har en forretning, vil de kunne bli bedre kjent med ham ved å handle hos ham.

²⁴ Hvis en vantro blir syk eller blir innlagt på sykehus, kan han bli oppmuntret på mange måter hvis innvigde kristne besøker ham. Tenk på hvordan det gikk med en vantro ektemann i Luxembourg. Han ble svært syk og måtte innlegges på sykehus. Mens han lå der, var han redd for å dø, og han begynte å lese bibelsk litteratur. Ikke en eneste av hans arbeidskamerater besøkte ham på sykehuset, men Jehovas vitner gjorde det. Dette gjorde så stort inntrykk på ham at han begynte å overvære menighetens møter da han ble frisk. På denne måten lærte han Guds sannhet å kjenne, og han ble en innvigd, døpt kristen.

Start et hjemmebibelstudium

25. a) Hva bør være målet når en besøker en vantro ektemann? b) Hva kan være å foretrekke hvis hustruen har omfattende kjennskap til Bibelens sannheter?

²⁵ Når kristne brødre besøker en vantro ektemann, vil de ha som mål å starte et bibelstudium med ham. Mange menn misliker å bli undervist i religion av sin hustru. De foretrekker å bli undervist av en mann. Hvis den troende hustruen ikke har kommet særlig langt når det gjelder å tilegne seg bibelkunnskap, kan forkynneren kanskje oppfordre den vantro ektemannen til å være med når hustruen studerer. Men hvis hustruen har kommet langt, må en også ta hensyn til mannens stolthet. Hvis det lykkes en forkynner å starte et studium med mannen, kan det da være best at hustruen forlater rommet når studiet skal holdes. Mannen vil da gjerne slappe mer av og uttrykke seg mer fritt.

26, 27. a) Hvem kan være til stor hjelp for troende hustruer som har en vantro ektemann, og hva sa en tilsynsmann i denne forbindelse? b) Hvordan kan en vantro ektemann bli hjulpet selv om han ikke er villig til å ta del i et bibelstudium?

²⁶ Særlig tjenerne i den kristne menighet vil ønske å hjelpe troende hustruer som har en vantro ektemann, i den hensikt at ektefellene skal bli forent i troen. En tilsynsmann som gjorde seg ekstra store anstrengelser hva dette angår, ble rikelig velsignet. I løpet av cirka to år ledet han bibelstudier med åtte ektemenn, og tre av dem gjør fine framskritt. Han forteller: «Jeg har oppdaget at disse vantro ektemennene reagerer positivt når de blir besøkt av menn, særlig av tilsynsmannen.»

²⁷ Hvis en vantro ektemann ikke ønsker å delta i bibelstudiet, kan det likevel være at han er villig til å sitte og høre på for å undersøke hva hustruen lærer, og se om det er sant. I løpet av kort tid kan det at han får høre hvilke opplysninger som blir gitt hans hustru, ha en god innflytelse på ham. En hustru som på en taktfull måte spør sin mann om han ikke kan være til stede på bibelstudiet for å forvisse seg om at alt det hun lærer, er i samsvar med Bibelen, vil kanskje finne at mannen reagerer positivt på Guds Ords autoritative og logiske framstilling.

Barnas gode oppførsel

28. Hvordan må barn opplæres for at de skal kunne hjelpe sin vantro far til å lære Guds sannhet å kjenne?

²⁸ En vantro ektemann kan også bli hjulpet av sine barn. Moren kan i mange tilfelle på en taktfull måte ordne det slik at barna blir med henne på møtene i den kristne menighet og tar del i felttjenesten. Hvis mannen skulle komme med innvendinger, kan hun etterkomme hans ønsker. Hun kan ikke desto mindre undervise barna i de bibelske prinsipper i hjemmet og lære dem hvordan de bør oppføre seg. Barn som har fått en slik opplæring, kan gjøre mye for å oppmuntre en vantro far til å undersøke Bibelen.

29, 30. a) Hvorfor er det viktig at barna viser respekt for en vantro far? b) Hva kan det føre til at en vantro legger merke til sine barns gode oppførsel?

