universet i bevegelse, må være en person, en person med et sinn som er menneskets langt overlegent. Ja, dette er mektige beviser for at universet virkelig ble til på et eller annet bestemt tidspunkt i fortiden. Det ble skapt.

¹² Og hva med planeten jorden, som vi mennesker bor på? Hvordan vitner dens evne til å opprettholde liv om en vis Skaper som har en hensikt?

FORHOLDET MELLOM SOLEN OG JORDEN

13, 14. Hvordan utgjør solen et bevis for at det finnes en stor Konstruktør som har menneskenes beste i tankene? (Salme 74: 16)

¹³ Menneskene har bygd kraftverk med atomreaktorer, og disse produserer mer energi enn den som kan produseres på noen annen måte. Men de må holdes under konstant kontroll fordi en frykter for en ødeleggende eksplosjon. Likevel har det allerede funnet sted en del ulykker. De menneskelagde reaktorene er imidlertid små og ubetydelige sammenlignet med vår sol. Hvis de mektige, eksplosive prosesser som foregår i solen, ikke ble holdt under kontroll, kunne jorden bli brent opp på et øyeblikk. Men i milliarder av år har solen, med tilsynelatende små eller ingen forandringer, frambrakt lys og varme. En har regnet ut at hvis bare én prosent av solens masse ble omdannet til energi, ville den kunne opprettholde sin nåværende lysstyrke i hvert fall i en milliard år.

¹⁴ Menneskene må lage nøye gjennomtenkte arbeidstegninger når de skal bygge reaktorer. Hvor fornuftig er det da å trekke den slutning at den langt større og påliteligere reaktor som solen utgjør, er blitt til ved en tilfeldighet? Bør vi ikke i stedet gi en kjærlig Konstruktør æren for denne «reaktoren», som på en trygg måte overfører nøyaktig den rette mengde av sin kolossale energi de omkring 150 millioner kilometerne gjennom verdensrommet til jorden?

15. Hvordan vitner jordens avstand fra solen om en hensikt?

¹⁵ La oss se litt nærmere på de faktorer som gjør det mulig for jorden å nyttiggjøre seg solenergien på en slik måte at livet kan opprettholdes. Jordens avstand fra solen er nøyaktig slik den bør være. Hvis solen var nærmere jorden, ville det bli for varmt til at det kunne eksistere liv; hvis den var lenger borte, ville det bli for kaldt.

16. a) Hvilken virkning har det at jorden roterer rundt sin akse, på tilveiebringelsen av føde til mennesker og dyr? (Salme 104: 14, 19—22) b) Hvordan er det til gagn for oss at jordaksen heller når jorden beveger seg i sin bane rundt solen? (1 Mosebok 8: 22)

¹⁶ Den hastighet jorden roterer med, gjør at hele jorden vekselvis får dag og natt av passende lengde for plantelivet. Plantene nyttiggjør seg solenergien og forvandler vann og karbondioksyd til sukker. Denne prosessen, som er kjent som fotosyntesen, tilveiebringer føde til dyr og mennesker. (1 Mosebok 1: 29, 30) Det at jordaksen heller i en vinkel på 23 og en halv grad, gjør at vi får de forskjellige årstider. Den tid det tar for jorden å gå rundt solen, gjør at årstidene får nøyaktig den rette lengde. Selv om dagens og årstidenes lengde varierer noe på de forskjellige steder på jorden, får likevel alle de forskjellige former for planteliv den energi de trenger for at de skal kunne vokse.

ATMOSFÆREN — IDEELL FOR LIVSFORMENE

17. Hvordan bidrar solens og jordens atmosfære i fellesskap til å beskytte livet på jorden mot dødbringende, ultrafiolette solstråler?

¹⁷ Hvis noen av de ovennevnte faktorer ble betydelig forandret, ville det ødelegge livet på jorden. Likevel utgjør de bare en del av de betingelser som må oppfylles for at det skal kunne eksistere liv. Uten en atmosfære rundt jorden ville for eksempel sollyset og solenergien være uten verdi, ja, til og med ødeleggende. Jordens atmosfære beskytter livet mot dødbringende stråler. Og solstrålene bevirker også at atmosfæren får et lag av oson, en modifikasjon av oksygen som filtrerer bort dødbringende, ultrafiolette stråler.

