Hva tenåringer bør få av foreldrene

ALLE voksne har en gang vært i tenårene. Alle foreldre som har barn i tenårene, har selv vært tenåringer. De voksne burde derfor være i stand til å forstå de problemer tenåringer har, og de skuffelser de opplever. Men altfor ofte glemmer foreldre de problemer de selv hadde som tenåringer, med den følge at de unnlater å vise den nødvendige forståelse for sine barn i tenårene. En bestefar forteller om hvordan han har opplevd det:

«Da jeg var barn, syntes jeg at disiplinen i familien ofte var streng og urettferdig. Jeg husker at jeg tenkte at når jeg ble voksen og fikk barn, ville jeg tukte barna mine med kjærlighet, lytte til dem og resonnere med dem.

Da jeg nådde dette stadium i livet, oppdaget jeg at det var et sterkt press forbundet med det å forsørge en familie. Fordi jeg hadde en lang arbeidsdag, fikk jeg ikke vært mye sammen med barna mine. Når jeg var sammen med dem, var jeg utålmodig og ble fort irritert.

Den tiden barna vokser opp, går så altfor fort. Nå er jeg bestefar, med en helt annen holdning enn den jeg hadde som far. Jeg har tid til å leke med og glede meg over barnebarna. Ofte ønsker jeg å forsvare dem når de har problemer, fordi jeg føler at foreldrene er for strenge og mangler forståelse. Jeg tenker ofte: Hvis vi bare kunne vise den samme tålmodighet og forståelse som foreldre som vi viser som besteforeldre.»

Foreldre glemmer ofte at tenåringen vanligvis forsøker å hevde seg som et selvstendig individ med selvstendige behov. De misforstår de unge, og så oppstår det problemer. En minister som har foretatt en undersøkelse av tenåringsproblemer, sier at han stilte dette spørsmålet til mange tenåringer: «Hva er det du først og fremst ønsker i forholdet til dine foreldre?» Nesten uten unntak sa de:

«Å BLI FORSTÅTT»

En 15 år gammel pike ga uttrykk for at det var dette hun ønsket, idet hun sa: «Jeg har gode foreldre, men jeg skulle ønske at de ville forstå at jeg ikke lenger er et barn. De behandler meg som om jeg gikk i tredje klasse. Hvis de bare kunne forstå meg og stole på meg.» Fordi hun var blitt eldre, ønsket hun at foreldrene skulle la henne få større frihet.

Ønsket om å oppnå større frihet gjør seg helt naturlig gjeldende hos dem som er i ferd med å bli voksen — en kjensgjerning mange foreldre ikke er så snare til å innrømme. Helt fra sin spede barndom av har barnet vært avhengig av dem, og de gledet seg over det. Nå forandrer deres barn i tenårene seg fra å ønske å være fullstendig avhengig til å ønske å oppnå større selvtillit. Denne forandring i innstilling er ikke gal. Noen tenåringer begynner i forholdsvis ung alder å få et voksent syn på tilværelsen. Et bibelsk eksempel er kong Josjia. «Da han ennå var en ung mann [en ungdom, EN; omkring 15 år gammel], begynte han å søke sin ættefar Davids Gud.» I en alder av omkring 25 år begynte han å gå drastisk til verks mot den urene tilbedelse, som hans far hadde støttet. Denne tenåringen hadde frihet til å handle på egen hånd. Var hans innstilling og måte å handle på gal bare fordi han fortsatt var ung? Nei. (2. Krøn. 34: 1—8) Vi har et lignende eksempel i den unge mannen David. Hans motiver for å forhøre seg om Goliat med tanke på å kjempe mot ham var gode, men han ble misforstått av sin eldre bror. — 1. Sam. 17: 26—28.

Men fordi tenåringen ennå ikke er voksen, har han ikke bare modne ønsker. Han trenger tid til å leke. Hans foreldre må forstå at han har energi til å være i aktivitet når de ønsker å slappe av. Tenåringer har behov for omgang med andre. Hvis foreldrene ikke sørger for rett omgang, vil de unge søke sin egen omgangskrets, og de skaffer seg kanskje omgangsfeller som foreldrene ikke liker.

