Pionerenes andel i innsamlingen av den ’store skare’
«DENNE pioneren er virkelig en god representant for Jehova. Han går helt opp i tjenesten, er lojal og viser oppriktig omtanke for andre. Han er ikke bare elsket og respektert av den lokale menighet, men av alle i kretsen. Hele hans liv dreier seg om Rikets interesser.» Dette sa en kretstilsynsmann om en eldste som har tjent som pioner i 25 år.
2 En 22 år gammel søster skriver: «Jeg skriver til dere for å gi uttrykk for min store kjærlighet til pionertjenesten og mitt ønske om stadig å utvide mitt virkefelt i tjenesten for Jehova. Jeg vet at dagene er onde, og at det er kort tid igjen, og jeg forstår at alle burde få høre om Jehova og hans rike. Jeg har oppnådd mange velsignelser ved å utføre pionertjeneste nå mens jeg er ung. Jeg har vært alminnelig pioner i halvannet år nå, og i denne tiden har min kjærlighet til de åndelige ting økt betraktelig.»
3 Hva er det som får Rikets forkynnere, slike som disse to, til å begynne i pionertjenesten, gjøre den til sin livsgjerning og oppnå så stor glede i den? Det er deres inderlige kjærlighet til Jehova og deres oppriktige ønske om å hjelpe andre til å finne veien til livet.
4 De er kjent med apostelen Johannes’ beskrivelse av den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9, og de ønsker å ha en full andel i innsamlingen av dem som tilhører denne ’skare’. De vet at det er iherdig forkynnelse og undervisning og Jehovas velsignelse som har ført til at over to millioner mennesker har stilt seg på hans side nå i endens tid, og de forstår fullt ut at Jehova ved det samme arbeidet har til hensikt å samle inn også andre og vise dem barmhjertighet.
5 Ja, det er tydelig at den ’store skare’ blir større. I noen land virker kanskje økningen forholdsvis beskjeden, mens det i andre land er et stort antall som tar imot sannheten. I sin kjærlige godhet holder Jehova veien åpen for mange flere av den talløse ’store skare’, som sier: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7: 10) Vi bør nå glede oss og nidkjært ta del i det velsignelsesrike arbeid som består i å utfri interesserte fra Satans grep og på en kjærlig måte lære dem Bibelens prinsipper. På den måten vil vi hjelpe dem til å oppnå Guds godkjennelse og liv i den nye ordning.
6 Det er mange oppriktige mennesker i de lokale menigheters distrikter som ønsker å lære om Jehova og hans rettferdige hensikter. Krets- og områdetilsynsmennene rapporterer for eksempel at de treffer mange interesserte og oppretter studier med dem. De sier at andre erfarne forkynnere, som arbeider med det mål for øye å starte studier, også oppnår gode resultater i dette arbeidet. Legg merke til hva noen reisende tilsynsmenn sa om dette arbeidet: «Mange oppretter fremdeles bibelstudier i hus-til-hus-arbeidet. De som oppretter studier, er slike som virkelig er samvittighetsfulle i tjenesten, og som gjør det til sitt mål å opprette studier.» «De forkynnere som arbeider for å få studier, har ofte ikke noe problem med å få det, selv om det ikke nødvendigvis skjer ved første besøk. Noen oppretter så mange studier at de ikke kan lede flere.» «Minst halvparten blir opprettet med personer som ikke har noe litteratur.» «Det er ikke vanskeligere å starte studier i dag enn før. På noen måter er det lettere.» «Stort sett synes jeg at det nå er flere som er interessert i sannheten, enn det var før. Men dette varierer naturligvis fra sted til sted.» Ja, det finnes fremdeles mange slike som Lydia, som reagerte positivt på det gode budskap som Paulus forkynte. Jehova «opplot hennes hjerte», og hun tok imot sannheten. — Ap. gj. 16: 14.
7 Den andel hver enkelt av oss kan ha i innsamlingen av den ’store skare’, avhenger av omstendighetene. Noen av dem som har familie og andre forpliktelser, vil måtte tjene som menighetsforkynnere, selv om de naturligvis har den samme kjærlighet til sannheten og legger den samme nidkjærhet for dagen som pionerene. Noen vil kunne tjene som hjelpepionerer, mens andre er i den stilling at de kan være alminnelige pionerer. Tillater dine personlige forhold deg å være pioner? Hvilket syn har du da på denne tjenesten? Hvis du har frihet til å være pioner, hvorfor ikke da se litt nærmere på dette privilegiet og se om det som her blir sagt, passer på deg?