18. Er det bare en tilfeldighet at jordens atmosfære inneholder store mengder oksygen, som er sterkt fortynnet med nitrogen? Forklar.

¹⁸ Den sammensetning jordens atmosfære har, er også av stor betydning for at livet skal kunne opprettholdes. Vi mennesker kan for eksempel ikke leve uten oksygen. Hvis det gikk noen minutter uten at hjernen fikk oksygen, ville den bli alvorlig skadd, og døden ville sannsynligvis inntre. Er det ikke bra at det finnes store mengder av oksygen i atmosfæren? Men oksygenet muliggjør også brann. De store mengder av denne gassen som omgir oss, kunne derfor være ødeleggende for livet. Vi kunne komme til å brenne opp. Hvorfor skjer så ikke det? Fordi oksygenet i atmosfæren er sterkt fortynnet med nitrogen, en forholdsvis inaktiv gassart.

19. Hvilke slutninger kan vi trekke når vi sammenligner solens atmosfære med jordens atmosfære?

¹⁹ Det er dessuten som om atmosfæren er blitt dannet i samsvar med en fin «oppskrift». Den består også av andre viktige ingredienser i det rette innbyrdes forhold — karbondioksyd, vanndamp og så videre. På solen er det nødvendig med en atmosfære som i første rekke består av hydrogen, men hvis jordens atmosfære gjorde det, ville hydrogenet på grunn av dets eksplosive egenskaper utgjøre en konstant trusel. Hvis det ikke sto en stor Skaper bak det hele, hvordan kunne det da være en slik likevekt, et slikt samspill, mellom solens og jordens atmosfære, noe som gjør at jorden er så velegnet for liv, mens solen, som er så langt borte, er i stand til å opprettholde livet?

VANN — EN LIVSOPPHOLDENDE VÆSKE

20, 21. a) Hvilket viktig stoff som forekommer i store mengder på jorden, gjør at den skiller seg ut fra alle de andre planetene? b) Nevn noen av de viktige hensikter de mektige havene tjener.

²⁰ Det er ikke bare en atmosfære med nøyaktig den rette blanding av gasser, men også vann — store mengder vann — i dets naturlige væskeform som er nødvendig for at det fysiske liv skal kunne opprettholdes. Jorden står i en særstilling blant planetene hva dette angår. Havenes kolossale volum utgjør grunnlaget for vannets naturlige kretsløp, som muliggjør plantenes vekst. Havene hindrer også ekstreme temperatursvingninger.

²¹ Uten havene ville et annet kretsløp heller ikke være mulig — kretsløpet mellom oksygen og karbondioksyd. Mennesker og dyr opptar oksygen, mens plantene opptar karbondioksyd. Havene opptar og frigjør mange milliarder tonn karbondioksyd, noe som må til for at likevekten hele tiden skal opprettholdes. Havene inneholder naturligvis også en overflod av mineraler og levende vesener. — 5 Mosebok 33: 19.

22. Hvorfor er vann av så stor betydning for plante- og dyrelivet?

²² Vann er en enestående, nesten «mirakuløs», væske. Det har større oppløsningsevne enn noen annen væske. Av den grunn kan det lagre de kjemiske stoffer som må til for å opprettholde plantelivet. Vannet siver ned i jorden og oppløser de livsoppholdende kjemikalier som finnes der. Det fører så med seg disse næringsstoffene når det sirkulerer til de forskjellige deler av plantene. (Esaias 55: 10) Vann er den viktigste bestanddelen i blodet, som fører livgivende næringsstoffer til cellene hos mennesker og dyr. Ja, kroppen vår består i virkeligheten av omkring 70 prosent vann.

23. Hvorfor er vannets stabilitet som væske innenfor et stort temperaturområde av så stor betydning for livet?

²³ Det er også bemerkelsesverdig at vannet bevarer sin flytende form innenfor et nokså stort område med normale temperaturer. Hvis det fordampet hurtigere, ville det ikke kunne bli værende på eller i jorden for å oppløse mineralene og transportere disse til plantene. Vegetasjonen ville da tørke ut altfor hurtig, og store områder ville bli til ørken. Hvis vannets kokepunkt var mye lavere enn det er nå, ville det være en fare for at blodet vårt ville komme til å koke når vi ble utsatt for sterk sol. Hvis vannet frøs eller gikk over i fast form altfor hurtig, ville det bare komme ubetydelige mengder med regn, og plantene ville dø.

