Det Bibelen sier om å gi pengehjelp til andre, vil også kunne hjelpe mange til å unngå økonomiske problemer. Enkelte som har lett for å bli følelsesmessig engasjert, har en tilbøyelighet til å låne til andre uten sikkerhet eller også å kausjonere for andre. På denne måten taper de ofte penger og kommer opp i alvorlige økonomiske vanskeligheter. De ville derfor høste stort gagn av å leve i samsvar med følgende bibelske advarsler: «Ille går det den som går i borgen for en fremmed.» (Ordspr. 11: 15) «Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin neste.» (Ordspr. 17: 18) De som er uansvarlige, late og uvillige til å ta de jobbene som er å få, og som de er i stand til å utføre, bør dessuten ikke få økonomisk hjelp. Den bibelske regelen er: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» (2 Tess. 3: 10) På den annen side oppfordrer Bibelen oss til å hjelpe dem som virkelig har behov for hjelp. — Ef. 4: 28.

Ville det ikke bringe gode resultater om flere hadde kjennskap til og fulgte Bibelens prinsipper når det gjelder økonomien? Det ville virkelig hjelpe dem til å skaffe seg det daglige brød.

Vær nøysom — det har mye å si

«VI HAR ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye; men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme . . . gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 7—10.

Bibelen advarer således tydelig mot pengekjærhet og viser også hvor liten betydning materielle eiendeler har. Vi trenger ikke en mengde luksusartikler for å kunne leve. Maten vi spiser, bør riktignok være sunn, men den behøver ikke å være av det dyreste slag som finnes. Det er nok nødvendig å ha klær og et sted å bo, men en stor garderobe og et flott hjem med fine møbler kan ikke forlenge vårt liv.

Mange er klar over dette, men de gjør likevel det å tjene penger til sitt viktigste mål i livet. Dette fører ofte til at de blir ruinert, og til slutt har de kanskje ikke engang det daglige brød.

En beskyttelse mot en uforstandig handlemåte

En mann bør naturligvis være interessert i å sørge godt for sin familie. Bibelen sier: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim. 5: 8) Når det åpner seg en mulighet til å få en bedre jobb, selv om det er på et annet sted, vil kanskje derfor et familieoverhode benytte seg av dette og flytte sammen med hustru og barn. Det er kanskje spesielt tilfelle hvis det vil være til gagn for hele familien. Slike spørsmål bør imidlertid overveies nøye. Et bibelsk ordspråk sier: «Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.» (Ordspr. 14: 15) Å unnlate å ta i betraktning hva en bestemt handlemåte kan føre til, kan resultere i alvorlige problemer.

Det var noe en tømmermann i en liten landsby i Ghana fikk erfare. Hans svoger fikk ham til å tro at han kunne tjene mange flere penger i Accra, hovedstaden. Men svogeren kunne ikke garantere at han kunne få en slik godt betalt jobb i storbyen. Ikke desto mindre vendte denne mannen det døve øre til en venn som oppmuntret ham til å følge Bibelens veiledning og la seg nøye med det han fikk for sitt harde arbeid. Før tømmermannen forlot landsbyen, sa han til denne vennen: ’Folk som er interessert i å gjøre framskritt, tilbringer ikke hele sitt liv i en landsby.’

Men la oss betrakte denne mannen noen måneder senere. Med stokk i hånden og sin bagasje på hodet traver han omkring, mager og hulkinnet. De to sønnene hans følger ham. De høye leveomkostningene i storbyen og det at han ikke klarte å finne seg en passende jobb, har tvunget ham til å vende tilbake til landsbyen. Men hvor er hans hustru? Hun fant familiens situasjon i Accra så uutholdelig at hun forlot sin mann.

Gang på gang gjentar dette seg i mange andre land; situasjonen blir forverret for utallige tusener fordi de ikke lar seg nøye med de nødvendige ting. De selger sine små jordlapper i landdistriktene og drar til storbyen. Deres håp om å finne en god jobb blir imidlertid ofte ikke oppfylt. Snart er deres begrensede midler oppbrukt. Selv om de skulle ønske å vende tilbake til landdistriktene, kan de ikke gjøre det fordi de mangler penger. Følgen er at de må fortsette å bo i stygge slumområder i en eller annen by eller forstad.

Det er verdt å merke seg at Bibelen advarer mot å flytte for å få det bedre økonomisk uten å tenke alvorlig over hvor usikkert livet er. Vi leser: «Og nå, I som sier: I dag eller i morgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning, I som ikke vet hva som skal hende i morgen! For hva er eders liv? I er jo en røyk som viser seg en liten stund og så blir borte!» (Jak. 4: 13, 14) Mange som nå er fattige, ville ha hatt sitt daglige brød hvis de bare hadde vært klar over hvor stor visdom det ligger i det å være nøysom og tilfreds og ta i betraktning hvor usikkert livet er, når de la sine planer.

Selv om enkelte kanskje kjenner til hvilke alvorlige problemer andre som har fulgt en uforstandig handlemåte, er blitt stilt overfor, tror de gjerne at de selv utgjør en unntagelse. De glemmer dessuten ofte at selv tilsynelatende framgangsrike menn ikke sjelden mangler virkelig lykke og tilfredshet.

