-
Omskåret på hjerte og ørerVakttårnet – 1971 | 1. desember
-
-
19. a) Hvordan er tilstandene i Sion siden gjenopprettelsen? b) Hvilke krav stilles til alle som kommer til Guds organisasjon?
19 Da levningen av det åndelige Israel var blitt gjeninnsamlet etter å ha blitt tuktet i tiden 1914—1918, ble disse storslåtte løftene oppfylt, og det ble lagt stor vekt på renhet og ydmykhet: «Våkn opp, våkn opp, ikle deg din styrke, Sion! Kle deg i ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mer komme inn i deg.» «Jeg vil levne hos deg et bøyd [ydmykt, NW] og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til [Jehovas] navn.» (Es. 52: 1; Sef. 3: 12) Alle som kommer til Guds organisasjon og derved får et nært fellesskap med Sion-klassen, må være omskåret på hjerte og ører. Nå kan vi forstå hvorfor til og med trellene i Abrahams hus måtte omskjæres. Hele hans hus var et bilde på Guds organiserte folk i vår tid. Dette folk må holdes rent, og all «skammen fra Egypt» må være veltet av det. — Jos. 5: 9.
20. Hvordan er det blitt mulig å bli ’satt over’ til Sion for bestandig, og hva er prisen?
20 Hvor takknemlige er vi ikke for at Jehova i sin godhet har innbudt oss til å komme til Sion, ikke bare på besøk, men for å bli ’satt over’ dit for bestandig! I sportsverdenen blir det betalt en enorm sum for å få en spesielt dyktig fotballspiller over fra ett lag til et annet. Men uansett hvor høy en slik sum kan være, er den for ingenting å regne sammenlignet med den pris som Jehova har stilt garanti for, og som hans Sønn villig betalte med sitt dyrebare liv. Som Paulus sier: «I er dyrt kjøpt.» — 1 Kor. 6: 20.
21, 22. a) Hvordan kan vi vise at vi verdsetter Jehovas innbydelse? b) På hvilke forskjellige måter blir innbydelsen uttrykt i Guds Ord, og hvordan bør vi reagere på den?
21 Vi kan og bør vise vår verdsettelse av Jehovas innbydelse ved å gi den videre til andre. Vi må være lik Lydia, som da hun var blitt døpt, inntrengende ba Paulus og hans følgesvenner om å komme og ta opphold i hennes hus. Lukas sier: «Hun nødde oss.» Esaias forutsa dette storslagne arbeidet og sa at «mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg . . . For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem». Hør også på denne innbydelsen: «Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» Da Jesus var på jorden, sa han: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!» Han forutsa at han skulle komme med følgende innbydelse til får-lignende mennesker når han kom tilbake: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Ja, Guds Ord avslutter med denne fine innbydelsen, som oppfordrer dem som tar imot den, til å bringe den videre til andre: «Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart. [Og Johannes svarer:] Amen, ja kom, Herre Jesus!» — Ap. gj. 16: 15; Es. 2: 3; 55: 1; Matt. 11: 28; 25: 34; Åpb. 22: 17, 20.
22 Innbydelsen til å komme blir ofte gjentatt i Guds Ord, og det er i sannhet en meget inntrengende innbydelse. Vil du ikke ta imot den? Vil du ikke komme og innby også andre til å komme?
-
-
Bibelens 65. bok — JudasVakttårnet – 1971 | 1. desember
-
-
«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 65. bok — Judas
Skribent: Judas (Jesu bror)
Sted skrevet: Palestina (?)
Fullført: ca. 65 e. Kr.
Omspenner: Ubestemt
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hvilke forhold i menigheten tilskyndte Judas til å skrive sitt kraftfulle brev til gagn for sine brødre?