24. Hvilken hensikt tjener det at vannet har den uvanlige egenskap at det utvider seg når det fryser?

²⁴ Vann utvider seg dessuten litt når det blir til is, og isen flyter derfor i stedet for å synke til bunns. Dette forhindrer at sjøer og andre store vannansamlinger bunnfryser, noe som ville få alvorlige følger for livet. Denne egenskapen — at vannet utvider seg når det fryser — spiller en viktig rolle ved dannelsen av jordsmonnet, for vannet trenger ned i sprekker og revner i berggrunnen, hvor det utvider seg når det fryser, og bryter i stykker bergartsmaterialet til fin, dyrkbar jord, noe som alt sammen skjer uten at menneskene behøver å tenke på det.

25. Hvilken slutning må vi trekke når vi tenker over det forhold at det finnes slike store mengder vann på jorden? (Jeremias 10: 12, 13)

²⁵ Hvordan kan det ha seg at det finnes så mye vann på jorden, at nettopp denne verdifulle væsken forekommer i så store mengder? Det er så visst ingen tilfeldighet. Det må skyldes en stor Skaper — en som virkelig har omsorg for sine skapninger på jorden!

BEVISENE ER TYDELIGE

26. Hvordan kan vi vite at det finnes en stor Skaper, til tross for at Gud er usynlig for det menneskelige øye?

²⁶ Den som nøye undersøker kjensgjerningene, kan tydelig se at det må finnes en Personlighet, en Konstruktør og Skaper, som er i besittelse av en overlegen visdom. Selv om det ikke er mulig å se denne Konstruktør, som har vist menneskene en slik kjærlighet, med det bokstavelige øye, er «hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, . . . synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger». — Romerne 1: 20.

27. Hvorfor er det ikke rimelig å forlange å få se Gud for å tro at han er til?

²⁷ Enkelte forlanger å få se Gud før de vil tro at han er til. Men er det fornuftig å vente å få se Ham som har skapt alle disse forunderlige ting? Vi tåler ikke å se direkte på solen, og vi ville uten tvil bli blindet og brenne opp hvis noen av de større solene var så nær jorden som vår sol er. Hvilken glans ville så ikke Skaperen av disse solene utstråle hvis han skulle åpenbare seg for det menneskelige øye! Til Moses, som ba om å få se hans herlighet, sa Gud: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» — 2 Mosebok 33: 20.

28. Hvordan kan vi i samsvar med Romerne 1: 20 finne vitnesbyrd om en stor Skapers kjærlighet og omsorg når vi betrakter universet?

²⁸ Men hvis vi bruker vår tenkeevne, kan vi i skaperverket se et uttrykk for ubegrenset makt. Tilfeldigheter eller blinde krefter kan ikke lage lover eller utøve makt på en måte som vitner om en hensikt. Universets lover vitner om at det finnes en stor Skaper. Den måten universet (vårt solsystem og planeten jorden innbefattet) er oppbygd på, slik at alt virker til menneskenes beste, er et vitnesbyrd om stor kjærlighet og omsorg. Dette er egenskaper som bare er å finne hos en vis og medfølende personlighet.

29. Hvilke spørsmål vil det være av interesse å ta opp etter at vi nå har kommet til den konklusjon at det finnes en Skaper?

²⁹ Men bryr Gud seg om sitt skaperverk i vår tid? Er den som står bak utformingen og skapelsen av universet, fortsatt interessert i sitt skaperverk? Har Gud en hensikt med alle mennesker som lever, eller som har levd? Har de en framtid?

Kapittel 2

Gud — den gavmilde husvert

1, 2. Hvordan ville det være normalt av oss å reagere som «gjester» på jorden, i betraktning av hvilken fin bolig denne planeten er?