De fleste tenåringer liker å komme sammen med andre ungdommer for å hygge seg. Men på grunn av den oppførsel som av og til blir lagt for dagen ved slike anledninger, ønsker noen foreldre kanskje ikke at deres barn skal delta i slikt samvær. Det ville imidlertid være svært skuffende for de unge ikke å få lov til å komme sammen med andre ungdommer i det hele tatt. De ville kanskje ’miste motet’ fullstendig. (Kol. 3: 21) Hvis foreldre arrangerer selskapelige samvær, har de rett til å bestemme hvem som skal inviteres, og til å ha overoppsyn med hva som skal foregå, og således unngå mange problemer. Når de unge er med på å planlegge det hele, vil det bli så mye mer vellykket.

Når en tenåring begår et feiltrinn og kommer opp i vanskeligheter, trenger han i høyere grad enn ellers å bli vist forståelse. Foreldre gjør vel i å tenke tilbake på sin egen ungdomstid og huske de feil de begikk på grunn av sin unge alder og sin mangel på erfaring. Hvis de gjør det, vil det være lettere for dem å motstå fristelsen til å reagere for sterkt, å være overdrevent kritiske. Hvis de ønsker at deres barn i tenårene skal henvende seg til dem når de kommer opp i vanskeligheter, må de bygge opp tilliten ved den måten de reagerer på mindre feiltrinn på.

Når det gale som er gjort, består i et tankeløst feiltrinn, bør foreldrene vise stor forståelse og omtanke. De bør bestrebe seg på å forklare hva som var galt, og hvordan barnet kan unngå å gjenta feiltrinnet. Men en bør ikke si til den unge at det er noe i veien med ham.

Men hva bør foreldre gjøre hvis deres tenåringsbarn blir innblandet i alvorlige disiplinproblemer på skolen, kommer i klammeri med politiet eller kommer opp i vanskeligheter på grunn av narkotikamisbruk eller umoral? De som har gitt barna sine en rett opplæring, har grunn til å håpe på at dette ikke skal skje med deres barn. Men sett nå at det likevel skjer. Hvis tenåringen noen gang har hatt behov for hjelp og rettledning, er det nå.

Et slikt problem utgjør vanligvis en stor prøvelse for foreldrene. De sier vanligvis: «Hva galt har vi gjort?» Ofte truer eller fordømmer de de opprørske barna, noe som bidrar til å gjøre dem enda bitrere og hardere. Jehova viste forståelse og var rede til å tilgi da hans folk vek av fra det som var rett. Han tok initiativet til å sette seg i forbindelse med dem og tilbød seg å hjelpe dem, selv om de hadde begått alvorlige synder. «Kom, la oss gjøre opp vår sak!» sa Jehova. «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» — Jes. 1: 18.

Hvordan den unges framtid skal bli, avhenger av hvordan han blir behandlet i denne kritiske tiden. Ikke si eller gjør ting som vil gjøre det vanskelig for ham å vende tilbake til deg, slik «den bortkomne sønnen» vendte tilbake til sin far. Foreldre bør aldri gi opp barna sine så lenge de selv har ansvaret for dem. Vis tålmodighet. Vis barmhjertighet. Etterlign Jehova når det gjelder å legge disse egenskapene for dagen. — Jak. 2: 13; 2. Pet. 3: 9, 15; Luk. 15: 11—24.

ET SELVSTENDIG INDIVID

Et vesentlig behov tenåringen har, er å bli behandlet som et selvstendig individ. Charles R. Foster sier i sin bok Psychology for Life Today:

«Det er innlysende at et menneske ønsker mer enn bare å spise og sove. Det ønsker å bli anerkjent som en person, og det ønsker å føle seg overbevist om at det lykkes.»

«Alle føler seg bedre og arbeider mer effektivt hvis de er i stand til å lykkes i noe, og hvis de er overbevist om at de fyller en viktig oppgave. De fleste av dem som studerer sosial atferd, mener at alle mennesker har en eller annen uutnyttet ressurs — at alle har et felt hvor de kan bli spesielt dyktige, hvis vi bare kunne oppdage hva det er.»

Enhver tenåring må betraktes som forskjellig fra alle andre. Foreldre oppdager at ikke to barn er like. Den slags opplæring og tukt som viser seg å ha god innvirkning på ett barn, vil kanskje ikke vise seg effektiv når det gjelder det neste. Dette er særlig tilfelle når barna kommer opp i tenårene.

