Hva Bibelen sier

Kan en kristen sitte i en jury?

FOLK venter vanligvis at rettsvesenet skal treffe rettferdige avgjørelser. I land hvor såkalt borgerlig eller romersk rett (Civil Law) danner grunnlaget for rettsordningen, blir rettssaker (både straffesaker og sivile saker) som oftest behandlet og avgjort av en enkelt fagdommer eller en gruppe dommere. Men et særtrekk ved rettsordningen i de land som har såkalt sedvanerett (Common Law), er bruken av juryer som består av vanlige borgere. En jury på 12 eller et lignende antall hører vitneutsagnene og bevisene og avgjør skyldsspørsmålet. Deretter, avhengig av sakens natur, kan det være at en dommer dømmer den skyldige part.

Hvis du bor i et land hvor det kan være mulighet for at du blir innkalt til å sitte i en jury, er det naturlig at du spør: Vil det være riktig av en kristen å sitte i en jury? Men selv om du bor i et land hvor slike juryer ikke blir brukt, kan du ha gagn av å undersøke spørsmålet, for noen av de bibelske prinsippene som har tilknytning til det, får også sin anvendelse hvis du blir bedt om å «dømme» i et stridsspørsmål på arbeidsplassen eller «megle» i en tvist i nabolaget.

Hvilke plikter har de kristne?

Å tjene som jurymedlem blir ofte ansett for å være en vanlig borgerplikt. Resonnementet går ut på at alle borgere har gagn av rettsvesenet, og at de derfor bør være villige til å sitte i en jury, akkurat som alle har gagn av andre tjenester myndighetene yter, og derfor betaler skatt.

Dette syn er av interesse for de kristne, for apostelen Paulus skrev om ’de myndigheter en har over seg’. Han ga de kristne følgende råd: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. . . . Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. . . . Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære.» — Rom. 13: 1—7.

Paulus sa naturligvis ikke noe om å sitte i en jury, for under det romerske styre tjente ikke borgere som jurymedlemmer, slik de nå gjør under det engelskamerikanske rettsvesen. Noen har imidlertid resonnert som så at myndighetene «skattlegger» deres tid når de krever at de i et begrenset tidsrom skal tjene som jurymedlemmer. Og det er verdt å merke seg at det å være et jurymedlem de fleste steder ikke har noen tilknytning til politiske spørsmål, som en kristen ikke kan ha noen befatning med på grunn av sin nøytrale stilling. (Joh. 15: 19; Jes. 2: 1—4; Apg. 5: 29) Noen kristne har derfor trukket den slutning at de kan påta seg å sitte i en jury.

Andre kristne har imidlertid kommet til en annen konklusjon. I 1966 avsa for eksempel en appelldomstol i Vest-Virginia en kjennelse som gikk i favør av en kristen som hadde nektet å sitte i en jury. Retten sa at han

«hevdet at hans personlige trosfrihet ble krenket hvis han måtte tjene som jurymedlem, og at han følte at han i henhold til sin religiøse tro hadde myndighet til å tjene i sin menighet og makt til å dømme eller avgjøre spørsmål der, men ikke til å tjene utenfor menigheten, og han siterte skriftsteder til støtte for sin tro». (Vest-Virginia mot Everly)

Hvilke skriftsteder tror du han tenkte på? Noen har henvist til Jesu ord i Matteus 7: 1, 2: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre.» Sammenhengen viser imidlertid at Jesus talte om å dømme på det personlige eller private plan, for eksempel ved å kritisere andres smak eller vaner. (Rom. 14: 1—4, 10) En Ordets tjener kan imidlertid med rette henvise til Lukas 12: 13, 14 og 1. Korinter 5: 12 til 6: 8.

Det første skriftstedet forteller om en jøde som ville at Jesus skulle dømme i en arvestrid han var innblandet i. Jesus ville ikke gjøre det. Han sa: «Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Israels menighet hadde fått Guds lover i arv og hadde utnevnte eldste som skulle ta seg av slike stridigheter. Jesus var dessuten ikke sendt til jorden for å dømme i slike saker, men for å bruke sin tid i forkynnelsen av det gode budskap om Riket.

Det andre skriftstedet handler om et tilfelle da noen i menigheten i Korint hadde handlet galt. Apostelen Paulus sa at brødrene skulle utstøte ugjerningsmannen. Han tilføyde så: «Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke de som er innenfor [menigheten] dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme.» Han sa videre at de kristne ikke burde legge klagemål eller stridigheter seg imellom fram for verdslige domstoler.

Denne bibelske veiledningen viser at de kristne i det lengste bør unngå å blande seg opp i andres personlige stridigheter, særlig når det gjelder personer utenfor menigheten. Og du forstår sikkert hvorfor den kristne mannen i Vest-Virginia trakk den slutning at han bare kunne ’dømme eller treffe avgjørelser’ i saker i menigheten og ikke sitte som jurymedlem i en verdslig rettssal.

Noen kristne har også tenkt på hva slags saker de som jurymedlemmer kan komme til å måtte ta stilling til. Noen steder kan en for eksempel bli idømt dødsstraff for visse forbrytelser. Selv om Bibelen viser at myndighetene har rett til å henrette en morder, kan den som blir bedt om å sitte i juryen i en slik sak, spørre seg selv om han virkelig kan treffe en avgjørelse utelukkende på grunnlag av de opplysninger som kommer fram under rettssaken. (1. Mos. 9: 5, 6) En sak kan også dreie seg om abort, skilsmisse, foreldreretten over et barn eller et annet spørsmål hvor den kristne holder seg til Guds tanker selv om landets lover går i strid med disse. Kan han da gå med på å treffe en avgjørelse utelukkende i samsvar med landets lov?