Forandringer
8 Den nye ordningen for alminnelige pionerer vil gjøre det mulig for mange som har hatt problemer med å klare 100 timer hver måned, å fortsette i den tjenesten som de setter så stor pris på. Det har vært vanskelig for mange å nå 1200 timer i året, og vi har satt stor pris på å se hvordan disse nidkjære brødrene og søstrene har arbeidet hardt for å kunne fortsette som pionerer. Alminnelige pionerer har nå et mål på 90 timer i måneden, og vi håper at de kan bruke størsteparten av den tiden i forkynnelsen fra hus til hus og til å foreta gjenbesøk. Når de har et mål på 90 timer i måneden, skulle det være mulig for dem å nå 1080 timer i året. En del av denne tiden kan imidlertid brukes til å overvære to kretsstevner og ett områdestevne og til ferie, hvis de ønsker det. Det vil derfor bli krevd bare 1000 timer året i stedet for 1200 timer av dem som står på listen over alminnelige pionerer.
9 I tillegg til at denne ordningen vil være til glede for dem som allerede står på pionerlisten, vil den være til glede for dem som har hatt et oppriktig ønske om å bli pioner, men som har følt at timekravet var for høyt for dem. De har derfor nølt med å begynne i pionertjenesten av frykt for at de ikke ville klare å holde timeplanen og derfor etter en stund ville bli nødt til å slutte. Mange av disse nidkjære forkynnerne mener kanskje at de kan bruke 90 timer i måneden i felttjenesten, særlig når de vet at de ikke behøver å slutte som pioner etter et år så lenge de kan rapportere minst 1000 timer i året. Disse forandringene er foretatt av hensyn til det økonomiske presset og andre vanskeligheter som skyldes inflasjonen og lignende faktorer, og de vil gjøre det mulig for mange å tjene Jehova som pionerer med større forvissning om at de kan klare det. Vi regner med at mange kommer til å ta opp pionertjenesten nå da denne nye ordningen har trådt i kraft. Kravet på 90 timer i måneden tilsvarer bare gjennomsnittlig tre timer om dagen i tjenesten.
Er det mulig for deg å være hjelpepioner?
10 Det var stor glede blant forkynnerne da de fikk høre om hjelpepionertjenesten. Mange følte at de nå fikk et mål i tjenesten som det er mulig for dem å nå. Det er uten tvil mange som vil kunne utføre hjelpepionertjeneste. Denne tjenesten trer i stedet for midlertidig pionertjeneste, og dere har sikkert lagt merke til at noen av kravene fremdeles er de samme. En som vil være hjelpepioner, må for eksempel være døpt og ha god, kristen oppførsel. En som ønsker å utføre slik tjeneste, skriver ikke til Selskapet. Hele saken blir tatt hånd om i menigheten. Den presiderende tilsynsmann har søknadsskjemaer, og det er en fordel å skaffe seg et skjema og fylle det ut en tid før en ønsker å begynne. De gamle skjemaene kan brukes til de nye er å få. Utvalget vil så vurdere søknaden og avgjøre om søkeren oppfyller kravene. Timekravet, 60 timer i måneden, skulle gjøre denne tjenesten til et oppnåelig privilegium for mange menighetsforkynnere som har hatt et sterkt ønske om å utføre slik tjeneste, men som omstendighetene ikke har tillatt å gjøre det. Hvis en person kan bruke bare to timer hver dag i felttjenesten, kan han nå utføre hjelpepionertjeneste. En kan være hjelpepioner i én måned om gangen, men mange ønsker sikkert også å være hjelpepionerer på regelmessig basis. De vil kunne få bladene og levere abonnementer til pionerpris, men vil betale vanlig pris for den andre litteraturen.
11 Hvem er hjelpepionertjenesten beregnet på? Den er beregnet på nidkjære forkynnere som ønsker å tjene Jehova i større utstrekning. Noen skulle like å være alminnelige pionerer, men deres tid, omstendigheter eller krefter tillater det ikke. De har ikke desto mindre pionerånd. De har kjærlighet til Jehova og sine medmennesker og ønsker å tjene dem. De har mange velsignelser foran seg når de helhjertet går inn for denne ordningen, som akkurat dekker deres behov.
12 Noen av dem som kommer til å være hjelpepionerer, er husmødre. Mange søstre vil finne at de med letthet kan utføre slik tjeneste når de tilrettelegger sine huslige gjøremål på en god måte. Dette gjelder særlig husmødre som ikke har barn å ta seg av, eller som ikke trenger å utføre verdslig arbeid. Brødre som bare utfører deltidsarbeid, eller som har gått av med pensjon, vil også kunne utføre slik tjeneste. Noen vil kunne tjene under verdslige høytider som medfører mange fridager, og noen vil kunne gjøre seg spesielle anstrengelser for å være hjelpepionerer når kretstilsynsmannen besøker menigheten. Skoleelever kan bruke en måned eller mer av sommerferien som hjelpepionerer. Mange andre vil oppdage at det en eller annen gang i løpet av året oppstår en uventet situasjon som med litt planlegging gjør det mulig for dem å få del i dette enestående privilegium.