JUDAS’ kristne brødre var i fare! I løpet av den tiden som hadde gått siden Kristi Jesu død og oppstandelse, hadde fremmede elementer sneket seg inn i den kristne menighet. Fienden hadde trengt seg inn i den hensikt å undergrave troen, akkurat som apostelen Paulus hadde advart om 14 år tidligere. (2 Tess. 2: 3) Hvordan kunne brødrene bli gjort oppmerksom på faren? Judas’ brev, som er kraftfullt og sterkt i sin likeframme formulering, gir svaret. Judas gjør selv klart rede for situasjonen i versene 3 og 4: ’Jeg så meg nødt til å skrive til dere, for noen mennesker har sneket seg inn, ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet.’ Selve grunnlaget for sunn lære og moral var truet. Judas følte seg kalt til å kjempe for sin brødres interesser, slik at de på deres side kunne stride for troen.
2. a) Hvem var Judas? b) Hvilket forhold til Jesus satte han høyest?
2 Men hvem var Judas? De innledende ord forteller oss at brevet ble skrevet av «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror . . . til de kalte». Var Judas, hvis navn betyr «lovprist», en apostel, ettersom to av Jesu 12 apostler het Judas? (Luk. 6: 16) Judas omtaler ikke seg selv som en apostel, men omtaler tvert imot apostlene i tredje person som «de», idet han tydeligvis utelukker seg selv. (Jud. 17, 18) Han kaller seg dessuten «Jakobs bror» og mener antagelig at han var bror til ham som skrev Jakobs brev, og som var Jesu bror. Som en av «støttene» i menigheten i Jerusalem var denne Jakob vel kjent, og derfor presenterer Judas seg ved hjelp av ham. Dette viser at Judas også var bror til Jesus, og han er også ført opp som det. (Gal. 1: 19; 2: 9; Matt. 13: 55; Mark. 6: 3) Judas framhevet imidlertid ikke sitt kjødelige slektskap med Jesus, men la ydmykt vekt på det åndelige slektskap, idet han omtaler seg selv som en «Jesu Kristi tjener». — Jud. 1; 1 Kor. 7: 22; 2 Kor. 5: 16; Matt. 20: 27.
3. Hvilke beviser har vi for at brevet er autentisk?
3 At dette brevet er autentisk, framgår av at det er nevnt i Muratoris kanon fra det annet århundre. Clemens Alexandrinus (ca. 150—220) siterer også fra det og kaller det et verk av en profetisk ånd. Origenes omtaler det som et verk som består av ’få vers, men likevel er fullt av den himmelske nådes kraftfulle ord’.a Tertullianus omtaler det også som autentisk. Det er ingen tvil om at det hører hjemme blant de øvrige inspirerte skrifter.
4. Hva slags brev er dette, hvor ble det antagelig skrevet, og når mener en at det ble skrevet?
4 Judas skriver til «de kalte» og nevner ikke noen bestemt menighet eller person. Hans brev er derfor et alminnelig brev, som skulle sendes vidt omkring til alle kristne. Selv om det ikke blir nevnt, er det mest sannsynlig at det ble skrevet i Palestina. Det er også vanskelig å fastslå nøyaktig når det ble skrevet. Det må imidlertid ha blitt skrevet temmelig lenge etter den kristne menighets opprettelse, for Judas henleder oppmerksomheten på «de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler», og siterer sannsynligvis 2 Peter 3: 3. (Jud. 17, 18) Det er dessuten stor likhet mellom Judas’ brev og det annet kapittel i Peters annet brev. Dette tyder på at Judas skrev omtrent samtidig med Peter, ettersom begge var dypt bekymret over den fare menigheten befant seg i på den tid. En har derfor satt år 65 som det omtrentlige tidspunkt brevet ble skrevet på. Dette årstall bekreftes også av at Judas ikke forteller noe om at Cestius Gallus rykte inn i landet for å slå ned jødenes opprør i år 66, og han nevner heller ikke noe om Jerusalems fall i år 70. Judas kommer i sitt brev inn på dommer som Gud har fullbyrdet over syndere, og det er logisk å trekke den slutning at hvis Jerusalem allerede hadde falt, ville han ha understreket sin bevisføring ved å omtale fullbyrdelsen av denne dommen, særlig i betraktning av at Jesus hadde forutsagt denne begivenheten. — Jud. 5—7; Luk. 19: 41—44.
