I latinamerikanske land blir det brukt kolossale pengesummer på forskjellige høytider. Fordi disse høytidene har kirkens godkjennelse, tror mange at de er kristne. Disse høytidene har imidlertid en ikke-kristen opprinnelse og kjennetegnes gjerne ved overdreven spising og drikking. Dette stiller dem i klasse med tøylesløs festing, som er i strid med Bibelens prinsipper. Guds Ords sannhet frigjør mange, slik at de ikke lenger bruker store pengesummer på den slags ting og derved forverrer sin økonomiske situasjon.

Hvor mange penger folk kan kaste bort på slike høytider eller fester, er Eladio, en rik meksikaner, et eksempel på. To fester i forbindelse med slike høytider kostet ham 180 000 pesos (over 70 000 kroner). Dessuten finansierte Eladio drikkelag som varte i tre — fire dager. Det hendte at han brukte mellom 5000 og 7000 pesos (2000—3000 kroner) på alkoholholdige drikker ved slike anledninger. Da Eladio ble kjent med hva Guds Ord sier, sluttet han å sløse med sine midler og begynte i stedet å bruke dem på en forstandig måte, for å hjelpe andre til å høste åndelige velsignelser.

Virkelige velsignelser

Ingen vil benekte at millioner av mennesker ville forbedre sin lodd i livet hvis de holdt opp med å bruke tobakk, begrenset sitt innkjøp av alkoholholdige drikkevarer, sluttet å bruke narkotika og spille om penger og tok avstand fra alle høytider og fester som er i strid med det Bibelen lærer. Det at en person skyr slike skadelige og dyre vaner, er virkelig av stor betydning for ham når han skal skaffe seg det daglige brød.

Bruk materielle verdier på en forstandig måte

DET er ikke penger i seg selv, men kjærlighet til penger som kan være skadelig. Bibelen er svært realistisk hva dette angår. Selv om den advarer mot kjærlighet til penger, sier den også: «For å more seg holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.» (Pred. 10: 19) Ja, et godt måltid er noe som kan bringe glede. Men hverken mat eller drikke kan fås uten penger. I denne verden er penger en nødvendighet. Det er noe verdifullt som må brukes på en forstandig måte.

I forbindelse med materielle eiendeler understreker Bibelen betydningen av å legge visdom for dagen. Vi leser: «Visdom er jevngod med arvegods . . . For visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse; men fordelen med kunnskapen er at visdommen holder sine eiere i live.» (Pred. 7: 11, 12, vers 12 fra NW) En arv er naturligvis verdifull. Men hvis en som får en arv, ikke vet hvordan han skal stelle med penger, kan han likevel snart være pengelens. Penger gir virkelig en viss beskyttelse mot fattigdom og de bekymringer som følger med det å være fattig. Men visdom gir enda større beskyttelse. Den som er vis og forstandig, vil gjøre god bruk av det han har, og unngå ting som kan bringe hans egen og hans families velferd i fare.

Bibelen understreker ikke bare betydningen av visdom, men den inneholder også leveregler som når de blir fulgt, fører til at en person følger en vis og forstandig handlemåte. De som ikke kjenner disse levereglene, eller som ikke bryr seg om dem, blir stilt overfor mange alvorlige problemer.

La oss som et eksempel nevne et ektepar i Australia. Både mannen og hustruen kjøper mye på avbetaling. For å kunne klare utgiftene arbeider begge to. Mannen har en ukelønn som tilsvarer omkring 900 kroner, men han får bare cirka 60 kroner av dette beløpet selv. Resten av pengene går stort sett med til å betale renter. Dette paret har kjøpt så mange ting at det meste av inntektene går med til å betale renter og avdrag. Det er et spent forhold i familien, og mannen tyr stadig til alkohol for å komme bort fra det press den uønskede økonomiske situasjonen skaper. Når han er under innflytelse av alkohol, ødelegger han ofte forskjellige eiendeler i hjemmet. Istykkerslåtte møbler og kopper og kar og lignende må erstattes, noe som bare gjør de økonomiske problemene enda større.

Hvilke bibelske prinsipper ville kunne hjelpe denne mannen og andre som påtar seg større forpliktelser enn de kan klare? Bibelen sier: «Låntageren blir långiverens trell.» (Ordspr. 22: 7) «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre!» (Rom. 13: 8) «Hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, for at ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?» — Luk. 14: 28—30.

Det er virkelig forstandig av en person å analysere sin situasjon før han påtar seg en eller annen økonomisk forpliktelse. Hvis han ikke gjør det, kan han, som Bibelen sier, bli långiverens trell. Han kan komme til å bli helt nedsunket i gjeld. Det vil være langt bedre ikke å være ’noe skyldig’!

De som har begrensede inntekter, må spesielt være på vakt mot å bruke for stor del av pengene sine på unødvendige ting. Ettersom de ikke har råd til å være skjødesløse med sine midler, gjør de vel i å gi akt på Bibelens råd og være flittige, unngå å ødsle med det de har, og være forstandige når de foretar innkjøp. (Jevnfør Ordspråkene 31: 14, 15.) Tenk på hva som ofte skjer når ikke det blir gjort.