SETT at du er på ferie og er på utkik etter et passende sted hvor du kan tilbringe noen dager. Etter at du har reist et godt stykke i et ubebodd strøk, får du øye på en vakker hage. Du ser et hus, og du går bort til det for å spørre verten om han har et rom til leie. Til din forbauselse finner du et skilt på døren, hvor det står: «Velkommen! Lat som du er hjemme!» Når du går inn i huset, ser du at her finnes alt du kan ønske deg av bekvemmeligheter — vann, varme, lys og et velfylt spiskammer. Her finner du også et skilt: «Vær så god! Bare forsyn deg!» Hvordan ville du reagere på noe slikt? Ville du si: «Dette er helt utrolig! Så snill og gavmild den som eier dette huset, må være!»?

² Denne illustrasjonen viser på en treffende måte hvilket forhold mennesket står i til jordens Skaper, til Gud. Tenk på hvordan Skaperen i likhet med en gavmild husvert har sørget godt for dem som er kommet for å bo i det «hjem» som planeten jorden utgjør:

3, 4. Hvordan har vårt «hjem» fått lys, varme og energi?

³ I et hjem har en ofte en kraftig lyskilde, vanligvis i taket, og om natten har en gjerne en liten lampe som lyser, slik at det ikke skal være helt mørkt i huset. Jordens viktigste lyskilde er solen, og det svake månelyset ’råder om natten’. — 1 Mosebok 1: 14—18.

⁴ Et hus har elektrisk strøm, som brukes til oppvarming, og som driver de forskjellige husholdningsmaskiner og apparater. Jorden har solen. Solen forsyner ikke bare jorden med energi som menneskene og plantelivet kan utnytte, men på grunn av dens aktivitet er det også i århundrenes løp blitt skaffet til veie kolossale mengder brensel, spesielt fossile brensler som kull og olje. Akkurat som i et velforsynt hus blir disse lagret i jordens «kjeller», slik at de kan brukes når det er behov for det.

5. Hvilke andre ting som øker vår glede og komfort, er lagret i «kjelleren» i vårt «hus»? (Job 28: 1—6)

⁵ Denne «kjelleren» har Skaperen i sin godhet også forsynt med rikelige mengder metaller, og han ga mennesket evnen til å utvinne disse metallene. Til glede for menneskene, og spesielt til glede for kvinnene, har han også anbrakt dyrebare edelsteiner i denne «kjelleren», foruten kjemiske stoffer, som er av stor betydning for livet.

6. a) Hvordan vitner «vannledningssystemet» i vårt «hjem», planeten jorden, om en Skaper som har omsorg for oss? b) Sammenlign Guds fjell og åser med menneskelagde hauger av stein og jord. (Salme 104: 10, 11)

⁶ Et hus trenger også innlagt vann. «Vannledningssystemet» i det «hus» som jorden utgjør, er enestående. Hvis menneskene kunne lage et fjell ved å samle sammen store mengder av stein og jord, ville da de som bodde på dette fjellet, kunne få klart, kaldt, friskt vann fra kilder i dets skråninger? Vi har sett kjempestore, menneskelagde hauger i nærheten av gruver, og de skjemmer bare landskapet. Tenk så på de enestående prinsipper for ingeniørkunst som ligger til grunn for det innviklede system av kanaler og det underjordiske trykk som gjør at det finnes vann til og med i de høye fjellene på jorden. Og der hvor det faller lite regn eller ikke noe regn i det hele tatt, for eksempel i Sahara, finnes det steder hvor en ikke behøver å grave mer enn noen få fot for å finne vann.

7. Hvordan har Skaperen forsynt vårt «hjem» med et «teppe»? (1 Mosebok 1: 11, 12)

⁷ I mange hjem har en tepper på gulvene, fordi det er pent og komfortabelt. Skaperen har på lignende måte forsynt jorden med et «teppe» av vegetasjon, av blomster og skoger. Og hvor lite skal det egentlig ikke til for at et øde område blir forvandlet til en park! Steder som menneskene har ødelagt, blir fort dekket med et «teppe» av gress. Forurensede vassdrag renser også snart seg selv hvis vannet ikke lenger blir forurenset.

8. Hvilken forutseenhet og omsorg viste vår gavmilde «husvert» da han forsynte «spiskammeret» i vårt «hjem» med fødemidler?

