«Jeg var svært engstelig for hva slags mottagelse jeg ville få hos vitnene, ettersom jeg hadde behandlet dem så skammelig. Dette er hva som slo meg: Disse menneskene var vennlige mot meg uten å bære nag. . . . den broren som jeg hadde behandlet verst av alle, tilbød meg [et personlig bibelstudium], og jeg tok imot tilbudet. Nå forstår jeg at Jehova i sin store godhet har tilgitt meg den dårlige behandlingen jeg ga hans folk og min kone.»

Som et av Jehovas vitner bestreber nå denne mannen seg på å framelske Guds ånds frukter, deriblant fred, langmodighet, mildhet, godhet og avholdenhet eller selvkontroll (NW). (Gal. 5: 22) Ja, det beste en kan gjøre når andre kommer med vredesutbrudd, er å legge slike gode egenskaper for dagen.

Over hele jorden ser vi at det er en mangfoldighet av slag av både planter og dyr. Med slag sikter vi til skapte slag og ikke det som vanligvis går under benevnelsen varieteter. Ordet «arter», som opprinnelig siktet til slag, blir av og til brukt noe unøyaktig om varieteter. Disse slagene — for eksempel katter, hunder, hester — er ikke beslektet med hverandre. Det er visse barrièrer som hindrer dem i å pare seg med hverandre og få avkom. De kan ikke krysses. Eller for å si det på en annen måte — deres kjønnsceller kan ikke forenes og frambringe et nytt slag. Dette er i harmoni med den lov Gud fastsatte under skapelsen, nemlig at alle livsformer formerer seg «etter sitt slag». (1 Mos. 1: 11, 12, 21, 25) Bibelskribenten Jakob uttrykte dette prinsippet ved hjelp av en enkel illustrasjon: «Kan vel et fikentre . . . bære oljebær, eller et vintre fiken?» — Jak. 3: 12.

Innenfor grensene for hvert enkelt slag er det imidlertid stor mulighet for variasjon. Det finnes for eksempel hunder og katter av mange størrelser og med mange ulike pelsfarger. Og tenk på den variasjon som gjør seg gjeldende blant blomstene! Begonia har en lang rekke varieteter som ligner andre blomster, og orkidéfamilien har tusener av varieteter. Disse varietetene har oppstått i tidens løp som følge av det nesten ubegrensede antall kombinasjoner som er mulige blant planter og husdyr. Menneskene har fått fram mange nye varieteter ved omhyggelig utvalg og krysning. Disse varietetene som menneskene har fått fram, ville i de fleste tilfelle ikke fortsette å eksistere hvis de ikke fikk vokse under spesielle forhold eller i et drivhus eller i et laboratorium. Ingen av disse varietetene er et annet slag; ingen av dem har kommet så langt bort fra det opprinnelige at kjønnscellene deres ikke kan forenes med kjønnsceller fra andre varieteter innenfor samme slag og frambringe avkom. Størrelsesforskjellen blant forskjellige varieteter av dyrene kan imidlertid av og til hindre dem i å pare seg med hverandre på naturlig måte og kan også gjøre det vanskelig for dem å bære fram og føde avkom. Men genetisk sett tilhører slike varieteter samme slag.

Et eksempel på hva utvelgelse av avlsdyr kan utrette, og hvilke begrensninger det har, har vi i oppdrett av kveg. Hvis målet er å oppnå god melkeytelse, blir kuer som melker godt, paret med en okse som har arvelige anlegg for god melkeytelse, ofte en okse fra samme buskap. Melkeytelsen øker fra generasjon til generasjon. Men til slutt kommer en alvorlig svakhet til syne, for eksempel at kuene ikke klarer å bære fram levedyktige kalver. Grensen for hvor langt en kan gå med hensyn til utvelgelse av avlsdyr, er nådd.

Arvefaktorer

Hva er forklaringen på at det kan frambringes en slik variasjon innenfor hvert enkelt slag? En av de forskerne som først fant en del av svaret på dette spørsmålet, var Gregor Mendel, en østerrisk munk som levde i det 19. århundre. Hans altoppslukende interesse var biologi. Ved tallrike forsøk oppdaget han at planter og dyr hadde faktorer i sin genetiske oppbygning som gjorde at visse trekk og egenskaper ble overført fra foreldre til avkom. Noen egenskaper blir dannet på en forholdsvis enkel måte, og bare noen få arvefaktorer er innblandet. Andre krever samspill av mange faktorer. Men sannsynligheten for at visse egenskaper skal gå igjen hos avkommet, følger bestemte, matematiske regler.

Ytterligere forskning som ble foretatt av andre menn og kvinner, brakte for dagen at hver kroppscelle hos dyr og planter blant tusener av kompliserte bestanddeler inneholder en kjerne som styrer cellens virksomhet. Kjernen i hver celle inneholder små enheter som kalles kromosomer. Halvparten av kromosomene kommer fra den ene av foreldrene og halvparten fra den andre. De grunnleggende trekk eller egenskaper hos et individ er følgelig en arv fra forfedrene.

Kromosomene kan sammenlignes med tynne tråder eller «perlekjeder» som inneholder DNA (deoksyribonukleinsyre), og langs disse ligger genene, som vi kan sammenligne med «perler». Genene er kjemiske forbindelser som får cellene til å bygge opp visse trekk. De er bærere av arveanleggene. Én gen eller en gruppe gener som samarbeider, kan bestemme fargen på øynene eller hudfargen eller produksjonen av en bestemt fordøyelsesvæske og så videre.

Mendel hadde ikke kjennskap til alt dette, men som følge av sine forsøk kom han til den konklusjon at det at egenskaper går i arv, skyldes det som han kalte «enhetsfaktorer» eller «elementer» (og som vi nå kaller «gener»), i cellene i alle levende organismer. Han kom til at overføringen av arveanlegg fra foreldre til avkom følger bestemte regler.