Enkelte som har dårlig råd, og som godt kunne gå, tar kanskje en drosje et kort stykke vei. I stedet for å skrive et brev bruker de telefonen og må betale for en dyr rikstelefonsamtale. De bruker kanskje mange penger på slike ting som brus, kaker, krydderier, sjokolade, ferdigmat, hermetikk og ferdiglagde sauser. Et ønske om lettlagde måltider har gjerne en uheldig virkning både på budsjettet og på familiens helse. Fordi barna ikke får den rette næring, blir de ofte syke.

I Brasil kjøper enkelte fattige familier yogurt som selges med en fortjeneste på over 200 prosent. Tenk på hvor mange penger en husmor kunne spare ved selv å lage yogurt og lignende! Andre familier har små jordstykker, men planter ikke noe. De lar kanskje bananer, kokosnøtter og appelsiner råtne på eiendommen og kjøper i stedet disse produktene av gateselgere eller hos kjøpmannen på hjørnet. Andre bruker penger på midler mot mark og annet utøy, mens papayafruktene råtner i hagen deres. I tropene er likevel papaya det beste midlet mot mark.

La oss fortelle om en bestemt mann i Brasil. Denne mannen er far til to barn og følger Bibelens prinsipper. Han har lært seg å sørge for sin familie på fire til tross for at han har begrensede inntekter. Ved å kjøpe kjøtt av dyr som er blitt slaktet dagen før, får han det til en lavere pris. Like før stengetid går han til torget og kjøper frukt og grønnsaker. Ettersom de som står på torget, ønsker å selge ut, kan han kjøpe mat til sterkt reduserte priser. Selv om fruktene og grønnsakene kanskje ikke ser så delikate ut som tidlig på dagen, er de fremdeles gode og nærende. På denne måten betaler denne mannen bare en tredjedel av det andre betaler for de samme varene.

La oss som et annet eksempel nevne Bruce, en familiefar i Canada. Under depresjonen arbeidet han ti timer om dagen seks dager i uken. Han hadde en lønn som tilsvarte cirka 60 kroner i uken. Likevel klarte han med disse beskjedne midler å sørge godt for familien sin. Den hadde et sted å bo, og den hadde alltid nok mat og klær. Hvordan klarte han det med en inntekt som var liten selv i 1930-årene?

Han fulgte det prinsipp Jesus Kristus ved en anledning understreket. Etter at Jesus hadde skaffet til veie mat til over 5000 mennesker, sa han til disiplene: «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, for at ikke noe skal spilles!» (Joh. 6: 12) Bruce fulgte selv dette prinsippet, og han innprentet det også i sin lykkelige families hjerte og sinn. Han understreket det han lærte familien om god husholdning, ved å henlede oppmerksomheten på Jesu lignelse om husholderen som mistet arbeidet sitt fordi han ødslet sin herres eiendom. (Luk. 16: 1, 2) Resultatet ble at familien ikke ødela noen ting — hverken mat, klær eller møbler — eller ødslet med varme eller strøm. Alle tok godt vare på sine eiendeler.

Det Bibelen sier om å gi pengehjelp til andre, vil også kunne hjelpe mange til å unngå økonomiske problemer. Enkelte som har lett for å bli følelsesmessig engasjert, har en tilbøyelighet til å låne til andre uten sikkerhet eller også å kausjonere for andre. På denne måten taper de ofte penger og kommer opp i alvorlige økonomiske vanskeligheter. De ville derfor høste stort gagn av å leve i samsvar med følgende bibelske advarsler: «Ille går det den som går i borgen for en fremmed.» (Ordspr. 11: 15) «Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin neste.» (Ordspr. 17: 18) De som er uansvarlige, late og uvillige til å ta de jobbene som er å få, og som de er i stand til å utføre, bør dessuten ikke få økonomisk hjelp. Den bibelske regelen er: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» (2 Tess. 3: 10) På den annen side oppfordrer Bibelen oss til å hjelpe dem som virkelig har behov for hjelp. — Ef. 4: 28.

Ville det ikke bringe gode resultater om flere hadde kjennskap til og fulgte Bibelens prinsipper når det gjelder økonomien? Det ville virkelig hjelpe dem til å skaffe seg det daglige brød.

Vær nøysom — det har mye å si

«VI HAR ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye; men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme . . . gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 7—10.

Bibelen advarer således tydelig mot pengekjærhet og viser også hvor liten betydning materielle eiendeler har. Vi trenger ikke en mengde luksusartikler for å kunne leve. Maten vi spiser, bør riktignok være sunn, men den behøver ikke å være av det dyreste slag som finnes. Det er nok nødvendig å ha klær og et sted å bo, men en stor garderobe og et flott hjem med fine møbler kan ikke forlenge vårt liv.

Mange er klar over dette, men de gjør likevel det å tjene penger til sitt viktigste mål i livet. Dette fører ofte til at de blir ruinert, og til slutt har de kanskje ikke engang det daglige brød.

En beskyttelse mot en uforstandig handlemåte

En mann bør naturligvis være interessert i å sørge godt for sin familie. Bibelen sier: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim. 5: 8) Når det åpner seg en mulighet til å få en bedre jobb, selv om det er på et annet sted, vil kanskje derfor et familieoverhode benytte seg av dette og flytte sammen med hustru og barn. Det er kanskje spesielt tilfelle hvis det vil være til gagn for hele familien. Slike spørsmål bør imidlertid overveies nøye. Et bibelsk ordspråk sier: «Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.» (Ordspr. 14: 15) Å unnlate å ta i betraktning hva en bestemt handlemåte kan føre til, kan resultere i alvorlige problemer.