-
Troen på Gud lønnes med beskyttelseVakttårnet – 1976 | 15. mars
-
-
Fiendens angrep vil naturligvis bli en stor påkjenning for de angrepne, men etter at de er blitt befridd og har fått overleve Harmageddon, kan de la sin sjel eller seg selv falle til ro. De blir kanskje midlertidig skrekkslagne under angrepet når de ser at ingen mennesker kan hjelpe dem, ikke engang de som har lovt å gjøre det, eller som forsøker å gjøre det. Tro på Gud er deres redning. Når de så er blitt bevart fra å snuble og falle i døden, vil de være fast bestemt på å fortsette å ’vandre for Jehovas åsyn i de levendes land’.
Alle som tror på Gud, kan nå finne styrke i salmistens ord og i Paulus’ trøsterike uttalelse i 2 Korintierne 4: 8, 9 (NTN): «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er i tvil, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut.»
Med Salme 116 i tankene sa apostelen videre: «Jeg trodde, derfor talte jeg.» (2 Kor. 4: 13, NTN) Guds folk kan i samsvar med dette tale med full og urokkelig tro på Guds beskyttelse. Hvorfor? Fordi Jehova vil ’gjøre vel imot dem’. (Sl. 116: 7) Det han gjør, er alltid til det beste og i harmoni med de løfter som står nedtegnet i hans Ord. Han «lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Dette er også i harmoni med hans miskunnhet og hans beslutning om å herliggjøre sitt navn og bekjempe sine fiender og deres ondsinnete hensikter.
Når de overlevende er blitt befridd fra sine angripere og har kommet inn på en renset jord, skal de få bli vitne til enda en befrielse. De vil få se at milliarder av mennesker blir utfridd av graven ved at de får en oppstandelse. Med de overlevendes hjelp vil de oppstandne få lære om frelsens og befrielsens Gud. Utallige av de oppstandne vil legge tro for dagen og få lov til å ’vandre for Jehovas åsyn i de levendes land’, og de vil til slutt oppnå evig liv i fullkommenhet på jorden som ’Guds barn’. (Rom. 8: 21; Åpb. 20: 11—15) Troen på Gud lønnes med beskyttelse, og denne beskyttelsen fører til evig liv.
-
-
Hvordan reagerer du på likegyldighet?Vakttårnet – 1976 | 15. mars
-
-
Hvordan reagerer du på likegyldighet?
DET å bli misforstått er vanskeligere å forsone seg med enn nesten alt annet. Like nedstemmende er det når et menneske du snakker til, viser deg likegyldighet. Det plager deg at du ikke klarer å få overbrakt ditt budskap, som du kanskje vet at det er meget viktig for vedkommende å få rede på.
Jehovas vitner får inntrykk av at den ånd som i stadig sterkere grad preger folk i vår tid, er likegyldighetens ånd — folk stiller seg likegyldige til Bibelen og til å undersøke noe som angår deres moral eller deres utsikter til å få oppleve bedre forhold i verden. Det er faktisk slik at mange ikke engang ønsker å tenke med mindre det dreier seg om nærliggende materielle, konkrete goder. Tusener er fullstendig motløse, og de er trette av å høre etter — de har en følelse av at det rett og slett er nytteløst.
Hvorfor er likegyldigheten så utbredt? Det har mange årsaker. En av dem er at verdens religioner ikke har klart å skape de ønskede resultater. Kirkesamfunnene har ikke skapt enhet og fred. De har tvert imot støttet jordens mest ødeleggende kriger. Dessuten har folk mistet tiltroen til verdens ledere, og de har fått en tendens til å se med skepsis på løfter fra hvem som helst.
Noe annet som spiller inn, er at nesten alle har det travelt — virkelig travelt. Spesielt i industrilandene er folk viklet inn i et komplisert system, som faktisk krever all deres tid. Hvis de virkelig visste hvor verdifull Bibelen er, og var klar over at det faktisk er Guds hensikt å befri menneskeheten, ville de naturligvis innstille enkelte gjøremål for å skaffe seg bedre kjennskap til Bibelens sannheter. Men de fleste mangler den åndelige drivkraft til å sette i gang. Jesus Kristus pekte på grunnen til dette da han profeterte om «verdens ende» og sa at da skulle «kjærligheten [til Gud] bli kald hos de fleste» såkalte kristne. — Matt. 24: 3, 12.
