Døren er fremdeles åpen!

¹ I skuespillet om Noah på sommerens områdestevner ble vi minnet om at Jehova tydelig tilkjennega når det ikke lenger var mulig å komme inn i arken og vinne frelse. Det var ikke Noah som lukket døren. Da Noah og hans familie og alle dyrene og fuglene hadde gått inn i arken til den fastsatte tid, hendte det som Bibelen så forteller: «[Jehova] lukket etter ham.» — 1 Mos. 7: 16.

² Hvordan er det i vår tid? Den foranstaltning Jehova nå har truffet med tanke på dem som skal overleve, er det åndelige paradis, den motbilledlige arken. Det var riktignok en tid da den salvede klasse ikke var klar over at en «stor skare» av mennesker som hadde håp om å oppnå evig liv på jorden, skulle bli samlet på dette trygge stedet, men en slik innsamling finner nå sted. (Es. 55: 5) Slike mennesker fortsetter i store antall å strømme til det åndelige paradis. Bare i løpet av det siste tjenesteåret var det 684 her i landet som ble døpt som et symbol på at de har innvigd seg til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, den større Noah. Det er tydelig at døren fremdeles er åpen!

³ Hvor galt ville det ikke være hvis noen av oss i virkeligheten prøvde å stenge døren for tidlig ved å slutte å forkynne det gode budskap! Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1 Tim. 2: 3, 4, NW) Den innsamling som har funnet sted i den senere tid, viser at det ennå er mye arbeid som gjenstår. Vi oppnår velsignelser når vi innretter vårt liv i harmoni med Guds vilje. Og vi har anledning til å gjøre det i november ved å tilby Den sannhet som fører til evig liv. Denne boken har hjulpet mange til å verdsette det åndelige paradis. Den viser også hvilken enestående framtid som ligger foran dem som nå tar de nødvendige skritt for å være blant dem som får overleve den «store trengsel». La oss med begeistring tilby denne boken, og la oss gå inn for å starte så mange studier som mulig ved hjelp av den.

⁴ Vi vil naturligvis oppmuntre de interesserte til å gjøre mer enn bare å se inn i det åndelige paradis. Det er naturligvis en glede å lese om det. Det er oppmuntrende å komme på møtene i Rikets sal og være sammen med mennesker som legger for dagen de frukter som kjennetegner dette paradiset. Men for at de selv skal få bo i dette åndelige paradis, må de bekjenne at «frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet». (Åpb. 7: 10; se også versene 16, 17.) Dette innebærer at de må innvie seg og offentlig tilkjennegi at de har gjort det, ved å bli døpt i vann. Har du overgitt deg til Gud på denne måten? Dette er ikke en tid da det er forstandig å utsette å innvie seg til Jehova Gud. — Matt. 28: 19, 20.

⁵ Når vi først har kommet inn i dette paradiset, ønsker vi å bli værende der. Det innebærer at vi må underordne oss under Kongen i det åndelige paradis, Jesus Kristus, og i oppriktighet samarbeide med de andre som bor der. Dette er nødvendig hvis vi vil innrette vårt liv i harmoni med Guds hensikter. (Ef. 1: 9, 10; Sl. 133: 1, NW) I alt det vi gjør sammen, bør vi på en oppriktig og uselvisk måte samarbeide. Dette gjelder ikke bare i de enkelte menigheter, men også i vårt forhold til andre menigheter. Denne ånd bør komme til uttrykk når flere menigheter som bruker samme Rikets sal, skal fastsette sine møtetider, når utgiftene i forbindelse med vedlikehold av salen skal deles, og også når vi som enkeltpersoner eller som menighet skal hjelpe en annen menighet med å bygge en ny Rikets sal som vi personlig ikke skal bruke. Vi vil ikke som verdens mennesker søke fordeler for oss selv, men av hele vårt hjerte gå inn for å bygge opp det åndelige paradis. (1 Kor. 10: 24; Fil. 2: 1—4) Vi vil ha et slikt syn når vi innser at vi alle utgjør bare én menighet under Jesus Kristus.

⁶ Måtte vi alle, ved å legge Guds ånds frukter for dagen og nidkjært forkynne og gjøre disipler, hjelpe så mange som mulig til å komme inn i den motbilledlige ark mens det ennå er mulighet til det.

[Uthevet tekst på side 1]

La oss bringe vårt liv i harmoni med Guds hensikt