Salmene

Jehova, en sikker tilflukt

HVA kan du gjøre når samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning, når det ikke lenger hersker lov og orden og det ser ut til at du ikke kan få rettferdig behandling? Hvor kan du vende deg? Salmisten David befant seg en gang i en slik situasjon. Han stolte fullstendig på den Høyeste. Han sa: «Til [Jehova] tar jeg min tilflukt.» (Sal. 11: 1) Men var dette praktisk?

Det var noen som syntes at det ikke var det. De rådet David og dem som var sammen med ham, til å fly opp i fjellet, slik at de kanskje kunne søke ly i en hule, i likhet med en fugl som skjuler seg raskt når den er i fare. Men salmisten ga ikke akt på dette rådet, tydeligvis fordi forholdene på dette tidspunkt var slik at det å flykte ville ha vært ensbetydende med å vise mangel på tro på at Jehova ville sørge for beskyttelse. Salmisten sa til dem som ga ham råd: «Hvordan kan dere si til meg: ’Fly opp i fjellet [eders fjell, EN; flertallsformen sikter tydeligvis til David og dem som var sammen med ham] som en fugl!’» — Sal. 11: 1.

Hvorfor var det noen som ga David dette rådet? De resonnerte som så: «For se, de onde spenner buen og legger sin pil på strengen; i mørket vil de skyte på dem som er oppriktige av hjertet. Når grunnvollen rives bort, hva kan da den rettferdige gjøre?» (Sal. 11: 2, 3) Ifølge dem hadde de onde buen klar, slik at de kunne skyte på rettferdige «i mørket». De ikke bare holdt buen klar, men de hadde allerede pilen på strengen, rettet mot dem som var oppriktige av hjerte. Davids rådgivere kunne argumentere videre: ’Grunnvollen som samfunnet hviler på — rettferdighet, lov og orden — er revet bort. Hvilken annen mulighet har så en rettferdig enn å flykte? Han kan ikke forandre forholdene; han kan ikke bli rettferdig behandlet.’

Hva svarte David? «[Jehova] er i sitt hellige tempel, i himmelen har [Jehova] sin trone. Hans øyne skuer utover, han prøver menneskene med sitt blikk. Han ransaker rettferdige og onde, han hater dem som elsker vold. Over de onde lar han det regne glødende kull og svovel [feller, ild og svovel, NW]; glohet vind er den lodd de får [deres begers del, EN]. Rettferdig er [Jehova], han elsker rettferd; de oppriktige får se hans åsyn.» — Sal. 11: 4—7.

David var sikker på at det ikke var forgjeves at han så hen til Jehova som sin tilflukt. Han var klar over at den Høyeste, han som har sin trone i himmelen, følger med. Jehovas blikk trenger inn til kjernen av tingene. Ikke noe unnslipper hans oppmerksomhet. Ettersom Jehovas øyne er over de rettferdige, vet han hva de trenger, og kan derfor komme dem til unnsetning. Den Høyeste hater på den annen side voldsmenn. Når han ransaker dem, går de derfor sin sikre undergang i møte. Den tid må komme da de onde vil bli tvunget til å drikke Jehovas dommers dødbringende drikk. Denne drikken kan sammenlignes med feller, glødende kull, svovel og en glohet vind som får vegetasjonen til å visne. Ingen vil unnslippe når Gud fullbyrder sine dommer. Det vil bli som om feller eller snarer faller ned fra himmelen lik regn. Fordi Jehova selv er rettferdig og elsker rettferd, vil de oppriktige få oppleve en enestående frelse. Det vil vise seg å være som om Guds ansikt er vendt mot dem som et uttrykk for at han godkjenner dem og viser dem kjærlighet. Ved at Gud således velsigner dem og viser dem sin gunst, vil de få se hans ansikt.

Salmistens ord kan virkelig være en kilde til trøst for oss i vanskelige tider. Det vil naturligvis være ganger da det er forstandig av oss å flykte fra fare. David gjorde det da han forlot Jerusalem på grunn av Absaloms opprør. (2. Sam. 15: 14) Til og med Jesus Kristus befalte sine etterfølgere: «Når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste!» (Matt. 10: 23) Salmisten oppmuntrer oss imidlertid til å unngå å handle overilt som om vi mangler tro på Jehova. Når vi fortsetter å se hen til den Høyeste som vår tilflukt, vil han godkjenne oss. Han vil ikke svikte oss. — Rom. 8: 38, 39.

Dåp — et krav til de kristne

DÅP har vært et trekk ved kristendommen helt fra begynnelsen. Hva står dåpen for? Hvor nødvendig er det å bli døpt? La oss undersøke noen grunnleggende bibelske opplysninger om dåpen og dens betydning.

Bibelen viser at dåp skal foregå ved fullstendig nedsenking. Det greske ordet for «å døpe» er baptízein, som betyr «å senke ned, dukke under». Når en blir senket ned i vann, blir en midlertidig begravd og så løftet opp av vannet igjen.

Første gang dåp er nevnt i Bibelen, er i forbindelse med døperen Johannes. I år 29 e. Kr. bemyndiget Gud Johannes til å døpe. Bibelen sier at Johannes «kom til hele landet omkring Jordan og forkynte en dåp som var et symbol på anger til tilgivelse av synder». — Luk. 3: 1—3, NW.