Hvis en for eksempel skal redegjøre for hvordan vårt arbeid blir utført, må en behandle stoffet helt annerledes når en taler på et tjenestemøte, enn når en taler til en som tenker på å innvie seg til Jehova, eller til en gruppe verdslige tilhørere.

⁵ Slike faktorer må også tas i betraktning i forbindelse med de forskjellige oppdrag som blir gitt på den teokratiske tjenesteskolen. En bør i enhver tale ta tilhørerne, hensikten med talen og den tenkte situasjon i betraktning. En forelesning vil selvfølgelig være en tale til menigheten. Det kan imidlertid forholde seg annerledes når en holder andre taler. Den situasjonen en har valgt, vil da vise hvilke tilhørere en har, og hva som er hensikten med talen. I alle tilfelle kan både taleren og skoletjeneren spørre seg selv: Er stoffet tilpasset disse spesielle tilhørerne? Vil stoffet tjene til å gi dem opplysning og undervisning?

⁶ Under forberedelsen kan du spørre deg selv: Hva ønsker jeg å oppnå med denne talen? Hvor mye av det jeg ønsker å si, vet denne personen eller disse personene fra før? Hvilket grunnlag må jeg legge før disse punktene kan bli klargjort? Hvordan ville jeg si det hvis jeg skulle holde talen for en helt annen gruppe? Sammenligninger vil ofte bidra til å klargjøre våre synspunkter. Prøv forskjellige framgangsmåter som kan benyttes overfor forskjellige grupper, når du forbereder deg, slik at du blir klar over hva det vil si å ta tilhørerne i betraktning og gjøre stoffet lærerikt for den spesielle gruppen du skal tale til.

7, 8. Hva kan vi gjøre for at våre taler skal ha praktisk verdi?

⁷ Stoffet av praktisk verdi. Det er mye som kan læres, men ikke alt er av praktisk betydning. For oss dreier lærerikt stoff seg om det vi trenger å vite for å kunne ha en kristen livsførsel og utføre vår tjeneste. Vi ønsker å vite hvordan vi skal kunne anvende de opplysninger vi har tilegnet oss.

⁸ Når elevene forbereder seg, og når skoletjeneren gir veiledning, kan de i forbindelse med dette punktet spørre: Hvilke ledende prinsipper finnes i talen? Kan stoffet være til hjelp når en skal treffe avgjørelser? Kan de opplysninger som blir gitt, tilpasses felttjenesten? Opphøyer talen Guds Ord? Viser den til hans hensikter? Det er svært få taler som alt dette kan sies om, men for at stoffet skal kunne være av praktisk verdi, må det på en eller annen måte kunne brukes av tilhørerne.

9—11. Hvorfor er det så viktig at våre uttalelser er nøyaktige?

⁹ Nøyaktige uttalelser. Jehovas vitners organisasjon er fullstendig hengitt til sannheten. Vi bør ønske å forkynne sannheten og til enhver tid være absolutt nøyaktige i alle detaljer. Dette bør ikke være tilfelle bare med hensyn til lærespørsmål, men også med hensyn til sitater, hva vi sier om andre, eller hvordan vi framstiller dem, og også med hensyn til vitenskapelige data eller nyhetsstoff.

¹⁰ Uriktige uttalelser til en forsamling kan bli gjentatt, og derved blir feilen gjort større. Når tilhørerne legger merke til at det blir gitt unøyaktige opplysninger, vil det oppstå spørsmål i deres sinn med hensyn til riktigheten av det foredragsholderen ellers har å si, ja, det kan til og med hende at de tviler på sannheten i budskapet. En nyinteressert som hører slike uttalelser, og som har hørt et annet synspunkt bli framholdt ved en annen anledning, kan komme til den konklusjon at det hersker uenighet med hensyn til lærespørsmål blant Jehovas vitner, noe som igjen kan føre til at han slutter å komme sammen med oss uten engang å oppgi noen grunn for det.

¹¹ Skoletjeneren bør ikke plukke fra hverandre alle de uttalelser eleven kommer med, spesielt ikke hvis eleven er ny i sannheten og derfor ikke har fått full forståelse av de dypere ting i Guds Ord. Han vil i stedet på en taktfull måte hjelpe ham til å bli mer nøyaktig ved å gjøre omhyggelige forberedelser.

12, 13. Hvilken verdi har ytterligere klargjørende stoff?

¹² Ytterligere klargjørende stoff. Når en i en tale framholder tanker som en har fått ved meditasjon eller ved omfattende undersøkelser, kan det bidra mye til å gjøre talen interessant, og det kan undertiden forhindre at en bare benytter en lite lærerik repetisjon av stoff som tilhørerne allerede er kjent med. Det gir framføringen friskhet, vekker tilhørernes interesse og kan føre til at redegjørelsen for et svært kjent emne blir virkelig interessant å lytte til. Det gir dessuten taleren selvtillit. Han framfører sin tale med en begeistring som skriver seg fra vissheten om at han har noe litt utenom det vanlige å gi sine tilhørere.

