Fortsett å tale Guds ord

¹ «Vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» Med disse modige ordene viste apostlene Peter og Johannes hvilket standpunkt de hadde inntatt, da en domstol befalte dem å slutte å tale om Jesus. Satan ville nok like at forkynnelsen av det gode budskap opphørte, men de kristne er forpliktet til å fortsette å tale Guds ord. Det var derfor apostlene nektet å slutte. De ba oppriktig: «Herre! hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» Jehova støttet dem i deres forkynnelse. — Ap. gj. 4: 20, 29, 31.

² Etter hvert som de kristne i det første århundre utførte sitt evangeliseringsarbeid, ble de stadig dyktigere når det gjaldt å snakke med andre. De fulgte Jesu Kristi eksempel og snakket med folk på offentlige steder og i hjemmene for å utbre det gode budskap. (Apostlenes gjerninger, kapitlene 3, 10, 17) Husker du hvordan evangelisten Filip innledet en samtale med den etiopiske hoffmannen? Han spurte: «Skjønner du det du leser?» (Ap. gj. 8: 30) Dette førte til at etioperen tok imot Jesus som Messias. For et enestående arbeid som ble utført som følge av virkningsfulle samtaler! De første kristne hadde ikke bøker og blad, slik som vi har, men ved hjelp av Jehovas ånd utbredte de det gode budskap til alle deler av Romerriket. De var godt kjent i skriftene. De henviste til Guds Ord og siterte ofte direkte fra det når de snakket med folk om sannheten. For et godt eksempel de satte!

Våre samtaler viser hvem vi er

³ Hvordan er det med oss? Snakker vi med folk om sannheten, både når vi deltar i felttjenesten, og ved andre passende anledninger? Er folk tilbøyelige til å betrakte oss som selgere? Hvis vi følger Jesu og hans første disiplers eksempel, burde vi bli betraktet som lærere og evangelister, ikke sant? Vi burde være kjent som forkynnere av håpets og trøstens budskap, som mennesker som er rede til å dele viktige opplysninger med andre ved å føre interessante samtaler. I noen land har ikke Jehovas vitner noen publikasjoner å levere, men de bruker Bibelen og snakker med andre, ofte på offentlige steder. Og arbeidet har framgang.

⁴ Mange forkynnere er svært dyktige når det gjelder å innlede samtaler om bibelske emner, men andre føler at de absolutt kan forbedre seg på dette punkt, og vil sette pris på å få noen forslag. Øvelse og erfaring er nødvendig, men noen få forslag kan også være til hjelp.

⁵ For det første må vi være oppriktig interessert i folk og i deres ve og vel. Det er derfor vi er med på å utbre det gode budskap, ikke sant? Vi ønsker å hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne, slik at de også kan tilbe Jehova og få del i oppfyllelsen av de løfter han har gitt i sitt Ord. (Rom. 10: 13—15) Gir du uttrykk for ekte vennlighet og oppriktig interesse for beboeren ved din holdning, ditt toneleie, ditt ansiktsuttrykk og det du sier? Det vil gjøre det lettere å få i gang en oppbyggende samtale.

⁶ Det hjelper også å ta folks skikker eller ting som er av spesiell interesse på stedet, i betraktning. I likhet med Paulus kan du så på en taktfull måte flette slike ting inn i samtalen. (Ap. gj. 17: 22, 23, 28) Merk deg lokale begivenheter som blir omtalt i avisene eller i radioen. Det vil være virkningsfullt å ta utgangspunkt i slike begivenheter når du innleder en samtale, for folk vil være opptatt av dem og har kanskje også et spesielt syn som de ønsker å gi uttrykk for. Det vil videre være en hjelp om vi lærer oss å stille taktfulle spørsmål når vi ønsker å finne ut hva folk tenker eller er interessert i. Vi må passe på at vi ikke stiller spørsmål som gjør folk forlegne. Så snart samtalen har kommet i gang, er det naturligvis ikke vanskelig å komme inn på det gode budskap. Ha alltid målet klart for deg, slik at du kan lede samtalen inn på Riket.

Spørsmål kan resultere i samtaler

⁷ Hva slags spørsmål kan vi bruke for å innlede en samtale? Det kommer an på hvem vi snakker med, og hvilket distrikt vi arbeider i. Her er noen spørsmål som har gitt gode resultater:

Tror De at en bok som er skrevet av mennesker, likevel kan inneholde Guds budskap til menneskeheten?

Hva mener De om livets opprinnelse? Skriver livet seg fra en kilde som står over mennesket, og som vi er ansvarlige overfor?

Hva mener De er det største problem menneskeheten står overfor?

Tror De at det er mulig for oss å oppnå et fullt ut lykkelig liv nå og ha et sikkert håp for framtiden uten å ha nøyaktig kunnskap om vår Skaper (eller om livets kilde)?

Mener De at religionen øver noen positiv innflytelse på folks liv i vår tid?

Ser De noen forbindelse mellom det moralske sammenbrudd i vår tid og det forhold at det blir undervist i utviklingslæren på skolene?

⁸ Du vil kanskje finne at disse spørsmålene er virkningsfulle. På den annen side kan det være at andre spørsmål eller bemerkninger har større appell i ditt distrikt. Bruk det som gir resultater, for å få i gang en samtale. Når du velger et spørsmål, må du også huske å ha noen interessante opplysninger om emnet foruten et par skriftsteder som har tilknytning til det. Dette er nødvendig for å holde samtalen i gang. I Forslag til prekener kan du finne skriftsteder til mange emner.

⁹ Husk at begge parter må delta for at det skal kunne kalles en «samtale». Vi må også være gode tilhørere. Hvis vi ber beboeren om å gi uttrykk for sitt syn, er vi forpliktet til å høre på hva han har å si. Hvis vi hører etter, vil vi få vite mer om hva han tenker, og da kan vi bruke det som grunnlag for å appellere til ham. Vi vil da kunne gjøre ham kjent med tanker fra Guds Ord på en måte som vil interessere ham.

¹⁰ Hva bør vi gjøre hvis beboeren vet at vi er et av Jehovas vitner, og straks sier at han ikke vil ha noe litteratur? Kanskje han tror at vårt eneste mål er å levere blad eller bøker. Prøv på en taktfull måte å innlede en interessant samtale og derved så noe av sannhetens sæd. Prøv å gi ham en bibelsk sannhet å tenke på. Kanskje han som følge av ditt besøk vil være i en mye bedre sinnsstemning neste gang han får besøk. Litteratur kan bli brukt ved senere anledninger.

¹¹ Forsøk dette. Begynn med én gang å innlede samtaler med folk du treffer fra hus til hus og ved andre anledninger. Gi folk noe oppmuntrende å tenke på. Det vil føre til at du også blir oppmuntret. Når du ved slutten av hver dag tenker over det du har gjort, vil du føle deg glad og tilfreds hvis du i løpet av dagen har gjort noen kjent med det gode budskap. — Kol. 1: 5, 6.