Våre fire eldste sønner har giftet seg med nidkjære kristne kvinner og utfører sine plikter som eldste og assisterende tjenere i den kristne menighet. Den eldste av dem gleder seg over sammen med sin hustru å kunne være i heltidstjenesten som pioner her i Ontario. Vår nest eldste sønn og hans kone tjener nå et sted hvor det er større behov for Rikets forkynnere, nemlig i provinsen Quebec. Og de to neste sønnene våre er lykkelig gift og bor i Vest-Canada. Våre to døtre og vår yngste sønn bor fortsatt hjemme, og i likhet med sine eldre brødre viser de stor verdsettelse av Guds Ord. To av dem har allerede vist dette offentlig ved å la seg døpe i vann.

Selv om noen av medlemmene i familien vår befinner seg mange mil borte, bevirker enheten i Jehovas organisasjon at vi alltid føler oss nær hverandre. Det som spesielt forener oss, er det håp Bibelen gir om at vi skal få leve evig i fred her på jorden og glede oss over trygge, fullkomne forhold under Jehova Guds rikes styre. Ja, ordene i Salme 37: 37 har fått en spesiell mening både for meg og min familie: «Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en framtid.»

Hva mente vismannen?

Å trakte etter rikdom er tomhet

Den vise kong Salomo konstaterte at det ikke gir virkelig tilfredshet å samle seg en mengde materielle eiendeler. Han skrev: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet. Jo mer gods dess flere til å fortære det; og hva gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?» — Pred. 5: 9, 10.

En som har mye, er ikke tilfreds, men vil ha enda mer. Etter hvert som hans «gods» eller rikdom øker, trenger han flere tjenere til å ta hånd om alt sammen, og de får lønn for den tjeneste de yter. Fordi hans rikdom er stor, kan eieren ikke personlig ha gagn av all denne rikdommen. Han kan for eksempel bare bruke én kledning om gangen, og det er begrenset hvor mye han kan spise og drikke. Når alt kommer til alt, har han ikke noe annet igjen for sin oppsamlede rikdom enn at han kan se på den og skryte over at den er hans. Hvis han er grisk, føler han seg kanskje til og med ille til mote ved tanken på å måtte skille seg av med noe av sin rikdom for å lønne dem som arbeider for ham.

En som er rik, kan dessuten bli svært bekymret for det han eier. I motsetning til den vanlige arbeider, som ikke har en større eiendom å bekymre seg for, kan en rik mann bli så bekymret for det han eier, at det går ut over nattesøvnen. Salomo sa: «Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.» — Pred. 5: 11.

Fordi livet er usikkert, kan en som fortsetter å samle seg store rikdommer, komme til å oppleve det sjokk å bli plutselig fattig på et tidspunkt da det er minst sannsynlig at han vil klare å mestre situasjonen. Salomo gjorde oppmerksom på dette da han skrev: «Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.» — Pred. 5: 12, 13.

Tenk på den tragiske situasjonen som blir beskrevet her. En mann arbeider hardt og blir rik. Men i stedet for å glede seg over den rikdom hans harde arbeid har gitt ham, fortsetter han bare å samle i lader. Dette er til skade for ham selv, for han unner seg ikke den normale komfort som han absolutt har råd til. Han gjør seg i stedet bekymringer med hensyn til hvordan han skal kunne bevare og øke sin formue. Ved «et uhell», kanskje en uheldig forretningstransaksjon, mister han så hele sin formue. Mens han hadde den, hadde han ingen glede av den, og så, når han omsider har fått en arving, har han ikke engang noe å etterlate ham.

Salomo henleder deretter oppmerksomheten på noe annet som gjør at det å samle seg store rikdommer er tomhet. Vi leser: «Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noe som han kunne ta med seg. Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hva vinning har han da av at han gjør seg møye bort i været?» (Pred. 5: 14, 15) Ja, når han dør, har han ingenting igjen for alt det strev han har hatt med å samle seg rikdom. På dødsleiet har han ikke engang den tilfredshet å vite at han har gjort andre lykkelige.

For en høy pris en gjerrig mann må betale for sin umettelige griskhet! Salomo sier videre: «Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.» (Pred. 5: 16) En slik mann er ikke lykkelig. Alle hans dager er mørke og triste. Han oppfører seg som om det er et stort onde at han er nødt til å spise og bruke noen av pengene sine til mat. Han har et sykt syn på tingene, og det kan gå ut over hans fysiske helse. Når han blir syk, blir han bekymret fordi han må hvile og ikke kan arbeide. Han blir urolig så snart det oppstår en situasjon som hindrer ham i å bli enda rikere.

En slik materialistisk levemåte er absolutt tom og meningsløs. Det er derfor Salomo oppfordrer oss til å finne glede i vårt arbeid: «Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre seg til gode til gjengjeld for alt det strev som en møyer seg med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.» — Pred. 5: 17.

Salomo sier om den gode virkning dette vil ha: «Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede seg i sitt strev, så er det en Guds gave; for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.» — Pred. 5: 18, 19.

En mann som betrakter sin rikdom som en gave fra Gud, vil ikke samle i lader, men bruke sin rikdom på en måte som gleder andre. Han har et likevektig syn på sine eiendeler, fordi han lar seg lede av guddommelig visdom. Han gleder seg derfor over det han har. Jehova Gud har skapt ham slik at han finner glede i å spise og drikke, i den forstand at han gir ham visdom til å bruke de materielle ting på rette måte. En slik person gjør seg heller ikke unødige bekymringer fordi livet er kort, eller på grunn av dets problemer og usikkerhet. Nei, han finner så stor glede i å gjøre godt at de negative tingene ikke får dominere hans tankegang. Han gleder seg i sitt hjerte.

Det er tydelig at det er forstandig å prøve å oppnå sann glede i livet. Det vil beskytte en mot de skuffelser de som bruker hele sitt liv til materialistiske gjøremål, opplever.