En bør derfor ikke sammenligne ett barn med et annet. Hvis en persons arbeid blir sammenlignet med en annen persons arbeid og den sistnevnte gjør en bedre jobb, vil den førstnevnte bli bitter. Han blir ikke oppmuntret. (Jevnfør 2. Korinter 10: 12.) Tenåringen ønsker å bli godtatt på grunn av det han er, og på grunn av det han er i stand til å gjøre som et selvstendig individ. Han ønsker at hans foreldre skal elske ham for det han er i seg selv, og han ønsker å bli vist godhet. På den annen side ønsker han ikke å bli overøst med kjærtegn eller for alltid bli behandlet som et barn.

KONSEKVENTE RETNINGSLINJER

Noe annet tenåringen har behov for, er å ha faste, konsekvente retningslinjer å gå etter. Kontreadmiral James F. Calvert, inspektør ved den amerikanske sjøkrigsskolen og far til tre barn, uttalte seg nylig om dette spørsmålet. Ifølge The Detroit News sa han:

«Dagens barn lærer mer ved å se på fjernsyn enn de noen gang kommer til å lære av oss. I alminnelighet bruker 15-åringen 20 minutter hver dag til å lese og to timer til å se på fjernsyn.»

Han kommenterte også det forhold at foreldre har kommet til kort når det gjelder å innprente en ’følelse av plikt og familiestolthet’ i barna. Deretter sa han videre: «Uten disiplin kan det ikke eksistere noen egentlig respekt.» Calvert sammenlignet menneskers disiplin med et eggeskall. «Når det er helt,» sa han, «er det både sterkt og vakkert. Hvis det er knust eller har sprekker, vil det snart falle fra hverandre.

Unge mennesker ber kanskje ikke om å bli tuktet, men de trenger i høy grad å bli det. Når foreldrene utøver sin myndighet med fast hånd, gir det barna en følelse av trygghet.»

En tenåring har behov for den trygghet som tukt som blir gitt på en konsekvent måte, skaper. Han er kanskje ikke umiddelbart enig i at han trenger alle restriksjonene og reglene, men han er snar til å innrømme at hans foreldre bør sette opp konsekvente regler. Han ønsker å vite hva han får lov til, og hva han ikke får lov til. Hvis disse reglene forandres fra den ene dagen til den andre, alt etter hva foreldrene «synes» i øyeblikket, vet han hverken ut eller inn. Jesus sa: «La et ja være ja og et nei være nei!» — Matt. 5: 37.

Regler og restriksjoner kan sammenlignes med grenser. En tenåring har behov for å ha klart definerte grenser; han ønsker så å bli vist tillit og ha frihet innenfor disse grensene. En far sammenlignet denne kjensgjerning med det hans familie erfarte da de leide et hus:

«Det lå i et skogområde. Et av de første spørsmålene vi stilte oss, var hvor eiendommens grenser gikk. Vi stilte også spørsmålet: Hva er tillatt for oss å gjøre med eiendommen? Det ville være nødvendig å vite dette for at vi skulle kunne glede oss over å bo der. Du kan forestille deg hvor vanskelig det ville bli hvis eieren forandret på retningslinjene hver uke. Det samme prinsippet gjelder de retningslinjer foreldre som har barn i tenårene, gir dem. Reglene bør være rimelige og konsekvente. Vis dem så tillit og gi dem frihet innenfor disse grensene.»

Reglene bør ikke være urimelige og strenge. En svært spesiell anledning kan være god nok grunn til å overveie en spesiell forespørsel.

HJELP TIL Å SETTE SEG MÅL I LIVET

Behovet for veiledning innbefatter hjelp til å sette seg mål i livet, velge et yrke og skaffe seg den nødvendige verdslige utdannelse. Alle bør føle at de gjør nytte for seg, og at de utretter noe av verdi. De bør kunne bevare selvrespekten under alle forhold.