INNHOLDET AV JUDAS
5. a) Hvorfor finner Judas det nødvendig å skrive til de kalte og formane dem til å ’stride for troen’? b) Hvilke advarende eksempler nevner Judas?
5 Advarsler mot utukt og ringeakt for herredømme (Versene 1—16). Etter at Judas har sendt hilsener til «de kalte», sier han at han hadde til hensikt å skrive «om vår felles frelse», men at han nå har funnet det nødvendig å skrive til dem om ’å stride for troen’. Hvorfor det? Fordi ugudelige mennesker har sneket seg inn og bruker Guds nåde eller ufortjente godhet som en unnskyldning for løsaktighet. Disse mennesker, sier Judas, fornekter «vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus». (Versene 1, 3, 4) Han minner dem om at selv om Jehova frelste et folk ut av Egypt, tilintetgjorde han senere «dem som ikke trodde». Han holder også de engler som forlot sin rette bolig, i varetekt «til dommen på den store dag». Den evige straff som kom over Sodoma og Gomorra og byene der omkring, tjener likeledes som en advarsel om den skjebne som vil ramme dem som ’driver utukt og går etter fremmed kjød’. Versene 5—7.
6. Hva gir de ugudelige seg av med, og hvordan illustrerer Judas det urette i deres oppførsel og hva den vil føre til?
6 På lignende måte gjør ugudelige mennesker nå «kjødet urent, ringeakter herredømme, spotter høye makter». Ikke engang overengelen Mikael uttalte noen spottende dom da han stred med Djevelen om Moses’ legeme, men sa bare: «Herren refse deg!» Men disse menneskene spotter og fortsetter å ødelegge seg selv liksom ufornuftige dyr. De har slått inn på Kains, Bileams og den opprørske Korahs vei. De er som skjulte klipper under vannet (NW), som vannløse skyer, som trær uten frukt, to ganger døde, opprykt med rot, som ville havsbølger som utskummer sin skam, og som villfarne stjerner. For dem er «mørkets natt rede til evig tid». — Versene 8, 9, 13.
7. a) Hvilken dom venter de ugudelige, og hvilken advarsel hadde apostelen uttalt om dem? b) Hva bør de «elskede» gjøre for seg selv og andre i betraktning av det håp om evig liv de har?
7 Råd om hvordan en kan forbli i Guds kjærlighet (Versene 17—25). Enok profeterte om at Jehova vil holde dom over disse ugudelige. De knurrer og klager, og for vinnings skyld smigrer de. Herren Jesu Kristi apostler hadde forut advart om at «i den siste tid skal [det] komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster». Disse urostifterne er «dyriske mennesker som er blottet for åndelighet». (NW) Derfor bør de «elskede» bygge seg opp i troen og holde seg i Guds kjærlighet, mens de venter på at Kristus i sin barmhjertighet skal lede dem til evig liv. I mellomtiden bør de selv vise barmhjertighet og hjelpe dem som tviler. Judas slutter med gjennom Herren Jesus Kristus å gi Gud ære, han som er «vår frelser» og den eneste som kan hindre de kristne i å snuble. — Versene 18—21, 25.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
8. Hvordan benyttet Judas de inspirerte skrifter og «naturens bok» i sin formaning til brødrene?
8 Judas selv fant at de inspirerte skrifter var gagnlige til å advare, formane, oppmuntre, undervise og påminne de «elskede». Da han avslørte de ugudelige inntrengernes grove synd, brukte han talende illustrasjoner fra de hebraiske skrifter, for eksempel de troløse israelitter, englene som syndet, og innbyggerne i Sodoma og Gomorra, og han viste at alle som ga seg av med lignende laster, ville få en tilsvarende straff. Han sammenlignet fordervede mennesker med ufornuftige dyr og sa at de hadde slått inn på Kains vei, hadde kastet seg inn i Bileams forvillelse og ville gå til grunne liksom Korah på grunn av sin opprørske tale. Han hentet også beskrivende bilder fra «naturens bok». Judas’ likeframme brev ble selv en del av «hele skriften» og skulle studeres sammen med andre deler av Skriften som formante til en rett oppførsel i «den siste tid». — Jud. 17, 18, 5—7, 11—13; 4 Mos. 14: 35—37; 1 Mos. 6: 4; 18: 20, 21; 19: 4, 5, 24, 25; 4: 4, 5, 8; 4 Mos. 22: 2—7, 21; 31: 8; 16: 1—7, 31—35.