Er du med på å bekjentgjøre ’evangeliet om riket’ for andre nå i endens tid? Da vet du hvorfor situasjonen er som den er, og bør derfor ikke miste motet. Du bør heller i likhet med Jesus føle medlidenhet med menneskene. (Matt. 9: 36) Folk flest aksepterte ikke det Jesus lærte — de forsto ikke meningen med det. Men Jesus viste dem kjærlighet og fortsatte å gjøre gode gjerninger, og dette utgjør et eksempel for oss.
Tenk også på Jehova Guds langmodighet. Han kunne straks gjøre ende på denne tingenes ordning som stadig fører forhånelse over ham. Men han tåler den fordi «han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse». (2 Pet. 3: 9) Og det viser seg at hans langmodighet gir gode resultater, for ytterligere tusener blir hvert år hans kristne vitner.
Guds Ord er kraftig
Tenk også på den makt som ligger i det budskap du bringer menneskene. Guds sannhetsord er ikke tomt i likhet med denne verdens propaganda. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb. 4: 12) Ja, Guds Ord «trenger igjennom» og avslører hvilken ånd som virkelig bor i et menneske, og hva vedkommende egentlig er i sin måte å leve på — i sin «sjel» — i sin livsførsel.
Når du taler sannhetens ord til et menneske, begynner det derfor å arbeide i ham, og det gir resultater. Snakk med folk som nå er Jehovas vitner, og legg merke til at mange av dem hørte sannheten da de var unge, eller har hatt en viss kontakt med den fra tid til annen, ofte med års mellomrom, men den har aldri sloppet taket i deres hjerte. Når så deres hjerte på et senere tidspunkt var klart til å reagere, sørget Jehova for at sannhetens sæd begynte å vokse, og de ble hans innvigde, døpte tjenere.
Et eksempel på Guds Ords kraft
Ett av de mange tusener av slike eksempler har vi i et indonesisk ektepar som var nidkjære medlemmer av et kirkesamfunn i kristenheten. Et av Jehovas vitner besøkte dette ekteparet og leverte dem boken «Det er umulig for Gud å lyve». Han gikk tilbake til dem flere ganger og møtte i den forbindelse sterk motstand fra en prest i deres kirke. Til slutt sa dette paret til ham at de hadde besluttet seg for ikke å ha flere samtaler med vitnene.
Omkring fem år senere befant dette ekteparet seg tilfeldigvis på samme fly som en internasjonal gruppe av Jehovas vitner som skulle til et stevne. To vitner som satt ved siden av dem, begynte å snakke om verdensforholdene og Bibelen. Det indonesiske paret hørte etter med interesse. De merket seg også vitnenes gode oppførsel og så at de var lykkelige og tilfreds, og de skjønte at det rådet virkelig kjærlighet og sant brorskap blant dem uansett om de hadde sort, hvit eller gul hudfarge.
Da dette paret kom tilbake til Indonesia, ble de på nytt oppsøkt av Jehovas vitner. De avtalte straks et hjemmebibelstudium og begynte å komme på vitnenes møter i deres Rikets sal. Nå studerer de hver eneste dag et stykke fra Bibelen ved hjelp av Jehovas vitners årbok. I et brev til de vitnene de traff på flyet, har de gitt uttrykk for sin takknemlighet for at Jehova lot dem få ny kontakt med hans vitner
Et atskillelsesarbeid
Kunngjøringen av det gode budskap om Riket åpenbarer altså hva som bor i hjertene. Gud ser hvordan et hjerte reagerer, og han hjelper dem som har et rett innstilt hjerte, til å utvikle sin kjærlighet til Ham og til det som er rett. Folk blir atskilt i to grupper, en for og en imot Riket. — Luk. 11: 23.