Foreldre viser at de bryr seg om sine barn som er i tenårene, ved å hjelpe dem til å velge det yrket som passer for dem. Deres «gaver», talenter eller fortrinn bør tas i betraktning. (Jevnfør Romerne 12: 6, UO.) De bør få hjelp til å sette seg oppnåelige mål. Ikke alle kan skaffe seg en fremtredende stilling. En kan nå forskjellige mål ved å være realistisk og sette seg høyere mål etter hvert som mindre mål blir nådd.

Det er et stort ansvar forbundet med det å sørge for at unge mennesker får den utdannelse de trenger for å kunne møte de problemer en får som voksen. De unge bør få opplæring, og de bør lære seg et fag, slik at de kan forsørge seg selv. (1. Tim. 5: 8; Ordsp. 31: 10, 19, 20) Selv om Jesus skulle bli Kristus, lærte hans fosterfar, Josef, ham opp i et fag. Han ble derved kjent som «tømmermannens sønn» og som «tømmermannen». (Matt. 13: 55; Mark. 6: 3) Apostelen Paulus forsørget seg selv og dem som var sammen med ham, ved at han arbeidet som teltmaker. Han var teltmaker av fag. — Apg. 18: 1—4; 20: 33, 34.

Foreldre kan forberede sine barn i tenårene på de problemer de vil få som voksne, og på de forpliktelser de vil måtte påta seg senere, ved å støtte og oppmuntre dem, slik at de fullfører sin skolegang. Mange ganger trenger de hjelp med hjemmearbeidet. Av og til har de kanskje lyst til å gi opp. I slike situasjoner kan foreldrene være en kilde til oppmuntring ved at de viser forståelse for de skuffelser barna opplever, og åpent drøfter spørsmålene med dem. Hvis foreldrene av og til hjelper barna med vanskelige problemer som oppstår i hjemmearbeidet, kan de lettere forstå at barna kan bli rammet av en følelse av håpløshet når de holder på med oppgavene sine. Derved vil de bli i stand til å komme med praktiske forslag. Bare det å drøfte problemet med en forståelsesfull far eller mor en stund kan noen ganger gi tenåringen den oppmuntring han trenger for å overvinne det.

Å FØLE SEG ØNSKET

Den sterkeste lengselen de unge har, er sannsynligvis lengselen etter å være ønsket. Av denne grunn hender det at de spør foreldrene om de ble adoptert, om foreldrene planla at de skulle komme til verden, eller om de ønsket at de skulle bli født. De vil gjerne ha forvissning om at deres foreldre er glad i dem. Vi har alle et sterkt ønske om å føle den trygghet det gir å vite at vi tilhører noen. Hvis foreldre er klar over hvilke behov deres barn i tenårene har, og på en forståelsesfull måte sørger for å dekke disse behov, vil det føre til at familiens lykke øker.

Dere unge, går dere på den vei som fører til virkelig framgang?

FOR over 100 år siden kom den amerikanske forfatteren R. W. Emerson med sin oppskrift på hvordan unge mennesker kan oppnå framgang. Han sa: «Sett dere høye mål.» Men for at en ungdom skal oppnå framgang, må han være streng mot seg selv og gjøre seg bestrebelser med tanke på å nå slike mål.

Dere unge, legger dere nå fornuftige planer for framtiden? Det vil være forstandig av dere å sette dere opphøyde mål og være fast bestemt på å nå dem.

Ungdomstiden er en tid full av virksomhet. De unge er stort sett fri for tyngende ansvar, og de ser fram til å oppnå større gleder og større lykke. Unge gutter og piker er fulle av energi og sunnhet. De ser lyst på framtiden.

Dessverre er det mange unge i dag som ikke har edle mål i livet. I stedet er det mange som i et forgjeves forsøk på å oppnå uavhengighet og unndra seg begynner å misbruke narkotika, innlede tilfeldige kjønnslige forbindelser og hengi seg til andre gale ting. Men det er viktig å gi akt på følgende: «Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» — Gal. 6: 7.

TA GUD I BETRAKTNING NÅR DU SETTER DEG MÅL

Bibelen sier: «Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye!» (Fork. 11: 9a) Jehova, Skaperen, ønsker altså at unge mennesker skal glede seg over livet. Han har ikke et negativt syn på det som ungdommer er interessert i, og det som appellerer til de unges hjerte, og som lokker deres øyne. Unge mennesker må på sin side huske at de står ansvarlige overfor Gud for sine handlinger.