Bønner som blir besvart av Gud
EN 39 år gammel lege som hadde gjennomgått en eksploraoperasjon, fikk vite at han led av en sjelden form for kreft. Han prøvde desperat å redde livet. Han lot ikke noen medisinsk behandlingsmåte være uprøvd. Han søkte til og med mirakler. Én av en lang rekke prester og predikanter som regelmessig besøkte ham, ba til Gud om at han måtte bli helbredet. Men legen døde og etterlot seg kone og to små barn.
I slike og lignende tilfelle er det mange som lurer på hvorfor mange bønner som blir framsagt i den største oppriktighet, tilsynelatende ikke blir besvart. Hører Gud virkelig bønner?
Se litt på denne illustrasjonen, som Jesus Kristus brukte: «Hvilket menneske iblant eder er det vel som vil gi sin sønn en stein når han ber ham om brød, eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk? Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som ber ham!» — Matt. 7: 9—11.
Men pleier en vanlig far å la sine barn få alt det de ber om? Sett at barna er fordringsfulle og til og med frekke når de ber om noe. Sett at de har ført vanære over familien ved å oppføre seg dårlig, eller at det de ber om, er urimelig, selvisk eller i strid med farens normer. Hvis slike eller lignende faktorer kommer inn i bildet, vil faren sannsynligvis ikke gi barna det de ber om. I prinsippet forholder det seg på samme måte med vår himmelske Far, Jehova Gud.
De som vil at Gud skal høre deres bønner, må tre fram for ham med ekte ydmykhet gjennom hans Sønn, Jesus Kristus. Dette er nå den eneste måten en kan nærme seg Gud på, noe som framgår av Jesu ord til disiplene: «Hva som helst I ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.» «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» — Joh. 14: 13, 6.
Den som ber til Gud, må dessuten ha det rette motiv. Han kan ikke praktisere noe som Gud fordømmer, og samtidig vente at Gud skal hjelpe ham og vise ham sin gunst. — Es. 1: 15—17.
Et annet viktig krav som vi må oppfylle for at Gud skal besvare våre bønner, er at vi må be i samsvar med hans vilje. Til og med Jesus Kristus sa: «Skje ikke min vilje, men din!» (Luk. 22: 42) En som i likhet med Jesus står i et godkjent forhold til Gud og ber i samsvar med Guds vilje, kan være forvisset om at han vil bli bønnhørt. Apostelen Johannes skrev til sine kristne brødre: «Dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss.» — 1 Joh. 5: 14.
En grunn til at mange bønner, også bønner om mirakuløs helbredelse, ikke blir besvart, er at de ikke er i samsvar med Guds vilje på det inneværende tidspunkt. Noen vil kanskje innvende at Bibelen taler om mennesker som ble mirakuløst helbredet. Det er naturligvis riktig. Men når vi undersøker beretningen om disse miraklene, ser vi at de tjente et spesielt formål. De tjente ofte som et bevis for at de som utførte dem, hadde Guds støtte.
Da den kristne menighet var blitt opprettet i det første århundre etter Kristus, utgjorde miraklene en del av beviset for at Gud godkjente denne menigheten og ikke lenger brukte de kjødelige israelitter som folket for sitt navn. De som erkjente dette, tok imot kristendommen. I Lydda helbredet apostelen Peter den verkbrudne Æneas. Bibelen sier om hvilken virkning denne mirakuløse helbredelsen hadde: «Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren.» — Ap. gj. 9: 35.
De som fikk makt til å utføre slike mirakler, prøvde ikke å hindre sine egne eller sine trosfellers lidelser på mirakuløst vis. — 1 Tim. 5: 23.
Det er tydelig at de kristne i det første århundre forsto at det ikke var Guds vilje at de selv skulle søke å bli mirakuløst helbredet. Hvis det hadde vært tilfelle, kunne de ha fortsatt å leve i det uendelige. Når noen iblant dem ble syke, kunne de bare ha bedt om at han måtte bli frisk igjen. Ikke engang døden ville ha vært noe uovervinnelig problem. Apostelen Peter fikk makt til oppreise Dorkas fra de døde, og han kunne naturligvis også ha bedt om at andre kristne måtte bli gjenreist til livet. Hver gang en av de kristne døde, kunne Peter og andre ha bedt om at vedkommende måtte bli oppreist til liv igjen.
Bibelen viser imidlertid at Jesu Kristi tusenårige styre er det middel hvorved Gud skal gjøre ende på sykdom, alderdom og død. (Åpb. 20: 6; 21: 4) Uansett hvilke argumenter noen måtte framholde til fordel for mirakuløs helbredelse i vår tid, er ikke det nå Guds måte å gi menneskene deres sunnhet og gode helse tilbake på. Ingen kan bevare en fullkommen helse i vår tid. Selv de som hevder at de er blitt mirakuløst helbredet, blir syke igjen og blir etter hvert gamle, og til slutt dør de.
Bønn kan ikke desto mindre utrette mye i vår tid. Hundretusener av mennesker kan bekrefte at Gud har besvart deres bønner. Han har holdt dem oppe i vanskelige tider. Ved hjelp av sin ånd har han gitt dem den nødvendige visdom og utholdenhet til å kunne klare problemer og prøvelser. De har selv erfart oppfyllelsen av det disippelen Jakob skrev: «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5) Guds tjenere er blitt styrket til å bevare et sunt syn på tingene når de har vært syke. Det har vært som salmisten sa: «Herren skal understøtte ham på sykesengen.» — Sl. 41: 4.
Hvis du ønsker at Gud skal besvare dine bønner, må du forvisse deg om at du står i et godkjent forhold til ham, og at dine bønner er i harmoni med hans vilje. Dette krever at du har nøyaktig kunnskap fra hans Ord, Bibelen, og anvender denne kunnskapen i ditt liv. Hvis du ikke på det nåværende tidspunkt studerer Bibelen, vil vi oppmuntre deg til å gjøre det. Jehovas kristne vitner vil med glede hjelpe deg. Hvorfor ikke undersøke tingene og selv se hvilke enestående velsignelser det gir å be til Gud i harmoni med hans vilje, som blir åpenbart gjennom Bibelen?