Selv en undersøkelse av noen ganske få planter, vil kunne få et tenkende menneske til å bli slått av den enestående makt og visdom som åpenbarer seg i naturen. En enda viktigere egenskap som også kommer til uttrykk, er kjærlighet. Denne kjærlighet er i første rekke rettet mot menneskene. Men også trær og dyr, som ikke kan tenke, nyter godt av denne egenskapen, selv om de ikke kan sette pris på den kjærlige omsorg som kommer til uttrykk ved den måten alt i skaperverket virker på. Menneskene derimot kan forstå dette, og det er noe de bør sette pris på. De bør innse at Gud skapte alt for at mennesket skulle kunne leve og nyte livet på jorden.

Som et eksempel på den hensikt som kommer til uttrykk i skaperverket, henviser Gud til vannets kretsløp. Han sier: «Regnet og snøen faller ned fra himmelen og [vender ikke] tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød.» (Es. 55: 10) Vitenskapsmennene kan ikke fullt ut forklare hvordan regnet dannes, men hvorfor det skjer, er nokså innlysende, ettersom regn er en livsnødvendighet for menneskene.

Selv om det er gagnlig å studere skaperverket på denne måten, og selv om det kan bringe oss nærmere Gud, åpenbarer det bare «utkantene av hans verk» og er bare som en «hvisking» (MMM) om hvordan Gud er. (Job 26: 14) Når vi betrakter skaperverket, bør det tilskynde oss til å gå et skritt lenger og lære Gud å kjenne, slik at vi kan komme i et rett forhold til ham. Det finnes langt mer interessante, tilfredsstillende og gagnlige opplysninger i Guds Ord, Bibelen. Mye av det som står der, er uttrykt på en slik klar og enkel måte at hvem som helst kan forstå det.

Hvis vi anerkjenner Gud, vil han anerkjenne oss. Han vil lære oss sine veier og gjennomføre sin opprinnelige hensikt til gagn for oss. Hva går denne hensikt ut på? Ikke bare at menneskene skal glede seg over livet nå og finne en mening med det, men at menn og kvinner skal leve evig på en forskjønnet jord i full harmoni med Gud og hele hans skaperverk. — Åpb. 21: 3, 4; 1 Mos. 1: 28.

Vi vil oppfordre deg til å undersøke Bibelen med et åpent, fordomsfritt sinn. Vi tror at du vil bli overrasket over det du leser, og finne det høyst oppmuntrende. Du vil da forstå hvorfor forholdene er slik som de er i dag, og hvordan Gud vil rette på dem. Jehovas vitner vil med glede hjelpe alle sannhetssøkende mennesker til å få en bedre innsikt i Bibelen. Denne hjelpen gir de gratis og på et tidspunkt som måtte passe for dem som ønsker slik hjelp.

Hva mente vismannen?

ETTERSOM den Høyeste har skapt himmelen og jorden, har han krav på å bli vist ærefrykt og respekt. Kong Salomo understreket dette på en kraftfull måte da han skrev: «Vokt din fot når du går til Guds hus! Å komme dit for å høre er bedre enn når dårene bærer fram offer; for de vet ikke at de gjør ondt. Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!» — Pred. 4: 17; 5: 1.

Når en går til et sted for tilbedelse, må en huske på hvor en går, og vokte sine skritt. «Guds hus» er ikke noe sted for moralsk urene mennesker eller for slike som ikke verdsetter hellige ting. (Sl. 15: 1—5) Det er et sted hvor en bør «høre», det vil si, gi akt på eller holde guddommelige forskrifter.

Vi bør ikke være som dåren, som unnlater å bruke sin tenkeevne og velger en vei som er i strid med Guds befalinger. Det kan være at dåren frambærer offer som en religiøs plikt eller som et ytre tegn på fromhet. Men han innser ikke at dette gjør hans offer verdiløst, ja, avskyelig i Guds øyne. Ordspråkene 21: 27 gjør dette klart: «De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mer når de bærer det fram og har ondt i sinne [sammen med løsaktig oppførsel, NW]!»

Fordi Gud er så stor — han bor i de høyeste himler — bør vi tenke nøye over hva vi sier når vi ber. Hjertet, setet for våre motiver, bør ikke få oss til å komme med forhastede, tankeløse ord. Når vi vender oss til Gud, bør vi ha hans majestet og opphøyde stilling i tankene og ikke bare «skravle i vei» uten å tenke oss om. Det sømmer seg mer at vi uttrykker oss med noen få, ærbødige ord som kommer fra hjertet.

Salomo understreker dette poenget med ordene: «For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.» (Pred. 5: 2) Når en person er unødig opptatt av materialistiske eller ærgjerrige mål og ikke tar Skaperen i betraktning, fører det til at han har selviske, personlige drømmer. Den slags «strev og kav» kan føre til formålsløse dagdrømmerier. En kan også bli liggende og tenke på disse tingene om natten, slik at en kommer i en drømmende tilstand og går glipp av verdifull søvn. Og akkurat som utilbørlige materialistiske tanker kan føre til tomme drømmer, kan også endeløst snakk føre til problemer. Det tar ikke lang tid før det viser seg at den som kommer med «for mange ord», er en dåre. Det er så godt som sikkert at det vil bli sagt dårlige, upassende ting. Vi må derfor være på vakt mot tankeløst snakk. Dette er, som vi har vært inne på, særlig tilfelle når vi framsier våre bønner.

Dette er også noe vi absolutt bør huske når vi avlegger et løfte. Salomo sa: «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk?» — Pred. 5: 3—5.

Ingen er forpliktet til å gi Gud et løfte; det er noe en gjør frivillig. Det er derfor vi ikke må føre forhastet tale når vi gir Gud et høytidelig løfte. En som avlegger et løfte og nøler med å oppfylle det, oppfører seg som en dåre, en som har sviktet i moralsk henseende, og som ikke er til å stole på. En som snakker uten å tenke seg om, kan forplikte seg til å gjøre noe som er svært vanskelig, slik at han ikke klarer å holde sitt løfte og således fører synd over sitt legeme. Hvis en tenker seg nøye om før en avlegger et løfte, vil en ikke komme med forhastede uttalelser. En vil ikke få noe ønske om å bli løst fra et løfte og vil ikke behøve å si at det ble avlagt av vanvare.

Det kan få svært alvorlige følger at en ikke holder et løfte. Jehova Gud kan «harmes» og holde sin gunst og velsignelse tilbake, i hvert fall delvis. Det kan føre til at det en har bygd opp, blir revet ned. Salmisten konkluderte: «Dersom [Jehova] ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom [Jehova] ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.» — Sl. 127: 1.

Salomo viser hva som vil hjelpe oss til ikke å avlegge forhastede løfter: «Frykt heller Gud!» Det betyr at vi må ha ærbødighet og respekt for Skaperen og ikke handle på en måte som mishager ham. Når en slik frykt mangler, går det som kong Salomo sa: «For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord.» (Pred. 5: 6) Ja, hvis en engasjerer seg unødig i ting som ikke har med det åndelige å gjøre, vil det føre til urolige, selviske drømmer og skuffelse, til «tomhet» og tankeløst snakk, som igjen kan føre til at en gir Gud et forhastet løfte og så ikke oppfyller det. Det vil derfor være forstandig av oss å gjøre alt av tilbørlig ærefrykt og respekt for Jehova Gud.