En høy pris å betale for framgang

La oss merke oss hva Geoffrey i Storbritannia forteller om en av sine arbeidskamerater i et forsikringsselskap:

«Han var skotte, slank og cirka 1,80 høy. Da jeg begynte i firmaet, sto han for en liten avdeling. Mer enn én gang så han på meg gjennom sine små, gullkantede briller og fortalte at han hadde til hensikt en dag å bli direktør. Han arbeidet meget hardt; han jobbet overtid hver kveld, tok arbeid med seg hjem og unte seg ikke engang å ha fri på helligdager. Til slutt ble han avdelingssjef. Dette fikk ham til å flytte til et mer fasjonabelt strøk i Essex sammen med sin hustru og deres to små barn. Han syntes også han måtte sende barna sine på privatskoler.

Fordi han begynte å leve over evne, hadde han ikke råd til å bruke bilen sin. Den sto parkert ved hjemmet, mens han gikk eller syklet. En gang viste han meg skoene sine, som han hadde puttet papp i for å dekke over hullene. Han syntes ikke han hadde råd til å få reparert dem. For å kunne klare utgiftene måtte han ofte låne penger før måneden var slutt.

Med tiden ble han direktør og kom opp i en høyere inntektsklasse. Dette betydde at han syntes han måtte flytte til et større hus, kjøpe ny bil og gi barna sine bedre skolegang. Hans hustru, som nå hadde skaffet seg dyre vaner, var ikke lenger tilfreds med det nest beste. Mannen brukte enda mer tid på arbeidet og ble direktør for en rekke underselskaper. Til slutt endte imidlertid hans ekteskap med skilsmisse, og han hadde nå to dyre hjem å ta hånd om. Da jeg sluttet i firmaet, sa han vemodig: ’Hvilken glede har jeg hatt av denne stillingen og alle pengene mine?’»

Hvilke tragiske følger en ærgjerrig streben etter stadig flere penger kan få, blir også godt understreket i forbindelse med ti andre menn. I 1920-årene var de blant verdens mest framgangsrike finansmenn. Men årene gikk, og tingene forandret seg. Tre av disse mennene begikk selvmord, to havnet i fengsel, én ble sinnssyk, og tre døde i fattigdom. Det var bare én av de ti som ikke fullstendig mistet likevekten på grunn av sin evne til å tjene penger.

En beskyttelse mot uredelige forretningsmetoder

De som ikke er altfor opptatt av å tjene penger, vil heller ikke ha så lett for å ty til uredelige forretningsmetoder. I De forente stater, Japan og andre land er mange blitt bedratt av forskjellige firmaer som gir overdrevne løfter. Disse firmaene ansetter folk som må betale en viss sum for å få arbeide som selgere, og som samtidig skal skaffe flere selgere. Mange har imidlertid funnet at de etter å ha investert store pengesummer er blitt lurt. Produktene er ikke så lette å selge, og det er vanskelig å skaffe nye selgere som er villige til å investere penger. Ikke sjelden stikker samvittighetsløse menn i toppstillingene av med store pengesummer.

Da ett slikt firma i Japan gikk konkurs, overtok staten det fordi det ikke hadde betalt skatt og avgifter. Men dette skapte et problem, ettersom omkostningene i forbindelse med lagringen av varene i leide lokaler tilsvarte cirka 6000 kroner pr. dag. De som hadde investert penger i foretagendet, mistet alt.

Okkultismens snare

Nøysomhet kan til og med utgjøre en beskyttelse mot å bli innblandet i skadelig okkultisme. Enkelte som har hatt et ønske om å øke sine inntekter uten å arbeide, har leid magikere for å få dem til å fordoble pengene deres. Det var nettopp det en mann i Vest-Afrika gjorde. Magikerne ga ham så instrukser om å begrense kommunikasjonen med hustruen og holde alt fullstendig hemmelig. Han fikk beskjed om å besøke gravplassen på spesielle dager, iført en spesiell klesdrakt, og å framsi bønner der. Senere ga magikerne ham en pakke, som han skulle åpne ved midnatt en spesiell søndag. Mannen var overbevist om at når han åpnet pakken, ville han finne at de pengene han hadde investert, var blitt mangfoldiggjort. Tidspunktet var kommet. Ivrig åpnet han pakken. Hva fant han? Penger — masser av penger? Nei, bare en pakke aviser. For et sjokk! Mannen var rede til å begå selvmord. Ja, selv etterpå måtte hans hustru gjøre alt hun kunne for å hindre ham i å ta sitt liv.

Hvis denne mannen hadde trodd på Bibelen og fulgt det som står i den, ville han ha blitt spart for store utgifter og dyp skuffelse. Bibelen oppfordrer oss ikke bare til å være nøysomme og tilfreds med det vi har, men den advarer oss også mot å bli innblandet i okkultisme. Israelittene fikk for eksempel følgende befaling: «I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene.» (3 Mos. 19: 26) «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann.» — 5 Mos. 18: 10—14.

Det er virkelig forstandig å gi akt på Bibelens råd og la seg nøye med å ha føde og klær. Det at du gjør det, vil kunne hjelpe deg til å skaffe deg ditt daglige brød både nå og i framtiden.