¹³ En fare som må unngås, er å gi uttrykk for egne spekulasjoner. En bør benytte seg av Selskapets publikasjoner og ha tillit til dem. Se etter i skriftsteds- og emneregistret i disse publikasjonene. Forviss deg om at det du sier, øker forståelsen og ikke gir et feilaktig bilde av tingene.

**********

14—16. Hva kan en gjøre under forberedelsene for at framstillingen skal bli enkel?

¹⁴ Når du forbereder din tale, er det også viktig at du tenker på hvordan du skal si det du har å si. Det er dette det siktes til med punktet «Tydelig, lett å forstå» på kritikkskjemaet. Hvis du unnlater å vie dette tilstrekkelig oppmerksomhet, kan det føre til at du ikke får overbrakt tankene til tilhørernes sinn, eller at de ikke klarer å huske det de har hørt. Det er tre sider ved dette punktet som må tas i betraktning.

¹⁵ Enkel framstilling. Dette betyr ikke at uttrykksmåten behøver å være uttenkt på forhånd. Men de tankene som skal framholdes, må analyseres, og visse avgjørende faktorer bør tas i betraktning. Dette vil som regel føre til at talen blir meningsfylt, og at tankene blir uttrykt i et enkelt språk. Et emne som ikke er klart i talerens sinn, vil heller ikke kunne virke klart for tilhørerne under framføringen.

¹⁶ Forberedelse i siste liten bør unngås. Taleren må tenke så grundig gjennom hvert punkt at det blir enkelt og klart for ham. Når han så repeterer disse punktene før han holder talen, vil han ha dem klart for seg og med letthet kunne redegjøre for dem, slik at de kan bli like klare for hans tilhørere som de er for ham selv.

17, 18. Hvorfor må mindre kjente uttrykk forklares?

¹⁷ Mindre kjente uttrykk forklart. Vårt studium av Bibelen og av Selskapet Vakttårnets publikasjoner har gitt oss et forråd av ord som er ganske ukjente for dem som ikke er kjent med vårt arbeid. Hvis vi bruker slike ukjente ord og uttrykk når vi forklarer Bibelens sannheter for en gruppe tilhørere, vil enten mye av eller alt det vi sier, gå hus forbi.

¹⁸ Ta dine tilhørere i betraktning. Hva og hvor mye er de i stand til å forstå? Hvor mye vet de om vårt arbeid? Hvor mange av disse uttrykkene vil være like lette å forstå for dem som for taleren? Slike uttrykk som «teokrati», «levningen», «andre får» og til og med «Harmageddon» og «Riket» kan enten gi tilhørerne en feilaktig forståelse eller ingen forståelse i det hele tatt. Ja, også slike ord som «sjel», «helvete» og «udødelighet» trenger å bli forklart hvis tilhørerne ikke er kjent med vårt arbeid. Men hvis talen blir holdt for menigheten, er det ikke nødvendig å forklare slike uttrykk. En må derfor ta den tenkte situasjon i betraktning.

19, 20. Hvordan kan vi unngå å ta med for mye stoff?

¹⁹ Ikke for mye stoff. En tale kan inneholde så mange opplysninger at mengden av stoff overvelder tilhørerne, slik at de får liten eller ingen forståelse av det som blir sagt. For å oppnå det som er hensikten med en tale, bør en ikke ta med mer stoff enn det som en kan gi en klar redegjørelse for innenfor den tildelte tid. Det bør ikke sies mer enn hva tilhørerne innen rimelighetens grenser kan oppfatte. Det stoff en bruker når en snakker med en fremmed eller en nyinteressert, må være atskillig enklere enn det stoff en bruker når en taler om samme emne til menigheten. Også her må skoletjeneren ta talerens tilhørere i betraktning.

²⁰ Hvordan kan eleven vite hvor mye stoff han skal ta med i talen? Når du forbereder deg, vil det være bra om du foretar en vurdering. Analysér det stoffet du vil legge fram. Hvor mange av disse punktene kjenner tilhørerne helt eller delvis til? Hvor mange vil være fullstendig nye for dem? Jo større kunnskapsgrunnlag de har, jo mer kan det bli bygd på det ved en gitt anledning. Men hvis de så å si ikke vet noe om det emnet som skal behandles, må en tenke nøye over hvor mye en kan si, og hvor lang tid det vil ta å forklare disse punktene for at tilhørerne fullt ut skal kunne forstå det som blir sagt.