⁸ Akkurat som et hjem vanligvis har et velfylt spiskammer, har også jorden sitt «spiskammer» med all slags føde på markene, i frukthagene og i sjøen. Tenk på den visdom som lå til grunn for frambringelsen av plantene, deriblant kornet og frukttrærne, som regelmessig, i tusener og atter tusener av år, har produsert rikelige mengder med føde, slik at dyrene, insektene, skapningene i vannet og menneskene har kunnet fortsette å eksistere. Dette forrådet tar aldri slutt. Og jorden kan produsere rikelige mengder, slik at den kan brødfø mange flere, inntil Gud erklærer at den er passe ’oppfylt’. — 1 Mosebok 1: 28.

9. Har menneskene æren for sitt vakre «hjem» og den måten det er utstyrt på? (Job 38: 4, 26, 27)

⁹ Ingen av oss har hatt noe å gjøre med byggingen av dette fine «huset». Bibelen sier at «himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn». (Salme 115: 16) Den måten vårt hjem, jorden, er utstyrt på, med alt det vi trenger for å kunne glede oss over livet, vitner om god forberedelse. Og alt dette får vi gratis. Kan vi tenke oss noe mer overbevisende vitnesbyrd om at det finnes en Skaper, som ikke bare er mektig og vis, men som også er god og gavmild? Han har i virkeligheten sagt til alle: ’Vær så god! Bare forsyn dere,’ «for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urett ferdige». (Matteus 5: 45) Ja, hvis ikke menneskene hadde misbrukt og ødelagt jordens muligheter og ressurser, ville folk i alle land fullt ut ha kunnet glede seg over å bo på denne vakre planeten.

10. Hva kan på bakgrunn av det som hittil er blitt drøftet, sies om den teori at jorden ble til som et resultat av blinde krefters spill?

¹⁰ Det forhold at jorden har dekket alle menneskenes behov i århundre etter århundre, gjør at en må sette et stort spørsmålstegn ved den teori at den ble til som et resultat av blinde krefters spill. Hvordan kan en som godtar denne teorien, forklare at jorden har kunnet sørge for alle de levende skapninger på den, både mennesker og dyr, i det ene årtusen etter det andre? Alt er så hensiktsmessig og så fint uttenkt. Blinde krefter har jo ikke noen hensikt eller noen tenkeevne. — Jeremias 10: 12.

11. Hvilke faktorer viser at jorden ikke bare er et eksperiment, noe midlertidig, eller et leketøy i Skaperens hender? (Esaias 45: 18)

¹¹ Det at vår jord er et slikt utmerket hjem, utgjør et overbevisende vitnesbyrd om at den ble skapt, ja, mer enn det, at den ble skapt i en bestemt hensikt og ikke bare er et eksperiment eller et leketøy i hendene på et eller annet høyere vesen. Den ble også dannet med tanke på at den skulle bestå for evig. «[Jorden] skal ikke rokkes i all evighet,» sier salmisten under inspirasjon. — Salme 104: 5.

12, 13. Hvilken uttalelse som Gud kom med, viser at det ikke var nødvendig å forbedre det jordiske skaperverk?

¹² Det Bibelen sier om hvordan jorden ble beredt til et hjem for menneskene, er fullt ut i harmoni med den konklusjon vi har kommet til med hensyn til hva som var Guds hensikt med den. Vi får vite at da Gud hadde tatt de første skritt for å berede jorden, sa han at hans skaperverk var «godt». Og det står at da han hadde fullført sitt verk, sa han at det var «såre godt». (1 Mosebok 1: 4, 10, 12, 18, 21, 25, 31) Denne guddommelige uttalelsen innebærer at det Gud hadde gjort, var fullkomment og på en fullstendig måte oppfylte det som var hensikten med det. Ja, det var så storslagent at det er umulig for ufullkomne mennesker fullt ut å fatte det. — Salme 145: 3—5, 16.

¹³ Erklæringen om at det jordiske skaperverk var «såre godt», innebærer også at Gud ikke behøver å gripe inn med jevne mellomrom for å sørge for at jorden frambringer det menneskene trenger. Nei, for årtusener siden brukte han mye tid på å berede denne planeten og gjøre den skikket til å fullføre sin rolle også i en fjern framtid. Dette framhever Skaperens visdom. På hvilken måte?

GUDS FORUTSEENHET

14, 15. Hvordan viste Gud stor forutseenhet da jorden ble skapt?

¹⁴ Tenk hvilken innsikt, ja, hvilken