Pionerene trenger oppmuntring
13 Hele menigheten bør være interessert i pionertjenesten. Alle i menigheten kan være til oppmuntring for pionerene og for dem som tenker på å begynne som pionerer. Da israelittene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon og begynte å gjenopprette templet i Jerusalem, var det en rekke faktorer som bidro til at de mistet motet. De trengte oppmuntring! Jehova oppreiste derfor profeten Haggai, som formante dem til å gå på trass i vanskelighetene, og minnet dem om at Jehova hadde sagt: «Jeg er med eder.» Beretningen sier videre: «Og [Jehova] vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på [Jehovas], sin Guds, hærskarenes Guds hus.» (Hag. 1: 13, 14) La oss følge Jehovas og Haggais eksempel og oppmuntre pionerene.
14 De eldste og menighetstjenerne kan i høy grad oppmuntre pionerene ved det de sier og gjør. Det er fint at disse selv har pionerånd, enten de er i stand til å være pionerer eller ikke. På den måten kan de hjelpe andre til ikke å framelske et materialistisk syn, men i stedet sette seg teokratiske mål. Positive og oppmuntrende ord fra de eldste kan være oppbyggende og styrkende i åndelig henseende, slik Paulus’ ord var for Timoteus. Han skrev: «Uavlatelig kommer [jeg] deg i hu i mine bønner natt og dag, full av lengsel etter å se deg . . . da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i deg, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg.» — 2 Tim. 1: 3—6.
15 Foreldre kan også gjøre mye for å oppmuntre sine barn til å bli pionerer. Foreldre som helhjertet deltar i felttjenesten og er hjelpepionerer så snart de har anledning til det, setter et godt eksempel for barna. Mange av våre beste pionerer har foreldre som har holdt pionertjenesten fram for dem som et mål helt fra de var ganske små, og som har samarbeidet med dem i tjenesten når de har hatt anledning til det. Disse foreldrene har hjulpet barna sine til å se på pionertjenesten som en mulighet til å tjene Jehova, sine brødre og folk i sin alminnelighet.
Hva pionerene sier
16 Noen har vært pionerer i mange år, andre bare en kort tid. Noen av dem er unge, og andre er langt oppe i årene. Hvordan ser de på pionertjenesten, og hva sier andre om dem?
17 En reisende tilsynsmann sier om en pioner som har flyttet for å tjene et sted hvor behovet er større: «Han er en kjekk, ung bror som har mange gode evner, og med Jehovas hjelp bruker han dem til gagn for andre i menigheten og i felttjenesten. Han avlegger et godt vitnesbyrd og samarbeider utmerket med forkynnerne. Han har seks studier nå, men vil sikkert kunne få flere etter hvert som han får arbeidet mer i distriktet. Han arbeider hardt og er uredd, flink til å undervise og villig til å dra dit hvor han blir sendt. Den tjenesten han utfører her, gir ham stor glede.»
18 Pionertjenesten er et godt grunnlag for senere Betel-tjeneste. En annen ung bror skrev idet han skulle begynne på Betel etter å ha vært pioner en tid: «De siste tre årene, da jeg har vært alminnelig pioner, har virkelig vært de rikeste og mest meningsfylte årene i mitt liv fram til nå. De har gitt meg viktig erfaring og opplæring i det mest betydningsfulle arbeid som finnes. De har bidratt til at jeg har kommet i et nært forhold til Jehova, og til at jeg har lært mye om andre mennesker og hvordan jeg kan vise dem kjærlighet.» Mange andre som nå tjener på Betel, har også vært pionerer før de kom hit, og de sier at den opplæring de fikk i pionertjenesten, har vært til stor hjelp for dem på mange måter. De har fremdeles den dype kjærligheten til felttjenesten og det sterke ønsket om å hjelpe folk, og den erfaring de har fått som pionerer, er av stor verdi for dem når de arbeider sammen med de forskjellige menighetene de går i, i week-endene og om kveldene.
19 Pionertjenesten er ikke bare for de unge. En kan godt begynne som pioner senere i livet og oppnå gode resultater og stor glede. En søster sier: «Jeg har bare lyst til å fortelle dere om den glede jeg føler. Da jeg sendte inn det rosa kortet for april, betydde det at jeg har vært pioner i 40 år — i nesten halve mitt liv, ettersom jeg nå er 83. Det har vært en stor glede og forrett å tjene Jehova og undervise og gjøre disipler. Når jeg nå ser en eldste stå på talerstolen og holde foredrag og tenker på at han bare var et spebarn da jeg studerte med foreldrene hans, flyter mitt hjerte over av takknemlighet til den høyeste Gud for at han har brukt meg til å gjøre kjent hans Ord og navn for andre.» Det gir virkelig tilfredshet å kunne se tilbake på en rekke års trofast tjeneste. En som kan det, er glad for at han ikke har kastet bort verdifull tid, men brukt tiden på en forstandig måte.
