Hva sier Bibelen

Hvorfor tar Gud mennesker opp til himmelen?

«HVILKET håp har du for framtiden, utover det nåværende liv?» De fleste mennesker vil kanskje svare at de håper å komme til himmelen.

The World Book Encyclopedia, 1973, sier: «De fleste religioner lærer at englene lever i himmelen, og at gode menneskers sjeler kommer dit etter døden.»

Dette oppslagsverket sier videre: «Nesten alle folkeslag har drømt om en himmel hvor alt vil være fullkomment. Hvordan mennesker forestiller seg himmelen, synes å være avhengig av deres eget liv og deres egen tenkemåte. Eskimoene tror at himmelen er i jordens indre, hvor det er varmt. Folk som bor i ørkenen, forestiller seg himmelen som en herlig oase hvor det er rikelig med vann.»

De amerikanske indianerne snakker om de «evige jaktmarker». Muhammed, grunnleggeren av islam, lærte at det finnes en rekke himler, og at det første menneske, Adam, befinner seg i den laveste av dem. Men de fleste menneskers håp om et himmelsk liv er sannsynligvis grunnlagt på Jesu Kristi lære.

Det er spesielt disse ordene av Jesus de setter sine forhåpninger til: «I min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted; og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til meg, for at også I skal være der jeg er.» — Joh. 14: 2, 3.

Hvilken oppmuntrende forsikring er ikke dette om at Jesus vil ta imot sine etterfølgere i himmelen, hvor de skal være sammen med ham! En av Jesu apostler viste hvor sterkt overbevist de første kristne var om at de ville oppnå himmelsk liv. Han skrev: «Vårt rike er i himlene, og derfra venter vi òg den Herre Jesus Kristus som frelser.» — Fil. 3: 20, 21; 2 Kor. 5: 1, 2.

Men hvorfor blir disse kristne tatt opp til himmelen? Hva er Jehova Guds hensikt med å ta mennesker opp til himmelen? Det finnes forskjellige oppfatninger av dette. I juni 1972 ble to ungdommer, som var 15 og 17 år gamle, drept av elektrisk strøm mens de gjorde rent et svømmebasseng. I begravelsen sa sognepresten:

«Det er slik Gud ønsker å vise sin herlighet, sin makt. Han eier denne verden og disse liv. Han kan ta dem når han ønsker det. Vår tro vet dette. Verden er en hage, og vi er blomstene i den. Gud så etter det beste, det vakreste, akkurat som vi ville gjøre.

Det tok ham 15 og 17 år å finne ut hvilke blomster han ønsket å plukke. Han fant et hjørne hvor de to vakreste blomstene vokste, og han tok dem til seg selv. Han er ikke urettferdig. Det er på den måten han viser sin kjærlighet.» — The Desert Sun, Palm Springs, California, 15. juli 1972.

Dette er en oppfatning fremtredende religiøse ledere i kristenheten har. Den romersk-katolske kardinalen Richard Cushing sa følgende om hvorfor den vakre unge piken Margaret Cadigan døde for sin brors hånd i desember 1962: «Jeg tror hun fikk svaret, og det eneste svaret hun kunne få fra den allmektige Gud.» Og hva var så det? «Fordi jeg elsker deg og ønsker du skal komme hjem.»

Men var dette grunnen til at Thomas Cadigan tok livet av sin søster ved å kvele henne? Var det fordi Gud ønsket at hun skulle komme til himmelen og være hos ham? Tenk over konsekvensene av en slik oppfatning. Da for eksempel en ung kvinne som hadde født to dødfødte barn, forhørte seg om muligheten for en eller annen metode for fødselskontroll, sa presten: «Det er bedre å få barn selv om de dør, for på den måten kommer det flere sjeler til himmelen.» — Parade, 25. oktober 1964.

Er det Guds hensikt å befolke himmelen med mennesker og ta alle gode mennesker dit? Tar han barn fra foreldrene for at de skal være hos ham i himmelen?

Tenkende mennesker er interessert i å få et autoritativt svar.

Bibelen viser tydelig at det var et lykkelig, jordisk hjem Gud ga menneskene til å begynne med, og det var hans hensikt at de skulle glede seg over det. Det finnes ikke noe i Bibelen som viser at Gud noen gang lovte det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle bli overført til himmelen og bli engler hvis de fortsatte å være trofaste mot ham en viss tid på jorden. I de inspirerte skrifter, like fra 1 Mosebok til Malakias, blir det ikke holdt fram noe løfte for menneskene om å komme til himmelen, og det var heller ingen som fór opp til himmelen.

Det har vi Jesu Kristi ord for. Han sa: «Ingen [er] steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Joh. 3: 13) Jesu apostel Peter sa om Guds trofaste tjener David: «Han både døde og ble begravd, og hans grav er iblant oss den dag i dag. For David fór ikke opp til himmelen.» — Ap. gj. 2: 29, 34.

Det ble ikke holdt fram noe himmelsk håp for noen av dem som levde før Jesu Kristi død. Det var derfor Jesus sa at «noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han». (Matt. 11: 11) Men hvis det ikke ble holdt fram noe himmelsk håp for noen av Guds trofaste tjenere før Kristus kom til jorden, hvorfor har Gud da lovt å ta visse kristne opp til himmelen? Grunnen til dette har å gjøre med Guds opprinnelige hensikt, som gikk ut på å opprette et paradis over hele jorden som var befolket med lykkelige, sunne og friske mennesker.

For å gjennomføre sin opprinnelige hensikt innførte Gud noe nytt — en ny regjering som skal herske over jorden. Gud bestemte at hans Sønn, Jesus Kristus, skulle være konge i denne regjeringen, som i Bibelen kalles «Guds rike» eller «himlenes rike». (Luk. 8: 1; Matt. 4: 17) Og siden den tid da døperen Johannes, som døpte Jesus, levde, har Gud utvalgt mennesker på jorden som skal være hans Sønns medregenter i denne himmelske regjering. Bibelen sier: «De skal være konger på [over, NW] jorden!» (Åpb. 5: 9, 10) En av disse framtidige regenter, apostelen Paulus, skrev til en annen framtidig regent, Timoteus: «Holder vi ut, skal vi òg herske med ham.» — 2 Tim. 2: 12; Luk. 22: 28—30.

Grunnen til at Gud tar mennesker opp til himmelen, er derfor å danne en himmelsk regjering som skal herske over jorden. Det er ikke for å befolke himmelen, for å plukke «vakre blomster» i form av barn til seg selv. Nei, for de som Gud utvelger til himmelsk liv, er prøvde mennesker som er skikket til å være Kristi medregenter. (Åpb. 20: 6; 2: 10) Det er bare et begrenset antall som vil bli tatt opp til himmelen for å utgjøre denne himmelske regjeringen. Bibelen oppgir antallet til «hundre og førtifire tusen». — Åpb. 14: 1, 3.

Hvor storslått vil det ikke bli i framtiden når Kristus og hans 144 000 medregenter hersker over jorden! Milliarder av mennesker som har oppstått fra de døde, deriblant slike trofaste menn som David og døperen Johannes, som levde før den kristne tid, vil være blant deres jordiske undersåtter. Et sikkert løfte som er blitt gitt, er at da skal «døden . . . ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». — Åpb. 21: 4; Joh. 5: 28, 29.