Fortsett trofast å følge «Guds vei»
1 Den sanne tilbedelse blir omtalt som «Guds vei». Den er en levemåte som innebærer å tro på Jesus Kristus og følge hans eksempel. (Ap. gj. 9: 2; 24: 14) Helt siden pinsedagen i år 33 e. Kr. har dette vært den beste levemåte. Har vi ikke sett utallige beviser for det i våre brødres og søstres liv? Tenk på deg selv. Har det ikke gitt gode resultater at du har anvendt Bibelens prinsipper? Er du ikke blitt oppmuntret og styrket ved at Jehova har besvart dine bønner? Har ikke ditt kristne håp holdt deg oppe i vanskelige tider? Og hvor enestående er ikke håpet om at vi skal få liv i Guds nye ordning, enten ved at vi blir oppreist fra de døde, eller ved at vi overlever den «store trengsel»!
2 Vi har derfor god grunn til å anbefale «Guds vei» for andre. Den er en levemåte som er blitt prøvd, og som har hjulpet tusener til å løse dagliglivets problemer og holde dem oppe i vanskelige tider, under sykdom, når de har sultet, og til og med når de er blitt torturert. Denne ’veien’ kunne hjelpe mange flere. Den kunne forhindre at familier blir oppløst, og at ungdommer blir narkotikamisbrukere. Den gir alle som tar imot det «gode budskap», et mål i livet og et sikkert håp for framtiden. Ja, våre medmennesker har stort behov for sannheten nå. Anbefaler du iherdig sannheten for andre ved ditt eksempel og ved å benytte alle muligheter til å avlegge et vitnesbyrd?
3 Selv om denne ugudelige ordning ennå ikke har endt, er det å være et vitne for Jehova fremdeles den rette og den beste levemåte. Sanne kristne har alltid visst at et godkjent forhold til den Allmektige er noe som det er verdt å kjempe for, ja, å dø for. De har vært glad for at de har kunnet være med på å opphøye Guds navn og bevise at Satan er en løgner. De tusener av kristne som i århundrenes løp har lidt en voldsom død, har ikke dødd forgjeves.
4 Det faktum at Guds rettferdige, nye ordning ikke ville bli innført i det første århundre, betydde ikke at de kristne på den tiden kunne skyve de åndelige interesser til side. De hadde bare begrenset tid til å vise seg trofaste og hjelpe sine medmennesker. Det er derfor apostelen Paulus og andre arbeidet så iherdig for å gjøre disipler mens de levde. Som følge av deres nidkjære virksomhet var det «gode budskap» i år 61 e. Kr. blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kol. 1: 23, NW) Forstår vi at vi på lignende måte må vise at vi er trofaste, og vitne om sannheten?
5 Det er derfor tydelig hva vi har å gjøre. Vårt liv bør alltid være i harmoni med Jesu Kristi befaling: «Våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 36) Ja, ha en god oppførsel, fortsett å elske brødrene og forkynn det «gode budskap», slik at også andre kan begynne å følge «Guds vei». La ingenting hindre deg i å følge «Guds vei» som et godkjent vitne for Jehova Gud.