9. Hvorfor er Judas’ advarsel også nødvendig i dag, og hvorfor må de kristne fortsette å bygge seg selv opp i troen?
9 Motstand og prøvelser som kom utenfra, hadde ikke greid å stanse kristendommens vekst, men nå sto brødrene i fare for å bukke under på grunn av forderv som kom innenfra. Det var fare for at hele menigheten ville bli slått til vrak på de skjulte klipper under overflaten. Ettersom Judas forsto at denne faren kunne bli enda alvorligere, argumenterte han kraftig for at de skulle ’stride for troen’. Hans brev er like aktuelt i dag som det var den gang. Det er stadig behov for den samme advarsel. En må stadig verne om troen og kjempe for den, rykke umoral opp med rot og i barmhjertighet hjelpe tvilere og «rive dem ut av ilden» hvis det er mulig. De kristne må i dag fortsatt bygge opp sin hellige tro, holde seg til de rette prinsipper og nærme seg Gud i bønn hvis de skal kunne fortsette å være moralsk ulastelige, levende i åndelig forstand og utøve sann tilbedelse. Det er også nødvendig at de har det rette syn på «herredømme» og respekterer den måten Jehova ordner tingene på i den kristne menighet. — Jud. 3, 23, 8.
10. a) Hvordan skal menigheten behandle dyriske mennesker, og hva vil dette føre til? b) Hvilken belønning venter Rikets arvinger, og hva er de enige med Judas i?
10 «Dyriske mennesker som er blottet for åndelighet», vil aldri komme inn i Guds rike. De kommer bare til å utgjøre en fare for andre som befinner seg på veien til evig liv. (Jud. 19, NW; Gal. 5: 19—21) Menigheten må bli advart imot dem og bli befridd for dem. På den måten vil de elskede få «miskunn og fred og kjærlighet» i stadig større mål, og de vil holde seg i Guds kjærlighet, mens de venter på at Herren Jesus Kristus i sin barmhjertighet skal lede dem til evig liv. Gud, Frelseren, vil framstille Rikets arvinger ’lyteløse for sin herlighet i fryd’. Rikets arvinger slutter seg til Judas og tilskriver gjennom Jesus Kristus Gud «herlighet, storhet, styrke og makt». — Jud. 2, 21, 24, 25.
[Fotnote]
a The New Bible Dictionary, 1962, J. D. Douglas, side 675.
-
-
Resultatet av en skoleelevs frimodighetVakttårnet – 1971 | 1. desember
-
-
Resultatet av en skoleelevs frimodighet
● Betydningen av at foreldre sørger for at deres barn får nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, framgår tydelig av denne opplevelsen fra Ghana: Nketsiah er skoleelev og et av Jehovas vitner. Han har alltid satt stor pris på det ukentlige bibelstudium faren leder med familien. Han var derfor godt rustet da klassen en dag skulle ha en skriftlig prøve i religion. Et av spørsmålene lød: «Hvor mange personer er det i én Gud?» Alle elevene skrev «tre personer», bortsett fra Nketsiah, som hadde god forståelse av Bibelens lære og derfor skrev «én person». Hans svar ble bedømt som galt, mens de andres ble bedømt som riktig. Da timen var slutt, gikk Nketsiah fram til læreren med Bibelen i hånden og begrunnet sitt svar ved hjelp av passende skriftsteder. Læreren ble forbauset og spurte Nketsiah om hvor han hadde sin bibelkunnskap fra. Gutten tok da læreren med til sin far. De fikk en fin samtale, og læreren tok imot tilbudet om et bibelstudium i sitt hjem. Han har gjort fine framskritt og har vært til stede på møter i Rikets sal.
-