Vi må ta hensyn til de gamle
1 «Jeg setter virkelig pris på å kunne være sammen med de eldre i menigheten. Deres sterke tro og deres inderlige kjærlighet til Jehova er så oppbyggende og oppmuntrende for meg.» Vi hører ofte slike uttalelser i menigheter hvor det finnes trofaste eldre brødre og søstre. Hvor glade er vi ikke for at vi kan ta hensyn til dem og vise dem omtanke! — 3. Mos. 19: 32, NW.
2 Mange eldre brødre tjener som eldste og menighetstjenere, til tross for at de har forskjellige problemer med helsen. De setter virkelig et godt eksempel for oss! Det er ingen grunn til at de skal si fra seg sin oppgave som eldste eller menighetstjener og føle at de ikke lenger tjener menigheten, når de på grunn av sin høye alder ikke lenger er i stand til å gjøre så mye som de gjerne vil. De eldre er tvert imot til stor hjelp for hele menigheten. Hele menigheten blir velsignet på grunn av deres standhaftige og trofaste eksempel og kan dra nytte av deres veiledning og modne dømmekraft. Vi kan alle si oss enige i at «grå hår er en fager krone når de finnes på rettferdighetens vei». — Ordsp. 16: 31, NW.
3 Eldre kvinner kan også øve en god innflytelse på menigheten. I Titus 2: 2—10 talte ikke Paulus bare om eldre menn, men også om eldre kvinner og det de kunne gjøre for å «være en pryd for» sannheten. Det gode eksempel som blir satt av eldre brødre og søstre som regelmessig deltar i felttjenesten hver måned, trass i sin høye alder, er en spore for mange som selv uten handikap ikke kan oppvise den samme nidkjærhet og hengivenhet. Noen av de eldre blant oss kan bare bruke begrenset tid i arbeidet fra hus til hus eller i gatearbeidet. Men når vi ser deres faste besluttsomhet, blir vi oppmuntret til å etterligne deres sterke tro og den ånd de legger for dagen, ikke sant? (Fil. 4: 23) Og tenk på det gode eksempel de setter ved at de kommer på møtene hver uke, noe som også i mange tilfelle medfører vanskeligheter! Og hører vi ikke alle sammen godt etter når de kommer med sine gjennomtenkte kommentarer, som gjenspeiler den visdom og ydmykhet de har tilegnet seg etter mange års trofast tjeneste?
4 Men hvordan kan vi personlig følge det rådet som blir gitt i 3. Mosebok 19: 32 (NW), og «ta hensyn til en gammel mann»? Den første delen av dette verset lyder: «For grå hår skal du reise deg.» Det viser at de som er yngre, må ha respekt for de eldre. Paulus skrev at vi skulle sette andre høyere enn oss selv. (Fil. 2: 3) Det gjelder naturligvis alle i menigheten, men kanskje i særlig grad når det er noen som i en årrekke har lagt kjærlighet til Jehova og til sine kristne brødre for dagen ved å vise tro og gjøre gudfryktige gjerninger. Ja, de eldre blant oss fortjener vår respekt.
5 Av og til får vi høre at en eldre bror eller søster som er sengeliggende, føler seg tilsidesatt fordi det ikke er noen som regelmessig kommer på besøk. Vi har kanskje ikke kjent dem personlig eller hatt så mye med dem å gjøre før i tiden, men det forandrer ikke vårt åndelige forhold til dem. Som kristne er vi forpliktet til å ta oss av gamle og syke, særlig når de tilhører vår egen familie. (1. Tim. 5: 8) Det er et grunnleggende, kristent prinsipp at vi må ta oss av eldre medlemmer av menigheten, særlig dem i vår egen familie. De som elsker Jehova, kan ikke ignorere dette. (Mark. 7: 10; 1. Joh. 3: 17, 18; 4: 7, 8) Vi bør alle vise at vi er interessert i deres fysiske og åndelige ve og vel.
6 Når vi er ute på feltet, har vi mange muligheter til å ta hensyn til eldre brødre og søstre. Vi kan kanskje ordne det slik at de eldre ikke behøver å gå opp så mange trapper eller bakker. Vi kan også kjøre eldre brødre og søstre når de skal foreta gjenbesøk eller lede bibelstudier og det ikke finnes offentlige transportmidler som de kan bruke, eller når det dreier seg om lange avstander. Det kan også ordnes slik at noen kjører dem til og fra møtene i Rikets sal, og at noen hjelper dem med å foreta nødvendige innkjøp. Vi kan være forvisset om at våre eldre brødre og søstre vil sette stor pris på vår kjærlighet og omtanke.
7 Når vi tenker oss om, vil vi se at vi har mange muligheter til å vise hverandre kjærlighet. Når vi gir på en uselvisk måte, fører det til glede og lykke for hele menigheten. Johannes skrev: «Vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» (1. Joh. 3: 18) Ja, både unge og gamle nyter godt av den utveksling av oppmuntringer som hver enkelt bidrar til i den utstrekning han er i stand til det. — Apg. 20: 35; Rom. 1: 12, NW.
8 Apostelen Paulus erkjente at «alle ting tjener til det gode for . . . dem han [Gud] har kalt etter sin frie vilje». (Rom. 8: 28) Vi er takknemlige for at vi kan ha så rikt utbytte av den kunnskap og erfaring mange av våre eldre brødre og søstre har tilegnet seg i årenes løp.