Hva sier Bibelen?

Har kristendommen et synlig symbol?

OPP gjennom historien har de forskjellige religionssamfunnene hatt utallige synlige symboler. Stjerner, månesigder, fisker, drager og dragehoder — slike og mange andre symboler har kjennetegnet verdens religiøse systemer både i skrift og i kunst.

Har kristendommen et synlig symbol? Tenker du kanskje på korset? Hva med fisken, som forekommer på enkelte gamle kulturgjenstander som blir satt i forbindelse med de kristne? Eller har kristendommen noe annet synlig symbol?

La oss først se på korset. Mange bibeloversettelser bruker ordet «kors» om det henrettelsesredskap Jesus døde på. (Fil. 2: 8) Men var dette virkelig et kors?

Oppslagsverket The Imperial Bible-Dictionary sier: «Det greske ordet for kors, staurós, betegner med rette en stolpe, en opprettstående pel eller en påle som hva som helst kunne bli hengt på, eller som ble brukt ved inngjerdingen av et jordstykke. . . . Selv blant romerne ser crux (som ordet kors kommer fra) ut til opprinnelig å ha vært en opprettstående pel.» Det er sant at disse ordene noen ganger også ble brukt om korsformede gjenstander. Men i slike tilfelle viser sammenhengen at det er kors det er tale om. Dette er imidlertid ikke den grunnleggende betydning av det greske ordet staurós eller det latinske ordet crux.

Bibelen bruker dessuten også det greske ordet xylon når den beskriver det redskap Jesus døde på. Ifølge et gresk-engelsk leksikon av Liddell og Scott betyr dette ordet «tre . . . II. en pinne eller et trestykke . . . III. senere: et tre». Dette ordet blir gjengitt med «tre», for eksempel i Apostlenes gjerninger 5: 30, hvor vi leser: «Våre fedres Gud oppvekte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre.» — Se også Apostlenes gjerninger 13: 29; Galaterne 3: 13; 1 Peter 2: 24.

Men hevdet ikke skribenter som levde tidlig i vår tidsregning, at Jesus døde på et kors? Justinus Martyr (114—167 e. Kr.) beskrev for eksempel det redskapet han trodde Jesus døde på, på denne måten: «Den ene bjelken blir anbrakt rett opp og ned, og den høyeste enden står opp som et horn når den andre bjelken blir anbrakt på den første, og endene på begge sider ser ut som horn som er festet på det ene hornet.» Dette viser at Justinus trodde at Jesus døde på et kors.

Justinus var imidlertid ikke inspirert av Gud, men det var bibelskribentene. Justinus ble født over 80 år etter Jesu død og var følgelig ikke øyenvitne til den begivenheten. En antar at Justinus baserte sin beskrivelse av «korset» på et eldre skrift som var kjent som «Barnabas’ brev». Dette ikke-bibelske brevet hevder at Abraham ifølge Bibelen en gang omskar 318 menn av sitt hus. Det tillegger så en gresk bokstavkode for 318, IHT, en spesiell betydning. Forfatteren av dette apokryfiske verket hevder nemlig at IH står for de to første bokstavene i navnet «Jesus» på gresk. T’en blir sett på som formen på henrettelsesredskapet.

M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier om denne uttalelsen: «Skribenten var tydeligvis ikke kjent i de hebraiske skrift er og har [også] begått den feil å anta at Abraham hadde kjennskap til det greske alfabet flere hundre år før det eksisterte.» En oversettelse av dette «Barnabas’ brev» til engelsk gjør oppmerksom på at det inneholder «en rekke unøyaktigheter», «meningsløse og lettsindige fortolkninger av Bibelen» og «mange fjollete, skrytende påstander fra skribentens side om overlegen kunnskap». Ville du stole på en slik skribent eller på personer som fulgte ham, og tro at noen av dem kunne gi deg nøyaktige opplysninger om hva slags redskap Jesus ble henrettet på?

Korset ble ikke populært som kristent symbol før i det fjerde århundre etter Kristus, da den romerske keiser Konstantin begynte å bruke et labarum, et flagg med symbolet [gresk symbol]. Dette symboliserte imidlertid ikke noe kors, men de greske bokstavene khi (X) og hro (P), den ene oppå den andre. Mange begynte å betrakte dette symbolet som en gjengivelse av de to første bokstavene i det greske ordet for «Kristus» (XRistos).a

Hva så med fisken som religiøst symbol? Det er blitt funnet gjenstander med denne figuren og det greske ordet for fisk, ICHTHÝS, fra så langt tilbake som det annet århundre etter Kristus. Mange mener at dette står for det greske uttrykket Iesous CHristos THeou Yios Soter, som betyr «Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelseren». Er fisken virkelig et kristent symbol?

Ifølge The Interpreter’s Dictionary of the Bible forekommer fisken stadig i gammel hedensk symbolikk, ofte atskilt fra vannet. «I slike tilfelle,» sier dette oppslagsverket, «ser det ut til at den har symbolsk betydning, at den muligens står for en guddom, makt, fruktbarhet og så videre.»

Det samme oppslagsverket bemerker videre at visse jøder antok den hedenske religiøse skikk å bruke fisken som et symbol, og tilføyer: «Det er sannsynlig at de hensyn som er nevnt [i denne forbindelse], til dels forklarer at fisken forekommer i kunstneriske framstillinger i de eldste kristne katakomber. Hvor tidlig det greske ordet for ’fisk’ (ichthýs) begynte å bli tolket som en kode for ’Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelseren’ . . . vet vi ikke; men så snart denne identifiseringen hadde funnet sted, ble fisken et vanlig kristent symbol.»

Bibelen sier imidlertid ikke noe om at kristendommen skal ha et synlig symbol. De kristne må derfor være på vakt mot å anta noe symbol. På noen bygninger og Rikets saler som Jehovas vitner eier, er det for eksempel vakttårn. Det er ikke noe galt i det. Det hjelper kanskje noen til å finne ut hvilke bygninger det er Jehovas vitner eier. Men ingen bør vise slike vakttårn noen spesiell ære, som om de skulle være et synlig symbol på kristendommen. Jesus lærte ikke at de kristne skulle ha synlige symboler, men sa at «derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet». — Joh. 13: 35.

Religionssamfunn som ikke er basert på Bibelen, har alltid brukt synlige symboler, men kristendommen hadde ikke noen slike symboler da den fikk sin begynnelse. Følgende bibelske norm gjelder like mye i dag som i det første århundre: «Vi lever i tro, uten å se.» — 2 Kor. 5: 7, NTN.

En overflod av vulkaner

● Det sovjetiske nyhetsbyrået Tass meldte den 11. oktober at åtte nye vulkaner hadde kommet til syne på halvøya Kamtsjatka. Den ene av disse spydde ut over 20 kubikkmeter lava pr. sekund. Ifølge Tass har denne halvøya nordøst for Japan 160 vulkaner, og 28 av dem er aktive.