Et annet problem som kan oppstå, har vi et eksempel på i forbindelse med en kvinnelig sykepleier i Texas som var medlem av juryen under rettssaken mot en ung mann i en fremtredende familie som var anklaget for å ha slått en annen ungdom i hjel. Under rettssaken husket hun at hun hadde sett røntgenbilder av offeret på sykehuset, men disse bildene ble ikke godtatt som bevis under rettssaken. I motsetning til de andre jurymedlemmene kunne hun ikke godta påstanden om at de skader offeret hadde pådratt seg, skyldtes et fall ved et uhell. De andre jurymedlemmene øvde imidlertid press på henne for å få henne til å si det samme som dem; slik at juryens avgjørelse ville bli enstemmig og det ikke ville bli nødvendig med en ny saksbehandling.a Sykepleieren, som hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, sto imot presset i flere dager. Men til slutt gikk hun med på å stemme for frifinnelse. Selv om det nå har gått mange år, plager samvittigheten henne fremdeles; hun føler at hun var medskyldig i at det ble avsagt en urettferdig dom. Kan et kristent jurymedlem komme ut for slike problemer? Det er noe en bør tenke over.

Hva skal så de kristne gjøre? Noen kristne har sagt nei til å sitte i juryer. De har kanskje framholdt for myndighetene hvor upraktisk det ville være å tvinge en person til å være til stede under hele saksbehandlingen og så risikere at juryen ikke kommer til enighet fordi denne personen ikke vil dømme noen skyldig. (1. Pet. 3: 16) Andre kristne har sagt seg villige til å sitte i juryer, men har bedt om å bli fritatt i saker hvor de vet at de på bakgrunn av sitt studium av Bibelen ikke vil være enige med landets lover. Andre igjen har påtatt seg å sitte i en jury i alle slags saker, idet de har trukket den slutning at keiseren har rett til å pålegge sine borgere dette, slik at de kan høre alle sakens kjensgjerninger og ærlig og oppriktig avgjøre skyldsspørsmålene. (Matt. 22: 21) Ettersom Bibelen ikke sier noe direkte om det å sitte juryer, må den enkelte selv avgjøre hvilket standpunkt han skal ta, etter at han har tatt hensyn til alle sider av saken og til de bibelske prinsipper og sin egen samvittighet.

Vi betrakter verden

Venus utleverer sine hemmeligheter

◆ Under en oppsiktsvekkende manøver i desember 1978 slapp et romfartøy ned fem romsonder over planeten Venus. Mens de falt gjennom Venus’ atmosfære, overbrakte de bemerkelsesverdige opplysninger til jorden om sammensetningen av denne planetens atmosfære. Det sies at alle romsondene virket feilfritt. Det ble oppdaget en liten mengde atmosfærisk vanndamp, og dette var ifølge en forsker «nok til å forklare drivhusvirkningen». Det ga med andre ord svar på spørsmålet om hvorfor temperaturen i nærheten av Venus’ overflate kommer opp i 480 grader celsius, en temperatur som er høy nok til å smelte bly. Ifølge vitenskapsmennene ser det ut til at solenergi blir holdt tilbake ved overflaten av et slags atmosfærisk lokk, slik at forholdene blir som i et drivhus. Én oppdagelse vakte imidlertid spesiell oppsikt. New York Times melder: «Oppdagelsen av det som ser ut til å være forholdsvis store mengder argon, er en av de mest gåtefulle overraskelser. Det tyder på at Venus har bevart mer argon-36, en gass som en mener skriver seg fra skapelsen av solsystemet, enn jorden eller Mars. Vitenskapsmennene sa at de kanskje nå må ta noen av sine teorier om de indre planetenes opprinnelse opp til ny overveielse.»

Vender religionen tilbake til Kina?

◆ Noen observatører tror at Folkerepublikken Kina kanskje forsiktig begynner å åpne mulighetene for religionen igjen. De mener at dette framgår av en melding fra nyhetsbyrået Hsinhua som nevner at reparasjonene av noen buddhisttempler fra det femte århundre er blitt fullført. To the Point International sier dessuten at «den nye grunnloven, som ble vedtatt i mars [i fjor], vitner om betydelig religiøs toleranse og lempeligere lover. Den garanterer også frihet til å tilbe eller å unnlate å tilbe og til å utbre ateismen». Artikkelen bemerker imidlertid at etter at det i løpet av en generasjons levetid ikke åpenlyst har vært utøvd noen tilbedelse som myndighetene har godkjent, kan det ta sin tid før noe i den retningen kommer til å gjøre seg gjeldende.

Ingenting slår morsmelken

◆ Ifølge en rapport i den amerikanske legeforenings tidsskrift har den senere tids utvikling bekreftet at morsmelk er «den beste spedbarnsernæring». I morsmelken finnes det forskjellige antistoffer som beskytter barnet mot tarmsykdommer. Spedbarn har også helt fra fødselen av behov for morens hengivenhet. Båndet mellom mor og barn, som blir betraktet som meget viktig for barnets følelsesmessige vekst, styrkes gjennom ammingen. Rapporten sa: «[Barneleger] anbefaler minst seks måneders amming som en god begynnelse til spedbarnets ernæring. Den beste erstatningsmetode som en utearbeidende mor kan anvende, er å melke brystene, oppbevare melken i kjøleskap høyst 24 timer og så la barnet få denne melken på flaske.» En har dessuten oppdaget at et spedbarn opptar 50 prosent av jerninnholdet i morsmelken. Dette står i sterk kontrast til de resultater en oppnår med kumelk. Det er meget sjelden at barn som har fått morsmelk, har for lite jern eller er blodfattige.