²⁹ Når troende barn viser sin vantro far lydighet og respekt, gjør de Guds vilje. Det er svært viktig at den vantro blir vist respekt. Hvis en vantro far ser at barna studerer Bibelen sammen med moren og likevel oppfører seg respektløst overfor ham, vil da det gi ham et velvillig syn på Bibelen? Svaret er innlysende. Hvor viktig er det ikke derfor at barna følger Bibelens formaning: «Vær lydige mot eders foreldre i alle ting!», det vil si i alle ting som ikke er i strid med Guds vilje! (Kol. 3: 20) Troende barn bør være tjenstvillige når de blir bedt om å gjøre noe, enten det dreier seg om å vaske opp, dekke bordet, klippe plenen eller noe annet.

³⁰ Når en vantro far ser den gode ånd hans barn legger for dagen, en ånd som er helt annerledes enn den respektløse ånd det store flertall av verdslige ungdommer legger for dagen, kan det tilskynde ham til å undersøke deres tro. Når han ser at de ikke stjeler, lyver eller kommer opp i vanskeligheter, kan han se forskjellen mellom dem og verdslige barn og ungdommer, og det kan få ham til å tenke eller si: «Mine barn gjør ikke slikt.» Det kan være akkurat det som trengs for å hjelpe den vantro til å innse at Bibelens sannheter er vel verd å undersøke. Hvilken velsignelse vil ikke det være for gudfryktige barn!

31. Repeter noen av de ting som kan gjøres for å forene ektefellene i et splittet hjem.

³¹ Det er i virkeligheten mange ting som kan gjøres for å forene ektefellene i et splittet hjem. Ha alltid de to målene (å bevare ulasteligheten og å hjelpe den vantro) i tankene. La din tale ’alltid være tekkelig’ når du taler om Guds sannhet, og husk at mildhet bryter ned motstanden. En god oppførsel har stor virkning og kan i mange tilfelle gjøre at en kristen hustru vinner sin mann for Guds sannhet «uten ord». God planlegging vil hjelpe den troende til å bevare likevekten i alle ting. Benytt de forskjellige muligheter til å gi indirekte hjelp. Sørg for at andre kristne besøker den vantro i den hensikt å starte et bibelstudium som kan føre familien sammen. Gi ikke opp håpet. Finn oppmuntring i Guds Ord, for eksempel i det som sies i 1 Korintierne 7: 16 og 1 Peter 3: 1. Gjør ditt beste i den situasjonen du er i, og vær forvisset om at du vil bli velsignet av vår «miskunns Fader og all trøsts Gud». — 2 Kor. 1: 3.

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 54. bok — 1 Timoteus

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Makedonia

Fullført: ca. 61—64 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne og den etterfølgende artikkel er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1, 2. a) Hvilken forskjell er det mellom den beskrivelse Apostlenes gjerninger gir av Paulus’ fengselsopphold og den 2 Timoteus gir? b) Hva skjedde tydeligvis i Paulus’ siste leveår, og når må på bakgrunn av dette i Timoteus være skrevet?

LUKAS’ beretning i Apostlenes gjerninger om Paulus’ liv slutter med at Paulus befinner seg i Roma og venter på resultatet av at han har innanket sin sak for keiseren. Det fortelles at han befinner seg i sitt eget leide herberge, og at han forkynner om Guds rike for alle som kommer til ham, «med all frimodighet, uten hindring». (Ap. gj. 28: 30, 31) Men i sitt annet brev til Timoteus skriver Paulus: «Jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann,» og han taler om at hans bortgang er for hånden. (2 Tim. 2: 9; 4: 6—8) For en forandring! I det første tilfellet ble han behandlet som en aktverdig fange, i det andre som en grov forbryter. Hva hadde hendt etter at Lukas fortalte om Paulus’ situasjon i år 61, ved slutten av Paulus’ to år lange opphold i Roma, og før Paulus selv skrev om sin situasjon til Timoteus, noe han tydeligvis gjorde like før sin død?

² Det at det er vanskelig å passe inn nedskrivningen av Paulus’ brev til Timoteus og Titus i den periode som Apostlenes gjerninger omspenner, har ført til at anerkjente bibelkommentatorer har trukket den slutning at Paulus’ appell til keiseren ble tatt til følge, og at Paulus ble løslatt omkring år 61. The Encyclopedia Americana sier at dette er en «naturlig slutning», og fortsetter: «Etter at Paulus ble løslatt (i år 61), ser det ut til at han