Vi venter imidlertid at de fleste vil reagere slik som Jesus forutsa: «De åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen — således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.» — Luk. 17: 28—30.
Hvordan du kan ta opp kampen mot likegyldigheten
Hva kan du som et av Jehovas vitner gjøre i forbindelse med den alminnelig utbredte likegyldigheten? Mist ikke motet, men innta heller den samme langmodige holdning som Gud viser. La oss «gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett». — Gal. 6: 9.
Noe av «det gode» du holder på med, er din forkynnelse fra dør til dør. Du kan gjøre den mer effektiv ved å tenke etter hva det er som forårsaker likegyldighet der du bor. Hvis en framgangsmåte ikke fører fram, så prøv en annen. Noen ganger kan det være forstandig å oppsøke hjemmene på et annet tidspunkt eller på andre ukedager. Du kan også prøve å bruke bare 30 sekunder på å tilby en bok eller bladene. Når folk ser deg komme, forestiller de seg kanskje at det vil resultere i en lang samtale, som de føler at de ikke har tid til. En meget kort henvendelse vil kanskje virke som en gledelig overraskelse på dem.
Mange mennesker vil imidlertid ikke være likegyldige overfor deg hvis de virkelig forstår hva som er hensikten med ditt besøk. De kjenner vanligvis ikke Jehovas vitners hensikt. Noen ser kanskje på deg som en fanatiker eller en radikaler. Andre går kanskje ut ifra at det ikke er noen nevneverdig forskjell mellom ditt arbeid og det som andre religiøse bevegelser driver med — boksalg og verving av medlemmer. Du kunne kanskje prøve å innlede med en bemerkning om at du kommer på grunn av nestekjærlighet, som det er lite av i vår tid, og at folk trenger hjelp og forståelse. Deretter kan du forklare hvordan denne hjelpen kan fås. Du får kanskje ikke anledning til å komme med en grundig forklaring første gang, men når du går tilbake om og om igjen gjennom et lengre tidsrom, blir folk etter hvert kjent med deg, og de begynner å forstå at du ikke er ute i noe politisk eller kommersielt ærend, men at du i oppriktighet prøver å hjelpe dem. Etter hvert som du finner en viss interesse og kanskje får i gang bibelstudier, blir det snart enda mer kjent hva du gjør, og hva du oppmuntrer folk til å gjøre. Da vil til slutt de som har en rett innstilling, bli funnet og hjulpet, enten av deg eller av andre vitner.
Fortsett derfor enten folk taler vel om deg eller de taler ille om deg eller du rett og slett møter likegyldighet. Sørg for å ha en høy grad av åndelighet ved å studere Guds Ord mer grundig. Fyll ditt sinn med sannheten, og den vil strømme ut. Den var som en brennende ild i Jeremias’ bein, og han kunne ikke holde den innestengt. (Jer. 20: 9) Jesus sa: «Derfor er enhver skriftlærd [enhver offentlig lærer, NW] som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram nytt og gammelt av det han har.» (Matt. 13: 52) Fortsett å bære fram gode ting for offentligheten. Som Jehova sa til Jeremias: «Gå, og alt det jeg byder deg, skal du tale. . . . vær ikke redd for dem [og vi kunne tilføye: la dem heller ikke gjøre deg motløs], . . . jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land.» — Jer. 1: 7, 17, 18.
Den vismann som skrev Predikerens bok, sa: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.» (Pred. 11: 6) Husk at Gud er den som får sæden til å vokse. Og omstendighetene kan forandre seg. Det har derfor forekommet at interessen for sannheten plutselig har blusset opp blant mange mennesker i et strøk hvor arbeidet tidligere lot til å være resultatløst. — 1 Kor. 3: 6, 7.
Tenk også på det gode som profetene i fortiden gjorde. Deres ord hadde en mektig virkning den gang de profeterte, men de har hatt en enda større virkning i vår tid. Din forkynnelse kan også føre til virkninger som overgår alt du kan forestille deg, og på forskjellige måter hjelpe mange andre til å oppnå evig liv under Guds rike. — 1 Tim. 4: 16; Jak. 5: 10, 11.
-