Hva mente vismannen?

Verdien av et godt navn

Et godt navn eller rykte er noe som er av så stor verdi at en bør verne om det. Den vise kong Salomo sa: «Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.» (Pred. 7: 1) I gammel tid ble god olje høyt verdsatt. Den hadde en behagelig duft. Likevel er et godt rykte enda bedre enn duften av god olje. Det er i løpet av et helt liv at en persons navn får virkelig betydning, idet det identifiserer ham og viser hva slags menneske han er. Når han dør, blir hans navn forseglet eller avsluttet. Ettersom en ikke har noe rykte når en blir født, er ’dødsdagen bedre enn den dag en blir født’.

Det er også viktig å ha et alvorlig syn på livet hvis en skal bevare et godt navn. Salomo sa: «Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger seg det på hjerte.» — Pred. 7: 2.

Når det inntreffer et dødsfall i en familie, bør en ikke glemme de etterlatte og hjerteløst fortsette å feste og slå seg løs. Dette gir en tvert imot anledning til å trøste de sørgende. Det å «gå til sørgehus» på denne måten kan samtidig ha en sunn innvirkning på en. En blir minnet om hvor kort livet er, og hvor hurtig et menneskes planer og virksomhet kan bli stoppet. Dette kan få en til å tenke alvorlig over hvordan en lever sitt eget liv. Den ånd som hersker i et gjestebudshus, bidrar på den annen side ikke til slik alvorlig ettertanke.

Salomo fortsetter: «Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote. De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.» — Pred. 7: 3, 4.

En som er i et «sørgehus», blir klar over hvor kort livet er, og blir bedrøvet over de uforutsette hendelser som kan inntreffe i livet. I stedet for å smile over hele ansiktet, som han ville gjøre i et «gjestebudshus», får han et sørgmodig og alvorlig uttrykk i ansiktet. Den alvorlige innstillingen som gjenspeiler seg i ansiktet, kan ha en god innvirkning på hjertet og forårsake en forandring hos ham til det bedre. «De vises hjerte er i sorgens hus» i den forstand at deres hjerte får dem til å tenke over hvordan de bør leve sitt liv, og hvorfor. Hjertet gjenspeiler ikke den overfladiske og lettsindige ånd som er forbundet med et sted hvor det festes.

Salomo fortsetter med dette argumentet og sier: «Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer; for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.» — Pred. 7: 5, 6.

En som kommer på avveier og ikke lenger følger en rett handlemåte, vil ha stort gagn av å bli irettesatt av en som er vis. Men hvilken verdi har dårens sang eller tom smiger? Den bare dekker over vedkommendes feil og urette handlemåte og ødelegger hans rykte. Når dårens lettsindige latter kommer på et upassende tidspunkt, skurrer den i ørene, som når brennende torner spraker under en gryte. Dårens latter frambringer en ubehagelig lyd og er ikke til oppbyggelse.