Hva betyr ordspråket?
«DÅRLIG, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han seg.» — Ordspr. 20: 14.
Hvor behagelig er det ikke å ha å gjøre med en som en vet er ærlig! Slike personer er en sjeldenhet i denne verden, spesielt i forretningslivet. Jehova gjorde det klart for sitt folk, Israel, at han var imot falske vektsteiner og mål, det å ha to slags vektsteiner — ett slag ved kjøp og ett slag ved salg. — Mika 6: 10, 11; Ordspr. 20 :10.
Det er vanlig praksis i forretningslivet at kjøperen kritiserer og finner feil og mangler ved en artikkel han ønsker å kjøpe, for å få selgeren til å slå av på prisen. På den annen side overdriver naturligvis selgeren ofte også varens verdi og skjuler mangler den måtte ha. Når så kjøperen har fått produktet til en pris han mener ligger langt under det det er verdt, skryter han av den gode forretning han har gjort. Han forteller kanskje til og med uten å nøle om hvordan han løy for å oppnå det han ville. Ofte handler selgeren på lignende måte. Men hvor mye bedre ville det ikke være om han ærlig og oppriktig sa hvor mye det han ønsket å selge, var verdt, og fortalte om de feil og mangler varen måtte ha! Og hvor godt ville det ikke være om kjøperen på lignende måte var ærlig og ikke gikk inn for å finne feil ved produktet for å få det til en lavere pris!
En slik form for uærlighet kan bli en vane hos en mann som driver forretning, og han kan rettferdiggjøre seg ved å si at hvis han ikke gikk fram på den måten, ville han ikke kunne fortsette med sin forretning. Men det finnes mange forretningsmenn blant Jehovas vitner som er et bevis for at det går an å være ærlig, selv i en forretningsverden som stort sett er korrupt, og klare seg. Enkelte som før de fikk kjennskap til sannheten, solgte tobakk i sine restauranter og kolonialforretninger, sluttet å gjøre det da de ble klar over i hvor høy grad de bidro til å skade sin neste ved å selge tobakk, ettersom det nå er blitt grundig fastslått at tobakk er en meget farlig gift. Noen kom med dystre spådommer om at disse ville tape stort på dette. I noen tilfelle gikk salget litt ned til å begynne med, men så begynte det å gå opp igjen, og i mange tilfelle er det blitt bedre enn det var før, da de solgte tobakk. Den erfaring har for eksempel en eier av en rekke dagligvareforretninger gjort.
Gud ser naturligvis med velbehag på den som er ærlig, og det finnes på lignende måte mange mennesker i verden som setter pris på ærlighet, og som heller vil handle med en som er samvittighetsfull. Da en kolonialhandler i Portugal ble et av Jehovas vitner, la han seg følgende ordspråk på hjerte: «To slags vektsteiner er en vederstyggelighet for [Jehova], og falsk vekt er noe ondt.» (Ordspr. 20: 23) Til enkeltes forbauselse gikk salget i hans forretning betraktelig opp. Hvorfor? Fordi, som en iakttager sa: «Alle i nabolaget sier at han ikke vil snyte og bedra slik som andre kjøpmenn gjør, ettersom han nå er et av Jehovas vitner og de er ærlige mennesker.»
Enten en taper eller vinner materielt sett på det å være ærlig, vil imidlertid den som følger Ordspråkenes fine veiledning angående ærlighet, ha fred i sinnet og en god samvittighet og erfare sann lykke, foruten at han vil oppnå Jehova Guds godkjennelse.
Verdifulle midler bortkastet
«Hva hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?» — Ordspr. 17: 16.
Den «dåren» som her er omtalt, er ikke en person som bare mangler utdannelse eller er uvitende, men er en som ikke er klar over sitt åndelige behov. Den som ønsker å oppnå visdom, må ha «forstand», en rett hjertetilstand, et rett motiv, kjærlighet til sann visdom og vilje til å søke den rette forståelse. Alle mennesker har på en måte midler til å kjøpe visdom for, for Gud er gavmild mot alle. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matt. 5: 45) Med «penger» siktes det her til midler som Gud har gitt eller tilbudt alle — en hjerne å tenke med, evner til å ta imot opplysning og adgang til sann visdom. Menneskene har først og fremst mulighet til å betrakte skaperverket, som vitner om Guds usynlige egenskaper. (Rom. 1: 18—20) Mange har også gode foreldre eller sanne venner eller andre som gjør dem oppmerksom på Guds visdom.
Men dåren har ingen forstand. Hans tanker kretser bare om hans egne saker, om ting som ikke er livsviktige. Ordspråkene 17: 24 har en lignende betydning: «Den forstandige har visdommen for øye, men dårens øyne er ved jordens ende.» Dårens tanker flakker hvileløst fra det ene til det andre, og det han fatter interesse for, er gjerne det minst viktige. De midler han har, det vil si egenskaper, evner og anledninger som han ofte kan ha i høyere grad enn mange med «forstand», er bortkastet.
Bare takket være Guds ufortjente godhet får den rettferdige leve
Ordspråksboken 11: 31 sier: «Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mer da den ugudelige og synderen!»
Uttrykket «Se» henleder oppmerksomheten på en viktig sannhet som må overveies. Som Salomo sier i Predikeren 7: 20: «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.» Det er ingen som i seg selv fortjener Guds gaver, men Gud lar sin ufortjente godhet være med dem som oppriktig tjener ham. (1 Pet. 3: 12) De rettferdige anstrenger seg derfor for å gjøre det rette, men trår av og til feil, og følgende prinsipp kommer til anvendelse: «Det som et menneske sår, det skal han òg høste.» (Gal. 6: 7) De rettferdige får sin «lønn» for sine feiltrinn i form av tukt som hjelper dem til å foreta de nødvendige forandringer og holde seg på livets vei. Når de rettferdige på den måten får «lønn» for utilsiktede feiltrinn, er det klart at onde mennesker som med overlegg velger en urett handlemåte og ikke angrer eller gjør noe for å begynne å vandre på rettferdighetens vei, fortjener en alvorligere straff og vil bli ’lønnet’ for sin ondskap. Den greske oversettelsen Septuaginta gjengir dette ordspråket slik: «Hvis den rettferdige vanskelig blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?» Apostelen Peter siterte tydeligvis fra Septuaginta i 1 Peter 4: 17, 18. Han nevner der at dommen begynner med Guds hus, og sier: «Men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?»