20 En pioner som har vært i heltidstjenesten siden 1907, sier: «Jeg kan ikke utføre så mye tjeneste nå, men det er en stor glede for meg å kunne tjene min Skaper. Jeg er glad for at jeg fikk være med på å dele ut Rikets budskap. Det minnet meg om første gang jeg deltok i tjenesten, i 1906, da vi leverte ’Bibelstudentenes Månedsskrift’ fra dør til dør. Og jeg gleder meg storlig over at en av dem jeg har studert med, for ikke så lenge siden var ute i tjenesten for første gang, og har fortsatt siden. Det lønner seg å være tålmodig med dem en studerer med, så lenge de viser virkelig interesse.» Kretstilsynsmannen sier om henne: «Jeg tror at hun var til større oppmuntring for meg enn jeg for henne. Hun har virkelig pionerånd.» Dette er et eksempel på at en kan bevare sin trofasthet og nidkjærhet i en årrekke og fremdeles være brennende for sannheten i en alder av 93 år.
21 En annen eldre pioner sier: «Jeg har leddgikt over hele kroppen og kan ikke gå. Men ved Jehovas hjelp kan jeg fremdeles snakke, skrive, telefonere og sende ut blad. Jeg har oppnådd gledebringende resultater på den måten. Jeg er 80 år gammel og har vært i sannheten i 42 år, og i 38 av disse årene har jeg vært pioner. Jeg har nytt hvert øyeblikk, hver time av mitt liv som innvigd. Jeg takker Jehova for hans Ord, hans organisasjon og alle de trofaste brødrene og søstrene. Jeg lever et rikt og lykkelig liv.» Denne pioneren har ikke noe ønske om å slutte i pionertjenesten, men ønsker å fortsette å tjene Jehova og hjelpe andre til å begynne å gå på veien til livet.
Tidligere pionerer
22 På grunn av dårlig helse eller andre personlige forhold har noen pionerer måttet be om å bli overført til menighetsforkynnernes rekker igjen. En bror skriver: «Arbeidet mitt gir meg bare fire dager til felttjenesten, og av disse har jeg satt av én til familien, slik at jeg bare har tre dager igjen. Jeg finner det derfor nødvendig å begynne som menighetsforkynner igjen, i håp om at jeg vil kunne være midlertidig pioner annenhver måned.» En annen sa: «Jeg føler at jeg kan utrette mer godt i menigheten ved å være midlertidig pioner en rekke ganger hvert år og bruke så mye tid som mulig til å foreta personlige besøk og oppmuntre brødrene.» En tredje bror skriver: «Min hustru og jeg skriver for å si fra at vi må bli tatt av pionerlisten. På grunn av problemer med helsen og økonomien klarer vi ikke å nå målet på 1200 timer for tjenesteåret. Vi har virkelig satt pris på den tiden vi har kunnet bruke i pionertjenesten, og vi har mange fine opplevelser å se tilbake på. Vi håper at den ene av oss eller begge vil kunne gjenoppta pionertjenesten om seks måneder.» Slike tidligere pionerer har fremdeles et ønske om å være pioner, og nå da vi har fått nye timekrav, vil kanskje noen av dem kunne begynne som alminnelige pionerer igjen, og hvis ikke, vil de kanskje kunne være hjelpepionerer med jevne mellomrom eller hele tiden.
23 Er pionertjenesten «lett»? Ikke nødvendigvis. Den krever at vi gjør forstandig bruk av vår tid og er nidkjære og utholdende. Noen pionerer har sagt at det var en rekke nye ting de måtte venne seg til i løpet av de første seks månedene eller deromkring, for eksempel å stå opp tidligere om morgenen, å sette opp en bedre timeplan og å gå mer. Men jo lenger de var pionerer, jo større tilfredshet oppnådde de. Etter hvert som tiden gikk, foretok de nødvendige justeringer i sin timeplan og arbeidsmåte og fikk oppleve at ’glede i Jehova er deres styrke’. (Neh. 8: 10) Den tilfredshet det gir å vite at en tjener Jehova, gir akt på hans ledelse og hjelper andre til å finne veien til livet, gjør virkelig pionertjenesten til en gledebringende livsgjerning.
24 Det er tydelig at Jehova fremdeles har et arbeid som vi må utføre, og at flere av den ’store skare’ skal samles inn. De som har anledning til å være pionerer, vil få høste mange store velsignelser. Snakk med noen som har gjort pionertjenesten til en suksess. Finn ut hvordan du også kan gjøre det. Etter at du under bønn har tenkt over dine personlige forhold, kan du spørre deg selv: Kan jeg ha en større andel i innsamlingen av den ’store skare’?